Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet? Minstesats på AAP i 2015?


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg skrev utelukkende om å flytte mellom kommune/fylkesgrense. Er du avhengig av NAV bør det være en del av vurderingen om ikke annet være smertelig klar over hva det innebærer. Selvfølgelig må du flytte når huset skal selges. Men tidspunkt for flytting etc er faktisk til syvende og sist opp deg selv. Hva mener du, at saksbehandler skal flytte med deg når du flytter land og strand rundt?

hehe.. Javisst. Jeg kunne valgt å flytte før jeg visste at huset med min latterlig billige leilighet skulle selges, det hadde vært lurt.

Jeg er smertelig klar over hva det innebærer å flytte over kommunegrensene (land og strand rundt er en liten overdrivelse fra din side, som vanlig, jeg har flytta 2 mil, og det har skjedd 1 gang på 28 år - ikke lat som at du veit noe om livet mitt bare fordi at du får med deg bruddstykker av det på et hundeforum, Joachim). Jeg kan være heldig, overflytningsrapporten kan være utførlig utført og vi kan starte der vi slapp i forrige NAV-kontor. Jeg kan være uheldig, og mitt nye NAV-kontor vil ha behov for å kjøre meg gjennom noen tester og undersøkelser jeg alt har vært gjennom. Jeg er klar over det, og det er fint lite jeg får gjort med det på det nåværende tidspunkt.

Selvsagt skal ikke saksbehandler flytte med meg land og strand rundt. Jeg har en fysisk sykdom (eller tre, for å være nøyaktig). Hodet er det ikke noe galt med, selv om du prøver å fremstille det sånn. Og med det så er jeg ferdig med å diskutere mitt liv og min situasjon med deg. Dette er noe du hverken har noe med eller har noe greie på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo all

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve p

Guest Kåre Lise

hehe.. Javisst. Jeg kunne valgt å flytte før jeg visste at huset med min latterlig billige leilighet skulle selges, det hadde vært lurt.

Jeg er smertelig klar over hva det innebærer å flytte over kommunegrensene (land og strand rundt er en liten overdrivelse fra din side, som vanlig, jeg har flytta 2 mil, og det har skjedd 1 gang på 28 år - ikke lat som at du veit noe om livet mitt bare fordi at du får med deg bruddstykker av det på et hundeforum, Joachim). Jeg kan være heldig, overflytningsrapporten kan være utførlig utført og vi kan starte der vi slapp i forrige NAV-kontor. Jeg kan være uheldig, og mitt nye NAV-kontor vil ha behov for å kjøre meg gjennom noen tester og undersøkelser jeg alt har vært gjennom. Jeg er klar over det, og det er fint lite jeg får gjort med det på det nåværende tidspunkt.

Selvsagt skal ikke saksbehandler flytte med meg land og strand rundt. Jeg har en fysisk sykdom (eller tre, for å være nøyaktig). Hodet er det ikke noe galt med, selv om du prøver å fremstille det sånn. Og med det så er jeg ferdig med å diskutere mitt liv og min situasjon med deg. Dette er noe du hverken har noe med eller har noe greie på.

Jeg har bare diskutert det du selv skriver i tråden, overført til egen erfaring og andres samt gjeldende praksis for å vise at ting ikke nødvendigvis er sånn de fremstilles i denne tråden. Hvis du mener noe annet foreslår jeg at du rapporter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jo, en ting til:

Sist jeg flyttet ble dette tatt hensyn til og jeg fikk vedtak for 2 år så ja, det er tidsbegrenset men også her er det mulighet for å planlegge og tilrettelegge i samarbeid med NAV og saksbehandler.

Nå kjenner jo ikke jeg din sak men normalt er det ingenting som tilsier at du må vente til desember med å finne ut hva som skjer i januar nei.

Jeg har bare diskutert det du selv skriver i tråden, overført til egen erfaring og andres samt gjeldende praksis for å vise at ting ikke nødvendigvis er sånn de fremstilles i denne tråden. Hvis du mener noe annet foreslår jeg at du rapporter det.

Nei, du kjenner ikke min sak, så hvorfor du uttaler deg om den, er et lite mysterium egentlig.

Nå skreiv jeg heller ikke at jeg ikke kom til å få noen svar før desember, jeg skreiv "finner jeg forhåpentligvis ut seinest i desember". Vi er i september nå, jeg skal på mitt første møte med mitt nye NAV-kontor om 10 dager, og om det skulle være noen uklarheter, så blir det fort desember før vi har nøsta opp i det. Det MÅ ikke gå så lang tid nei, det var derfor jeg skreiv "seinest desember".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du bedre erfaring med NAV enn meg og flere jeg kjenner.

Nå er NAV greie, hjelpsomme og fornuftige med meg, men jeg har vært i systemet deres i 11 år nå, og de første 5-6 årene var så ille at jeg fortsatt blir overrasket over at papirer ikke blir borte, at de ikke skal bestride hva fastlege og spesialister sier, at de ikke går tilbake på hva vi har blitt enige om på møter osv. Det er fortsatt sånn at jeg blir letta hver gang de fornyer AAP-perioden min uten å lage noe styr av det.

Nå har jeg bytta NAV-kontor, så nå er jeg spent på om jeg må gjennom en ny innkjøringsrunde, eller om vi bare kan fortsette der vi slapp på forrige NAV-kontor. Det ville ikke overrasket meg om vi måtte ta en ny runde med "alt" før vi kan begynne på det vi skulle ha vært ferdig med i fjor, avklaring.

Ja, alt i alt har jeg lite dårlige erfaringer med nav. Så er nok heldig sånn sett. Ser selvsagt ikke bort i fra at det har noe med diagnose å gjøre.

Nå har vel ikke ts noen diagnose enda. Og da skjønner jeg godt at ting kan være mye vanskeligere. Man må jo kunne"bevise" at man ikke kan jobbe. Og det er legenes jobb, ikke nav.

Men uansett høres det helt søkt ut at noen skal måtte dra med et helt apparat av folk på møter hos nav...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men uansett høres det helt søkt ut at noen skal måtte dra med et helt apparat av folk på møter hos nav...

Det som ikke er søkt, mer normalt og til brukerens beste er jo sånne samarbeidsgruppemøter ( husker ikke hva de kalles, forøvrig en del av arb.miljøloven hva angår arbeidsgiver ) som typisk kan bestå av saksbehandler, lege eller spesialist, arbeidsgiver og eventuelt andre involverte. Greit at dette ikke forveksles med å gå til krig med foreldre og advokater. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mistenker irritabel tarm, kan du prøve å spise fodmap. Les her: http://nhi.no/forside/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer-41880.html jeg har selv irritabel tarm

Har gått på fodmap i månedsvis. Det hjelper ikke i det hele tatt :(

Bra mye rart i denne tråden, det sies at NAV gjør folk syke. Såfall gjør denne tråden folk syke før de entrer NAV. For å starte med noe, minstesats på AAP ligger lett tilgjengelig på nav.no. Når du blir søkt over på AAP får du saksbehandler som jobber med deg og AAP. Å forvente at alle i NAV skal kunne alle stønader er bare drøyt. Unnskyld meg men hvor vanskelig er det å gå inn på nav.no å skrive "aap" i søkefeltet og klikke seg videre? 

 

7 sider søknad å fylle ut? vel AAP er 4 + underskrift. 

 

 

Det er ikke normalt. Aldri hørt om noen som må ha med foreldre til NAV. Advokat er vel frivillig og aktuelt for de det måtte angå. 1 av 4 nordmenn mottar en eller annen form som stønad fra NAV, så nei det er nok ikke normalen. Lege derimot er mer enn innafor, legen er den som skal uttale seg om din helsesituasjon. Selvdiagnostisering har vel om ikke aldri så sjeldent ført noe godt med seg. Desverre er det blitt ett utbredt problem, ikke bare selvdiagnostisering men alt av kvakksalvere av healere, homeopater og g*d knows what som får folk til å tru alt mulig rart.

 

Hva angår saksgangen din i helsevesenet så er du vel nå henvist til spesialist, det er normalen. Det er alt annet som skrives her som er unormalt. 

 

 

Det har jeg og mange jeg kjenner også. Som over, 1 av 4 nordmenn. Tror du alle har samme erfaring som deg?

 

Å flytte er også frivillig når du går på NAV og noe jeg alltid har tatt høyde for når jeg bytter kommune og fylke. Har du ikke vedtak så velger du jo selv å flytte for å ta det på nytt bosted. Dette er jo ikke noe spesielt for NAV, det samme vil du oppleve i de fleste andre offentlige instanser. Derimot har du vedtak kan du flytte så mye du orker. 

 

 

Om folk lurer på noe vedrørende NAV er nok ikke denne tråden å anbefale. 

Jeg har fortsatt ikke klart å finne mistesats aap på nav.no jeg, annet enn at det kan være 66% av lønn. Men så har det seg sånn at jeg har for lav lønn til at det går på 66% så det er derfor jeg spurte.

Hvis du ikke har annet å gjøre enn å komme inn i denne tråden å kverulere og være bedre enn alle andre foreslår jeg at du lager din egen best og heldigst i verden tråd.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall ikke rart. Man blir mye mer "utsatt" for NAV, de får flere muligheter til å ta papirene dine og rote de bort, mistenkeliggjøre deg og ødelegge hele dagen din etter du har vært der på et møte kl 09 om morgenen... Altså, det handler jo nesten litt om statestikk det her. Jo mer man er hos NAV, jo fler sjangser har man til å møte på de dårlige folka som jobber der og bli utsatt for det elendige systemet deres som ikke alltid funker.

Er man der en gang eller 3 er det liksom ikke så mange sjangser de har til å tulle det til. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle det flaks.

At Joachim sitter her på sin høye hest og påstår at andres erfaringer er bs og bare hans er gjeldende gjør meg kvalm.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall ikke rart. Man blir mye mer "utsatt" for NAV, de får flere muligheter til å ta papirene dine og rote de bort, mistenkeliggjøre deg og ødelegge hele dagen din etter du har vært der på et møte kl 09 om morgenen... Altså, det handler jo nesten litt om statestikk det her. Jo mer man er hos NAV, jo fler sjangser har man til å møte på de dårlige folka som jobber der og bli utsatt for det elendige systemet deres som ikke alltid funker. 

Er man der en gang eller 3 er det liksom ikke så mange sjangser de har til å tulle det til. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle det flaks.

 

At Joachim sitter her på sin høye hest og påstår at andres erfaringer er bs og bare hans er gjeldende gjør meg kvalm.

Helt riktig. Nå har jeg fått sykepenger derifra ett år og har hatt 1 problem. Men av erfaring vet jeg at idet jeg leverer aap søknaden så blir det verre. For da mistenkes du for hver minste ting. Og papirer fra både leger og spesialister forsvinner noe man får skylden for å får stopp i pengene. Og slik fortsetter det. Til du enten blir frisk eller dør.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig. Nå har jeg fått sykepenger derifra ett år og har hatt 1 problem. Men av erfaring vet jeg at idet jeg leverer aap søknaden så blir det verre. For da mistenkes du for hver minste ting. Og papirer fra både leger og spesialister forsvinner noe man får skylden for å får stopp i pengene. Og slik fortsetter det. Til du enten blir frisk eller dør.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Jeg gikk på aap og fikk den ordninga uten noen problemer egentlig. Hadde et spekter mellom veldig hyggelige til helt ok saksbehandlere. Flytta gjorde jeg flere ganger under perioden også, uten at det lagde problemer for meg (tror de mista papirene mine en gang eller to underveis, uten at noen skyldte på meg/lagde problemer av det).

Eneste stresset var å få kontakt med noen som helst på kontoret i Oslo, men der var alle så sjukt overarbeida/hadde så voldsomt press at jeg ikke klarte annet enn å syns synd på folka som jobba der.

Jeg var i systemet en god del år, så det er mulig å ha positive erfaringer derfra også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk på aap og fikk den ordninga uten noen problemer egentlig. Hadde et spekter mellom veldig hyggelige til helt ok saksbehandlere. Flytta gjorde jeg flere ganger under perioden også, uten at det lagde problemer for meg (tror de mista papirene mine en gang eller to underveis, uten at noen skyldte på meg/lagde problemer av det).

Eneste stresset var å få kontakt med noen som helst på kontoret i Oslo, men der var alle så sjukt overarbeida/hadde så voldsomt press at jeg ikke klarte annet enn å syns synd på folka som jobba der.

Jeg var i systemet en god del år, så det er mulig å ha positive erfaringer derfra også.

Heldigvis finnes det mennesker med gode erfaringer derifra. Men når man har vært i systemet før, og det var masse rot så gruer man seg til en ny runde. Særlig når det gjelder sykdom, for hittil har man måttet forsvare sykdommen sin over alt. Ikke bare hos nav, men hos alle. Heldigvis har min første saksbehandler denne gangen forklart grundig hvordan opplegget er og jeg vet med sikkerhet at er jeg syk så er jeg syk.

Allikevel henger dårlige erfaringer på den ene skuldra å tynger. Håper jo selvfølgelig å unngå masse tull.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig. Nå har jeg fått sykepenger derifra ett år og har hatt 1 problem. Men av erfaring vet jeg at idet jeg leverer aap søknaden så blir det verre. For da mistenkes du for hver minste ting. Og papirer fra både leger og spesialister forsvinner noe man får skylden for å får stopp i pengene. Og slik fortsetter det. Til du enten blir frisk eller dør.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Nei vet du, så galt er det da virkelig ikke!

Er du ikke i stand til å jobbe, får du faktisk hjelp. Men en diagnose og god oppfølging fra lege, hjelper selvsagt fælt :)

Jeg har aldri opplevd at de har rotet bort så mye som et ark. AAP fikk jeg uten spørsmål. Vel fikk jeg avslag på første søknad om ufør, men de på nav lokalt var ikke enige, og hjalp meg videre.

Men det er klart, forventer man det verste, så blir kanskje alt litt mindre greit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet du, så galt er det da virkelig ikke!

Er du ikke i stand til å jobbe, får du faktisk hjelp. Men en diagnose og god oppfølging fra lege, hjelper selvsagt fælt :)

Jeg har aldri opplevd at de har rotet bort så mye som et ark. AAP fikk jeg uten spørsmål. Vel fikk jeg avslag på første søknad om ufør, men de på nav lokalt var ikke enige, og hjalp meg videre.

Men det er klart, forventer man det verste, så blir kanskje alt litt mindre greit...

Tja, så ille er det faktisk i mange tilfeller. Men det finnes også like mange tilfeller der alt går knirkefritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet du, så galt er det da virkelig ikke!

Er du ikke i stand til å jobbe, får du faktisk hjelp. Men en diagnose og god oppfølging fra lege, hjelper selvsagt fælt :)

Jeg har aldri opplevd at de har rotet bort så mye som et ark. AAP fikk jeg uten spørsmål. Vel fikk jeg avslag på første søknad om ufør, men de på nav lokalt var ikke enige, og hjalp meg videre.

Men det er klart, forventer man det verste, så blir kanskje alt litt mindre greit...

Nav roter fælt uansett. Ei venninne av meg fikk ett brev ang dagpenger, sammen med det brevet lå psykisk vurdering av en gutt vi kjenner som mistet storebroren sin i en tragisk ulykke. Ja, menneskelig svikt. Men sånne ting bør liksom ikke havne i ett standard brev. Så nei, jeg har ikke trua på nav :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alt i alt har jeg lite dårlige erfaringer med nav. Så er nok heldig sånn sett. Ser selvsagt ikke bort i fra at det har noe med diagnose å gjøre.

Nå har vel ikke ts noen diagnose enda. Og da skjønner jeg godt at ting kan være mye vanskeligere. Man må jo kunne"bevise" at man ikke kan jobbe. Og det er legenes jobb, ikke nav.

Men uansett høres det helt søkt ut at noen skal måtte dra med et helt apparat av folk på møter hos nav...

Jeg har begge deler. Som nevnt, de 5 første årene var det mye tull og rot. De siste 5 årene har gått greit nok.

TS har ingen diagnose enda, og en diagnose er vel en forutsetning for å kunne si noe om at man har prøvd behandling og rehabilitering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall ikke rart. Man blir mye mer "utsatt" for NAV, de får flere muligheter til å ta papirene dine og rote de bort, mistenkeliggjøre deg og ødelegge hele dagen din etter du har vært der på et møte kl 09 om morgenen... Altså, det handler jo nesten litt om statestikk det her. Jo mer man er hos NAV, jo fler sjangser har man til å møte på de dårlige folka som jobber der og bli utsatt for det elendige systemet deres som ikke alltid funker. 

Er man der en gang eller 3 er det liksom ikke så mange sjangser de har til å tulle det til. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle det flaks.

 

At Joachim sitter her på sin høye hest og påstår at andres erfaringer er bs og bare hans er gjeldende gjør meg kvalm.

Jeg har vært ut og inn av Nav systemet siden 1999 etter en livstruende sykdom. Jeg har mottatt alle stønader man kan ha uten å ha fått barn. Jeg har flyttet rundt 12 ganger mens jeg har vært i systemet, både forskjellige kommuner og fylker. Jeg har aldri opplevd at de har mistet papirer. Jeg har derimot opplevd at arbeidsgiver og lege ikke har sendt inn de papirene de skulle. Jeg har aldri opplevd å ikke fått svar på henvendelser, selv om svarene ikke har vært de jeg ønsket meg.

Jeg har fått avslag på søknad, engasjerte advokat og fikk medhold på klage. Jeg har bedt om å få ny saksbehandler da jeg ikke følte at jeg fikk den respekten og hjelpen jeg hadde krav på. Det fikk jeg, uten problemer. Jeg har de siste tre årene hatt en saksbehandler som har ringt meg en gang i halvåret for å høre hvordan det har gått.

Jeg har forøvrig hatt aap i langt mer enn fire år totalt. I tillegg til andre stønader. Jeg fikk siste vedtaket med mulighet til å motta aap i tre mnd etter avsluttet utdanning slik at jeg hadde tid til å søke jobber uten å få økonomiske bekymringer i tillegg.

I juni så valgte jeg selv å avslutte min aap fordi jeg hadde fått jobb. Ingenting føltes bedre enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært ut og inn av Nav systemet siden 1999 etter en livstruende sykdom. Jeg har mottatt alle stønader man kan ha uten å ha fått barn. Jeg har flyttet rundt 12 ganger mens jeg har vært i systemet, både forskjellige kommuner og fylker. Jeg har aldri opplevd at de har mistet papirer. Jeg har derimot opplevd at arbeidsgiver og lege ikke har sendt inn de papirene de skulle. Jeg har aldri opplevd å ikke fått svar på henvendelser, selv om svarene ikke har vært de jeg ønsket meg.

Jeg har fått avslag på søknad, engasjerte advokat og fikk medhold på klage. Jeg har bedt om å få ny saksbehandler da jeg ikke følte at jeg fikk den respekten og hjelpen jeg hadde krav på. Det fikk jeg, uten problemer. Jeg har de siste tre årene hatt en saksbehandler som har ringt meg en gang i halvåret for å høre hvordan det har gått.

Jeg har forøvrig hatt aap i langt mer enn fire år totalt. I tillegg til andre stønader. Jeg fikk siste vedtaket med mulighet til å motta aap i tre mnd etter avsluttet utdanning slik at jeg hadde tid til å søke jobber uten å få økonomiske bekymringer i tillegg.

I juni så valgte jeg selv å avslutte min aap fordi jeg hadde fått jobb. Ingenting føltes bedre enn det.

All ære til deg! Stor klapp på skulderen. Virkelig. Og håper du får det supert i fremtiden :D

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

All ære til deg! Stor klapp på skulderen. Virkelig. Og håper du får det supert i fremtiden :D

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Poenget var ikke hva jeg har oppnådd, men at nav som støtteapparat er uvurderlig og selv om det knirker noen ganger, så betyr ikke det at alt butter i mot og man ikke får hjelp.

Jeg har aldri opplevd at nav har sagt ne til noe jeg har ønsket å gjøre, men man må ta litt ansvar og initiativ selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jeg synes du har vært flink med det du har oppnådd da :)

Jeg vet at det ikke behøver å være vanskelig. Men mage er en vanskelig ting å forstå seg på. Så jeg blir overrasket dersom alt går knirkefritt :) fordi man må til vanlige mennesker sammenligne det med å ha omgangssyke 24/7 og da sier alle "men det går jo ikke ann" ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
1 time siden, Kristin_nord skrev:

Og for de som kanskje lurer på det samme som meg så er det ca 11 000 kr, så jeg tjener bedre nå enn i jobb:)

Hva for slags jobber er det du har hatt da? For jeg tjente litt over det da jeg var i jobb, jeg jobbet i kiosk og med flycleaning. For snart 15 år siden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kristin_nord skrev:

Og for de som kanskje lurer på det samme som meg så er det ca 11 000 kr, så jeg tjener bedre nå enn i jobb:)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Med mindre du jobber for under 73 kr i timen, så høres det veldig spesielt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...