Gå til innhold
Hundesonen.no

HD- Hvordan vite når det er nok?


giggi
 Share

Recommended Posts

Sasha er en tispe på ca 12-13år som har HD med forkalkninger. Hun har ikke bodd hos meg de siste 3årene pga hun slet på asfalt og trapper, og da hun ble passet på en gård i en ferie, så jeg større muligheter der for at hun kunne ha et bedre liv der.

 

Nå ser jeg henne desverre sjelden, så jeg synes det er så vanskelig å vite om hun burde få slippe. Jeg ser stor forandring på henne, hun er ikke den hun en gang var, men hun er tross alt en gammel dame også nå, tenker jeg? Jeg synes det er så vanskelig! De sier hun har det greit, men de vet jo ikke hvordan hun en gang var... De ser ikke forskjellen jeg gjør. Kan røntgen si noe mer om smerter? De liker ikke å gi henne rimadryl(?) for de mener hun virker "neddopa" på de. 

 

Jeg kjenner jeg trenger råd her.. 

Endret av giggi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgen vil nok ikke si så mye, noen lever fint med mye forkalkninger, mens andre får vondt med bare litt. I den alderen der så er det nok så og si umulig å si hva som er hva, for som du sier så begynner jo hunden å nå en alder hvor ting kan gå litt tregere uansett, smerter eller ikke.  Du må nok bare følge magefølelsen og vurdere når nok er nok. At hun har forandret seg litt betyr jo ikke nødvendigvis at det er så ille at det er på tide med avliving enda heller, men før eller siden må man jo trekke grensen også. Vanskelig er det.

Om hunden virker neddopet på rimadyl så prøv en annen type smertestillende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun har vondt (og det er jo ikke usannsynlig at hun har noe smerter hvis hun begynte å slite på asfalt for tre år siden?) så må de som har henne bare legge vekk hva de "syns".. Skal hun leve videre og har vondt og det kan fikses med smertestillende så må hun få det. 

Det er sikkert ikke så tydelig å se at det går litt og litt nedover når det går så gradvis tenker jeg. Ikke lett! :hug: 

Endret av Mirai
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at kroppen endelig slapper av som gjør at hun virker dopa da? Når min har vondt så får han ikke sove skikkelig før rimadylen setter inn. Da sover han stort sett dønn stille i noen timer, (f.eks om vi har måttet vente på resept av dyrelege før vi fikk rimadylen. Har jeg det hjemme så får han det jo med en gang og da rekker ikke kroppen å bli sliten av smerter først)

Har de prøvd å gi rimadyl i f.eks 1 uke for å se om hun kvikner litt til over en periode på smertestillende?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mulighet, vil jeg tro, er depotmedisin. En av kattene, Jojo, våre har noe som ligner HD i den ene hofta, og forkalkninger i nedre del av ryggraden. Han hadde veldig vondt, og ble satt på smertestillende depotmedisin av veterinæren vår. Det innebærer at han fikk en sprøyte en gang i uka fire ganger. Så frigjøres stoffet kontinuerlig over tid, ca. 6 mnd. Noe tilsvarende bør jo finnes til hund. Det fine med dette er at dyret får konstant tilførsel, og slipper opptur og nedtur, samt at man selv slipper å tenke på medisin hele tiden. Kan være verdt å ta opp med vet'n ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Endret av Emilie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.10.2015, 01.07.00, Lene_S skrev:

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Dette!
Jeg har en eldre HD-hund (13 år), som fungerer svært godt i hverdagen med ymse tilskudd. Hun bruker ikke smertestillende til vanlig i sommerhalvåret, men når høsten og vinteren kommer får hun Onsior ved behov, og i perioder daglig.
Jeg gir henne heller nok smertestillende til at hun ikke har plager, og så får det heller være at hun kanskje får et halvår kortere liv pga bivirkninger av medisin.
Og jeg venter ikke med å gi Onsior til hun er halt eller tydelig utilpass, jeg gir dersom jeg ser bittebitte små tegn på at hun har det ubehagelig. Har leddigikt selv og vet hvor vondt det er, så da får hun eller en gang for mye enn en gang for lite.
Levealder er ikke viktig, det er livskvaliteten jeg synes er viktig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Ja, selvfølgelig, men bivirkningene vil jo da ofte være det som gjør at det ikke går lenger. Dersom man smertelindrer en gammel hund godt over lang tid, vil nyresvikt bli den mest sannsynlige årsaken til død/avlivning når den tid kommer. Dette skal selvfølgelig vet'n informere om, men jeg nevnte det fordi sånne ting er viktige i forhold til det å ta et informert valg. Om bivirkninger er underordnet, så er det likevel lurt å ha dem i bakhodet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...