Gå til innhold
Hundesonen.no

Rosetter på veggen, etter hund eller premie?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Vi har i to år vurdert om vi skal henge opp rosetter fra utstillinger på hunderommet.

Nå har jeg tenkt å henge de opp og så får jeg heller ta de ned om jeg synes det blir "harry".

Men det store spørsmålet er, skal jeg henge de opp etter hund eller premiegrad?

Vi har pr i dag to hunder med en liten rosett mengde hver seg (den ene er ikke blandt oss lengre).

Det er med andre ord 6 cert rosetter, noen BIR, BIM, diverse andre rosetter (haug med CK bla)

Er det finest ha eks cert rosettene samlet eller er det finere å ha en rekke til hver hund?

Klarer ikke bli enig med meg selv og derfor de aldri er kommet opp på veggen heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet bakpå rosettene hvem som hr vunnet de, sted og tid. Så har jeg hengt de opp etter type rosett pr hund. Ikke at jeg har så mange enda, men det begynner da bli noen. Så jeg synes det er stas ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver hund har sin vegg (dvs kun Trym og Tuva, Trym sin er dog stusselig :P ) Jeg har kun hengt opp BIR/BIM, CERT, CACIB, BIG og BIS rosetter + en CK og HP fra My dog siden de var så sabla fine :D De henger i i et system, noe som C tar seg av (han er litt mer petimeter enn meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sortert på premiegrad, sort of.

Jeg har et tredelt system.

I trappa henger to plater med rosetter - den ene har kun fra Australia og eksporten min der, fordi de er dritkule. Ved siden av henger bilde av ham og championatdiplomet. Den andre plata har de aller gjeveste rosettene fra de hundene som ikke lever lenger - CACIB, cert, championat, HP i oppdretterklasse, og et par andre fordi de er kule eller minneverdige.

I stua henger ei plate med kremrosettene for de jeg stiller nå - X'en har fire rosetter fra hun ble JWW og to rosetter fra da hun ble NordJW, certene hennes henger der, en meget kul og spesiell deltagerrosett, en rosett fra Crufts, bronse- og sølvmerket, rosetten for klubbmester i LP. Foenix har reserve-cert, cert, BIR, CACIB og bronsemerke der. Også henger det to veteranrosetter etter Even jeg ikke har fått meg til å flytte enda, selv om han har vært død noen år. Kanskje jeg skal bytte de ut med gruppeplasseringsrosetten til Glam, for å markere et skifte...

På hunderommet henger to plater, som nå er smekkfulle. Der henger "resten" - HP, CK, valperosetter, rosetter for plassering i klassen på spesialer, noen LP-rosetter, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat NÅ har jeg ingenting hengende grunnet plassmangel. Men jeg har hengt de systematisk etter grad - Ck - CERT - BIM - BIR ++

Bella Vita har hatt "egen" vegg etter hun gikk bort, da hun var høyt premiert, så det ble faktisk en nesten helt full vegg alene. Det kommer jeg nok til å gjøre i fremtiden også med hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hengt opp alle i mellomgangen.

Er det Harry? Ja det er det sikkert, men jeg liker det.

Jeg henger de etter utstillingen.

Altså alle fra den dagen henger sammen osv.

Nå har jeg brukt en langvegg og to korte så nå må jeg snart ta ned noen.

Og DET liker jeg ikke. Hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte sånn som dette i leiligheten jeg bodde i før, men det ble for mye, hele soverommet ble fullt. Dette er frem til Ani var ca 3 år, jeg måtte slutte å kjøpe CERT på småutstillinger og CACIB ganske fort, nå er han 6.. + At jeg har 2 hunder til.

Nå når jeg får pusset opp hunderommet har jeg planer om å ha et gammelt vindu som jeg monterer på en ramme med åpning i toppen og henger på langveggen, så kan jeg bare stappe alle rosettene oppi der, så de blir liggende i en haug. Så har jeg tenkt å ta "hodene" på de gjeveste så de blir liggende mot glasset ut i rommet. Litt spent på hvordan det blir, men inne i hodet mitt blir det bra :P

post-11909-0-03758200-1441809756_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde våre hengende under trappen før, på en snor. De hang etter type tror jeg. Ihvertfall gjorde mine det. I tillegg hadde jeg en snor med alle båndene vi hadde fått i ringen. Det var alltid like gøy å knyte de på snoren og si for seg selv hvilke premier og plasseringer vi hadde fått :ahappy:

Nå har jeg ingenting hengende oppe. Alt ligger i en boks. Bånd fra ringen kaster jeg, noe som er merkelig. Jeg som alltid sparte på de. Det var panikk i hjemmet om jeg manglet en :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...