Hunden min har fått SLE (Lupus), hvor skal man sette grensen?

[miemichelle 18]

Ok, så dette kjenner jeg er et litt vanskelig tema for meg, fordi min Whippet hannhund har blitt diagnosert med Lupus som er en autoimunn sykdom som gjør at kroppen "angriper" sin egen kropp.

Jeg har stusset veldig i hele sommer på at han har oppført seg ganske redusert, og jeg bestemte meg for å undersøke det hos dyrlegen som da via blodprøve kunne bekrefte at han har fått Lupus..

Nå i slutten av juli-beg. av august har han sluttet å leke med mine andre hunder. For 1uke siden begynte han på Kortison, og i går hadde han første 'ulykken' inne hvor han ikke klarte å holde seg i ca 4 timer som aldri har vært noe problem for han før. Grunnen er jo at han drikker mye vann som visstnok er en bivirkning av Kortisonen han får.

Men det jeg egentlig lurer på er: hvordan skal jeg vite når jeg skal sette en strek for alt dette? Hans hverdag går i å sove hele dagen, spise, tisse og sove mer. Det er alt han gjør. Jeg føler at det er litt som om han 'bare eksistrerer' og ikke noe mer. Han er syv år gammel og andre Whippeter i den alderen som er friske individer er fortsatt lekne og løper på tur.

Gutten min går ikke engang noe særlig tur for han blir så stiv og støl i etterkant av turen. Han er løs i hagen her som er stor hver dag men han utnytter sjeldent å bruke den til noe annet enn å spise gress og lukte på blomstene.

Jeg trenger rett og slett noen flere meninger om dette. Er dette en lykkelig hund? Er jeg egostisk?

Nå skal det sies at han har kun gått på Kortison en uke, og ting kan jo endre seg. Men viss de IKKE endrer seg. Hva da?

Hilsen fortvilet rådvill eier...

[Zitka 15102]

Virker hunden lykkelig da? Har han igjen livsgnist?

Det er det som hadde vært gjeldende til meg..:

Kan jeg spørre hvor din kommer fra? Du kan sende meg det på pm hvis du ikke ønsker å skrive åpent

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Lola Pagola 20798]

Det tror jeg bare at det er du som kan vurdere, som kjenner hunden. Men når du ser at den har flere dårlige dager en gode, og ikke virker glad lengre, da er det nok på tide å sette en strek.

Kan ikke noe om lupus, men her er en annen tråd om temaet, kanskje den kan være nyttig. Det er vel andre ting som kan gjøres utover å gi kortison?

http://hundesonen.no/forum/topic/52305-sle-systemisk-lupus-erythematosus/

[miemichelle 18]

Virker hunden lykkelig da? Har han igjen livsgnist?

Det er det som hadde vært gjeldende til meg..:

Kan jeg spørre hvor din kommer fra? Du kan sende meg det på pm hvis du ikke ønsker å skrive åpent

Sent from my iPhone using Tapatalk

Personlig så tror jeg han mangler noe av den livsgnisten, den tiden på døgnet hvor han er ganske glad er når han skal fòres på formiddagen. Han til og med står på to bein som er veldig uvanlig for han! Men han har opp-og nedturer, så noen dager er han veldig medtatt og virkelig null livsgnist. Mens andre dager kan han være litt mer oppegående og setter pris på kos på kvelden og sosialt kos fra meg. Vanskelig å sette ord på hvor forskjellen ligger, men det er kanskje noe med personligheten som er mer tydelig når han har en bra dag.

Sender på PM hvor han kommer fra, for vil ikke at det skal være noe negativt ved oppdretter

Det er nettopp dette jeg synes er så vanskelig! :/

[Zitka 15102]

Personlig så tror jeg han mangler noe av den livsgnisten, den tiden på døgnet hvor han er ganske glad er når han skal fòres på formiddagen. Han til og med står på to bein som er veldig uvanlig for han! Men han har opp-og nedturer, så noen dager er han veldig medtatt og virkelig null livsgnist. Mens andre dager kan han være litt mer oppegående og setter pris på kos på kvelden og sosialt kos fra meg. Vanskelig å sette ord på hvor forskjellen ligger, men det er kanskje noe med personligheten som er mer tydelig når han har en bra dag.

Sender på PM hvor han kommer fra, for vil ikke at det skal være noe negativt ved oppdretter

Det er nettopp dette jeg synes er så vanskelig! :/

Hvis du synes han ikke er lykkelig den tiden han er våken, så er det kanskje på tide å takke for laget :-/

Bare det at du har begynt å tenkt på saken, indikerer at det ligger kanskje noe i det..

Beklager, kanskje ikke de svarene du ønsket å høre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[miemichelle 18]

Det tror jeg bare at det er du som kan vurdere, som kjenner hunden. Men når du ser at den har flere dårlige dager en gode, og ikke virker glad lengre, da er det nok på tide å sette en strek.

Kan ikke noe om lupus, men her er en annen tråd om temaet, kanskje den kan være nyttig. Det er vel andre ting som kan gjøres utover å gi kortison?

http://hundesonen.no/forum/topic/52305-sle-systemisk-lupus-erythematosus/

Jeg har snakket med både moren min og ei veldig god venninne av meg som har gitt sine meninger om saken. Og det jo litt det de også sier, at det er noe jeg må føle på. Men jeg kjenner at der kommer jeg veldig til kort! Jeg klarer ikke å se på denne saken uten å bli for emosjonelt påvirket. Også er jeg redd for om han kanskje ikke har det vondt, og jeg avliver han uten grunn eller å gi behandlingen tid. Det er kanskje det jeg er aller mest redd for...

[miemichelle 18]

Hvis du synes han ikke er lykkelig den tiden han er våken, så er det kanskje på tide å takke for laget :-/

Bare det at du har begynt å tenkt på saken, indikerer at det ligger kanskje noe i det..

Beklager, kanskje ikke de svarene du ønsket å høre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Absolutt ikke de svarene jeg ønsket å høre nei, men samtidig så er det som du sier at siden jeg allerede har tenkt tanken så ligger det kanskje noe i det...

[Zitka 15102]

Absolutt ikke de svarene jeg ønsket å høre nei, men samtidig så er det som du sier at siden jeg allerede har tenkt tanken så ligger det kanskje noe i det...

det er alltid vanskelig å vite når det er riktig å ta en slik avgjørelse.. Men hvis du føler du har prøvd det du kan, i samråd med Dyrlegen, og hunden ikke har livsgnisten sin, så er det "godkjent" å ta en slik avgjørelse.. Det er du som skal leve med avgjørelsen, ingen andre.. Hva andre mener er egentlig revnende likegyldig siden de kjenner ikke hunden..

Jeg avlivet selv en hund tidligere i vår.. Utad virket hunden helt frisk egentlig, bare litt pesete.. Sannheten var at hun hadde lymfekreft og jeg valgte å avlive før hun ble syk.. Jeg følte at hun fortjente å få slippe og bli syk, særlig når man vet utfallet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[miemichelle 18]

det er alltid vanskelig å vite når det er riktig å ta en slik avgjørelse.. Men hvis du føler du har prøvd det du kan, i samråd med Dyrlegen, og hunden ikke har livsgnisten sin, så er det "godkjent" å ta en slik avgjørelse.. Det er du som skal leve med avgjørelsen, ingen andre.. Hva andre mener er egentlig revnende likegyldig siden de kjenner ikke hunden..

Jeg avlivet selv en hund tidligere i vår.. Utad virket hunden helt frisk egentlig, bare litt pesete.. Sannheten var at hun hadde lymfekreft og jeg valgte å avlive før hun ble syk.. Jeg følte at hun fortjente å få slippe og bli syk, særlig når man vet utfallet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja ikke sant, du har helt rett i at det er jo en avgjørelse jeg må ta, og ingen andre. Jeg skal til dyrlegen senere neste uke, og kommer da til å ta opp dette med henne for å høre hva hun sier om saken. Hvor mye tid man skal gi selve medisin-behandlingen før man burde se resultater.

Men jeg har tenkt mye på det i det siste, så det var godt å lufte temaet litt her med dere. Et vanskelig valg, helt klart..

[Malamuten 10940]

Jeg aner ikke noe om lupus, men jeg tenker at om sannsynligheten for å bli bedre finnes så ville jeg jo gitt det litt tid for å se, så fremt han ikke har uutholdelige smerter eller noe annet akutt som gjør at du må ta stilling til spm om avliving sånn helt med en gang. At de er litt medtatte osv går jo for en stund, om håpet er at livet kan bli bedre, men det er, etter min mening, ikke noe liv å leve på lang sikt så jeg ville nok ikke holdt en slik hund i live over lengre tid. Iom at jeg ikke aner noe om sykdommen så er det vanskelig å si noe konkret hva jeg tror jeg ville ha gjort, eller når jeg ville ha gjort det, men kanskje snakket med vet om når det er rimelig å forvente forbedring om det kommer til å skje, også ta det derfra. Om feks man da finner ut at hunden burde vist tydelige tegn på bedring etter 3 uker med behandling så er det nok realistisk å kaste inn håndkleet etter 3-4 uker om hunden enda ikke har vist tegn til å bli bedre, evt alt for liten fremgang.

[Hoppetussa 172]

Jeg hadde en hund som fikk SLE diagnosen for noen år siden. Linken Lola la ut er om min hund.

Å få en SLE diagnose på hunden er forferdelig, da dette jo er en dødelig diagnose.

Jeg hadde min hund i knappe ett år etter diagnosen, og dette var ett år med mye tårer. Jeg følte jeg mistet min hund etter første kortison

tabeletten, da det kun ble mat som sto i hodet på henne. Hun hadde SLE`n som gikk på slimhinnene, og hadde en del sår som det var vanskelig å få til å gro igjen. Hun hadde også en del feber den første tiden.

Jeg gikk en gang i uken til akupunktør til henne, og her så jeg faktisk forbedring etter hver gang, selv om den var kortvarig.

Hun var med på det meste, og det var før vi fikk stabilisert henne på kortison hun var dårligst.

Jeg følte på meg etter nesten ett år at ting ikke var greit med henne. Reiste til vet som ville sette henne på cellegift, noe jeg hele tiden har vært negativ til.

Reiste videre fra vet til akupunktør/ fysioterapaut/ rehabiliterer ( som jeg stoler blindt på), og hun kjente da at hun hadde smerter i skjelettet.

Bestilte avliving fredag samme uke...

Hvilken type SLE har din hund? skjelett/slimhinner?

Send meg gjerne pm hvis du vil vite mer, jeg vet hvor ****** det er å være der du er <3

Siri

[miemichelle 18]

Jeg hadde en hund som fikk SLE diagnosen for noen år siden. Linken Lola la ut er om min hund.

Å få en SLE diagnose på hunden er forferdelig, da dette jo er en dødelig diagnose.

Jeg hadde min hund i knappe ett år etter diagnosen, og dette var ett år med mye tårer. Jeg følte jeg mistet min hund etter første kortison

tabeletten, da det kun ble mat som sto i hodet på henne. Hun hadde SLE`n som gikk på slimhinnene, og hadde en del sår som det var vanskelig å få til å gro igjen. Hun hadde også en del feber den første tiden.

Jeg gikk en gang i uken til akupunktør til henne, og her så jeg faktisk forbedring etter hver gang, selv om den var kortvarig.

Hun var med på det meste, og det var før vi fikk stabilisert henne på kortison hun var dårligst.

Jeg følte på meg etter nesten ett år at ting ikke var greit med henne. Reiste til vet som ville sette henne på cellegift, noe jeg hele tiden har vært negativ til.

Reiste videre fra vet til akupunktør/ fysioterapaut/ rehabiliterer ( som jeg stoler blindt på), og hun kjente da at hun hadde smerter i skjelettet.

Bestilte avliving fredag samme uke...

Hvilken type SLE har din hund? skjelett/slimhinner?

Send meg gjerne pm hvis du vil vite mer, jeg vet hvor ****** det er å være der du er <3

Siri

Takk for utredende svar om din erfaring rundt sykdommen. Jeg synes det er veldig vanskelig å tolke hvor mye smerter han har til hvilken tid. På Kenzo så er det hårtap, feber og smerter/stiv i muskelaturen. Det mest merkbare på han er stiv og støl. Og om han har andre problemer/smerter vet jeg ikke.. Han har ikke noen spesiell god hvilepuls og han puster tyngre enn mine andre hunder. Ellers så ligger han egentlig bare å sover. Han har blitt veldig avhengig av meg og må være i nærheten av meg, så det kan kanskje indikere at han er usikker eller har vondt?

Jeg synes feberen har lettet litt på han de siste dagene, men de andre symptomene er der fortsatt.

Hvorfor var du negativ til cellegift? Jeg vil gjerne vite så mye som mulig om alt av bivirkninger og annet rundt behandlingen. Jeg synes dette er en vanskelig tid ang. han, og jeg er redd jeg er egostisk i forhold til han sin livsgnist. Eller kanskje jeg bare overtenker alt dette.... Huff, nei jeg aner virkelig ikke. Føler meg rett og slett veldig rådvill.

Veterinæren har prøvd å tøye på ben og kropp men han viste ingen direkte tegn på smerter. Men dagen etter kunne han så vidt hoppe ned av sofaen fordi veterinæren hadde tøyd på beina hans. Så han tåler veldig lite belastning. Men så lenge han går hjemme og ikke gjør noe så ligger han for det meste bare å sover. Vet du om all denne sovingen har noe med SLE å gjøre?

Hvor mye Kortison fikk din hund når det var stabilt på henne? Jeg vet Kortison har endel bivirkninger, som jeg jo allerede har fått erfare igår fordi han klarer ikke holde seg, og derfor tisser inne hvis jeg er avgårde.. :/

[Turb 5216]

Min hund hadde IMRD (immun mediert rheumatisk lidelse) og sammen med SLE er det en del av de sykdomskompleksene som ofte rammer tollere. Derfor har jeg lest veldig mye om hvordan man kan behandle disse sykdommene.

Det første jeg vil spørre om er ble hunden din fri for smerte når den begynte på kortison? Så du en klar forbedring i stivhet i ledd og rørligheten? Hva slags type kortison går hunden din på? Det er ikke sikkert at han responderer ordentlig på den typen kortison du går på, det er flere typer å prøve.
En annen ting er at flere studier av hunder med SLE (jeg kan sende deg artikler om du vil) har sett på en kombinert behandling av kortison og ergamisol (det er et antiparasittmiddel for sauer, men det har immunmedierende effekt sammen med kortison). Hunder som har gått på ergamisol sammen med kortisonet har blitt bedre raskere.

Har du en veterinær som har behandlet slike ting før? Riktig og god oppfølging er utrolig viktig.
Har du en nedtrappingsplan på kortisonet hvis alt går etter planen?

Jeg stiller sikkert mange spørsmål her, men selv følte jeg at det å ha en plan for nedtrapping gjorde at jeg taklet sykdommen til Turbo bedre. Dessverre utviklet Turbo cushings og ble avlivet for kort tid siden.
Men det er mange tollere som har SLE og lever lenge med det på veldig lave doser kortison. Det finnes håp.
Hunder endrer totalt personlighet på kortison og de blir veldig slitne og det er tungt og vondt å se på dem, men det forsvinner med nedtrappingen.
Hvor du setter grensene gjør du alt etter hvordan du kjenner din hund. Jeg tror du har nytte av å ha trukket en strek i hodet ditt. Min strek var absolutt ved cushings (som er en fare ved kortisonbruk) og det gjorde en forferdelig ting enklere. For det var ikke noe valg. Men immunmedierte sykdommer tar tid, gi medisinene litt rom til å virke og snakk med veterinæren din om prognoser og hva h*n mener om grenser.
Hvis du vil høre mer eller ha artikler om SLE som jeg har funnet så ta gjerne kontakt på PM.

Ellers sender jeg en klem

[miemichelle 18]

Min hund hadde IMRD (immun mediert rheumatisk lidelse) og sammen med SLE er det en del av de sykdomskompleksene som ofte rammer tollere. Derfor har jeg lest veldig mye om hvordan man kan behandle disse sykdommene.

Det første jeg vil spørre om er ble hunden din fri for smerte når den begynte på kortison? Så du en klar forbedring i stivhet i ledd og rørligheten? Hva slags type kortison går hunden din på? Det er ikke sikkert at han responderer ordentlig på den typen kortison du går på, det er flere typer å prøve.

En annen ting er at flere studier av hunder med SLE (jeg kan sende deg artikler om du vil) har sett på en kombinert behandling av kortison og ergamisol (det er et antiparasittmiddel for sauer, men det har immunmedierende effekt sammen med kortison). Hunder som har gått på ergamisol sammen med kortisonet har blitt bedre raskere.

Har du en veterinær som har behandlet slike ting før? Riktig og god oppfølging er utrolig viktig.

Har du en nedtrappingsplan på kortisonet hvis alt går etter planen?

Jeg stiller sikkert mange spørsmål her, men selv følte jeg at det å ha en plan for nedtrapping gjorde at jeg taklet sykdommen til Turbo bedre. Dessverre utviklet Turbo cushings og ble avlivet for kort tid siden.

Men det er mange tollere som har SLE og lever lenge med det på veldig lave doser kortison. Det finnes håp.

Hunder endrer totalt personlighet på kortison og de blir veldig slitne og det er tungt og vondt å se på dem, men det forsvinner med nedtrappingen.

Hvor du setter grensene gjør du alt etter hvordan du kjenner din hund. Jeg tror du har nytte av å ha trukket en strek i hodet ditt. Min strek var absolutt ved cushings (som er en fare ved kortisonbruk) og det gjorde en forferdelig ting enklere. For det var ikke noe valg. Men immunmedierte sykdommer tar tid, gi medisinene litt rom til å virke og snakk med veterinæren din om prognoser og hva h*n mener om grenser.

Hvis du vil høre mer eller ha artikler om SLE som jeg har funnet så ta gjerne kontakt på PM.

Ellers sender jeg en klem

Send veldig gjerne det du har av info via pm, vil lese meg opp på dette siden jeg ikke har noen erfaring ved denne sykdommen tidligere. Jeg synes også det er vanskelig å finne nok info på nett selv.

For å svare på spørsmålene dine:

Kenzo har ikke hatt noen umiddelbar endring i oppførsel og kropp etter at han startet på Kortison. Og han lå og sov like mye før behandling av Kortison, som det han gjør nå. Han har kanskje virket litt mer kvikk i oppførsel og feberen har vært lettere siste uken, men han leker fortsatt ikke eller løper. Han traver kanskje litt viss han skal forte seg til noe.

Skal det være tydelig endring etter en uke på Kortison?

Navnet på Kortisonen heter Prednisolon Alternova 20mg. Han få to tabl daglig.

Noen nedtrappingsplan har jeg absolutt ikke, jeg ante ikke at det var noen nedtrapping engang for jeg trodde Kortison var noe han var avhengig av for å lindre smertene i fremtiden?

Jeg skal forøvrig til veterinæren neste uke med Kenzo og skal snakke med henne om alt dette da. Jeg vet ikke om vet. har noe erfaring rundt sykdommen fra før da.

Jeg må forresten bare få si takk for hjelp alle sammen her inne! :)

[TonjeM 5242]

Bare et sånt generell tips vedr dette når man ikke helt vet.. litt langs linjene til malamuten. Jeg satte opp en "vurderingsdato" , 1 (eller 2 mnd) fra der man føler det er bunnpunktet (forutsetter selvfølgelig at det ikke er noen akutte smerter etc ute og går, bare at man føler hundens liv er kjipt og uten den store kvaliteten), så skrev jeg opp alt om hunden slik den var nå. Så for søkte jeg ikke å tenke så mye på det, bare levde hverdagen liksom og sørget for bisken. Etter 1 mnd skrev jeg ned hvordan jeg syntes hunden hadde det nå, og deretter sammenliknet med hva jeg hadde skrevet 1 mnd tidligere. Jeg har gjort dette 2 ganger med 2 ulike hunder, og begge gangene endte jeg dog opp med å avlive hunden, men da var avgjørelsen lettere, den dårlige samvittigheten mindre. Jeg syntes ikke jeg så nok bedring i den mnd til å forsvare at ens elskede hund skulle fortsette å hangle gjennom livet.

Ulempen er selvfølgelig at man kanskje vender seg til hundens kjipe liv, slik at evalueringen blir mer positiv enn den burde, men det hjelper veldig å lese det man skrev en mnd siden!

Vet ikke om jeg skal si lykke til eller god bedring men

[miemichelle 18]

Bare et sånt generell tips vedr dette når man ikke helt vet.. litt langs linjene til malamuten. Jeg satte opp en "vurderingsdato" , 1 (eller 2 mnd) fra der man føler det er bunnpunktet (forutsetter selvfølgelig at det ikke er noen akutte smerter etc ute og går, bare at man føler hundens liv er kjipt og uten den store kvaliteten), så skrev jeg opp alt om hunden slik den var nå. Så for søkte jeg ikke å tenke så mye på det, bare levde hverdagen liksom og sørget for bisken. Etter 1 mnd skrev jeg ned hvordan jeg syntes hunden hadde det nå, og deretter sammenliknet med hva jeg hadde skrevet 1 mnd tidligere. Jeg har gjort dette 2 ganger med 2 ulike hunder, og begge gangene endte jeg dog opp med å avlive hunden, men da var avgjørelsen lettere, den dårlige samvittigheten mindre. Jeg syntes ikke jeg så nok bedring i den mnd til å forsvare at ens elskede hund skulle fortsette å hangle gjennom livet.

Ulempen er selvfølgelig at man kanskje vender seg til hundens kjipe liv, slik at evalueringen blir mer positiv enn den burde, men det hjelper veldig å lese det man skrev en mnd siden!

Vet ikke om jeg skal si lykke til eller god bedring men

Tusen takk, det var veldig lurt! Det jeg har gjort til nå er å filme han når han er dårlig. Men jeg skal sannelig skrive opp underveis også. Det er så fort gjort å glemme hvordan det var for kort tid tilbake. Og jeg er så enig med deg i det du skriver ang. at jeg er veldig redd for å bli vandt med å se at han har et kjipt liv. Jeg tar meg selv i det når moren min minner meg på: "at han er faktisk en Whippet, det er jo løpe og leke de lever for". Hun må stadig minne meg på det for jeg glemmer så lett at dette er en rase som virkelig elsker fart. Men min Whippet gjør jo ikke noe annet enn å tursle rundt på gresset. Det synes jeg er en så vond tanke, for hvordan kan en Whippet være lykkelig hvis den ikke liker å løpe men bare må sove hele dagen.... :'(

Men takk for tips, jeg skal notere ned mer om hvordan dagene er, slik at jeg har noe å se tilbake på. Jeg burde gjort det for lenge siden!

[Hoppetussa 172]

Jeg ville ikke sette min hund på cellegift da jeg har lest om en del hunder som har fått store bivirkninger

av den. Å utsette min allerede dårlige hund for ett nytt sterk legemiddel kom ikke på tale for min del.

Nå skal det nevnes at hunder med SLE som får det på slimhinner har veldig kort levetid etter utbrudd.

Hunder som har det i skjelett har mye bedre prognoser

Min hund ble stående på 20mg kortison, da dette var den laveste dosen hun fungerte på.

Har du en massør/kiroprator o.l i nærheten som du stoler på? Å kombinere veterinær med fysikalsk behandling

fungerte i alle fall bra på min hund, verdt å prøve kanskje?

Husk også å ikke mist deg selv oppi det hele, å ha en så syk hund som jeg da hadde i ett år, tapper en enormt

for krefter. Hver dag gikk med til å bekymre meg for hvordan hunden hadde det, og om jeg gjorde nok for henne.

Så tenk litt på deg selv oppi alt dette

Min ble avlivet på magefølelse, jeg ville ikke ha henne dårligere. Hva er livskvalitet for din hund?

Bade, gå spor, løpe villmann med hundevenner?

Siri

[tmp 886]

Jeg vet ikke om det overhode er sammenlignbart med lupus / sloe på menneske og hund, men min mamma har det, og jeg vet at det er veldig vanlig med utmattelse / tretthet hos mennesker med diagnosen..

Håper hunden din får hjelp og livsgnisten tilbake <3