Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har startet opp med blodsportrening og lurte på et par ting :)

Blir for det meste trening i området rundt huset, men er det veldig dumt at hunden går i sporet på egenhånd senere på dagen hvis han er løs ute? Har ikke så stort område å trene på utenom å må kjøre med bil et stykke, så en del spor har jeg lagt i nærheten av huset. Men lurte på om det er dumt at hunden går i sporene på egenhånd hvis han går løs etterpå? Er nøye med å ta sporselen på ved sporstart og tar den av etter han har fått belønning ved sporslutt sånn at han skal lære at når selen er på så er det spor vi skal jobbe med.

Noen ganger trener vi sammen med en annen ekvipasje og vi legger ut hver sine spor. Kan hundene da bytte spor etterpå? Sånn at min hund får gå i det sporet som den andre hunden gikk først (og motsatt). For å utnytte plassen og la hundene få 2 spor når man alllerede har lagt ut 2 spor. Men det er kanskje ikke fordelaktig at hunden får søke et spor der en annen hund har gått? Skjer ikke så ofte eventuelt, siden vi også trener på egenhånd og da går han et blodspor jeg har lagt ut og som ingen andre har gått i.

Skrevet

Jeg ville ikke latt hunden gå spor alene. Det er du og hunden som skal samarbeide, dere skal utvikle dere til å bli en ekvipasje, og du skal lære å lese hunden og se hvordan den jobber.

Når dere er to eller flere som trener sammen, så la hundene gå sporet til treningskompisen din, UTEN at hans/hennes hund har gått der.Bytt spor med hverandre, det er viktig at hunden får prøve seg på spor som andre har lagt.

Skrevet

Jeg ville heller ikke latt hunden gå spor alene. Jeg tenker at å gå et blodspor skal være jul og bursdag på en gang, det skal være skikkelig hurramegrundt for hunden og det skal være en kjempebelønning i sporslutt. Det du skisserer senker verdien på sporet, og potensielt motivasjonen for blod, slik jeg ser det.

Å gå fremmede spor er kjempefint, men jeg ville ikke gått samme spor som en annen hund. Da vet du jo ikke om hunden din har festa på blodet eller lukta etter den andre hunden.

 

Skrevet

Takk for innspill :)

Hvor lang tid må det eventuelt gå før man kan anta at sporlukten har blitt borte? Siden de stedene vi trener på ofte er samme steder som vi går tur på. Er ikke så mange plasser her vi kan bruke, så blir ofte tur i samme skog som sporene blir lagt. 

Lurte også på om det er en fordel eller ikke å legge en godbit i sporet innimellom, for å sikre at han søker grundig ned med nesen? Eller bare godbit og belønning ved sporslutt? Jeg bruker å stoppe opp hvis han løfter hodet og går ikke videre før han søker ned på bakken igjen. 

Skrevet (endret)

Hunden min markerte i dag da vi gikk spor i et 5 uker gammelt sårleie, så ja... lukta kan nok sitte lenge. Men det er jo ikke nødvendig å bruke blod hver gang man går spor heller, jeg bruker det svært sjelden i trening. Et spor er et spor liksom, min hund skal gå det sporet hun settes på om det nå er menneske, blod, eller pannekakerøre for den saks skyld.

Om du velger å bruke godbit i sporet kommer an på hunden vil jeg si. Min blir bare distrahert av det, men for noen kan det sikkert være en måte å få hunden mer spornøye.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Brukar kun hjorteskank i enden av sporet, og det er einaste "fysiske" belønninga. Når ho har klart å spore den opp er det jubel og glede. Har drakamp, kastar på den og har bytteleik, syns det funkar veldig mykje bedre enn godbit når vi trenar blodspor :)

Men tenker det er null stress og gå tur i samme område som sporet, så lenger du ikkje kryssar sporet, samt at du unngår (går rundt/omveg) for sporstart og slutt. For det gjer eg sjølv, og det har ikkje vert noko problem her i vert fall. Men å la hunden gå laus i sporområdet ville eg unngått.
Men sporlukta kan sitte i lenge, så er greit å variere treningsområda ein brukar.

I stede for og gå begge spora som blir lagt ut, så kan dåke bytte spor. Er veldig god trening for både hund og eigar :)

Skrevet

Enig i det de andre sier; ikke la bikkja gå sporet alene og unngå å spore på den andre hundens spor.

Sporlukta henger i veeeeldig lenge og i prøvesammenheng anbefales det å vente tre uker mellom hver gang sporområdet skal brukes.

  • 1 year later...
Skrevet
7 minutter siden, Smartingen skrev:

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Du kan bruke en hvilken som helst sele, men personlig liker jeg å ha en egen sele til spor. Min hund tar arbeidssignaler i form av utstyr veldig godt, så når hun får på sporsela vet hun nøyaktig hva hun skal gjøre. 

Sporlina mi har jeg lagd selv, av klatretau. Tidligere hadde jeg en som var laget av plast (klessnor), den ble fort veldig stiv. Nå er vel ikke noen av disse "tradisjonelle" liner akkurat, jeg har liten hund så jeg måtte være kreativ ettersom de linene som selges i butikk er alt for store og tunge for frøkna mi.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Smartingen skrev:

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Se hva hunden din funker på. Noen trenger signalet med egen sele, mens andre får lukta i nesa og kommando og da skjønner hva det går i. Line er en smakssak, jeg liker en gummiert sak med litt tykkelse som likevel ikke blir for stiv. Noen vil ha lærline, mens andre synes de billige langlinene er helt greie. Har en hund som drar i lina bør en da kanskje bruke hansker, siden det er fort gjort å få brannsår av de fletta linene. Noen lager også av klatretau, husk da å bruke et statisk tau.

  • Like 1
Skrevet
På 19. april 2017 at 1:13 PM, Smartingen skrev:

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Jeg foretrekker egen sporsele, spesielt på jakthundene. Da kan de skille på jobb og tur, og jeg slipper (forhåpentligvis) ENDA MER snusing på tur :lol: 

jeg liker best en flat gummiert line, slik som feks denne: http://nbs.emretail.no/index.php?id_product=40&controller=product&id_lang=2

da slipper jeg å bruke hansker (feks når det er veldig varmt) og det er lett å holde igjen. Jeg har svidd hull i noen par skinnhansker pga slik vanlig oransje langline..

  • Like 1
Skrevet
På 19.4.2017 at 1:13 PM, Smartingen skrev:

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Jeg trente og konkurrerte i spor med den forrige tispa mi - vi trente mer og bedre enn vi konkurrerte, men rutinene var uansett at hun hadde en eneste sele, som vi brukte til både tur og spor. Hun skjønte fort forskjellen ut fra setting - og sporlina. Hun skjønte som regel at vi skulle gå spor i det jeg gikk fra henne i bilen og forsvant inn i skogen uten henne, og når jeg fant fram sporlina visste hun hva vi skulle. Det samme med datteren - hun har mye mindre sporerfaring, men likevel vet hun forskjell på om vi skal gå tur med sele og om vi skal gå spor med samme selen.

Så gjør det som passer best for deg og din hund. Du kan lage mange rutiner for å varskue hunden om hva som skal skje uten at det involverer en sele. 

Jeg har ei sporline i lær, for jeg syntes den var bedre å holde i enn de andre - det er smak og behag. Om du har et treningsmiljø, kanskje du kan spørre om å få låne ulike liner og teste? Både hvordan lina ligger i hånda di og hvordan du synes den er å håndtere i terrenget - setter den seg fort fast og må løsnes i alle kvister, eller glir den videre uten å forsinke dere?

  • Like 2
  • 11 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...