Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg valgte egentlig å bare bruke det litt, legge på kommando.

Så jeg har fremover kommando og ligg kommando. Han er blitt så mye bedre ved traffikkerte veier og han jager svært sjelden biler nå. Det er bare på siste biten hjem nå at vi trenger å bruke ligg og fremover nå, så det må jo virke på sett og vis. Ellers har han null interesse for biler på tur ved vei nå. 

Han har selvfølgelig en solid ligg kommando, vet ikke helt, men virker veldig naturlig for BC å legge seg, min gjør det spesielt når det er noe som er vanskelig og situasjonen er litt stressende. Så jeg har bare bygd på det. Selvfølgelig gikk jeg jo på en liten smell i forhold til å sitte i visse situasjoner, men det får være en annen historie.

Støtter opp om å få en som kan komme å se hunden og gi tips og råd om hva som kan fungere for din hund. Det trenger ikke være så dyrt. Jeg betalte 500 for å få hjelp med å gå pent i bånd :) Varte i en time, lærte masse og fikk oppfølging, samt kunne spørre om ting senere hvis jeg lurte på noe. 

 

Skrevet

Ligg/sitt er jo en god teknikk om det sitter godt nok. Om man rekker det kan man snu og gå i en annen retning (unngår problemet mer enn å faktisk trene på å ikke gjøre det, men er jo nyttig i en del sammenhenger).

Når det gjelder hva man skal gjøre når situasjonen først oppstår uten at man har greid å være i forkant så kommer det litt an på hunden. Selvfølgelig lærer hunden litt for hver gang det skjer også, men i en treningsperiode kan det helt fint funke å si "skitt au, det gikk ikke denne gangen", ta med seg hunden og gå videre.

Skrevet

Kindereggmetoden og lignende sladremetoder er veldig fint i situasjoner der man har kontroll over omgivelsene. Har man ikke kontroll over omgivelsene, og det som forstyrrer hunden er over alt, og du ikke kommer deg ut døra uten å treffe på det, så får man jo ikke "trent". Da blir det veldig mye brannslukning og veldig lite trening.

Personlig tror jeg at man i en slik situasjon vil ha utbytte av en blanding av korrigering og belønningsbasert trening - hunden får beskjed om at denne atferden er gal, og den får også beskjed når den velger rett atferd, som i dette tilfellet vil være å forholde seg i ro. Hva som er rett måte å korrigere på og hvor hardt man må gå inn, kommer helt an på hunden, og det er tvilsomt at det er noe man kan si noe om uten å ha sett hunden. Korrigeringen må være hard nok til at den hard effekt, den må være korrekt timet og den må avsluttes i rett øyeblikk.

Hadde det vært meg ville jeg ha fått noen som vet hva de driver med til å komme og se på og hjelpe meg, for jeg synes at korrigering er himla vanskelig (det ligger ikke helt til min natur), men av og til må det faktisk til for å komme til mål. Starter man fra scratch med en hund kan man helt sikkert komme veldig langt med kun belønningsbasert trening, men om hunden har fått utvikle uvaner eller atferd som er så sterkt befestet at hunden blokkerer, så kan man nok stå der med pølsebiter i hånda og føle seg rimelig hjelpesløs.

  • Like 2
Skrevet

Jeg brukte 2-3 år på å få min "trygg" rundt biler. Er kjedelig å holde på, men verd det tilslutt. Det er ikke sikker du kommer til å bruke så lang tid som meg, jeg hadde et stabeist av en hund :P

Skrevet

Det er en sannhet med modifikasjoner.

 

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 


Det er helt sant, men siden dette er et offentlig forum er det greit å ordlegge seg slik, så ikke en nisse går å denger bikkja si.

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har hatt problemer med gjeting på ene hunden min. Riktig nok ikke biler, men andre hunder. Kinderegg/sladretrening hadde ingen effekt fordi hunden allerede var blokkert innen jeg rakk å se og reagere på at det kom en annen hund (og jeg er mer oppmerksom på sånt enn folk flest). Løsningen var, som flere her sier, så korrigere han for å nå inn og bryte adferden. Ikke noe poeng i å vifte med godbit eller å trekke seg ut i grøfta med en hund som har låst seg. Den blir ikke mindre låst av det. Jeg måtte korrigere for å nå inn. Men når jeg først fikk brutt adferden, så kunne jeg gi han en kommando og belønne denne. Først prøvde jeg meg på å legge han i ligg. Det er min magiske kommando som "løser alle problemer" og alltid funker. Den gjorde for så vidt det i gjetesituasjoner også. Problemet var bare at å ligge var en del av gjetemønsteret hans. Det så kanskje fint og kontrollert ut, men han lå like mye i gjeting fortsatt. Sitt eller å gå fot var ikke forenelig med gjeting for han, så jeg endte med å enten trekke meg litt ut til siden og ta han i sitt, eller å gå fot forbi. Å trekke seg ut og ta hunden i sitt er enklere for hunden.

Skrevet

 

Det er uproblematisk, det som forundrer meg er at du anbefaler en hundeeier å unngå noe du ikke har kunnskap om, ikke fordi du ikke har kunnskap om det, men pga et prinsipp. Jeg har en pragmatisk holdning til hundetrening. Mine hunder gjør det som lønner seg for dem, også i lengden.

Når vi snakker om korreksjon så er jo det et hav som ikke er definert. Alt fra uteblitt belønning til påført smerte. Jeg har ikke anbefalt TS noen metode, jeg har kun poengtert at en hund som blokkerer i jaktfunksjonen er vanskelig å endre ved bruk av belønning.

Jeg vil gjerne ha ditt forslag til hvordan det skal løses. Jeg ser du har foreslått kinderegg-trening, men det har ingen hensikt når hunden er blokkert, så hva gjør man da, som er tuftet på et belønningsbasert system.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 


En hund som alt har "blokkert" ut alt, den vil hverken ha noen læring av korrigering eller belønning. Hvis den virkelig har blokkert helt ut så er ikke hunden mottakelig for læring. Man kan bokstavelig talt denge en hund som har blokkert, men den er likevel i samme "modus" - som vil si et modus hvor man ikke får kontakt.

I følge de fleste som bruker korrigering i form av positiv straff (man tilføyer noe) skal man korrigere hunden før den blokkerer. Med feks. kinderegg/sladre-trening er også poenget å trene før hunden blokkerer. Det er ikke snakk om å vifte med pølse foran nesa på en hund, men å assosisere ting/gjenstander/folk/dyr med noe positivt som skjer hos eier. Ved lang nok avstand vil de fleste hunder ikke blokkere. 

Så spør du hva man gjør når en hund virkelig har blokkert omverdenen. Har en hund virkelig blokkert er det usannsynlig at det hjelper å hverken korrigere (med positiv straff) eller bruke positiv forsterkning eller negativ straff. Det er forskjellig hvordan hver og en hund virker. Man får rett og slett ikke gjort så mye uavhengig om man bruker korrigering eller ikke. Avhengig av situasjon må man ofte bare "ta med seg hunden", og forsøke på nytt neste gang. 

I dette tilfelle er det prat om en sheltie. Det er en gruppe 1 hund, men er av natur/avl ikke like heftig gjeterinstinkt som mange av gjeterrasene. Eier sier hunden alt har blitt bedre på biler (rett meg om jeg har lest feil), og at et av de store problemene er sykler. Det peker i retning mot at problemet er ikke veldig alvorlig. Det kan være mange flere bivirkninger av å bruke korreksjon både ved riktig, men spesielt ved feil bruk. Det er veldig få bivirkninger å bruke positiv forsterkning på feil måte. Da ser jeg det naturlig å anbefale å bruke positivt-rettete treningsmåter først.

Jeg føler hele innlegget mitt unntatt det siste avsnittet hører hjemme i en annen tråd. En tråd som har blitt diskutert så mange ganger at det er for meg ingen interesse å diskutere det mer. Hundeeiere er forskjellige, og har forskjellige meninger og oppfatninger,  akkurat som vanlige mennesker:)

  • Like 1
Skrevet

Hensikten med å korrigere hunden er jo å få den ut av blokkeringen. Det er jo en grunn til at strøm fungerer på saueaversjon, selv om hunden er i en jaktsituasjon og de fleste hunder som jakter er ganske blokkert i hodet.

Problemet for TS er at hun møter på utfordringer overalt, hun får ikke selv valgt tid og sted for å trene på problemene sine. Ting med hjul er over alt, og skal man hele tiden være i forkant, så blir det veldig, veldig vanskelig og veldig slitsomt å gå tur.

  • Like 5
Skrevet

Stella har mye meninger, og vil ofte hilse på alle hunder vi møter på tur, men hun vil også passe på babyen "sin". Dvs til tider mye bjeffing. Jeg har stort sett alltid med godbiter på tur så vi får trent på det. Jeg prøver å alltid være i forkant, og da går det stort sett veldig fint. Jeg må til tider dytte godbiter inn i munnen hennes mens jeg snakker til henne, men mesteparten av tiden går det fint å bare gi henne en kommando og vise at jeg har godis. Om vi ikke klarer å være i forkant, så snur vi rett og slett og går motsatt vei. Når hun roer seg så snur vi og går tilbake. 

Skrevet

Kan ikke si så mye om gjeting egentlig for Pigg har bare akkurat begynt å gjete biler (og så langt blokkerer han ikke så jeg bruker en blanding av korreksjon og kindereggmetoden - dvs jeg fysisk bryter ham ved å hanke ham inn i båndet så han må sitte ved siden av meg også jobber jeg med kindereggmetoden derifra - funker greitish til nå, men han er liten og vi har akkurat begynt). 

Når jeg flyttet til by med Turbo (tolleren) så ble han kjempestresset av å gå i byen, han gjorde utfall mot mennesker fordi de kom så nære innpå. Generelt så var det vanskelig å jobbe med fordi fortauene rundt der jeg bodde var så smale at det egentlig bare var plass til to personer og en hund, jeg kunne ofte komme borti folk når de passerte oss. Det som gjorde at ting løssnet litt for oss der var en steinjobbing på en hverdagsfot. Han måtte gå fot når vi passerte folk og han fikk ikke dra i båndet eller stresse seg opp, da snudde jeg og gikk hjem. Jobbet masse med at han skulle holde seg rolig og at han skulle jobbe med foten. Etterhvert skjønte han at han var trygg i fotposisjonen og ingen kom til å gå bort til ham der, begynte han å slappe mer av i den posisjonen og han begynte å slutte å gjøre utfall.

Vet ikke om det her hjalp deg, men kan iallefall skrive under på at kindereggmetoden og sladring er umulig når du ikke har noe sted å trekke deg tilbake til. 

Skrevet

Skrev et langt innlegg men så kom jeg på at å korrigere en hund er det samme som dyremishandling her på hundesonen, så da ble det med det :D Men uansett, atferd som enten er farlig for hunden (f.eks gjete biler e.l.) eller er skummel for forbipasserende (les 7 åring på sparkesykkel) må fikses og det må fikses ASAP. Det er like mye vårt ansvar å skape trygge hunder i samfunnet, som det er å trene hunden på "riktig" måte ovenfor hunden.

  • Like 2
Skrevet

Alle mine BC'er har gjetet biler og sykler som valper, jeg prøvde flere ulike metoder (bl.a kinderegg, langsom tilvenning fra lang avstand over laaang tid osv), men det eneste som fungerte var korrigering. I kombinasjon med kontakttrening og krav om fot ved passering av fristende objekter. Å legge hunden i dekk fungerer bare sånn tålelig dersom du vil bli kvitt gjetingen; de fleste fortsetter jo bare å gjete fra dekken, men det er selvfølgelig både mer kontrollerbart og tryggere enn om den styrter frem. Problemet med gjeting, og grunnen til at jeg anbefaler korreksjon (som jeg svært sjelden anbefaler ellers) er at det er så fryktelig selvforsterkende! Det er som å bruke kindereggmetoden eller klikkertrening for å avlære en tysk jaktterrier å jakte ... Hvis man lar det gå for lenge ender man også som regel bare med at problemet eskalerer, nettopp fordi det er så selvforsterkende som det er. 

  • Like 1
Skrevet

Ser du fremgang i treningen du allerede driver med? Hvis du gjør det, så ville jeg ha fortsatt med et du gjør. Uansett hva du velger, så sørg for at du har muligheten til å holde deg konsekvent til den metoden. Det tror jeg er viktig ved akkurat slike caser.

Jeg har som mange andre her hatt lignende problemer. Dette oppstod når jeg flyttet til Oslo sentrum, og syklister og trillekofferter stod høyest på listen. Nå er jeg veldig vant med å trene på å være "forut" og belønne hunden for riktig oppførsel FØR den havner i noen form for blokkering, så jeg valgte å trene på den måten med veldig god effekt. Ja, det krever at man som eier er veldig obs og alltid kan avlede og belønne, men for oss har det fungert veldig bra. Jeg har ikke BC, men jeg har også brukt samme prinsipp i andre situasjoner hvor hundene blokkerer på andre måter.

For noen hadde dette kanskje ikke fungert, men det har fungert på mine hunder. Det hadde derimot ikke fungert å be de om å sitte/ligge uten å be de om å søke kontakt med meg, det hadde bare økt stressnivået og de hadde havnet rett i blokkeringen.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • 2 years later...
Skrevet

Nå er jo dette en relativt gammel tråd, men jeg prøver å dytte i den likevel, da det er et såppass interessant tema. 

Her er det stortsett snakk om en hund som har kommet til byen og reagerer på nye inntrykk og stimuli, og får "vekket" instinkter til å gjete ved å være eksponert for sykler, biler, etc på nært hold. Såvdit jeg fikk inntrykk av hadde ikke gjeting vært noe problem for denne hunden før (ikke nødvendigvis at den ikke viste instinkter, bare ikke befant seg i situasjoner der det var like relevant). Det var dette voldsomme byinntrykket som "trigget" en problematisk interaksjon med miljøet.

Hva da med en hund som er oppvokst i byen og vandt med dette fra den er valp? Kommer den "plutselig" til å våkne en dag og ville jage biler og syklister? Det er vel både individuelt og rasebetinget, men lurer på om det er noe valpen kan lære seg til å ikke bry seg om fra ung alder bare ved å oppleve sånt hver dag.

Hilsen en som ikke har erfaring med gjeterhunder :) 

Skrevet
På 26.9.2015 at 10:13 AM, Malamuten skrev:

 

Da bruker man brannslukning som høres mye hyggeligere ut :P

Brannslukking er vel korreksjon(foreslått av bl.a gråtass) og ikke endring av adferd. Jeg syntes det er merkelig at @gråtass reagerer på at man kan foreslå milde metoder uten å ha sett hunden men at den samme syntes det er helt OK å foreslå korrigering på samme grunnlag.

 

  • Like 1
Skrevet
On 17.10.2017 at 4:06 PM, idalilla said:

Nå er jo dette en relativt gammel tråd, men jeg prøver å dytte i den likevel, da det er et såppass interessant tema. 

Her er det stortsett snakk om en hund som har kommet til byen og reagerer på nye inntrykk og stimuli, og får "vekket" instinkter til å gjete ved å være eksponert for sykler, biler, etc på nært hold. Såvdit jeg fikk inntrykk av hadde ikke gjeting vært noe problem for denne hunden før (ikke nødvendigvis at den ikke viste instinkter, bare ikke befant seg i situasjoner der det var like relevant). Det var dette voldsomme byinntrykket som "trigget" en problematisk interaksjon med miljøet.

Hva da med en hund som er oppvokst i byen og vandt med dette fra den er valp? Kommer den "plutselig" til å våkne en dag og ville jage biler og syklister? Det er vel både individuelt og rasebetinget, men lurer på om det er noe valpen kan lære seg til å ikke bry seg om fra ung alder bare ved å oppleve sånt hver dag.

Hilsen en som ikke har erfaring med gjeterhunder :) 

Jeg tror man som regel ser sånt relativt tidlig (men da som du sier forutsatt at hunden er i en situasjon som kan trigge den aktuelle adferden). Og jeg tror det er mest avhengig av individet du har fått. Hos noen er dette sterkere enn andre. Trening vil selvsagt hjelpe, men hos hunder som har dette latent så vil antagelig problemet komme før du har fått trent inn en god alternativ adferd så du må nok antagelig regne med å jobbe med selve gjetingen, men trening og eksponering vil selvsagt alltid ha noe for seg. Med litt jobb så blir nok de fleste hunder med litt for overivrig gjeteinnstinkt greie hunder som ikke har behov for å jage alt som ikke skal jages, i voksen alder.

Har ei som var ganske ram på å skulle jage biler tidligere, nå er hun 8 mnd og det er egentlig en god stund siden sist hun brydde seg om hverken bil eller sykkel. :)  

Skrevet

Oi, gammel tråd :) 

@idalilla : Jeg har begrenset erfaring med gjeterhund i byen. Men vi trente sladretrening med vår sheltie fra dag 1. Vi bor midt på Grunerløkka. Hun har prøvd å gjete feks duer, men ved hjelp av tidlig trening både før og etter det oppstod - så ble det aldri noe problem. Vi belønnet også mye for både syklister, rullebrett, trillekofferter osv osv, og det kan vi enda belønne for, men hunden utviklet aldri noe form for gjeting/redsler av disse tingene.

Hvor mye du må jobbe kommer veldig an på individ og hvilken gjeterhundrase du har.  

Vi står på liste for mudi nå, en mer «heftigere» gjeterhund - og vi planlegger å gjøre det samme med den:ahappy: Rett og slett belønne all kontakt med oss, i tillegg til å belønne når hunden ser på tingene. 

Vi hadde et «problem» med at sheltien bjeffet på ting, da belønnet vi ofte og hver eneste gang før ting hun brukte å bjeffe på kom. Det var spesielt mye bjeffing i mørket. Det krevde at man hadde godteri i lommen hver eneste tur ut, og alltid var klar for å belønne sekundet før man gikk ut døra. Men det var SÅ verdt det!:) Vi brukte når valpen ble eldre en blanding av positiv forsterkning og negativ straff (fjerne en gode). 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Oi, har ikke fått med meg at denne tråden har dukket opp igjen. Jeg kan jo oppdatere litt angående vår situasjon da, kanskje det kan være til hjelp for noen som sliter med samme problemet som vi hadde. Ja, det stemmer - hadde :D 

Jeg var ekstremt konsekvent en stund med at hver gang vi møtte sykler, kom vi oss langt nok unna til at jeg visste Kenzie ikke ville være like intens, også gav jeg henne en del kommandoer for å distrahere. Etterhvert kunne vi komme nærmere og nærmere, til slutt kom dit at vi ikke trengte å trekke unna ved møte med sykler. Jeg fortsatte en stund å be henne sitte når vi møtte sykler, og etterhvert fadet jeg det også ut. Plutselig var det ikke noe problem lenger. Å gjete biler gikk over av seg selv i samme periode. Nå bor hun på gård hvor hun går løs store deler av tiden, søskenbarna mine sykler rundt uten at det er noe problem (hun kan likevel bli litt heit hvis de allerede har gira henne opp med lek rett før, men da fjerner vi henne fra situasjonen en liten stund også går det greit), og postbilen kan trygt kjøre inn på tunet med posten. Etter gjetingen gav seg var jeg redd hun ikke ville passe seg for biler - hun ELSKER å kjøre bil nemlig - men det har gått veldig fint. Eneste som kan være problematisk er hvis faren min skal noe sted enten i bil eller traktor, men det handler mer om at hun desperat ønsker å bli med (og dere skal se hvor glad hun blir hvis hun får lov å sitte på i traktoren) :lol: 

Så det er håp dere! :D 

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...