Gå til innhold
Hundesonen.no

HD- Hvordan vite når det er nok?


giggi
 Share

Recommended Posts

Sasha er en tispe på ca 12-13år som har HD med forkalkninger. Hun har ikke bodd hos meg de siste 3årene pga hun slet på asfalt og trapper, og da hun ble passet på en gård i en ferie, så jeg større muligheter der for at hun kunne ha et bedre liv der.

 

Nå ser jeg henne desverre sjelden, så jeg synes det er så vanskelig å vite om hun burde få slippe. Jeg ser stor forandring på henne, hun er ikke den hun en gang var, men hun er tross alt en gammel dame også nå, tenker jeg? Jeg synes det er så vanskelig! De sier hun har det greit, men de vet jo ikke hvordan hun en gang var... De ser ikke forskjellen jeg gjør. Kan røntgen si noe mer om smerter? De liker ikke å gi henne rimadryl(?) for de mener hun virker "neddopa" på de. 

 

Jeg kjenner jeg trenger råd her.. 

Endret av giggi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgen vil nok ikke si så mye, noen lever fint med mye forkalkninger, mens andre får vondt med bare litt. I den alderen der så er det nok så og si umulig å si hva som er hva, for som du sier så begynner jo hunden å nå en alder hvor ting kan gå litt tregere uansett, smerter eller ikke.  Du må nok bare følge magefølelsen og vurdere når nok er nok. At hun har forandret seg litt betyr jo ikke nødvendigvis at det er så ille at det er på tide med avliving enda heller, men før eller siden må man jo trekke grensen også. Vanskelig er det.

Om hunden virker neddopet på rimadyl så prøv en annen type smertestillende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun har vondt (og det er jo ikke usannsynlig at hun har noe smerter hvis hun begynte å slite på asfalt for tre år siden?) så må de som har henne bare legge vekk hva de "syns".. Skal hun leve videre og har vondt og det kan fikses med smertestillende så må hun få det. 

Det er sikkert ikke så tydelig å se at det går litt og litt nedover når det går så gradvis tenker jeg. Ikke lett! :hug: 

Endret av Mirai
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at kroppen endelig slapper av som gjør at hun virker dopa da? Når min har vondt så får han ikke sove skikkelig før rimadylen setter inn. Da sover han stort sett dønn stille i noen timer, (f.eks om vi har måttet vente på resept av dyrelege før vi fikk rimadylen. Har jeg det hjemme så får han det jo med en gang og da rekker ikke kroppen å bli sliten av smerter først)

Har de prøvd å gi rimadyl i f.eks 1 uke for å se om hun kvikner litt til over en periode på smertestillende?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mulighet, vil jeg tro, er depotmedisin. En av kattene, Jojo, våre har noe som ligner HD i den ene hofta, og forkalkninger i nedre del av ryggraden. Han hadde veldig vondt, og ble satt på smertestillende depotmedisin av veterinæren vår. Det innebærer at han fikk en sprøyte en gang i uka fire ganger. Så frigjøres stoffet kontinuerlig over tid, ca. 6 mnd. Noe tilsvarende bør jo finnes til hund. Det fine med dette er at dyret får konstant tilførsel, og slipper opptur og nedtur, samt at man selv slipper å tenke på medisin hele tiden. Kan være verdt å ta opp med vet'n ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Endret av Emilie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.10.2015, 01.07.00, Lene_S skrev:

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Dette!
Jeg har en eldre HD-hund (13 år), som fungerer svært godt i hverdagen med ymse tilskudd. Hun bruker ikke smertestillende til vanlig i sommerhalvåret, men når høsten og vinteren kommer får hun Onsior ved behov, og i perioder daglig.
Jeg gir henne heller nok smertestillende til at hun ikke har plager, og så får det heller være at hun kanskje får et halvår kortere liv pga bivirkninger av medisin.
Og jeg venter ikke med å gi Onsior til hun er halt eller tydelig utilpass, jeg gir dersom jeg ser bittebitte små tegn på at hun har det ubehagelig. Har leddigikt selv og vet hvor vondt det er, så da får hun eller en gang for mye enn en gang for lite.
Levealder er ikke viktig, det er livskvaliteten jeg synes er viktig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Ja, selvfølgelig, men bivirkningene vil jo da ofte være det som gjør at det ikke går lenger. Dersom man smertelindrer en gammel hund godt over lang tid, vil nyresvikt bli den mest sannsynlige årsaken til død/avlivning når den tid kommer. Dette skal selvfølgelig vet'n informere om, men jeg nevnte det fordi sånne ting er viktige i forhold til det å ta et informert valg. Om bivirkninger er underordnet, så er det likevel lurt å ha dem i bakhodet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...