Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har plutselig blitt utestengt av soverommet, hva kan jeg gjøre for å roe henne ned om natta?


Recommended Posts

Skrevet

 

For 2 uker tilbake så fikk samboeren min nok av at hunden sov sammen med oss inne på soverommet. Hun har egen seng stående på gulvet ved siden av vår, men hun hopper gjerne opp og ned hele natta, om vi nekter henne komme opp i sengen står hun å skraper på madrassen mens hu piper og snøfter. Vi klarer å vende henne til å kun sove i sengen sin, det tar noen dager/uker, og når vi først klarer det, så begynner hu å skrape og romstrere i sengen sin. (Hu er vandt til å ligge under dyne).

Samboer har hvertfall fått nok da han jobber på dagtid og går på skole på kveldstid. At han har tvingt hu ute i stua. Jeg har laget en skikkelig god og varmt hunderom under skrivebordet, men 3 av 4 kanter med lystette og vindtette gardiner. Problemet er jo bare at hun legger seg utenfor soveromsdøra å piper? Jeg pleier som regel hver natt å sove med hu en times tid under skrivebordet i senga hennes, og på morran slipper jeg henne inn på rommet så vi får kosa litt før vi går tur og jeg deretter til skolen.

 

Hva kan jeg gjøre for at alle tre kan få en god natts søvn??

 

Jeg har også litt mer dårligere samvittighet for at hun ikke får sove med oss, for ikke nok med at hun er alene 6 timer om dagen mens jeg er på skolen, så er hun også nå alene 7-8 timer om natta. Er dette veldig forferdelig av meg? Har så dårlig samvittighet!!

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Det er ikke forferdelig av deg, men personlig så tenker jeg litt som deg, det er mye tid å være alene for et flokkdyr. Jeg hadde heller forsøkt å få løst det på et vis som gjør at hunden kan være på soverommet og at alle andre likevell får en god natt søvn. Et stort bur eller en seng med litt gode kanter på fylt med masse varme og myke ting, egen dyne feks, evt ha på hunden et dekken/genser e.l. om den liker å ha noe over seg. At det blir noen netter med trening og litt forstyrret søvn må dere nesten bare regne med, men det antar jeg dere må finne dere i om hunden ligger utenfor døren og piper også. Jeg ville startet på en helg eller noe der man ikke skal jobbe e.l. så man får 2-3 netter hvor man er helt konsekvent på hva som gjelder og holder seg til det uten å finne på nødløsninger for å berge nattesøvn, også er man da forhåpentligvis over den verste bøygen ila helgen og får grei søvn til uken. En god tur på kvelden (i starten) gjør nok heller ingen skade. En sliten hund har litt mindre energi å krangle med. Evt så finnes det slike "huler" man kan få kjøpt, seng med tak, men det spørs hvilken hund dere har da for de kommer vell helst i små str. 
 

Og om man setter igang en slik prosess så vær veldig svart/hvitt i starten ihvertfall. Da er det ikke noe opp i senga på morgenen eller på kvelden før man sovner. Da er det bare hundesengen som gjelder for hunden og ikke noe annet, så den forstår det og gir slipp på håpet (og maset) om å få opp i senga.

Men uansett, nei det er jo ikke slemt av deg å ha hunden på stuen om natten. Gjør minst mulig utav det, sørg for at hunden har det den trenger for å ha det bra også går det seg til etterhvert. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det er ikke forferdelig av deg, men personlig så tenker jeg litt som deg, det er mye tid å være alene for et flokkdyr. Jeg hadde heller forsøkt å få løst det på et vis som gjør at hunden kan være på soverommet og at alle andre likevell får en god natt søvn. Et stort bur eller en seng med litt gode kanter på fylt med masse varme og myke ting, egen dyne feks, evt ha på hunden et dekken/genser e.l. om den liker å ha noe over seg. At det blir noen netter med trening og litt forstyrret søvn må dere nesten bare regne med, men det antar jeg dere må finne dere i om hunden ligger utenfor døren og piper også. Jeg ville startet på en helg eller noe der man ikke skal jobbe e.l. så man får 2-3 netter hvor man er helt konsekvent på hva som gjelder og holder seg til det uten å finne på nødløsninger for å berge nattesøvn, også er man da forhåpentligvis over den verste bøygen ila helgen og får grei søvn til uken. En god tur på kvelden (i starten) gjør nok heller ingen skade. En sliten hund har litt mindre energi å krangle med. Evt så finnes det slike "huler" man kan få kjøpt, seng med tak, men det spørs hvilken hund dere har da for de kommer vell helst i små str. 
 

Og om man setter igang en slik prosess så vær veldig svart/hvitt i starten ihvertfall. Da er det ikke noe opp i senga på morgenen eller på kvelden før man sovner. Da er det bare hundesengen som gjelder for hunden og ikke noe annet, så den forstår det og gir slipp på håpet (og maset) om å få opp i senga.

Men uansett, nei det er jo ikke slemt av deg å ha hunden på stuen om natten. Gjør minst mulig utav det, sørg for at hunden har det den trenger for å ha det bra også går det seg til etterhvert. 

Tusen takk for bra svar :)

 

Vi prøvde bur, jeg kjøpte et ganske stort et slik at hu kunne strekke på seg. Det ente med at hun tisset i buret hver eneste natt. Hun har seng med høyekanter og en babydyne til å ha over seg, og det er jo denne hun romstrerer med om natten.

Pleier å gå 30-40 min tur ca 1-2 times tid før vi legger oss. Men burde kanskje gå enda seinere? 

Samboeren min er dessverre litt blåøyd på ting, og mener derfor at hun skal sove på stua fram til hu lærer seg å sove alene i senga si, føør hun evt kommer inn på soverommet og oppi sengen i helger osv. Men jeg klarer ikke å ikke ha dårlig samvitthet, føler meg så forferdelig =(

Endret av Aella
Skrevet

Alternativt rei opp en seng på stua til gubben.... :whistle: 

Hihihih =P Jeg våkner som regel når hun piper, og da er det jeg som går ut å legger med meg henne. Gulvet er ganske hardt, så klarer ikke å sove en times tid før jeg får vondt, og da går jeg inn å legger meg igjen. =P Men noen ganger skulle jeg ønske =P

  • Like 1
Skrevet

Er det whippet du har? :P 

Hold deg konsekvent i hvert fall, hvis ikke tar det en evighet. Har dere prøvd genser/dekken om natta så hun kanskje slipper å romstere så mye? 

Whippeten min ble forvist fra senga vår og ned til sin egen etter at jeg fikk samboer, det ble for trangt og for mye mas om å få komme under dyna. Det tok tid, MYE tid, men nå maser han ikke på meg mer. Samboer derimot, som har vært litt for ettergivende litt for ofte, får fremdeles bedende øyne og noen små pip av og til om natta.

Skrevet

Kjøp en hund til og steng de inne på et annet rom :P

Her sover en hund i senga og 2 på kjøkkenet, ja jeg er grusom men søvn er ekstremt viktig for meg :P

Skrevet

Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet. Så lenge du er sammen med hunden på ettermiddagen/kvelde bør den ikke ha noen problemer med å sove alene i stua om natta. Vi har ikke våre hunder på soverommet.

Skjønner ikke hvorfor man er grusom om man ikke har hunden i senga? Jeg hadde det før (når jeg bodde alene) men nå sover de i stua. Føler ikke at det er noe problematisk. Om natta sover vi jo :P

Skrevet (endret)

Følger denne. Sliter med det samme hos kjæresten min. Hun får sove i sengen hjemme hos meg, men ikke hos kjæresten min. I begynnelsen begynte hun å mase i 6 tiden og da slapp kjæresten min henne inn, jeg våkner ikke av at hun maser, og hun fikk sove resten av natten i sengen. Hun har så klart begynt å mase tidligere og tidligere. Vi må nok bare bli ekstremt strenge en periode. 

Endret av Potemamma
Skrevet

Det er ikke forferdelig av deg, men personlig så tenker jeg litt som deg, det er mye tid å være alene for et flokkdyr.

Så nå er det galt om bikkja ikke vil ligge sammen med deg i senga... fordi den er for mye alene hvis ikke? Good grief =_=

Skrevet

Er det whippet du har? :P 

Hold deg konsekvent i hvert fall, hvis ikke tar det en evighet. Har dere prøvd genser/dekken om natta så hun kanskje slipper å romstere så mye? 

Whippeten min ble forvist fra senga vår og ned til sin egen etter at jeg fikk samboer, det ble for trangt og for mye mas om å få komme under dyna. Det tok tid, MYE tid, men nå maser han ikke på meg mer. Samboer derimot, som har vært litt for ettergivende litt for ofte, får fremdeles bedende øyne og noen små pip av og til om natta.

Nei,  har en staffejente, en sta ei =P Men virker som vi to har samma problemet =/

 

 

Skrevet

Så nå er det galt om bikkja ikke vil ligge sammen med deg i senga... fordi den er for mye alene hvis ikke? Good grief =_=

Ikke om hunden ikke får sove i senga, men om den blir stengt ute fra soverommet. Slik jeg forstår det. Og jeg er litt enig i tankegangen. Neida, det er ikke slemt gjort, men når jeg er borte i 8 timer hver dag får jeg meg ikke til å hive de ut fra soverommet de 7 timene jeg sover på natta i tillegg. But thats just me. 

Skrevet

Ikke om hunden ikke får sove i senga, men om den blir stengt ute fra soverommet. Slik jeg forstår det. Og jeg er litt enig i tankegangen. Neida, det er ikke slemt gjort, men når jeg er borte i 8 timer hver dag får jeg meg ikke til å hive de ut fra soverommet de 7 timene jeg sover på natta i tillegg. But thats just me. 

Men blir ikke det samma det? Eller er det en slags moralsk greie med å lukke døra? Er hunden alene om den "vet" du er i huset? Og både lukter deg og kjenner pusten din? Tror vi at hunder er helt uselvstendige kreaturer som tror de er alene bare de er i et annet rom enn oss? (Nå har jo noen hunder ekstrem separasjonsangst, men det blir et annet tema all together IMO).

Skrevet

Så nå er det galt om bikkja ikke vil ligge sammen med deg i senga... fordi den er for mye alene hvis ikke? Good grief =_=

Kan ikke se at jeg har nevnt senga noen plass? Og om bikkja ikke vil ligge på soverommet så er jo ikke det noe stress, men da velger den jo selv. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt, eller grusomt, men hunder er flokkdyr og selv om man sover så er det hyggelig å ligge sammen med noen kontra å bli stengt ut fra resten av flokken. Har man flere hunder synes jeg det blir litt annerledes. Om bikkja ikke ligger i sengen spiller jo over hodet ingen rolle. 

Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet. Så lenge du er sammen med hunden på ettermiddagen/kvelde bør den ikke ha noen problemer med å sove alene i stua om natta. Vi har ikke våre hunder på soverommet.

Skjønner ikke hvorfor man er grusom om man ikke har hunden i senga? Jeg hadde det før (når jeg bodde alene) men nå sover de i stua. Føler ikke at det er noe problematisk. Om natta sover vi jo :P

Man trenger jo ikke å ha de i senga, men sånn ifht at du har dine på stua nå så blir det litt annerledes nå som dere har flere, kontra at det bare er en alene som blir utestengt. 

Skrevet

For meg føles det litt verre å skulle stenge døra og la de sove på stua, men det er bare sånn jeg tenker. Både Blaze og Felix liker best å være sammen med oss når vi er hjemme (de legger seg aldri på et annet rom feks) og da tenker jeg at de setter pris på å kunne ligge sammen med oss om natta også. 

Skrevet (endret)

Jeg har ikke hunder på soverommet og føler meg ikke kjip av den grunn.

Jeg er konsekvent på at den ikke får være på soverommet, så lenge at den ikke engang ser på det som et alternativ å være der. Deretter kan jeg invitere den inn på morgen om jeg vil ha ekstra kos. Jeg tror du bare må være konsekvent og ikke la den komme inn, i det hele tatt.

Det er kjipt, men det er viktig å sette tydelige grenser dersom du vil at den skal forstå hva som er lov og ikke lov.

 

(Jeg har små valper i sengen da, for at de skal få en bedre overgang. Sist gikk det to uker før den ble stengt ute av soverommet og det var bare sutring de to første nettene før den forsto tegningen)

Endret av HeleneFS
Skrevet

Her sover bikkja/bikkjene litt hvor de selv vil. De ligger gjerne i senga litt på kvelden og kommer opp på morgenen når de synes det er på tide at vi står opp men ellers ligger de alle andre steder.

Hadde ikke hatt noe problem med å ikke la bikkjene være i senga eller på soverommet, men tror jeg hadde løst det med for ensempel en barnegrind i døra og sengen til hunden rett utenfor så den fortsatt kan se dere.

Sent fra min GT-N8000 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Du sier at hun liker å ligge under dyna. Da ville jeg kjøpt en dyne (enten baby eller voksendyne)og lagt oppi sengen hennes, kanskje får hun litt mer ro av det og blir stille mesteparten av natten inne på soverommet :)

Skrevet

Du sier at hun liker å ligge under dyna. Da ville jeg kjøpt en dyne (enten baby eller voksendyne)og lagt oppi sengen hennes, kanskje får hun litt mer ro av det og blir stille mesteparten av natten inne på soverommet :)

Hun har egen babydyne, denne hu romstrerer med om hu ligger i senga ... Hu blir varm, så hu legger seg oppå dyna, ligger der 1 times tid, så skal hu under dyna igjen, det er da hu skraper i senga og biter i dyna å tar helt av.

Skrevet

Da blir datteren min stengt ute fra "flokken" ca 12 timer i døgnet. Hun sover rundt 12 timer om natten, på sitt eget rom. Forferdelige foreldre, er vi :lol:  hunden din takler nok helt fint å sove på stuen når den er vandt til det. 

Skrevet (endret)

Jeg holdt på i 12 år med en hund som måtte han dyne/teppe på om natten.  Han ble kastet ut av sengen når ungene kom til verden som 2-3 åring, og de 10 neste årene måtte vi stadig opp på natten og bre over han :P    Fast spørsmål  på kvelden mellom meg og mannen min var : har du bredd over Doffen? :icon_redface:    Det er innmari lett og legge seg til rare vaner...  og nå når jeg ser tilbake på det er det jo bare helt absurd .. :blink::icon_redface::lol:  

Endret av Sissi
  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...