Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor, middels aktiv rase


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Min svigermor har tenkt på å få seg hund. Jeg har sagt ifra at jeg vil hjelpe til, og jeg er opptatt av at rasevalget skal stemme overens med hva de kan tilby.  Det har noen få kriterier: Må være en stor hund ( men kan sikkert være medium også syns jeg), vennlig gemytt, ikke ha for høyt aktivitetsnivå og ikke bjeffete. Pels ikke nevnt så mye om.

Det er to voksne personer som bor i leilighet midt i byen. De er middels aktive, men hjemmeværende begge to.

Jeg ser for meg at mindre type selskapshunder fra gr.9 vil passe best, men de vil ha litt størrelse på hunden.

Tenker på golden retriever, labrador, Kooikerhund, collie (collie korthår?), puddel (mellom?), Berner sennen.

De er ikke mynde-typer.  Kan noen av de nevnte rasene passe?  Evnt andre forslag?

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Det hadde jeg ikke tenkt på :) Takk for forslaget.

En golden retriever, labrador, collie og puddel burde jo passe fint :)

Vil korthårscollie gå an, eller er de annerledes i aktivitetsnivå enn langhår?   Puddel størrelsene har vel lite å si, annet enn hva man selv foretrekker, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg ikke tenkt på :) Takk for forslaget.

Vil korthårscollie gå an, eller er de annerledes i aktivitetsnivå enn langhår?   Puddel størrelsene har vel lite å si, annet enn hva man selv foretrekker, eller?

Det er vell litt forskjell i avl, ihvertfall på noen linjer/hos noen oppdrettere, men en collie vil vell uansett være en middels krevende hund. Ihvertfall i mine øyne, men det vil jo selvsagt alltid være en subjektiv oppfatning av hvordan hunder er. Er neppe noe mer krevende enn puddel og labrador. Men er man usikker så er det jo bare å titte på oppdrettere som avler "utstillingshunder"/familiehunder og ikke har fokus på bruksegenskaper i stor grad. Det viktigste med collie er vell å sjekke at de er mentalt stødige, det kan forekomme div redsler der, skuddredsel, gulvredsel m.m.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker kan ha et ganske krevende gemytt, være ganske aktive og en del kan bjeffe (varsle) en del, så jeg ville ikke anbefalt det ivertfall, med mindre de er innstilt på å være veldig dedikert til å jobbe med hunden. Trenger ikke å være sånn, men mange er det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel eller kromfohrländer. Kjenner og trener med flere pudler av ulik størrelse, og det er definitivt mer lyd på mellompuddel. Lettlærte og omgjengelige hunder. Kromfohrländeren er for meg en enkel og ukomplisert familiehund :) Høres jo fint ut som berner også kan passe til dem!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khromforhländeren kan også ha litt kinkig temperament ovenfor andre hunder altså, særlig hannhundene. Og de er ganske reserverte. Ellers er jeg enig i at det er veldig trivelige hunder. Fin størrelse og supre allround hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Uenig. :)

Sitter selv med en 11 år gammel hund her med et helt hinsides aktivitetsnivå. Hun kan virkelig holde det gående. Så jeg ville gått for en roligere rase slik jeg leser første innlegg.

Portisen er en veldig "på" rase. De vil være der du er hele tiden. Hele tiden. På do eller hvor enn du er. Jeg kjenner så godt forskjell nå som Chess er delvis hos meg og delvis hos min mor hvor rolig papillonen faktisk er. Eksempelvis fikk Chess 2 timer tur i rask gange i går kveld og var like hakke sprø etter at vi hadde kommet inn. Litt i overkant med energi :P

For all del - skal ikke påstå at jeg VET rasen ikke passer, men spesielt rolige skal de i hvert fall ikke få "skryte" på seg å være.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Uenig. :)

Sitter selv med en 11 år gammel hund her med et helt hinsides aktivitetsnivå. Hun kan virkelig holde det gående. Så jeg ville gått for en roligere rase slik jeg leser første innlegg.

Portisen er en veldig "på" rase. De vil være der du er hele tiden. Hele tiden. På do eller hvor enn du er. Jeg kjenner så godt forskjell nå som Chess er delvis hos meg og delvis hos min mor hvor rolig papillonen faktisk er. Eksempelvis fikk Chess 2 timer tur i rask gange i går kveld og var like hakke sprø etter at vi hadde kommet inn. Litt i overkant med energi :P

For all del - skal ikke påstå at jeg VET rasen ikke passer, men spesielt rolige skal de i hvert fall ikke få "skryte" på seg å være.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...