Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg skrev utelukkende om å flytte mellom kommune/fylkesgrense. Er du avhengig av NAV bør det være en del av vurderingen om ikke annet være smertelig klar over hva det innebærer. Selvfølgelig må du flytte når huset skal selges. Men tidspunkt for flytting etc er faktisk til syvende og sist opp deg selv. Hva mener du, at saksbehandler skal flytte med deg når du flytter land og strand rundt?

hehe.. Javisst. Jeg kunne valgt å flytte før jeg visste at huset med min latterlig billige leilighet skulle selges, det hadde vært lurt.

Jeg er smertelig klar over hva det innebærer å flytte over kommunegrensene (land og strand rundt er en liten overdrivelse fra din side, som vanlig, jeg har flytta 2 mil, og det har skjedd 1 gang på 28 år - ikke lat som at du veit noe om livet mitt bare fordi at du får med deg bruddstykker av det på et hundeforum, Joachim). Jeg kan være heldig, overflytningsrapporten kan være utførlig utført og vi kan starte der vi slapp i forrige NAV-kontor. Jeg kan være uheldig, og mitt nye NAV-kontor vil ha behov for å kjøre meg gjennom noen tester og undersøkelser jeg alt har vært gjennom. Jeg er klar over det, og det er fint lite jeg får gjort med det på det nåværende tidspunkt.

Selvsagt skal ikke saksbehandler flytte med meg land og strand rundt. Jeg har en fysisk sykdom (eller tre, for å være nøyaktig). Hodet er det ikke noe galt med, selv om du prøver å fremstille det sånn. Og med det så er jeg ferdig med å diskutere mitt liv og min situasjon med deg. Dette er noe du hverken har noe med eller har noe greie på.

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo all

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve p

Guest Kåre Lise
Skrevet

hehe.. Javisst. Jeg kunne valgt å flytte før jeg visste at huset med min latterlig billige leilighet skulle selges, det hadde vært lurt.

Jeg er smertelig klar over hva det innebærer å flytte over kommunegrensene (land og strand rundt er en liten overdrivelse fra din side, som vanlig, jeg har flytta 2 mil, og det har skjedd 1 gang på 28 år - ikke lat som at du veit noe om livet mitt bare fordi at du får med deg bruddstykker av det på et hundeforum, Joachim). Jeg kan være heldig, overflytningsrapporten kan være utførlig utført og vi kan starte der vi slapp i forrige NAV-kontor. Jeg kan være uheldig, og mitt nye NAV-kontor vil ha behov for å kjøre meg gjennom noen tester og undersøkelser jeg alt har vært gjennom. Jeg er klar over det, og det er fint lite jeg får gjort med det på det nåværende tidspunkt.

Selvsagt skal ikke saksbehandler flytte med meg land og strand rundt. Jeg har en fysisk sykdom (eller tre, for å være nøyaktig). Hodet er det ikke noe galt med, selv om du prøver å fremstille det sånn. Og med det så er jeg ferdig med å diskutere mitt liv og min situasjon med deg. Dette er noe du hverken har noe med eller har noe greie på.

Jeg har bare diskutert det du selv skriver i tråden, overført til egen erfaring og andres samt gjeldende praksis for å vise at ting ikke nødvendigvis er sånn de fremstilles i denne tråden. Hvis du mener noe annet foreslår jeg at du rapporter det.

Skrevet

Og jo, en ting til:

Sist jeg flyttet ble dette tatt hensyn til og jeg fikk vedtak for 2 år så ja, det er tidsbegrenset men også her er det mulighet for å planlegge og tilrettelegge i samarbeid med NAV og saksbehandler.

Nå kjenner jo ikke jeg din sak men normalt er det ingenting som tilsier at du må vente til desember med å finne ut hva som skjer i januar nei.

Jeg har bare diskutert det du selv skriver i tråden, overført til egen erfaring og andres samt gjeldende praksis for å vise at ting ikke nødvendigvis er sånn de fremstilles i denne tråden. Hvis du mener noe annet foreslår jeg at du rapporter det.

Nei, du kjenner ikke min sak, så hvorfor du uttaler deg om den, er et lite mysterium egentlig.

Nå skreiv jeg heller ikke at jeg ikke kom til å få noen svar før desember, jeg skreiv "finner jeg forhåpentligvis ut seinest i desember". Vi er i september nå, jeg skal på mitt første møte med mitt nye NAV-kontor om 10 dager, og om det skulle være noen uklarheter, så blir det fort desember før vi har nøsta opp i det. Det MÅ ikke gå så lang tid nei, det var derfor jeg skreiv "seinest desember".

Skrevet

Da har du bedre erfaring med NAV enn meg og flere jeg kjenner.

Nå er NAV greie, hjelpsomme og fornuftige med meg, men jeg har vært i systemet deres i 11 år nå, og de første 5-6 årene var så ille at jeg fortsatt blir overrasket over at papirer ikke blir borte, at de ikke skal bestride hva fastlege og spesialister sier, at de ikke går tilbake på hva vi har blitt enige om på møter osv. Det er fortsatt sånn at jeg blir letta hver gang de fornyer AAP-perioden min uten å lage noe styr av det.

Nå har jeg bytta NAV-kontor, så nå er jeg spent på om jeg må gjennom en ny innkjøringsrunde, eller om vi bare kan fortsette der vi slapp på forrige NAV-kontor. Det ville ikke overrasket meg om vi måtte ta en ny runde med "alt" før vi kan begynne på det vi skulle ha vært ferdig med i fjor, avklaring.

Ja, alt i alt har jeg lite dårlige erfaringer med nav. Så er nok heldig sånn sett. Ser selvsagt ikke bort i fra at det har noe med diagnose å gjøre.

Nå har vel ikke ts noen diagnose enda. Og da skjønner jeg godt at ting kan være mye vanskeligere. Man må jo kunne"bevise" at man ikke kan jobbe. Og det er legenes jobb, ikke nav.

Men uansett høres det helt søkt ut at noen skal måtte dra med et helt apparat av folk på møter hos nav...

Guest Kåre Lise
Skrevet

Men uansett høres det helt søkt ut at noen skal måtte dra med et helt apparat av folk på møter hos nav...

Det som ikke er søkt, mer normalt og til brukerens beste er jo sånne samarbeidsgruppemøter ( husker ikke hva de kalles, forøvrig en del av arb.miljøloven hva angår arbeidsgiver ) som typisk kan bestå av saksbehandler, lege eller spesialist, arbeidsgiver og eventuelt andre involverte. Greit at dette ikke forveksles med å gå til krig med foreldre og advokater. :)

Skrevet

Hvis du mistenker irritabel tarm, kan du prøve å spise fodmap. Les her: http://nhi.no/forside/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer-41880.html jeg har selv irritabel tarm

Har gått på fodmap i månedsvis. Det hjelper ikke i det hele tatt :(

Bra mye rart i denne tråden, det sies at NAV gjør folk syke. Såfall gjør denne tråden folk syke før de entrer NAV. For å starte med noe, minstesats på AAP ligger lett tilgjengelig på nav.no. Når du blir søkt over på AAP får du saksbehandler som jobber med deg og AAP. Å forvente at alle i NAV skal kunne alle stønader er bare drøyt. Unnskyld meg men hvor vanskelig er det å gå inn på nav.no å skrive "aap" i søkefeltet og klikke seg videre? 

 

7 sider søknad å fylle ut? vel AAP er 4 + underskrift. 

 

 

Det er ikke normalt. Aldri hørt om noen som må ha med foreldre til NAV. Advokat er vel frivillig og aktuelt for de det måtte angå. 1 av 4 nordmenn mottar en eller annen form som stønad fra NAV, så nei det er nok ikke normalen. Lege derimot er mer enn innafor, legen er den som skal uttale seg om din helsesituasjon. Selvdiagnostisering har vel om ikke aldri så sjeldent ført noe godt med seg. Desverre er det blitt ett utbredt problem, ikke bare selvdiagnostisering men alt av kvakksalvere av healere, homeopater og g*d knows what som får folk til å tru alt mulig rart.

 

Hva angår saksgangen din i helsevesenet så er du vel nå henvist til spesialist, det er normalen. Det er alt annet som skrives her som er unormalt. 

 

 

Det har jeg og mange jeg kjenner også. Som over, 1 av 4 nordmenn. Tror du alle har samme erfaring som deg?

 

Å flytte er også frivillig når du går på NAV og noe jeg alltid har tatt høyde for når jeg bytter kommune og fylke. Har du ikke vedtak så velger du jo selv å flytte for å ta det på nytt bosted. Dette er jo ikke noe spesielt for NAV, det samme vil du oppleve i de fleste andre offentlige instanser. Derimot har du vedtak kan du flytte så mye du orker. 

 

 

Om folk lurer på noe vedrørende NAV er nok ikke denne tråden å anbefale. 

Jeg har fortsatt ikke klart å finne mistesats aap på nav.no jeg, annet enn at det kan være 66% av lønn. Men så har det seg sånn at jeg har for lav lønn til at det går på 66% så det er derfor jeg spurte.

Hvis du ikke har annet å gjøre enn å komme inn i denne tråden å kverulere og være bedre enn alle andre foreslår jeg at du lager din egen best og heldigst i verden tråd.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall ikke rart. Man blir mye mer "utsatt" for NAV, de får flere muligheter til å ta papirene dine og rote de bort, mistenkeliggjøre deg og ødelegge hele dagen din etter du har vært der på et møte kl 09 om morgenen... Altså, det handler jo nesten litt om statestikk det her. Jo mer man er hos NAV, jo fler sjangser har man til å møte på de dårlige folka som jobber der og bli utsatt for det elendige systemet deres som ikke alltid funker.

Er man der en gang eller 3 er det liksom ikke så mange sjangser de har til å tulle det til. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle det flaks.

At Joachim sitter her på sin høye hest og påstår at andres erfaringer er bs og bare hans er gjeldende gjør meg kvalm.

  • Like 8
Skrevet

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall ikke rart. Man blir mye mer "utsatt" for NAV, de får flere muligheter til å ta papirene dine og rote de bort, mistenkeliggjøre deg og ødelegge hele dagen din etter du har vært der på et møte kl 09 om morgenen... Altså, det handler jo nesten litt om statestikk det her. Jo mer man er hos NAV, jo fler sjangser har man til å møte på de dårlige folka som jobber der og bli utsatt for det elendige systemet deres som ikke alltid funker. 

Er man der en gang eller 3 er det liksom ikke så mange sjangser de har til å tulle det til. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle det flaks.

 

At Joachim sitter her på sin høye hest og påstår at andres erfaringer er bs og bare hans er gjeldende gjør meg kvalm.

Helt riktig. Nå har jeg fått sykepenger derifra ett år og har hatt 1 problem. Men av erfaring vet jeg at idet jeg leverer aap søknaden så blir det verre. For da mistenkes du for hver minste ting. Og papirer fra både leger og spesialister forsvinner noe man får skylden for å får stopp i pengene. Og slik fortsetter det. Til du enten blir frisk eller dør.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Helt riktig. Nå har jeg fått sykepenger derifra ett år og har hatt 1 problem. Men av erfaring vet jeg at idet jeg leverer aap søknaden så blir det verre. For da mistenkes du for hver minste ting. Og papirer fra både leger og spesialister forsvinner noe man får skylden for å får stopp i pengene. Og slik fortsetter det. Til du enten blir frisk eller dør.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Jeg gikk på aap og fikk den ordninga uten noen problemer egentlig. Hadde et spekter mellom veldig hyggelige til helt ok saksbehandlere. Flytta gjorde jeg flere ganger under perioden også, uten at det lagde problemer for meg (tror de mista papirene mine en gang eller to underveis, uten at noen skyldte på meg/lagde problemer av det).

Eneste stresset var å få kontakt med noen som helst på kontoret i Oslo, men der var alle så sjukt overarbeida/hadde så voldsomt press at jeg ikke klarte annet enn å syns synd på folka som jobba der.

Jeg var i systemet en god del år, så det er mulig å ha positive erfaringer derfra også.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gikk på aap og fikk den ordninga uten noen problemer egentlig. Hadde et spekter mellom veldig hyggelige til helt ok saksbehandlere. Flytta gjorde jeg flere ganger under perioden også, uten at det lagde problemer for meg (tror de mista papirene mine en gang eller to underveis, uten at noen skyldte på meg/lagde problemer av det).

Eneste stresset var å få kontakt med noen som helst på kontoret i Oslo, men der var alle så sjukt overarbeida/hadde så voldsomt press at jeg ikke klarte annet enn å syns synd på folka som jobba der.

Jeg var i systemet en god del år, så det er mulig å ha positive erfaringer derfra også.

Heldigvis finnes det mennesker med gode erfaringer derifra. Men når man har vært i systemet før, og det var masse rot så gruer man seg til en ny runde. Særlig når det gjelder sykdom, for hittil har man måttet forsvare sykdommen sin over alt. Ikke bare hos nav, men hos alle. Heldigvis har min første saksbehandler denne gangen forklart grundig hvordan opplegget er og jeg vet med sikkerhet at er jeg syk så er jeg syk.

Allikevel henger dårlige erfaringer på den ene skuldra å tynger. Håper jo selvfølgelig å unngå masse tull.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Helt riktig. Nå har jeg fått sykepenger derifra ett år og har hatt 1 problem. Men av erfaring vet jeg at idet jeg leverer aap søknaden så blir det verre. For da mistenkes du for hver minste ting. Og papirer fra både leger og spesialister forsvinner noe man får skylden for å får stopp i pengene. Og slik fortsetter det. Til du enten blir frisk eller dør.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Nei vet du, så galt er det da virkelig ikke!

Er du ikke i stand til å jobbe, får du faktisk hjelp. Men en diagnose og god oppfølging fra lege, hjelper selvsagt fælt :)

Jeg har aldri opplevd at de har rotet bort så mye som et ark. AAP fikk jeg uten spørsmål. Vel fikk jeg avslag på første søknad om ufør, men de på nav lokalt var ikke enige, og hjalp meg videre.

Men det er klart, forventer man det verste, så blir kanskje alt litt mindre greit...

Skrevet

Nei vet du, så galt er det da virkelig ikke!

Er du ikke i stand til å jobbe, får du faktisk hjelp. Men en diagnose og god oppfølging fra lege, hjelper selvsagt fælt :)

Jeg har aldri opplevd at de har rotet bort så mye som et ark. AAP fikk jeg uten spørsmål. Vel fikk jeg avslag på første søknad om ufør, men de på nav lokalt var ikke enige, og hjalp meg videre.

Men det er klart, forventer man det verste, så blir kanskje alt litt mindre greit...

Tja, så ille er det faktisk i mange tilfeller. Men det finnes også like mange tilfeller der alt går knirkefritt :)

Skrevet

Nei vet du, så galt er det da virkelig ikke!

Er du ikke i stand til å jobbe, får du faktisk hjelp. Men en diagnose og god oppfølging fra lege, hjelper selvsagt fælt :)

Jeg har aldri opplevd at de har rotet bort så mye som et ark. AAP fikk jeg uten spørsmål. Vel fikk jeg avslag på første søknad om ufør, men de på nav lokalt var ikke enige, og hjalp meg videre.

Men det er klart, forventer man det verste, så blir kanskje alt litt mindre greit...

Nav roter fælt uansett. Ei venninne av meg fikk ett brev ang dagpenger, sammen med det brevet lå psykisk vurdering av en gutt vi kjenner som mistet storebroren sin i en tragisk ulykke. Ja, menneskelig svikt. Men sånne ting bør liksom ikke havne i ett standard brev. Så nei, jeg har ikke trua på nav :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Ja, alt i alt har jeg lite dårlige erfaringer med nav. Så er nok heldig sånn sett. Ser selvsagt ikke bort i fra at det har noe med diagnose å gjøre.

Nå har vel ikke ts noen diagnose enda. Og da skjønner jeg godt at ting kan være mye vanskeligere. Man må jo kunne"bevise" at man ikke kan jobbe. Og det er legenes jobb, ikke nav.

Men uansett høres det helt søkt ut at noen skal måtte dra med et helt apparat av folk på møter hos nav...

Jeg har begge deler. Som nevnt, de 5 første årene var det mye tull og rot. De siste 5 årene har gått greit nok.

TS har ingen diagnose enda, og en diagnose er vel en forutsetning for å kunne si noe om at man har prøvd behandling og rehabilitering.

Guest Gråtass
Skrevet

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall ikke rart. Man blir mye mer "utsatt" for NAV, de får flere muligheter til å ta papirene dine og rote de bort, mistenkeliggjøre deg og ødelegge hele dagen din etter du har vært der på et møte kl 09 om morgenen... Altså, det handler jo nesten litt om statestikk det her. Jo mer man er hos NAV, jo fler sjangser har man til å møte på de dårlige folka som jobber der og bli utsatt for det elendige systemet deres som ikke alltid funker. 

Er man der en gang eller 3 er det liksom ikke så mange sjangser de har til å tulle det til. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle det flaks.

 

At Joachim sitter her på sin høye hest og påstår at andres erfaringer er bs og bare hans er gjeldende gjør meg kvalm.

Jeg har vært ut og inn av Nav systemet siden 1999 etter en livstruende sykdom. Jeg har mottatt alle stønader man kan ha uten å ha fått barn. Jeg har flyttet rundt 12 ganger mens jeg har vært i systemet, både forskjellige kommuner og fylker. Jeg har aldri opplevd at de har mistet papirer. Jeg har derimot opplevd at arbeidsgiver og lege ikke har sendt inn de papirene de skulle. Jeg har aldri opplevd å ikke fått svar på henvendelser, selv om svarene ikke har vært de jeg ønsket meg.

Jeg har fått avslag på søknad, engasjerte advokat og fikk medhold på klage. Jeg har bedt om å få ny saksbehandler da jeg ikke følte at jeg fikk den respekten og hjelpen jeg hadde krav på. Det fikk jeg, uten problemer. Jeg har de siste tre årene hatt en saksbehandler som har ringt meg en gang i halvåret for å høre hvordan det har gått.

Jeg har forøvrig hatt aap i langt mer enn fire år totalt. I tillegg til andre stønader. Jeg fikk siste vedtaket med mulighet til å motta aap i tre mnd etter avsluttet utdanning slik at jeg hadde tid til å søke jobber uten å få økonomiske bekymringer i tillegg.

I juni så valgte jeg selv å avslutte min aap fordi jeg hadde fått jobb. Ingenting føltes bedre enn det.

Skrevet

Jeg har vært ut og inn av Nav systemet siden 1999 etter en livstruende sykdom. Jeg har mottatt alle stønader man kan ha uten å ha fått barn. Jeg har flyttet rundt 12 ganger mens jeg har vært i systemet, både forskjellige kommuner og fylker. Jeg har aldri opplevd at de har mistet papirer. Jeg har derimot opplevd at arbeidsgiver og lege ikke har sendt inn de papirene de skulle. Jeg har aldri opplevd å ikke fått svar på henvendelser, selv om svarene ikke har vært de jeg ønsket meg.

Jeg har fått avslag på søknad, engasjerte advokat og fikk medhold på klage. Jeg har bedt om å få ny saksbehandler da jeg ikke følte at jeg fikk den respekten og hjelpen jeg hadde krav på. Det fikk jeg, uten problemer. Jeg har de siste tre årene hatt en saksbehandler som har ringt meg en gang i halvåret for å høre hvordan det har gått.

Jeg har forøvrig hatt aap i langt mer enn fire år totalt. I tillegg til andre stønader. Jeg fikk siste vedtaket med mulighet til å motta aap i tre mnd etter avsluttet utdanning slik at jeg hadde tid til å søke jobber uten å få økonomiske bekymringer i tillegg.

I juni så valgte jeg selv å avslutte min aap fordi jeg hadde fått jobb. Ingenting føltes bedre enn det.

All ære til deg! Stor klapp på skulderen. Virkelig. Og håper du får det supert i fremtiden :D

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Guest Gråtass
Skrevet

All ære til deg! Stor klapp på skulderen. Virkelig. Og håper du får det supert i fremtiden :D

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Poenget var ikke hva jeg har oppnådd, men at nav som støtteapparat er uvurderlig og selv om det knirker noen ganger, så betyr ikke det at alt butter i mot og man ikke får hjelp.

Jeg har aldri opplevd at nav har sagt ne til noe jeg har ønsket å gjøre, men man må ta litt ansvar og initiativ selv.

Skrevet

Nei, men jeg synes du har vært flink med det du har oppnådd da :)

Jeg vet at det ikke behøver å være vanskelig. Men mage er en vanskelig ting å forstå seg på. Så jeg blir overrasket dersom alt går knirkefritt :) fordi man må til vanlige mennesker sammenligne det med å ha omgangssyke 24/7 og da sier alle "men det går jo ikke ann" ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • 4 months later...
Skrevet
1 time siden, Kristin_nord skrev:

Og for de som kanskje lurer på det samme som meg så er det ca 11 000 kr, så jeg tjener bedre nå enn i jobb:)

Hva for slags jobber er det du har hatt da? For jeg tjente litt over det da jeg var i jobb, jeg jobbet i kiosk og med flycleaning. For snart 15 år siden. 

Skrevet
4 timer siden, Kristin_nord skrev:

Og for de som kanskje lurer på det samme som meg så er det ca 11 000 kr, så jeg tjener bedre nå enn i jobb:)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Med mindre du jobber for under 73 kr i timen, så høres det veldig spesielt ut.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...