Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor, middels aktiv rase


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Min svigermor har tenkt på å få seg hund. Jeg har sagt ifra at jeg vil hjelpe til, og jeg er opptatt av at rasevalget skal stemme overens med hva de kan tilby.  Det har noen få kriterier: Må være en stor hund ( men kan sikkert være medium også syns jeg), vennlig gemytt, ikke ha for høyt aktivitetsnivå og ikke bjeffete. Pels ikke nevnt så mye om.

Det er to voksne personer som bor i leilighet midt i byen. De er middels aktive, men hjemmeværende begge to.

Jeg ser for meg at mindre type selskapshunder fra gr.9 vil passe best, men de vil ha litt størrelse på hunden.

Tenker på golden retriever, labrador, Kooikerhund, collie (collie korthår?), puddel (mellom?), Berner sennen.

De er ikke mynde-typer.  Kan noen av de nevnte rasene passe?  Evnt andre forslag?

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Det hadde jeg ikke tenkt på :) Takk for forslaget.

En golden retriever, labrador, collie og puddel burde jo passe fint :)

Vil korthårscollie gå an, eller er de annerledes i aktivitetsnivå enn langhår?   Puddel størrelsene har vel lite å si, annet enn hva man selv foretrekker, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg ikke tenkt på :) Takk for forslaget.

Vil korthårscollie gå an, eller er de annerledes i aktivitetsnivå enn langhår?   Puddel størrelsene har vel lite å si, annet enn hva man selv foretrekker, eller?

Det er vell litt forskjell i avl, ihvertfall på noen linjer/hos noen oppdrettere, men en collie vil vell uansett være en middels krevende hund. Ihvertfall i mine øyne, men det vil jo selvsagt alltid være en subjektiv oppfatning av hvordan hunder er. Er neppe noe mer krevende enn puddel og labrador. Men er man usikker så er det jo bare å titte på oppdrettere som avler "utstillingshunder"/familiehunder og ikke har fokus på bruksegenskaper i stor grad. Det viktigste med collie er vell å sjekke at de er mentalt stødige, det kan forekomme div redsler der, skuddredsel, gulvredsel m.m.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker kan ha et ganske krevende gemytt, være ganske aktive og en del kan bjeffe (varsle) en del, så jeg ville ikke anbefalt det ivertfall, med mindre de er innstilt på å være veldig dedikert til å jobbe med hunden. Trenger ikke å være sånn, men mange er det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel eller kromfohrländer. Kjenner og trener med flere pudler av ulik størrelse, og det er definitivt mer lyd på mellompuddel. Lettlærte og omgjengelige hunder. Kromfohrländeren er for meg en enkel og ukomplisert familiehund :) Høres jo fint ut som berner også kan passe til dem!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khromforhländeren kan også ha litt kinkig temperament ovenfor andre hunder altså, særlig hannhundene. Og de er ganske reserverte. Ellers er jeg enig i at det er veldig trivelige hunder. Fin størrelse og supre allround hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Uenig. :)

Sitter selv med en 11 år gammel hund her med et helt hinsides aktivitetsnivå. Hun kan virkelig holde det gående. Så jeg ville gått for en roligere rase slik jeg leser første innlegg.

Portisen er en veldig "på" rase. De vil være der du er hele tiden. Hele tiden. På do eller hvor enn du er. Jeg kjenner så godt forskjell nå som Chess er delvis hos meg og delvis hos min mor hvor rolig papillonen faktisk er. Eksempelvis fikk Chess 2 timer tur i rask gange i går kveld og var like hakke sprø etter at vi hadde kommet inn. Litt i overkant med energi :P

For all del - skal ikke påstå at jeg VET rasen ikke passer, men spesielt rolige skal de i hvert fall ikke få "skryte" på seg å være.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Uenig. :)

Sitter selv med en 11 år gammel hund her med et helt hinsides aktivitetsnivå. Hun kan virkelig holde det gående. Så jeg ville gått for en roligere rase slik jeg leser første innlegg.

Portisen er en veldig "på" rase. De vil være der du er hele tiden. Hele tiden. På do eller hvor enn du er. Jeg kjenner så godt forskjell nå som Chess er delvis hos meg og delvis hos min mor hvor rolig papillonen faktisk er. Eksempelvis fikk Chess 2 timer tur i rask gange i går kveld og var like hakke sprø etter at vi hadde kommet inn. Litt i overkant med energi :P

For all del - skal ikke påstå at jeg VET rasen ikke passer, men spesielt rolige skal de i hvert fall ikke få "skryte" på seg å være.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...