Gå til innhold
Hundesonen.no

Selskapshundavl


charlotte
 Share

Recommended Posts

Det ER viktig å ha hunder til bombesøk, narkohunder, førerhunder, ruinhunder, og så videre. Men grunnen til at f.eks labrador er så allsidig og populær som den er, er på grunn av jaktavlen. Det at den skal holde seg ved fører størstedelen av jakten, adlyde det minste vink der ute i felten, avbryte et søk og la seg dirigere et annet sted, være tøff og modig, ha hundetoleranse og være trivelige rundt folk osv. Disse tingene kommer fra jakthundavl, derav er jeg egentlig enig i at det er useriøst å avle på den rasen uten at man har hatt egenskapene i fokus, selvom det er for å brukes som førerhund. Ikke nødvendigvis at den er merittert på en teit simulert dummyprøve, men at man har hatt den med på andejakt og sett naturlige egenskaper i en "skarp skudd situasjon". Og så vil jeg også si at jeg synes det er minst like viktig for en rase som labrador at de bidrar til human avlivning av skadeskutte dyr under jakt som at de kan søke etter narkotika e.l.

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål som er viktig å besvare er - trenger vi samfunnsnyttige hunder som patrulje, kriminalsøkshunder, narkotikahunder, bombehunder, minehunder, redningshunder, førerhunder, hjelpehunder, jakt,

Hm jeg skrev da virkelig et innlegg her i stad? Jaja   Basenjien har "tjent" på å gå fra oddurhund i afrika til selskapshund. De avles på et mildere gemytt, og for at en basenji skal fungere i dagens

NEI! det er ikke ok! Jeg har en rase der selskapsavlen (eller showavlen) snart er dominerende. Den flotte, polare trekkhunden er snart blitt til en hunderase som er et polert glansbilde av den rasen

slik det er for rasen min. Må først få minimum gult på ustilling før man kan starte jaktprøve. Så må man ha godkjent prøve (min. 3.premie) for å motta cert på utstilling. Dermed vil hundene som avles på (godkjent iallefall) være innenfor i både bruks og eksteriør :) 

Og da skulle man jo tro at rasene var beskyttet mot eksteriøravl og deling. Vel, støverrasene og dreveren er, der finner man kun jaktrettet avl - heldigvis! Mens hos beagelen har noen kloke hoder funnet ut at showavl er flott. Bikkjene deres får ikke engang cert på utstilling, men de kan samle titler, plasseringer og championat fra odde land som ikke krever jaktprøve :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

Jeg tror kanskje hun snakker om at egenskaper blir testet og opprettholdt på et vis. Schæfer og malle testes gjerne ikke i gjeting, men de testes gjerne i mye annet som da vil gjøre samme nytten. Hvorfor tviholde på noe som aldri kommer tilbake? Jeg synes da vitterlig at det er veldig stor grad av økning i popularitet i jakt og bruks varianter(og jeg tror den kommer til å fortsette å øke) i takt med at div raser blir omgjort til ekstreme utstillings og selskapshunder. Og det gjelder jo ikke bare folk som vil ha brukshunder til et formål, det gjelder jo i større og større grad også aktive familier, folk som "bare vil ha hund" osv, når de ikke lenger finner noe som ligner på å være friskt, funksjonelt og brukbart blandt de andre.. 

 

Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at dette er dårlig avl, mentalitet og gener, ikke drifter eller "sånn rasen skal være" det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer. Og de problemene som var uønsket i utgangspunktet vil jo bare følge med på den "forbedrede" versjonen ettersom man avler bort driftene (som ikke har noe med saken og gjøre) istedet for å avle bedre mentalitet. De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet.. 

Endret av Malamuten
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer.De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet.. 

Det er jo nettop derfor folk ønsker seg hunder av brukbare raser som selskaps/utstillingshunder. Fordi hunder med gode egenskaper innen sin gren, jevnt over er trivelige, stødige og enkle hunder. Problemet er bare at når man får avlet noen generasjoner uten å ta hensyn til disse egenskapene, så er gjerne ikke bikkjene fullt så trivelige lenger...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

Man burde holde en viss oversikt over jaktegenskapene i avlshundene fordi det er nettopp hos de beste jakthundene at de "allsidige" egenskapene er ivaretatt og som er nødvendig hos hunder i tjeneste, spesielt hos førerhund. Ja det er faktisk umulig å ivareta disse egenskapene uten å ta vare på jakthundlinjene. Og uten at jeg skal påberope meg noen førerhund-ekspertise, så har jeg vært borti en del fôrverthunder og alle jeg har møtt har en vesentlig prosentandel jakt i stamtavlen som gjenspeiler ønsket om å bruke svært førerorienterte hunder. Så ja, det ser ut som de klarer det bra. Men innlegget jeg startet med har ikke så mye med avl av førerhunder å gjøre, det var spørsmål om avl av bruksraser i retning selskapshund som alle kan ha, og hvorvidt det er riktig, eller gir noe bedre hunder.

Synes kanskje du er litt ignorant til labradorens popularitet som jakthund, fordi du ikke vanker på andejakter selv så eksisterer det liksom ikke noe behov for apportører? Antall importerte jaktavlede labradorer øker for hvert år, antall oppdrettere av jaktavlede labradorer øker, antall startende på jaktprøver øker hvert år, bare NM i jakt for retriever i 2015 hadde oppunder 300 startende mot rundt ca 120 sist jeg var teknisk arrangør i 2008. Retrieverklubben har innført(tilbakeført) og blåst støv av A-prøver i Norge og det er rekord i antall startende på retrieverprøver utenlands. I tillegg er utsetting av vilt og salg av småviltjakt noe flere og flere bønder har begynt med som en bi-inntekt pga dårlig melkepriser etc. Det betyr selvfølgelig at det blir solgt jaktlabradorer som aldri før  - jeg føler virkelig ikke at jeg tviholder på noe som aldri kommer tilbake, tvert i mot :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Selskapsavlen forderver jakthundene, selv som selskapshunder- Dachshund nr 3 - 76

Når man i en jakthundrase begynner å avle med sikte på å få fram selskapshunder, er det ikke bare rasens jaktegenskaper som blir dårligere. Den blir dårligere også som selskapshund. Når en jakthundrase ikke lenger avles for det formål den ar avsatt for, blir nemlig mange av de viktige egenskapene som gjør rasen attraktiv som selskapshund borte. Det er dr.agric. og hundebokforfatter Per-Erik Sundgren ved Landbrukshögskolan i Uppsala som påpeker dette. Hans ord bør veie tungt i debatten om jakthundraser som gjennom feilaktig avl forvandles til selskapshunder.Sundgren mener, kort sagt, at en god jakthunds egenskaper ikke bare er god nese og jaktlyst. Av den gode jakthunden kreves også egenskaper som samarbeidsvilje, lærevillighet, samt psykisk stabilitet. Disse egenskapene er nødvendig også for at hunden skal kunne være en god jakthund.Viktige egenskaper ødelegges?.Men når det innen en jakthundrase plutselig påbegynnes selskapsavl, tester man hos avlsdyrene ikke lenger gjennom funksjonsprøver (jaktprøver) de rent jaktlige egenskaper, og dermed helle rikke hundens evner som for eksempel samarbeidsvilje, lærevillighet og psykisk stabilitet. Avlen drives videre kun med utseendet som utgangspunkt. Denne rene eksteriøravlen fører til at mange av rasenes viktigste egenskaper sammen med mennesket blir borte. Dermed får man også en dårligere selskapshund, samtidig som man tar bort eller helt ødelegger jaktegenskapene. Det finnes atskillige eksempler på hvordan jaktegenskapene hos jakthundraser blir sterkt ødelagt eller nesten helt borte gjennom selskapshundavl: cocker spaniel, irsk setter, fox terrier etc. (og nå står beaglen for tur). Selskapshundoppdretterne har her hatt en takknemlig oppgave, ettersom praktisk talt alle jakthundraser oppfører seg bra, også som familiehunder.Det Per-Erik Sundgren påpeker, gir klar beskjed om at de oppdretter som går inn for å forvandle jakthundrasene til selskapshundraser tar på seg et tungt ansvar, og gir seg ut på en oppgave som er mer komplisert enn man hittil i alminnelighet har kjent til.Ikke så enkelt ..Det er altså ikke så enkelt, hvilket mange oppdrettere synes å tro, at man kan ta individer av jakthundrasen, og hos avkommene etterhånden avle bort de rent jaktlige funksjonene, men samtidig beholde alle gode egenskaper som gjør hvalpene håndterlige og sunne i omgang med mennesker. Dette av vitenskapelige sakkunnskap underbygde faktum burde betraktes på forskjellige hold, også blant de såkalte seriøse oppdrettere.Sundgren sier: - Man kan forvandle en jakthundrase til selskapshunder med noenlunde gode egenskaper som for eksempel samarbeidsvilje, lærervilje og psykisk stabilitet. Men det forutsetter at man klart fastsetter hvilket mål man har for rasen i dens nye rolle som selskapshund, samt hvilke krav som gjelder for rasens individer i deres nye funksjon. Det krever også at man bygger opp en test som erstatter jaktprøven, for å kunne utskille dårlige avlsdyr. Dette er nødvendig, i og med at jaktprøven setter så mye mer enn de rene jaktlige egenskaper på prøve.- Men de forutsetninger som her er angitt, har hittil aldri fungert i praksis, når selskapshundoppdretterne har tatt hånd om en jakthundrase. Den eneste bedømmelsesgrunn som har vært tellende har vært skjønnheten. Og så lenge ikke en erstatning for funksjonsprøven finnes, er selskapsoppdrett til direkte skade for jakthundrasene, og kan ganske snart ødelegge hva en klok avl har bygget opp gjennom menneskegenerasjoner.Fra "Jaktmarker og fiskevatten"

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Endret av Pringlen
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da skulle man jo tro at rasene var beskyttet mot eksteriøravl og deling. Vel, støverrasene og dreveren er, der finner man kun jaktrettet avl - heldigvis! Mens hos beagelen har noen kloke hoder funnet ut at showavl er flott. Bikkjene deres får ikke engang cert på utstilling, men de kan samle titler, plasseringer og championat fra odde land som ikke krever jaktprøve :(

man skulle tro det ja, men det er jo alltids noen som må ødelegge.. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Til biter ikke så ofte :P Og det var fordi atte......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Ganske interessant om man ser på mh-spindler på svenske brukshundklubben, så ser man at på nesten samtlige av bruksrasene som er nedavlet så er det en mer eller mindre suksessiv økning på redsler/skudd ettersom det krymper på lek, jakt og nysgjerrighet. Og at trusseladferd i mange tilfeller ikke blir merkbart mindre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.10.2015, 08.24.40, 2ne skrev:

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Og at "rasen er sånn". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har puddel, som opprinnelig var jakthund. Ja jeg synes det er trist at disse nå er blitt selskapshunder. Jeg synes det er trist at de har blitt utstillingshunder og jeg synes det er trist at de har fått rykte på seg å være ubrukelige bestemorhunder og jålete fjollehunder kun ment til å være til pynt. Veldig trist. Puddel er og bør får være en brukshund!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...