Noen som vet? Minstesats på AAP i 2015?

[Kristin_nord]

 

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve på minstelønn på en trygd som mange har et negativt syn på.

 

Selv syns jeg det blir litt rart å snakke om ufør som i at det skal være lett eller vanskelig å få innvilget, de som trenger det bør få det og ferdig med det. Men jeg syns NAV burde bli flinkere til å behandle individet og ikke diagnosen.

Det er jo mange som utnytter alt, og får til alt. Det ødelegger ofte for de som faktisk trenger en ufør da f eks fordi alt er håpløst.

Jeg tror det er en grunn til at det ikke er lett å bli ufør, nettopp fordi det er en del som faktisk ikke har behov for å bli det. Har noen eksempler selv, hvor personen er ufør, men helt fint klarer å jobbe svart. Eller som en kamerat av samboeren fortalte; en han kjenner gjør alt han kan for å bli ufør, og da han ikke ville jobbe som bussjåfør (via NAV) lengre, så hadde han visstnok begynt å "besvime" når han kjørte. Da han ble sykemeldt dro han rett på bilferie, hvor han kjørte selv.

Selvfølgelig skal de som virkelig trenger det bli ufør, men det kan nok være vanskelig å luke ut den gruppen når det er så mange som vil det for å slippe og jobbe.

Det blir jo for dumt, da er du jo bare dum. Rett og slett det er mange som har spurt om hvordan jeg orker å male kjøkkenet mitt. Men jo, det orker jeg jo fordi jeg har holdt på i over 2 mnd fordi jeg selvfølgelig bare kan drite i kjøkkenet når jeg er skikkelig dårlig.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Guest lijenta]

HVa som er rett og galt i forhold til uføre er vanskelig. HAr blitt fortalt om en som hadde kontorjobb og ryggen kranget, men når han hadde hele dagene brukte han mye tid i naturen med å gå og å sykle. HVa skjedde jo ryggen ble frisk. Men ryggen holdt seg kunn frisk hvis han var i så mye aktivitet. Den tiden for aktivitet var uforenelig emd å jobbe og sove og ha et normalt liv. Han fikk uføre.

Å vente på rett diagnose kan ta tid, jeg ventet i litt over 40 år.

Det var mye med kroppen som slo seg vrang etter hvert og hadde vi ikke funnet ut av det så hadde jeg sittet på sykehjem i dag. Men med mange restereksjoner i maten så går ting fint. Det er matintoleranse og siden det ikke kan bevises på prøver så får jeg heller ikke støtte av nav til spesiell kost. Min kost er dyrere siden jeg må bruke mandler som mel blant annet.

Og i dag er jeg arbeidsfør og klar for ting.

Håper du slipper å vente så lenge som jeg gjorde

[Martine]

Det er jo mange som utnytter alt, og får til alt. Det ødelegger ofte for de som faktisk trenger en ufør da f eks fordi alt er håpløst.

Det blir jo for dumt, da er du jo bare dum. Rett og slett det er mange som har spurt om hvordan jeg orker å male kjøkkenet mitt. Men jo, det orker jeg jo fordi jeg har holdt på i over 2 mnd fordi jeg selvfølgelig bare kan drite i kjøkkenet når jeg er skikkelig dårlig.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Man er ganske dumme da, ja. Men det er nok en av grunnene til at NAV ikke alltid er like enkle å ha med å gjøre bestandig.

[Elisabeth00]

Det er jo mange som utnytter alt, og får til alt. Det ødelegger ofte for de som faktisk trenger en ufør da f eks fordi alt er håpløst.

Tingen er at det faktisk er veldig, veldig få som utnytter systemet i forhold til dem som oppriktig trenger det Så all fokusen på de såkalte trygdesnylterne er ekstremt overdrevet.

Likevel er det selvsagt synd at folk gjør det. Men sånn vil det alltid være i et velfedssamfunn. Enkelte vil utnytte systemet uansett, og det er vanskelig å unngå.

[Kristin_nord]

Men de som utnytter ødelegger for ubeskrivelig mange dessverre.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Elisabeth00]

Jeg tror ikke det er det som hindrer dem som trenger det å få uføretrygd. Det tror jeg heller er systemet i seg selv, rigid og firkantet som det er. Jeg er åpen for at jeg tar feil her altså, men slik det er i dag tror jeg ikke det er et stort problem at mennesker som behøver uføretrygd ikke får det på grunn av trygdesnyltere. At det ødelegger som i at det er med på å gi uføretrygd dårlig rykte, den er jeg derimot helt med på.

EDIT: Tenkte meg litt om, og det er et poeng i det med tanke på hvordan politikerne har blåst opp dette trygdesvindlerproblemet. Så det er (eller kan i alle fall bli) et større problem enn jeg først tenkte.

[Kristin_nord]

Jeg tror ikke det er det som hindrer dem som trenger det å få uføretrygd. Det tror jeg heller er systemet i seg selv, rigid og firkantet som det er. Jeg er åpen for at jeg tar feil her altså, men slik det er i dag tror jeg ikke det er et stort problem at mennesker som behøver uføretrygd ikke får det på grunn av trygdesnyltere. At det ødelegger som i at det er med på å gi uføretrygd dårlig rykte, den er jeg derimot helt med på.

 

EDIT: Tenkte meg litt om, og det er et poeng i det med tanke på hvordan politikerne har blåst opp dette trygdesvindlerproblemet. Så det er (eller kan i alle fall bli) et større problem enn jeg først tenkte.

Alt er firkantet i nav men jeg har nå foreløpig ett håp om at dem klarer å få meg frisk. Jeg har ikke det aller største ønsket om å være 25, ufør og leve resten av livet på do

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Tuvane]

Jeg tror ikke det er det som hindrer dem som trenger det å få uføretrygd. Det tror jeg heller er systemet i seg selv, rigid og firkantet som det er. Jeg er åpen for at jeg tar feil her altså, men slik det er i dag tror jeg ikke det er et stort problem at mennesker som behøver uføretrygd ikke får det på grunn av trygdesnyltere. At det ødelegger som i at det er med på å gi uføretrygd dårlig rykte, den er jeg derimot helt med på.

EDIT: Tenkte meg litt om, og det er et poeng i det med tanke på hvordan politikerne har blåst opp dette trygdesvindlerproblemet. Så det er (eller kan i alle fall bli) et større problem enn jeg først tenkte.

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo alle som lever på NAV snyltere, ref "naving", "navianer", "naver" osv.

Om man virkelig gidder å gå gjennom så mye rart man må gjennom for å få uføretrygd, når man egentlig er frisk, så har man nok litt "psyk" (nå snakker jeg IKKE om folk som har reelle psykiske lidelser). Ja, det kan sikkert være fristende å ha ubegrenset med tid og bare gjøre akkurat hva man vil, og det er for normale folk kanskje deilig i en måneds tid... så begynner man å savne det å ha noe å gå til, noe som gir livet mening, samhold, positiv tilbakemelding, følelsen av å bidra med noe, følelsen av å være til nytte mm.

Jeg er litt der at jeg sier ja til ting jeg vet jeg ikke burde si ja til, fordi jeg blir dårligere av det, bare for å få litt positiv tilbakemelding og følelse av å være til nytte og å kunne bidra med noe.

[Elisabeth00]

Alt er firkantet i nav men jeg har nå foreløpig ett håp om at dem klarer å få meg frisk. Jeg har ikke det aller største ønsket om å være 25, ufør og leve resten av livet på do

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Nope, det er nettopp det som er poenget mitt. De fleste velger ikke å bli ufør, og de fleste strekker seg langt for å unngå det, selv om mannen på gata gjerne tror at det er et valg

Håper du blir frisk og at du finner ut av av som er galt. Jeg har en venninne som virker som å gå gjennom litt av det samme som deg. Henne finner de ingenting på, og har konkludert med en ekstrem form for irritabel tarm syndrom. Hun kan jobbe og slikt da, men er avhengig av å vite at det er do i nærheten til enhver tid, så det tærer jo veldig på. I tillegg til det at magesmerter i seg selv er utrolig vondt å gå med.

Fint innlegg @Tuvane

Det er veldig viktig å få frem at majoriteten av dem som er uføretrygdet faktisk er det fordi de trenger å være det, ikke fordi de velger det. Det er en skikkelig uting at så mange i Norge har det synet til NAV som de har. Vi lever i en velferdssamfunn, og selv om folk jobber seg til døde i andre land så skal vi ikke ha det slik i Norge. Alle mennesker bør ha en viss livskvalitet, man skal ikke bli ødelagt av å jobbe, og da er det naturlig at ikke alle mennesker kan jobbe like mye (enten det er av psykiske eller fysiske grunner) og at noen mennesker ikke kan jobbe i det hele tatt. Vet ikke om jeg klarer å få frem det jeg mener egentlig. Jeg bare irriterer meg kraftig over det synet mange i Norge har når det gjelder NAV, det overdrevne fokuset på trygdesnylting, kombinert med null forståelse for at ikke alle mennesker er like eller har samme kapasitet.

[Kristin_nord]

 

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo alle som lever på NAV snyltere, ref "naving", "navianer", "naver" osv.

 

Om man virkelig gidder å gå gjennom så mye rart man må gjennom for å få uføretrygd, når man egentlig er frisk, så har man nok litt "psyk" (nå snakker jeg IKKE om folk som har reelle psykiske lidelser). Ja, det kan sikkert være fristende å ha ubegrenset med tid og bare gjøre akkurat hva man vil, og det er for normale folk kanskje deilig i en måneds tid... så begynner man å savne det å ha noe å gå til, noe som gir livet mening, samhold, positiv tilbakemelding, følelsen av å bidra med noe, følelsen av å være til nytte mm.

 

Jeg er litt der at jeg sier ja til ting jeg vet jeg ikke burde si ja til, fordi jeg blir dårligere av det, bare for å få litt positiv tilbakemelding og følelse av å være til nytte og å kunne bidra med noe.

Det er dette alle friske velger å overse. For om man er uføretrygdet og har fri hver dag er jo ikke det ens betydende med at man tar "hælja" hver dag. For man er jo faktisk syk da og har kanskje ikke så mange friske timer at man kan nyte det.

Jeg har jo vært sykmeldt ett år og er mer syk enn jeg er frisk. Og gjør det meste jeg gjorde før jeg ble syk. (Jeg er meget hjemmekjær) men som verdens beste eksempel brukte jeg 1,5 t på å klippe plen før jeg ble syk. Nå bruker jeg 2 dager fordi jeg ikke orker å gå over alt.

 

Nope, det er nettopp det som er poenget mitt. De fleste velger ikke å bli ufør, og de fleste strekker seg langt for å unngå det, selv om mannen på gata gjerne tror at det er et valg

Håper du blir frisk og at du finner ut av av som er galt. Jeg har en venninne som virker som å gå gjennom litt av det samme som deg. Henne finner de ingenting på, og har konkludert med en ekstrem form for irritabel tarm syndrom. Hun kan jobbe og slikt da, men er avhengig av å vite at det er do i nærheten til enhver tid, så det tærer jo veldig på. I tillegg til det at magesmerter i seg selv er utrolig vondt å gå med.

 

 

Fint innlegg @Tuvane

Det er veldig viktig å få frem at majoriteten av dem som er uføretrygdet faktisk er det fordi de trenger å være det, ikke fordi de velger det. Det er en skikkelig uting at så mange i Norge har det synet til NAV som de har. Vi lever i en velferdssamfunn, og selv om folk jobber seg til døde i andre land så skal vi ikke ha det slik i Norge. Alle mennesker bør ha en viss livskvalitet, man skal ikke bli ødelagt av å jobbe, og da er det naturlig at ikke alle mennesker kan jobbe like mye (enten det er av psykiske eller fysiske grunner) og at noen mennesker ikke kan jobbe i det hele tatt. Vet ikke om jeg klarer å få frem det jeg mener egentlig. Jeg bare irriterer meg kraftig over det synet mange i Norge har når det gjelder NAV, det overdrevne fokuset på trygdesnylting, kombinert med null forståelse for at ikke alle mennesker er like eller har samme kapasitet.

Jeg har vært "naver" før også, som arbeidsledig. Fikk stadig beskjed om at jeg var lat og burde skamme meg over å snylte på andres skatt. Det alle valgte å overse var jo det faktum at jeg søkte godt over 100 jobber, fikk svar fra 1 hvor jeg fikk avslag. Og satt ufrivillig hjemme.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Kristin_nord]

Og @Eliasabeth00 jeg tror selv jeg har irritabel tarm selv om ingen foreløpig støtter meg i det. Og sånn det er nå klarer jeg ikke fungere i en jobb hvor avhengig av meg. Nå har jeg butikk jobb, men siden vi er en liten butikk er vi kun 2 pers pr vakt. Så hvis jeg blir dårlig forskyver jeg all jobben til neste vakt. Og da bare baller det på seg.

Men det verste akkurat nå i tillegg til magen er jo mangelen på energi. Jeg gikk nettopp 6 km med pensjonistdamene i bygda og jeg går jo å nesten svimer av hele tiden

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Snøfrost]

@Kristin_nord håper virkelig de finner ut av hva det er som er ditt problem så du kan få hjelp

Selv bor jeg jo med en uføretrygdet og vi har det bra vi altså, men det er jo ikke sånn at han ønsket seg dithen men det er en følge av at de å ha en jobb ikke er forenlig med hans sykdomsbilde.

[Kristin_nord]

@Kristin_nord håper virkelig de finner ut av hva det er som er ditt problem så du kan få hjelp

Selv bor jeg jo med en uføretrygdet og vi har det bra vi altså, men det er jo ikke sånn at han ønsket seg dithen men det er en følge av at de å ha en jobb ikke er forenlig med hans sykdomsbilde.

Tusen takk for det

Selvfølgelig er jo ikke det store drømmen for noen. Alle har vi håp, planer og drømmer for fremtiden og de får sjeldent ut på å bli ufør. Jeg håper denne høsten gir meg svar på hva som skjer eller hva jeg må endre for å få bedre livskvalitet. Personlig tror jeg aldri at jeg kommer tilbake i noe butikk, desverre. Men jeg vil jo gjerne jobbe dersom ting endrer seg litt

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Guest 2ne]

Jeg tror ikke det er det som hindrer dem som trenger det å få uføretrygd. Det tror jeg heller er systemet i seg selv, rigid og firkantet som det er. Jeg er åpen for at jeg tar feil her altså, men slik det er i dag tror jeg ikke det er et stort problem at mennesker som behøver uføretrygd ikke får det på grunn av trygdesnyltere. At det ødelegger som i at det er med på å gi uføretrygd dårlig rykte, den er jeg derimot helt med på.

EDIT: Tenkte meg litt om, og det er et poeng i det med tanke på hvordan politikerne har blåst opp dette trygdesvindlerproblemet. Så det er (eller kan i alle fall bli) et større problem enn jeg først tenkte.

Det jeg har syns har vært vanskelig, er at NAV møter deg med en holdning om at du egentlig ikke er syk, at du prøver å snylte til deg penger du ikke har krav på, og at du kommer til å snike deg unna alt som har med oppfølging å gjøre. Jeg veit ikke hvordan jeg skal forklare det, det har noe med ordlyden i skriftlig kommunikasjon å gjøre, f.eks. Jeg ble innkalt til møte nå i september, og da må jeg sende inn en svarslipp hvis oppsatt møte ikke passer, så skal NAV vurdere om grunnen til at det ikke passer, er gyldig grunn til å utsette møtet. Jeg er over 40 år, ikke en 14åring som skulker skolen, de kunne jo prøve å henvende seg til meg som om jeg var en voksen. Jeg hadde forstått det om det var sånn at jeg stadig skulka unna, men jeg møter alltid opp, jeg drar på alt dill de syns jeg burde gå på/til, enten det er leger, motivasjonskurs, arbeidstrening, what ever, og det var nå en gang jeg som ringte de og ba om et møte, så den smålig nedlatende tonen kunne de faktisk spart seg for.

Og joda, jeg skjønner at det er et standard brev, det er litt av problemet det. Det er vel kanskje 5 % av alle NAV-brukere som blir tatt for svindel, og resterende 95 % blir tilsnakket som om det var omvendt. Vi blir møtt av mistenksomhet til vi har gått gjennom "nok" til at de syns at vi fortjener deres tillit, til vi har bevist at vi er faktisk sjuke, ikke bare hypokondriske lathanser. Og det er en ekstra belastning i en allerede vanskelig livssituasjon, ikke bare skal du lære deg å leve med sykdom du ikke blir frisk av, men du blir mistrodd av de som sitter på "lønningskontoret" ditt også. Ikke kan man si opp i protest over å bli behandlet sånn heller, som man hadde kunnet i en jobb, du er stuck i den situasjonen, prisgitt saksbehandleren din på godt og ondt, og fy søren for en forskjell det er på saksbehandlere.. Sånn burde det heller ikke være, at det er stor forskjell på behandlingen du får alt ettersom humøret til den som jobber der og da.

Ops. Jeg var åpenbart ikke helt fornøyd med NAV allikevel

[Kristin_nord]

Det jeg har syns har vært vanskelig, er at NAV møter deg med en holdning om at du egentlig ikke er syk, at du prøver å snylte til deg penger du ikke har krav på, og at du kommer til å snike deg unna alt som har med oppfølging å gjøre. Jeg veit ikke hvordan jeg skal forklare det, det har noe med ordlyden i skriftlig kommunikasjon å gjøre, f.eks. Jeg ble innkalt til møte nå i september, og da må jeg sende inn en svarslipp hvis oppsatt møte ikke passer, så skal NAV vurdere om grunnen til at det ikke passer, er gyldig grunn til å utsette møtet. Jeg er over 40 år, ikke en 14åring som skulker skolen, de kunne jo prøve å henvende seg til meg som om jeg var en voksen. Jeg hadde forstått det om det var sånn at jeg stadig skulka unna, men jeg møter alltid opp, jeg drar på alt dill de syns jeg burde gå på/til, enten det er leger, motivasjonskurs, arbeidstrening, what ever, og det var nå en gang jeg som ringte de og ba om et møte, så den smålig nedlatende tonen kunne de faktisk spart seg for.

 

Og joda, jeg skjønner at det er et standard brev, det er litt av problemet det. Det er vel kanskje 5 % av alle NAV-brukere som blir tatt for svindel, og resterende 95 % blir tilsnakket som om det var omvendt. Vi blir møtt av mistenksomhet til vi har gått gjennom "nok" til at de syns at vi fortjener deres tillit, til vi har bevist at vi er faktisk sjuke, ikke bare hypokondriske lathanser. Og det er en ekstra belastning i en allerede vanskelig livssituasjon, ikke bare skal du lære deg å leve med sykdom du ikke blir frisk av, men du blir mistrodd av de som sitter på "lønningskontoret" ditt også. Ikke kan man si opp i protest over å bli behandlet sånn heller, som man hadde kunnet i en jobb, du er stuck i den situasjonen, prisgitt saksbehandleren din på godt og ondt, og fy søren for en forskjell det er på saksbehandlere.. Sånn burde det heller ikke være, at det er stor forskjell på behandlingen du får alt ettersom humøret til den som jobber der og da. 

 

Ops. Jeg var åpenbart ikke helt fornøyd med NAV allikevel  

Gjett om jeg kjenner meg igjen i det du skriver fra jeg var arbeidsledig! Jeg var langt fra fornøyd med måten man ble behandlet på, selv om jeg var ung. Møteinnkallingene var enda verre "ved endring av møtedato vil dine penger stanset frem til møtet har funnet sted". Så det ville jo si, du måtte droppe alt annet uansett hva det var.

Denne gangen fikk jeg verdens hyggeligste saksbehandler. Selv om det pleier på å være omvendt siden vi er like gamle. Men selvfølgelig slutter hun i morgen. Så gudene vet hva som møter meg på neste møte!

Men jeg er veldig synlig syk da, heldigvis på en måte. For jeg kommer meg ikke gjennom noe på dagtid uten å måtte løpe på do

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Pringlen]

Jeg vil bare si at NAV kan være riktig greie, hjelpsomme og fornuftige også. Klart de helst vil ha folk i jobb, skulle bare mangle. Men har man en diagnose som tilsier at det går dårlig, så får man faktisk det man har krav på

[Snoffe]

Jeg vil bare si at NAV kan være riktig greie, hjelpsomme og fornuftige også. Klart de helst vil ha folk i jobb, skulle bare mangle. Men har man en diagnose som tilsier at det går dårlig, så får man faktisk det man har krav på

Ofte så handler det ikke om at man ikke får det man har krav på, men veien man må gå for å få det.

Når man må stille opp på hver nav møte med foreldre, lege og advokat så er veldig belastene.

[Pringlen]

Ofte så handler det ikke om at man ikke får det man har krav på, men veien man må gå for å få det.

Når man må stille opp på hver nav møte med foreldre, lege og advokat så er veldig belastene.

Det skjønner jeg Men det er da forhåpentligvis ikke normalen?

[Snoffe]

Det skjønner jeg Men det er da forhåpentligvis ikke normalen?

Dessverre vet jeg av alt for mange som opplever dette. Men skal også sies at alle jeg vet av har samme sykdom.

Men nav har masse flotte annsatte også, bare så det er sagt det er en flott tanke om hvordan systemet skal være. Dessverre så fungerer det ikke like bra i praksis som på papir.

[Kristin_nord]

Det skjønner jeg Men det er da forhåpentligvis ikke normalen?

Det er dessverre litt for normalt. men samtidig er det ofte like belastende å oppsøke lege, fordi man gjerne skal komme inn med en strategi plan for å løse diagnosen du har gitt deg selv. Så i mine øyne er det belastende uansett hvor man går når ting ikke er tipp topp. Eller en forkjølelse.

Dessverre vet jeg av alt for mange som opplever dette. Men skal også sies at alle jeg vet av har samme sykdom.

Men nav har masse flotte annsatte også, bare så det er sagt det er en flott tanke om hvordan systemet skal være. Dessverre så fungerer det ikke like bra i praksis som på papir.

Mange flotte ansatte som gjør jobben sin. Desverre er jo nav sånn at de som jobber der egentlig ikke har peiling. Som f eks spørsmålet mitt i denne tråden. En ansatt som jobber med sykmeldt og aap bør vite hva minstesatsen er, men det gjør dem ikke. Fordi det er ei papirmølle uten like.

Jeg kikket såvidt på aap søknad og egenmelding skjema. Det er hvertfall 7 sider, med nesten like spørsmål overalt bare at dem er omformulert. Skulle nesten tro det skulle stå "haha, kødda. Det var nok å svare på side 1" på siste siden

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Lillekrapyl]

Hvis du mistenker irritabel tarm, kan du prøve å spise fodmap. Les her: http://nhi.no/forside/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer-41880.html jeg har selv irritabel tarm

[Guest 2ne]

Jeg vil bare si at NAV kan være riktig greie, hjelpsomme og fornuftige også. Klart de helst vil ha folk i jobb, skulle bare mangle. Men har man en diagnose som tilsier at det går dårlig, så får man faktisk det man har krav på

Da har du bedre erfaring med NAV enn meg og flere jeg kjenner.

Nå er NAV greie, hjelpsomme og fornuftige med meg, men jeg har vært i systemet deres i 11 år nå, og de første 5-6 årene var så ille at jeg fortsatt blir overrasket over at papirer ikke blir borte, at de ikke skal bestride hva fastlege og spesialister sier, at de ikke går tilbake på hva vi har blitt enige om på møter osv. Det er fortsatt sånn at jeg blir letta hver gang de fornyer AAP-perioden min uten å lage noe styr av det.

Nå har jeg bytta NAV-kontor, så nå er jeg spent på om jeg må gjennom en ny innkjøringsrunde, eller om vi bare kan fortsette der vi slapp på forrige NAV-kontor. Det ville ikke overrasket meg om vi måtte ta en ny runde med "alt" før vi kan begynne på det vi skulle ha vært ferdig med i fjor, avklaring.

[Guest Kåre Lise]

Bra mye rart i denne tråden, det sies at NAV gjør folk syke. Såfall gjør denne tråden folk syke før de entrer NAV. For å starte med noe, minstesats på AAP ligger lett tilgjengelig på nav.no. Når du blir søkt over på AAP får du saksbehandler som jobber med deg og AAP. Å forvente at alle i NAV skal kunne alle stønader er bare drøyt. Unnskyld meg men hvor vanskelig er det å gå inn på nav.no å skrive "aap" i søkefeltet og klikke seg videre?

7 sider søknad å fylle ut? vel AAP er 4 + underskrift.

Det er dessverre litt for normalt. men samtidig er det ofte like belastende å oppsøke lege, fordi man gjerne skal komme inn med en strategi plan for å løse diagnosen du har gitt deg selv. Så i mine øyne er det belastende uansett hvor man går når ting ikke er tipp topp. Eller en forkjølelse.
Mange flotte ansatte som gjør jobben sin. Desverre er jo nav sånn at de som jobber der egentlig ikke har peiling. Som f eks spørsmålet mitt i denne tråden. En ansatt som jobber med sykmeldt og aap bør vite hva minstesatsen er, men det gjør dem ikke. Fordi det er ei papirmølle uten like.

Jeg kikket såvidt på aap søknad og egenmelding skjema. Det er hvertfall 7 sider, med nesten like spørsmål overalt bare at dem er omformulert. Skulle nesten tro det skulle stå "haha, kødda. Det var nok å svare på side 1" på siste siden

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Det er ikke normalt. Aldri hørt om noen som må ha med foreldre til NAV. Advokat er vel frivillig og aktuelt for de det måtte angå. 1 av 4 nordmenn mottar en eller annen form som stønad fra NAV, så nei det er nok ikke normalen. Lege derimot er mer enn innafor, legen er den som skal uttale seg om din helsesituasjon. Selvdiagnostisering har vel om ikke aldri så sjeldent ført noe godt med seg. Desverre er det blitt ett utbredt problem, ikke bare selvdiagnostisering men alt av kvakksalvere av healere, homeopater og g*d knows what som får folk til å tru alt mulig rart.

Hva angår saksgangen din i helsevesenet så er du vel nå henvist til spesialist, det er normalen. Det er alt annet som skrives her som er unormalt.

Da har du bedre erfaring med NAV enn meg og flere jeg kjenner.

Nå er NAV greie, hjelpsomme og fornuftige med meg, men jeg har vært i systemet deres i 11 år nå, og de første 5-6 årene var så ille at jeg fortsatt blir overrasket over at papirer ikke blir borte, at de ikke skal bestride hva fastlege og spesialister sier, at de ikke går tilbake på hva vi har blitt enige om på møter osv. Det er fortsatt sånn at jeg blir letta hver gang de fornyer AAP-perioden min uten å lage noe styr av det.

Nå har jeg bytta NAV-kontor, så nå er jeg spent på om jeg må gjennom en ny innkjøringsrunde, eller om vi bare kan fortsette der vi slapp på forrige NAV-kontor. Det ville ikke overrasket meg om vi måtte ta en ny runde med "alt" før vi kan begynne på det vi skulle ha vært ferdig med i fjor, avklaring.

Det har jeg og mange jeg kjenner også. Som over, 1 av 4 nordmenn. Tror du alle har samme erfaring som deg?

Å flytte er også frivillig når du går på NAV og noe jeg alltid har tatt høyde for når jeg bytter kommune og fylke. Har du ikke vedtak så velger du jo selv å flytte for å ta det på nytt bosted. Dette er jo ikke noe spesielt for NAV, det samme vil du oppleve i de fleste andre offentlige instanser. Derimot har du vedtak kan du flytte så mye du orker.

Om folk lurer på noe vedrørende NAV er nok ikke denne tråden å anbefale.

Endret 1. September 2015 av Kåre Lise

[Guest 2ne]

Det har jeg og mange jeg kjenner også. Som over, 1 av 4 nordmenn. Tror du alle har samme erfaring som deg?

Å flytte er også frivillig når du går på NAV og noe jeg alltid har tatt høyde for når jeg bytter kommune og fylke. Har du ikke vedtak så velger du jo selv å flytte for å ta det på nytt bosted. Dette er jo ikke noe spesielt for NAV, det samme vil du oppleve i de fleste andre offentlige instanser. Derimot har du vedtak kan du flytte så mye du orker.

Svaret er nei på begge spørsmålene dine, Joachim. Nei, jeg tror ikke alle har samme erfaring som meg. Nei, det å flytte er ikke noe en velger selv når huset du leier i skal selges. Hvor jeg flytter er rimelig frivillig, men et sted man har råd til på 2xG var det ikke flust av i kommunen jeg flytta fra, så det var ikke så ****** frivillig det heller - vi liker å spise i familien min, det er greit å ha råd til mat også. Jeg har vedtak, men de er som du helt sikkert veit tidsbegrenset, så joda, jeg får penger ut året. Hva som skjer etter nyttår finner jeg forhåpentligvis ut seinest i desember.

Noe mer du vil kverulere med meg på?

[Guest Kåre Lise]

Nei, det å flytte er ikke noe en velger selv når huset du leier i skal selges.

Noe mer du vil kverulere med meg på?

Ja, jeg skrev utelukkende om å flytte mellom kommune/fylkesgrense. Er du avhengig av NAV bør det være en del av vurderingen om ikke annet være smertelig klar over hva det innebærer. Selvfølgelig må du flytte når huset skal selges. Men tidspunkt for flytting etc er faktisk til syvende og sist opp deg selv. Hva mener du, at saksbehandler skal flytte med deg når du flytter land og strand rundt?

Og jo, en ting til:

Jeg har vedtak, men de er som du helt sikkert veit tidsbegrenset, så joda, jeg får penger ut året. Hva som skjer etter nyttår finner jeg forhåpentligvis ut seinest i desember.

Sist jeg flyttet ble dette tatt hensyn til og jeg fikk vedtak for 2 år så ja, det er tidsbegrenset men også her er det mulighet for å planlegge og tilrettelegge i samarbeid med NAV og saksbehandler.

Nå kjenner jo ikke jeg din sak men normalt er det ingenting som tilsier at du må vente til desember med å finne ut hva som skjer i januar nei.

Endret 1. September 2015 av Kåre Lise