Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er en sykdom et problem for rasen?


Petra
 Share

Recommended Posts

Litt usikker på om denne tråden er lagt riktig, så moddene får bare flytte den om den heller burde vært i debattkjelleren eller noe.

Jeg lurer på hvor stor andel hunder som må være rammet av en sykdom/lidelse for at dere skal tenke på det som et problem for rasen? Er det et problem om 10% har lidelsen, for eksempel, eller må det være høyere? Når bør raseklubben komme på banen med tiltak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe svar, men tenker at man kan ikke bare se på hvor mange % som har lidelsen i en rase. Man må også se på hvor mye denne lidelsen har å si for rasen. Jeg har en gammel utgave av boka "hund, avl og helse". Der har de fleste klubber uttalt seg om rasene og sykdommer. Der kan man lese at den eller den lidelsen har så og så mange % utbredelse, men at den ikke har stor betydning for rasen liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10% er ganske mye synes jeg. Men så vil jeg si at det kommer litt an på lidelsen også. Dersom en lidelse gir hunden vesentlig redusert livskvalitet eller gjør at hunden dør/avlives i relativt ung alder bør det gjøres noe lenge før tallet er oppe på 10%.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et eksempel på boxer har vi nyresvikt. Det er rimelig få boxere som får denne lidelsen heldigvis. Men den er på full fart frem, hundene dør i ung alder av den og arvegangen er vanskelig. Denne sykdommen tar vi alvorlig og gjør alt vi kan for å finne ut av. Og så har vi kreft f.eks. En god del boxere får det, flere enn i en del andre raser. Men kartleging viser at hundene får det i såpass høy alder at de ofte har rukket å komme forbi gjennomsnittlig levealder for rasen. Da er det ikke det man legger mest vekt på mtp forskning og tiltak.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10% trenger jo ikke være så mye da, kommer an på hvor stor rasen er selvfølgelig. Men om 10% har lidelsen, så betyr jo det at 90% ikke har den.

Jeg tror ikke jeg ville kalt det et problem, men helt klart noe man bør ha i baktankene. Det burde være mulig å avle seg vekk fra denne lidelsen hvis 90% ikke har den. Det forutsetter jo så klart at man vet arvegangen sånn noenlunde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det begynner å bli vanskelig å unngå syke linjer ved avl da er det blitt et stort problem. Når normen er at 2-3 hunder i så å si "alle" kull har en gitt sjukdom eller arvelig lidelse, da er det blitt et stort problem. Får å sette et tall på det da så synes jeg definitivt at tiltak bør begynne å komme rundt 10% og når en lidelse rammer 30-40% av rasen, da er det blitt et stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig svært få sykdommer man har kontroll på arvegangen på. ;)

Er det? Er da en god del sykdommer med gentesting og kjente arvegang? eller bare kjent arvegang. Mye øyesykdommer? Men er kanskje mer komplisert enn enkel ressesiv arv?

Synes sm/cm på cavalier er mye skumlere enn faconi som man har kontroll på arvegangen på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det? Er da en god del sykdommer med gentesting og kjente arvegang? eller bare kjent arvegang. Mye øyesykdommer? Men er kanskje mer komplisert enn enkel ressesiv arv?

Synes sm/cm på cavalier er mye skumlere enn faconi som man har kontroll på arvegangen på.

Iallefall sykdommer jeg "har med" å gjøre: HD, AD, Rygg problematikk, CA, Krabb, EP, Allergi og andre imunitetssykdommer, DCM, andre kardio sykdommer, blødersykdommer.

På noen raser har CA en gen test, andre raser ikke, det er enda ikke funnet noen gentest for EP, sykdommer kan skippe flere ledd osv osv

Noen sykdommer er sikkert "enkle" men det spørs jo også på rasen man har :) Alt det som er nevnt over kan potensielt kelpie få, uten at noen kan si sikkert arvegang. Selv om man følger den "sikre" anbefalingen: Ikke bruks hunder med sykdommen, tar søsken ut av avl eller bruker friske søsken, og gjør ikke kombinasjonen eller liknede kombinasjon på nytt (selv om noen gjør det, så klarer andre unngå det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iallefall sykdommer jeg "har med" å gjøre: HD, AD, Rygg problematikk, CA, Krabb, EP, Allergi og andre imunitetssykdommer, DCM, andre kardio sykdommer, blødersykdommer.

På noen raser har CA en gen test, andre raser ikke, det er enda ikke funnet noen gentest for EP, sykdommer kan skippe flere ledd osv osv

Noen sykdommer er sikkert "enkle" men det spørs jo også på rasen man har :) Alt det som er nevnt over kan potensielt kelpie få, uten at noen kan si sikkert arvegang. Selv om man følger den "sikre" anbefalingen: Ikke bruks hunder med sykdommen, tar søsken ut av avl eller bruker friske søsken, og gjør ikke kombinasjonen eller liknede kombinasjon på nytt (selv om noen gjør det, så klarer andre unngå det).

Men alle er jo et potensielt problem på rasen om det ikke tas på alvor. Så får utvide første posten min til alle sykdommer man ikke vet arvegangen på, og tar "lett " på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ta gårdshunden som eksempel her.

Det er registrert 1586 individer, 616 av disse er HD røntget, det utgjør 38,8 % av rasen i helhet.
Av de 616 røngtede hundene, har vi følgende tall:
Fri: 494= 80,2 % av de røntgede hundene
Svak: 85 = 13,8% av de røntgede hundene
Middels: 31 = 5% av de røntgede hundene
Svak: 6 = 1% av de røntgede hundene

I tall så kan jeg være enig i at dette virker skremmende - og det er absolutt noe vi tar hensyn til i avlen. Men i teorien vil det grovt sett si at 1 av 5 hunder har HD - graden, plagene osv kommer ikke frem i tall. Vi har per dags dato ingen innraporterte tilfeller av hunder som har blitt avlivet grunnet plager med HD, hverken i svak, middels eller sterk grad. Så hvor stort problem er det EGENTLIG?
For all del - jeg skulle ønske vi hadde 100% HD fri rase - men tall er tall - de kan dras i alle rettninger, man må se helhet når man holder på.

Jeg syns folk har alt for lett for å henge seg opp i tall, i stedet for å se den reelle skaden sykdommen faktisk gjør på rasen. På min rase er det ikke sånn at man MÅ bruke hund med HD i avl, man klarer fint å styre unna om man ønsker. Matadoravl fra gammelt av er ett mye større problem - men det ser man ikke i tall med mindre man gjør research.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sykdom er et problem for rasen når den:
a) affiserer et stort antall individer

b) er en alvorlig sykdom (mild HD trenger f. eks ikke å være noe stort problem på en liten rase, mens hjertesvikt eller kreft er alvorlige sykdommer)

c) er vanskelig å avle bort (manglende tester, polygen nedarving, dyrt å teste for)

d) sykdom som dukker opp sent i hundens liv (når den allerede er brukt i avl), og som ikke er mulig å forutse før den inntreffer

Hos schäfer anser jeg f. eks at allergi og hudproblemer er et større problem enn HD. HD kan man i stor grad sikre seg mot ved å kjøpe fra frie linjer, mens allergi og hudproblemer blir "snakket ned" og det er det ingen som nevner annet enn når de panisk skriker ut at man ikke må gi bikkja en godbit for da får den diaré i en uke etterpå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg har visst glemt at jeg startet denne tråden :shocked:

Tusen takk for svarene! Skjønner at det er håpløst å sette noe eksakt tall, og at det er mange hensyn som må tas. Selv tenker jeg f.ek.s at en skikkelig fæl sykdom hvor de affiserte hundene blir skikkelig dårlige og garantert må avlives, må tas mer hensyn til enn mer diffuse greier hvor det ikke nødvendigvis er noen klar sammenheng mellom diagnose og hvor påvirket hunden blir. Og selvfølgelig er det som dere skriver mange andre hensyn å ta også.

Ser flere av dere nevner HD. Det var egentlig det jeg hadde i tankene da jeg startet tråden, selv om jeg ikke ønsket å begrense diskusjonen til bare det. Jeg hadde akkurat lest enda en HD-diskusjon på en av facebook-gruppene for en av rasene jeg har (samme hvilken rase det gjelder).

Disse diskusjonene er alltid nokså like. De store, kjente oppdretterne sier at de har holdt på med rasen i en mannsalder og aaaaldri hørt om noen hunder av den rasen som har vært plaget av det. Så kommer det mange innlegg fra hundeeiere som forteller om at de har eid eller kjent hunder som har vært plaget og endatil avlivet pga HD, men dette avfeies da som tilfeldigheter og udugelige eiere. HD er jo nesten ikke arvelig i det hele tatt, så alle problemer må skyldes at eierne gjør noe feil.

Dette er da en rase hvor et par av de mest erfarne oppdretterne har uttalt at rasen ikke har arvelige sykdommer i det hele tatt - til tross for at det er obligatorisk sjekk av alle avlshunder for en annen lidelse... Så jeg vet ikke helt hvor mye vekt en skal legge på uttalelser fra den kanten, akkurat..

Rasen har omtrent 20-25% tilfeller av HD (altså grad C, D eller E). Det er få som røntges, og det er mulig at en del av de som røntges blir røntget nettopp fordi de har problemer, og at antall diagnoser i rasen som helhet er lavere. På den annen side er det en rase som appellerer til en del aktive hundefolk som røntger uansett. Rasen er relativt liten og lett, men det er altså påvist at flere hunder ER plaget av HD, i motsetning til hva disse oppdretterne hevder.

Rasen sies ellers å være frisk og med godt gemytt (hvor riktig det er kan sikkert diskuteres), så det burde ikke være mange andre hensyn som må balanseres opp mot HD-problematikken.

Hva tenker dere - er 20 - 25 % greit under disse omstendighetene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...