Stor valp veldig uforsiktig med liten voksen hund

[Wilhelmina]

Jeg har også en hund som ikke er så glad i den type herjing og heller ikke sier tydelig fra, men hun har et helt annet kroppsspråk enn den lundehunden.

[Lola Pagola]

 

Jeg har også ei som ikke sier i fra. Det ser veldig anderledes ut. Hun ville aldri finne på å halvveis være med, hvis noe er ugreit/for mye. Men går vekk, ignorerer osv. Å stå og vente på den andre hunden i halvfryst posisjon er alt annet enn avvisende...

Og så har jeg selvsagt flere som sier i fra når nok er nok, det ser også helt anderledes ut.

Snutten med disse hundene er akkurat som når en av de yngre nesten greier å engasjere en eldre til lek, og den eldre står litt i mellom om den skal gidde eller ikke..

 

Hvis det er synd på lundehunden i den filmsnutten vi ser, er det neimen ikke mye hundespråk og samhandling som er greit...

 

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Jepp, er som min Casper det, når Oppe klarer å lure ham til å leke litt. Han gidder egentlig ikke, men blir med litt (uengasjert) fordi han ikke klarer å la vær (eller for å være snill mot den unge, for å menneskeliggjøre skikkelig). Er ikke synd på ham i det hele tatt når det skjer, for hadde han ikke hatt lyst i det hele tatt så hadde han ikke blitt med halveis heller. 

[Rosin]

Grunnen til at lundehunden ikke unngår valpen så voldsomt i filmen er nok mye fordi den er filmet i kjøkkenet, og der er hun mer defensiv (offensiv iblant også, det hender hun jager valpen ut av kjøkkenet helt, men valpen tar jo fremdeles ikke hintet og forsøker også da å herje og løpe rundt henne). Etter at vi fikk labbisen gir vi de aldri mat fra kjøkkenbenken lenger, de får kun i matskåla ved fôringstid samt godbiter ute når vi trener, men lundehunden husker jo veldig godt bedre tider, og lever nok fremdeles i håpet om at en gulostskive skal dale ned i hodet hennes. Så i kjøkkenet passer hun veldig på. Ellers i huset vil hun stort sett velge å fjerne seg fra labradoren istedet.

Så vidt jeg kan se leker de aldri lenger. Lundehunden oppsøker aldri labbisen annet enn på kjøkkenet, og da er det for å vise tenner og kanskje klype henne litt i leppa. På tur går lundehunden i sin egen verden og titter kun opp for å følge med på meg, og er generelt totalt uinteressert i labradoren.

Men jeg ser jo på svarene her at situasjonen kan tolkes på ulike måter..

 

At labradoren blir ekstra opptrekt når lundehunden kommer ut av "frisonen" sin er nok en mulighet, men jeg ser ingen annen råd enn å ha denne bingen. Hun hadde nok blitt fryktelig stressa om hun ikke hadde hatt noe sted å gå hvor hun garantert ikke ble plaget. Hun er en veldig myk, nervøs, lett-stressa hund, og nå begynner hun jo å dra litt på årene også, så jeg vil ikke ta noen sjanser

[Pringlen]

Akkurat DEN situasjonen som vises på filmsnutten, er ingen grove overtramp mot lundehunden.

Men du må jo se ann et langt større bilde. At lundehunden har et fristed, synes jeg høres ut som en bra løsning. Husk at alt går segtil når valpen blir eldre. At den eldre ikke bryr seg så mye om valpen i mange situasjoner, er helt normalt. De må på ingen måte være bestiser på dette tidspunktet, for å ha glede av hverandre senere. Om valpen styrer mye inne, så be den gå og legge seg. Lek og moro er utendørsaktivitet uansett.

[Rosin]

Vi har ikke klart å lære henne å gå og legge seg. Vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det, rett og slett   Tips?

 

Akkurat nå ligger hun i buret og slapper av (med døra åpen), og hun har sånn halveis lært seg "gå i buret" (men ikke når hun er opptrekt, da husker hun selvsagt ingenting ), da går hun inn i buret, men legger seg ikke nødvendigvis ned. Iblant ligger hun andre steder også

[Sprettballen]

Jeg har pleid å bare følge de tilbake på plassen og be de legge seg, og fulgt de tilbake hver gang de reiser seg. Kan ta en del tid og man MÅ være konsekvent. Greit å begynne når hunden i utgangspunktet er litt sliten.