Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Sasha er en tispe på ca 12-13år som har HD med forkalkninger. Hun har ikke bodd hos meg de siste 3årene pga hun slet på asfalt og trapper, og da hun ble passet på en gård i en ferie, så jeg større muligheter der for at hun kunne ha et bedre liv der.

 

Nå ser jeg henne desverre sjelden, så jeg synes det er så vanskelig å vite om hun burde få slippe. Jeg ser stor forandring på henne, hun er ikke den hun en gang var, men hun er tross alt en gammel dame også nå, tenker jeg? Jeg synes det er så vanskelig! De sier hun har det greit, men de vet jo ikke hvordan hun en gang var... De ser ikke forskjellen jeg gjør. Kan røntgen si noe mer om smerter? De liker ikke å gi henne rimadryl(?) for de mener hun virker "neddopa" på de. 

 

Jeg kjenner jeg trenger råd her.. 

Endret av giggi
Skrevet

Røntgen vil nok ikke si så mye, noen lever fint med mye forkalkninger, mens andre får vondt med bare litt. I den alderen der så er det nok så og si umulig å si hva som er hva, for som du sier så begynner jo hunden å nå en alder hvor ting kan gå litt tregere uansett, smerter eller ikke.  Du må nok bare følge magefølelsen og vurdere når nok er nok. At hun har forandret seg litt betyr jo ikke nødvendigvis at det er så ille at det er på tide med avliving enda heller, men før eller siden må man jo trekke grensen også. Vanskelig er det.

Om hunden virker neddopet på rimadyl så prøv en annen type smertestillende?

Skrevet (endret)

Hvis hun har vondt (og det er jo ikke usannsynlig at hun har noe smerter hvis hun begynte å slite på asfalt for tre år siden?) så må de som har henne bare legge vekk hva de "syns".. Skal hun leve videre og har vondt og det kan fikses med smertestillende så må hun få det. 

Det er sikkert ikke så tydelig å se at det går litt og litt nedover når det går så gradvis tenker jeg. Ikke lett! :hug: 

Endret av Mirai
Skrevet

Det er ikke det at kroppen endelig slapper av som gjør at hun virker dopa da? Når min har vondt så får han ikke sove skikkelig før rimadylen setter inn. Da sover han stort sett dønn stille i noen timer, (f.eks om vi har måttet vente på resept av dyrelege før vi fikk rimadylen. Har jeg det hjemme så får han det jo med en gang og da rekker ikke kroppen å bli sliten av smerter først)

Har de prøvd å gi rimadyl i f.eks 1 uke for å se om hun kvikner litt til over en periode på smertestillende?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

En mulighet, vil jeg tro, er depotmedisin. En av kattene, Jojo, våre har noe som ligner HD i den ene hofta, og forkalkninger i nedre del av ryggraden. Han hadde veldig vondt, og ble satt på smertestillende depotmedisin av veterinæren vår. Det innebærer at han fikk en sprøyte en gang i uka fire ganger. Så frigjøres stoffet kontinuerlig over tid, ca. 6 mnd. Noe tilsvarende bør jo finnes til hund. Det fine med dette er at dyret får konstant tilførsel, og slipper opptur og nedtur, samt at man selv slipper å tenke på medisin hele tiden. Kan være verdt å ta opp med vet'n ;)

Skrevet (endret)

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Endret av Emilie
Skrevet

Det er sikkert cartropheninjeksjoner du mener, @Lene_S? Venus som er 12,5 år fikk cartropheninjeksjoner i sommer over denne fireukersperioden. Og det har virket mye bedre enn vanlige NSAID's (Rimadyl, Onsior, Metacam). Hun er litt stiv, men ikke påfallende mtp alderen. Hun har ikke fått ny injeksjon enda da hun ser ut til å ha det ganske bra. Sløvhet er vel heller ingen kjent bivirkning på Rimadyl så vidt jeg vet, så at Sasha skulle bli sløv av dem høres veldig rart ut. 

Det går også an å gi tilskudd (Glycoflex for eksempel) som inneholder fettsyrer, glucosamin og grønnleppemusling. Glycoflex gir man som en godbit og er ikke et legemiddel, men kan gi god støtte til hunder med forkalkninger i leddene. 

Personlig ville jeg kjørt på med smertestillende og Glycoflex for at hverdagen hennes skal bli så behagelig som mulig. Jeg merker stor forskjell på Venus i hvert fall og jeg er ikke så lett å overbevise :P Når det kommer til gamle hunder så tenker jeg at man ikke skal være gniten på smertelindring. Og jeg vil tro at det kan bedre livskvaliteten betraktelig hos mange hunder. Men igjen, de skal ikke lide og man skal ikke dra det for langt. Hvis hun ikke virker bedre på smertestillende så er det ikke alltid så mye mer man kan gjøre for dem.

Må bare legge til at Venus har forkalkninger i ryggen som forårsaker hennes stivhet, men ingen HD.

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Skrevet
På 30.10.2015, 01.07.00, Lene_S skrev:

Det er fullt mulig det er det det heter. Har helt ærlig ikke fått med meg navnet, var ikke meg som var med gamlingen til dyrlegen ;) Fikk dog inntrykk av at det ikke var så vanlig å gi sånn behandling til katter, så da regner jeg med at hunder er de vanlige pasientene. Vi har også, som deg, sett veldig forbedring. Og som jeg forsto det, så var denne depotbehandlingen snillere med organer enn vanlige NSAIDer, selv om vi måtte da en blodprøve for å sjekke hvordan det sto til med nyrene.

Vi hadde forøvrig god virkning av noen tabletter med noe skalldyr, tror det var reker, på en katt med forkalkninger for en del år siden. Det sies jo at sånne skapninger, være seg reke eller muslinger, har god effekt på skjelettet, også hos mennesker, så det er også verdt et forsøk. 

Også enig med tanke på smertelindring, men det er viktig å ha i bakhodet at det er bivirkninger. Som nevnt går det jo hardt ut over allerede slitne organer ved langvarig bruk, så det er viktig å ha en tet og åpen dialog med vet'n om når vinninga går opp i spinninga.

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Skrevet
33 minutter siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Dette!
Jeg har en eldre HD-hund (13 år), som fungerer svært godt i hverdagen med ymse tilskudd. Hun bruker ikke smertestillende til vanlig i sommerhalvåret, men når høsten og vinteren kommer får hun Onsior ved behov, og i perioder daglig.
Jeg gir henne heller nok smertestillende til at hun ikke har plager, og så får det heller være at hun kanskje får et halvår kortere liv pga bivirkninger av medisin.
Og jeg venter ikke med å gi Onsior til hun er halt eller tydelig utilpass, jeg gir dersom jeg ser bittebitte små tegn på at hun har det ubehagelig. Har leddigikt selv og vet hvor vondt det er, så da får hun eller en gang for mye enn en gang for lite.
Levealder er ikke viktig, det er livskvaliteten jeg synes er viktig:)

Skrevet
2 timer siden, Nemi skrev:

Jeg tenker at har man kommet dit at man lurer på om hunden skal få slippe, så er bivirkninger på organene ganske underordnet. Da lar man enten hunden slippe, eller smertelindrer ordentlig til den dagen det ikke går mer.

Ja, selvfølgelig, men bivirkningene vil jo da ofte være det som gjør at det ikke går lenger. Dersom man smertelindrer en gammel hund godt over lang tid, vil nyresvikt bli den mest sannsynlige årsaken til død/avlivning når den tid kommer. Dette skal selvfølgelig vet'n informere om, men jeg nevnte det fordi sånne ting er viktige i forhold til det å ta et informert valg. Om bivirkninger er underordnet, så er det likevel lurt å ha dem i bakhodet ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...