Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en 9-uker gammel valp jeg fikk i dag. Jeg skulle bare ta en liten luftetur ute på kvelden, og det var ganske mørkt. Alt gikk greit, har han løs nå siden han følger etter uansett. Plutselig stoppet han, bråsnudde og løp i motsatt retning av meg. Tror han ikke helt så hvor jeg gikk, som sagt var det litt mørkt. Jeg fikk litt panikk, og jogget etter. Skulle løfte han opp, og han begynte å hyle og kaste seg rundt. Tok ganske lang tid før han roet seg ned. Jeg har kjempedårlig samvittighet, er så redd for at jeg har traumatisert han eller noe sånt allerede første dagen. Er dette noe å bekymre seg mye over? Hvorfor hylte han? Hva burde jeg gjøre videre så dette ikke blir problematisk? 

Skrevet

Så du hva han reagerte på?

Jeg var livredd da jeg hadde fått min valp, for hun hyyyylteee på buss, tbane og trikk. Hun var også veldig redd dem da de kjørte forbi mens vi ventet på holdeplassen. Hun var også skeptisk til andre hunder. Og jeg satt der med klump i magen og trodde jeg hadde fått en sånn stressterv jeg ABSOLUTT ikke skulle ha. Jeg skulle ha en trygg og stødig hund liksom :P MEN hun ble veldig mye bedre veldig fort. Så jeg ville nok ikke bekymret meg så veldig mye. Ha med deg masse godbiter hele tiden, utforsk verden, gjør så mye som mulig (men ikke alt på en gang), og gi maaassseee godis overalt. :) Hvis du finner noe han er redd for så jobber du med det. Er han redd for bussen? Ta bussen hver dag. Men gi masse godbiter. Da blir det gøy istedenfor farlig :) 

Skrevet

Så du hva han reagerte på?

Jeg var livredd da jeg hadde fått min valp, for hun hyyyylteee på buss, tbane og trikk. Hun var også veldig redd dem da de kjørte forbi mens vi ventet på holdeplassen. Hun var også skeptisk til andre hunder. Og jeg satt der med klump i magen og trodde jeg hadde fått en sånn stressterv jeg ABSOLUTT ikke skulle ha. Jeg skulle ha en trygg og stødig hund liksom :P MEN hun ble veldig mye bedre veldig fort. Så jeg ville nok ikke bekymret meg så veldig mye. Ha med deg masse godbiter hele tiden, utforsk verden, gjør så mye som mulig (men ikke alt på en gang), og gi maaassseee godis overalt. :) Hvis du finner noe han er redd for så jobber du med det. Er han redd for bussen? Ta bussen hver dag. Men gi masse godbiter. Da blir det gøy istedenfor farlig :) 

Er ikke helt sikker. Virket litt som han trodde jeg var noen/noe annet. Han løp fra meg i full panikk, og han reagerte voldsomt på at jeg prøvde å løfte han, det var da han begynte å hyle. Han så ikke på meg når jeg løftet han, virket litt som han roet seg når han skjønte det var meg. Men jeg vet ikke helt. Han ligger i fanget nå og  det virker jo ikke som det i utgangspunktet er meg han har et problem med.

Skrevet

Ikke noe å bekymre seg over, bare lat som ingen ting har skjedd så kommer nok valpen fint over det hele, samme hva det var. Det kan ha vært en lyd, eller noe han så, eller at han fikk litt vondt fordi han trampet på noe eller tråkket over el. Hva som helst egentlig.  Valper er som regel pingler, det skal lite til før de blir redde og hyler og heldigvis blir det stort sett like raskt glemt :) Det er nok oftere at hunden får problemer fordi vi eiere gjør en sak utav ting som egentlig ikke var noe varig traume for valpen/hunden, dvs vi får traumer og viderefører det til hunden vår ved å gjøre rare ting som de plukker opp. Det beste du kan gjøre er å bare glemme det hele :)

  • Like 3
Skrevet

Et ord, stress ned! :) Hvis du stresser gjør du det i alle fall ikke tryggere for valpen.Valper er små, rare dyr, og den ene dagen reagerer de på sykler og den andre dagen reagerer de på mørket og den tredje dagen på damer med rare hatter. Noen valper er veldig trygge, andre er mindre trygge, men cluet er uansett å gjøre minst mulig ut av det.

Dersom du har valpen løs i mørket bør du ha på lys/refleks, sånn at du ser den godt. Og så kan det være lurt å begrense miljøtreningen til den tiden det er lyst, sånn at det er tryggere både for deg og for valpen (du har full oversikt og valpen blir ikke skremt av plutselige overraskelser.

Dersom valpen blir skremt og sliter med å roe seg, kan det lønne seg å ha med seg noen gode godbiter, og la den få et lite godbitsøk på stedet.

Med valper som er litt redde og skeptiske seg, er det viktig med god miljøtrening, og da mener jeg miljøtrening på valpens premisser. Ta med valpen over alt, men ikke så lang tid av gangen - la den utforske ting selv, ikke tving den bort til ting den er redd for eller tving den til å hilse på folk. Belønn positiv atferd med godbiter. Når valpen blir trygg kan du gjerne også ha med favorittleken og leke med den.

Min hund hylskrek for alt da han var valp; klippe klør - hyle, bli holdt fast - hyle, bli vasket - hyle, bli børstet - hyle, gå et sted man ikke vil - hyle, så en fremmed hund - hyle, og hadde jeg hatt naboer hadde de sikkert trodd at jeg drev et profesjonelt torturbyrå. :P Det gikk heldigvis raskt over, og hunden er nå veldig stille og rolig. :) Min hylte dog ikke fordi han var redd, men fordi han var misfornøyd. XD

 

Lykke til med valpen! :)

  • Like 1
Skrevet

For å unngå at dette skjer igjen, så bør du kanskje, inntil valpen er blitt kjent med deg og omgivelsene, lufte valpen i bånd. Da får den ikke stukket av i panikk og det er da lettere for deg å få tak i den om den blir redd. Det er også gjerne sånn at jo mer de løper i panikk, jo reddere blir de, derfor er sånn panisk løping best å unngå. Det gjør du ved å ha den i bånd :) 

  • Like 1
Skrevet

Da jeg hentet min nåværende valp, var jeg kjemperedd for at hun var en usikker og redd valp. Hun var skeptisk på spesielt andre hunder og trakk seg unna og gikk med halen mellom beina. Det varte vel en uke eller to max og hun ble veldig trygg og tøff på alt. Nå finnes hun ikke usikker på folk og dyr. Kan bli litt tilbakeholden ovenfor bråkete, flagrende ting f.eks. men hun kommer fort over det. Generelt en utrolig trygg og fin hund.

Hun skrek forresten til en gang den første uka eller så, når sambo kom inn med den voksne vår og hun løp inn i full fart fordi hun skulle ha mat. Valpen så jo bare noe stort og mørkt som kom løpende i hundre og H og ble redd inntil hun skjønte hvem det var. Skjedde ikke flere ganger. Det er vel en av de få gangene jeg har sett henne skikkelig redd.

Jeg ville trukket pusten dypt å slappet av. De blir som regel litt tøffere når de blir litt eldre. Valpen var nok litt på "tåhev" om jeg kan si det sånn, fordi den nettopp har flyttet fra mor og søsken. Jeg ville ikke lagt noe mer i det enn det. 

Skrevet

To ting jeg fant ut var greit med valpen de første ukene: ikke gjør så mye mer enn tissetur i mørket, for da er valpen mye mer "på vakt" enn ellers og blir fort usikker. Vi brukte en del tid på å sitte på trappa og se på mørket og høre på lydene, mens jeg prata med ham og ga ham godbiter. Og ha den i bånd  i mørket. Ta rusleturer/snuseturer/miljøtrening mens det er lyst, og tisseturer i kjent område når det er mørkt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...