Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet noe om sportsponni?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg aner ikke om dette spørsmålet blir like mye å banne i kjerka som å spørre om erfaringer med labradoodle her inne :P men jeg er for lat til å lete opp et hesteforum og tar sjansen :P

Altså, er det noen som har erfaringer/tanker/synsinger rundt sportsponni? Jeg vet at de er avlet frem fra diverse ponnier og fullblodshester, og at resultatet ifølge Norsk Ponniavlsforening er blitt "en vakker, edel ponni med et godt funksjonelt eksteriør, gode bevegelser og godt lynne".

Akkurat den siste linja der sier meg ikke så mye - tar man bort ordet ponni kan setningen like gjerne være hentet fra beskrivelsen av en hvilken som helst hunderase, synes jeg.

Så hvordan er de egentlig? Har man lykkes med å få frem en relativt homogen rase, eller er det hummer og kanari? Hvordan er gemyttet sånn i hovedsak - er de heite og kanskje litt nervøse, eller mer trauste?

Er det greit å finne en god sportsponni, eller avles det på "alt mulig" fordi folk synes det høres kulere ut med en araberkrysning enn med en traust, renraset ponni?

Sykdom?

Og er det like uglesett å ha sportsponni som ymse designervarianter av hunder?

(Nei, jeg skal ikke ha meg hest, men kan jo drømme om at avkommet blir smittet av basillen en gang i fremtida, og da er det jo lurt å være forberedt :P )

Skrevet

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

Skrevet

Det er helt klart hummer og kanari, men slik er det (i det minste mtp. gemytt - delvis eksteriør) med de fleste raser. Sportsponnier har dog veldig ulikt eksteriør også, alt fra spinkle, små ponnier til kraftige, maksa kat. 1-ponnier.

Men det er ikke uglesett, nei. Hester blir svært sjeldent kjøpt på samme måte som hunder (med unntak av de som er totalt forelska i araber, frieser, fjording o.l., eller de som driver med sporter der man ha spesifikke raser for å hevde seg, f.eks. trav) - størrelse, bygning, gemytt, alder og utdannelse er førsteprioritet, rase er for de aller fleste irrelevant. Å låse seg til en spesifikk rase når man leter etter hest vil jeg si er veldig dumt, da går man glipp av mye bra, og det er heller ikke særlig vanlig.

Mtp. sykdom gjelder samme greia, det er nærmest umulig å forutse basert på rase (eller noe annet, for den saks skyld). De fleste avler neppe på hester de vet er syke, men å f.eks. røntge ''bare fordi'' er ikke normalt, ulike raser har ikke krav om å sjekke ditten og datten før de avles på slik hunderaser ofte har, osv.

Jeg hadde satt opp en ønskeliste som ser ca. sånn ut;
- Prisklasse
- Alder
- Størrelse og eventuell bygning (kraftig/edel/middels)
- Utdannelse

Også hadde jeg bare prøvd hester som passet mine kriterier, og heller vurdert gemytt og personlighet under prøveridingen, for det vil variere fra individ til individ i langt større grad enn dere kanskje er vant med fra hunder. :)

Skrevet

Tusen takk for spennende svar!

ElisabethHH nevnte prisklasse - har dere noen tanker rundt hva som er "normal" pris? Prisene ser ut til å variere fra omtrent gratis til flere hundre tusen? Skjønner jo at det avhenger av hvor høyt opp i klassene ponnien kan gå, osv.

Men si at dere skulle hatt en godt voksen (men ikke gammel) ponni, en som kan fungere som læremester for en nybegynner og som kan nok sprang og lettere dressurøvelser til at det er artig å være med på småstevner på det lokale ridsenteret, men som mest av alt er en fin tur- og kosehest. Hva mener dere er en OK pris for en slik ponni?

Skrevet

Jeg leter ingen steder enda, har bare søkt litt løst på finn. Skal uansett ikke ha hest før om flere år, og det er ikke sikkert at det kommer til å skje heller. Men man kan jo drømme :)

Skrevet

Jeg drev aktivt med sprang i min ponnitid, og red da sportsponnier i alle prisklasser. Min egen kostet bare 30 000, som var billig for hans kapasitet. Men han var et ******* å ri. Har ridd sportsponnier fra 10 000 til 600 000. Det er som blandingshunder, de kommer i alle typer og fassonger. Min var blanding av araber og fransk sportsponni.

Skrevet

Hva er egentlig en fransk sportsponni? Ser jo at det ofte står norsk, tysk, fransk osv sportsponni i stedet for bare sportsponni. Sier det bare noe om hvilket land den ble født i, eller er det andre forskjeller?

Skrevet

Forklarer bare hvor den er født.

Nei, egentlig ikke, det sier bare hvilke avlsforbund de er registrert i. Vi avler ridehester, og de er Dansk Varmblod, men er født i Norge.

Avl av sportsponni er like ryddig og seriøs som annen stambokført avl. At mange kaller diverse krysninger sportsponni fordi den har ponnistørrelse, har ingenting med avlen å gjøre. Det kåringer og utstillinger for sportsponni, på lik linje med andre "raser", men det er ikke raseavl, men bruksavl. Ren raseavl har lukkede stambøker, så der er det ikke mulig å bruke andre raser. I sportsponni er det noen utvalgte raser som er godkjent, men det er en rasestandar og avlsmål som styrer hvilke individer som godkjennes til bruk i avl, og med hovedvekt på bruksegenskaper.

Det er som ridehestavl, det finnes flere avlsforbund, men målet med avlen er stort sett den samme, og individene kåres i flere forbund og brukes på tvers av forbundene.

Vi har også avlet sportsponni, og har brukt hopper og hingster som er registrert både som tysk rideponni, engelsk rideponni, welsh, engelsk fullblod, og alle disse er stambokført og registrert som sportsponni her i Norge.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Glem det, vi mener det samme Det naturlige ville vært å registrere dine ridehester i Norsk Varmblod, men folk har jo ulike grunner ..

Endret av yurij
Skrevet

Glem det, vi mener det samme Det naturlige ville vært å registrere dine ridehester i Norsk Varmblod, men folk har jo ulike grunner ..

Vet ikke helt hva jeg skal glemme, men... ?

Hvorfor skulle det være naturlig for meg å registrere i Norsk Varmblod? Jeg er glad det finnes alternativer, og registrerer i et avlsforbundet som for meg er det mest naturlige, og det er Dansk Varmblod.

Guest Belgerpia
Skrevet

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

3 føll i året? Det er kanskje ikke så enkelt når drektighetstiden er 11 måneder?

Skrevet

3 føll i året? Det er kanskje ikke så enkelt når drektighetstiden er 11 måneder?

Det er veldig spesielle, hurtigvoksende føll! :whistle::lol:
  • 2 weeks later...
Skrevet

 

3 føll i året? Det er kanskje ikke så enkelt når drektighetstiden er 11 måneder?

Brunst sprøytet frem , inseminering + 3 mnd - egg ut og inn i rugehoppe, ny brunst sprøytes opp ,ny inseminering , nye 3 mnd - egg ut og inn i ny rugehoppe . 

Skrevet
Brunst sprøytet frem , inseminering + 3 mnd - egg ut og inn i rugehoppe, ny brunst sprøytes opp ,ny inseminering , nye 3 mnd - egg ut og inn i ny rugehoppe . 

Det må da koste noe vanvittig...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet (endret)

 

Det må da koste noe vanvittig...?

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

De stedene som holder på i den skalaen jeg nevnte tjener også noe vanvittig på hest :/   

Ellers , ja!

Endret av yurij
Skrevet
Brunst sprøytet frem , inseminering + 3 mnd - egg ut og inn i rugehoppe, ny brunst sprøytes opp ,ny inseminering , nye 3 mnd - egg ut og inn i ny rugehoppe . 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Det stemmer , det var bare en forklaring til antall produserte føll pr år pr hoppe i ett av mine inlegg lengre opp. 

Jeg er ikke for hvordan disse hestefabrikkene fungerer men man skal dessverre ikke så langt . Og slik er realiteten.

Endret av yurij

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...