Gå til innhold
Hundesonen.no

Selskapshundavl


charlotte
 Share

Recommended Posts

Det ER viktig å ha hunder til bombesøk, narkohunder, førerhunder, ruinhunder, og så videre. Men grunnen til at f.eks labrador er så allsidig og populær som den er, er på grunn av jaktavlen. Det at den skal holde seg ved fører størstedelen av jakten, adlyde det minste vink der ute i felten, avbryte et søk og la seg dirigere et annet sted, være tøff og modig, ha hundetoleranse og være trivelige rundt folk osv. Disse tingene kommer fra jakthundavl, derav er jeg egentlig enig i at det er useriøst å avle på den rasen uten at man har hatt egenskapene i fokus, selvom det er for å brukes som førerhund. Ikke nødvendigvis at den er merittert på en teit simulert dummyprøve, men at man har hatt den med på andejakt og sett naturlige egenskaper i en "skarp skudd situasjon". Og så vil jeg også si at jeg synes det er minst like viktig for en rase som labrador at de bidrar til human avlivning av skadeskutte dyr under jakt som at de kan søke etter narkotika e.l.

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål som er viktig å besvare er - trenger vi samfunnsnyttige hunder som patrulje, kriminalsøkshunder, narkotikahunder, bombehunder, minehunder, redningshunder, førerhunder, hjelpehunder, jakt,

Hm jeg skrev da virkelig et innlegg her i stad? Jaja   Basenjien har "tjent" på å gå fra oddurhund i afrika til selskapshund. De avles på et mildere gemytt, og for at en basenji skal fungere i dagens

NEI! det er ikke ok! Jeg har en rase der selskapsavlen (eller showavlen) snart er dominerende. Den flotte, polare trekkhunden er snart blitt til en hunderase som er et polert glansbilde av den rasen

slik det er for rasen min. Må først få minimum gult på ustilling før man kan starte jaktprøve. Så må man ha godkjent prøve (min. 3.premie) for å motta cert på utstilling. Dermed vil hundene som avles på (godkjent iallefall) være innenfor i både bruks og eksteriør :) 

Og da skulle man jo tro at rasene var beskyttet mot eksteriøravl og deling. Vel, støverrasene og dreveren er, der finner man kun jaktrettet avl - heldigvis! Mens hos beagelen har noen kloke hoder funnet ut at showavl er flott. Bikkjene deres får ikke engang cert på utstilling, men de kan samle titler, plasseringer og championat fra odde land som ikke krever jaktprøve :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

Jeg tror kanskje hun snakker om at egenskaper blir testet og opprettholdt på et vis. Schæfer og malle testes gjerne ikke i gjeting, men de testes gjerne i mye annet som da vil gjøre samme nytten. Hvorfor tviholde på noe som aldri kommer tilbake? Jeg synes da vitterlig at det er veldig stor grad av økning i popularitet i jakt og bruks varianter(og jeg tror den kommer til å fortsette å øke) i takt med at div raser blir omgjort til ekstreme utstillings og selskapshunder. Og det gjelder jo ikke bare folk som vil ha brukshunder til et formål, det gjelder jo i større og større grad også aktive familier, folk som "bare vil ha hund" osv, når de ikke lenger finner noe som ligner på å være friskt, funksjonelt og brukbart blandt de andre.. 

 

Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at dette er dårlig avl, mentalitet og gener, ikke drifter eller "sånn rasen skal være" det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer. Og de problemene som var uønsket i utgangspunktet vil jo bare følge med på den "forbedrede" versjonen ettersom man avler bort driftene (som ikke har noe med saken og gjøre) istedet for å avle bedre mentalitet. De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet.. 

Endret av Malamuten
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer.De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet.. 

Det er jo nettop derfor folk ønsker seg hunder av brukbare raser som selskaps/utstillingshunder. Fordi hunder med gode egenskaper innen sin gren, jevnt over er trivelige, stødige og enkle hunder. Problemet er bare at når man får avlet noen generasjoner uten å ta hensyn til disse egenskapene, så er gjerne ikke bikkjene fullt så trivelige lenger...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

Man burde holde en viss oversikt over jaktegenskapene i avlshundene fordi det er nettopp hos de beste jakthundene at de "allsidige" egenskapene er ivaretatt og som er nødvendig hos hunder i tjeneste, spesielt hos førerhund. Ja det er faktisk umulig å ivareta disse egenskapene uten å ta vare på jakthundlinjene. Og uten at jeg skal påberope meg noen førerhund-ekspertise, så har jeg vært borti en del fôrverthunder og alle jeg har møtt har en vesentlig prosentandel jakt i stamtavlen som gjenspeiler ønsket om å bruke svært førerorienterte hunder. Så ja, det ser ut som de klarer det bra. Men innlegget jeg startet med har ikke så mye med avl av førerhunder å gjøre, det var spørsmål om avl av bruksraser i retning selskapshund som alle kan ha, og hvorvidt det er riktig, eller gir noe bedre hunder.

Synes kanskje du er litt ignorant til labradorens popularitet som jakthund, fordi du ikke vanker på andejakter selv så eksisterer det liksom ikke noe behov for apportører? Antall importerte jaktavlede labradorer øker for hvert år, antall oppdrettere av jaktavlede labradorer øker, antall startende på jaktprøver øker hvert år, bare NM i jakt for retriever i 2015 hadde oppunder 300 startende mot rundt ca 120 sist jeg var teknisk arrangør i 2008. Retrieverklubben har innført(tilbakeført) og blåst støv av A-prøver i Norge og det er rekord i antall startende på retrieverprøver utenlands. I tillegg er utsetting av vilt og salg av småviltjakt noe flere og flere bønder har begynt med som en bi-inntekt pga dårlig melkepriser etc. Det betyr selvfølgelig at det blir solgt jaktlabradorer som aldri før  - jeg føler virkelig ikke at jeg tviholder på noe som aldri kommer tilbake, tvert i mot :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Selskapsavlen forderver jakthundene, selv som selskapshunder- Dachshund nr 3 - 76

Når man i en jakthundrase begynner å avle med sikte på å få fram selskapshunder, er det ikke bare rasens jaktegenskaper som blir dårligere. Den blir dårligere også som selskapshund. Når en jakthundrase ikke lenger avles for det formål den ar avsatt for, blir nemlig mange av de viktige egenskapene som gjør rasen attraktiv som selskapshund borte. Det er dr.agric. og hundebokforfatter Per-Erik Sundgren ved Landbrukshögskolan i Uppsala som påpeker dette. Hans ord bør veie tungt i debatten om jakthundraser som gjennom feilaktig avl forvandles til selskapshunder.Sundgren mener, kort sagt, at en god jakthunds egenskaper ikke bare er god nese og jaktlyst. Av den gode jakthunden kreves også egenskaper som samarbeidsvilje, lærevillighet, samt psykisk stabilitet. Disse egenskapene er nødvendig også for at hunden skal kunne være en god jakthund.Viktige egenskaper ødelegges?.Men når det innen en jakthundrase plutselig påbegynnes selskapsavl, tester man hos avlsdyrene ikke lenger gjennom funksjonsprøver (jaktprøver) de rent jaktlige egenskaper, og dermed helle rikke hundens evner som for eksempel samarbeidsvilje, lærevillighet og psykisk stabilitet. Avlen drives videre kun med utseendet som utgangspunkt. Denne rene eksteriøravlen fører til at mange av rasenes viktigste egenskaper sammen med mennesket blir borte. Dermed får man også en dårligere selskapshund, samtidig som man tar bort eller helt ødelegger jaktegenskapene. Det finnes atskillige eksempler på hvordan jaktegenskapene hos jakthundraser blir sterkt ødelagt eller nesten helt borte gjennom selskapshundavl: cocker spaniel, irsk setter, fox terrier etc. (og nå står beaglen for tur). Selskapshundoppdretterne har her hatt en takknemlig oppgave, ettersom praktisk talt alle jakthundraser oppfører seg bra, også som familiehunder.Det Per-Erik Sundgren påpeker, gir klar beskjed om at de oppdretter som går inn for å forvandle jakthundrasene til selskapshundraser tar på seg et tungt ansvar, og gir seg ut på en oppgave som er mer komplisert enn man hittil i alminnelighet har kjent til.Ikke så enkelt ..Det er altså ikke så enkelt, hvilket mange oppdrettere synes å tro, at man kan ta individer av jakthundrasen, og hos avkommene etterhånden avle bort de rent jaktlige funksjonene, men samtidig beholde alle gode egenskaper som gjør hvalpene håndterlige og sunne i omgang med mennesker. Dette av vitenskapelige sakkunnskap underbygde faktum burde betraktes på forskjellige hold, også blant de såkalte seriøse oppdrettere.Sundgren sier: - Man kan forvandle en jakthundrase til selskapshunder med noenlunde gode egenskaper som for eksempel samarbeidsvilje, lærervilje og psykisk stabilitet. Men det forutsetter at man klart fastsetter hvilket mål man har for rasen i dens nye rolle som selskapshund, samt hvilke krav som gjelder for rasens individer i deres nye funksjon. Det krever også at man bygger opp en test som erstatter jaktprøven, for å kunne utskille dårlige avlsdyr. Dette er nødvendig, i og med at jaktprøven setter så mye mer enn de rene jaktlige egenskaper på prøve.- Men de forutsetninger som her er angitt, har hittil aldri fungert i praksis, når selskapshundoppdretterne har tatt hånd om en jakthundrase. Den eneste bedømmelsesgrunn som har vært tellende har vært skjønnheten. Og så lenge ikke en erstatning for funksjonsprøven finnes, er selskapsoppdrett til direkte skade for jakthundrasene, og kan ganske snart ødelegge hva en klok avl har bygget opp gjennom menneskegenerasjoner.Fra "Jaktmarker og fiskevatten"

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Endret av Pringlen
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da skulle man jo tro at rasene var beskyttet mot eksteriøravl og deling. Vel, støverrasene og dreveren er, der finner man kun jaktrettet avl - heldigvis! Mens hos beagelen har noen kloke hoder funnet ut at showavl er flott. Bikkjene deres får ikke engang cert på utstilling, men de kan samle titler, plasseringer og championat fra odde land som ikke krever jaktprøve :(

man skulle tro det ja, men det er jo alltids noen som må ødelegge.. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Til biter ikke så ofte :P Og det var fordi atte......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Ganske interessant om man ser på mh-spindler på svenske brukshundklubben, så ser man at på nesten samtlige av bruksrasene som er nedavlet så er det en mer eller mindre suksessiv økning på redsler/skudd ettersom det krymper på lek, jakt og nysgjerrighet. Og at trusseladferd i mange tilfeller ikke blir merkbart mindre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.10.2015, 08.24.40, 2ne skrev:

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Og at "rasen er sånn". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har puddel, som opprinnelig var jakthund. Ja jeg synes det er trist at disse nå er blitt selskapshunder. Jeg synes det er trist at de har blitt utstillingshunder og jeg synes det er trist at de har fått rykte på seg å være ubrukelige bestemorhunder og jålete fjollehunder kun ment til å være til pynt. Veldig trist. Puddel er og bør får være en brukshund!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...