Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt usikker på om denne tråden er lagt riktig, så moddene får bare flytte den om den heller burde vært i debattkjelleren eller noe.

Jeg lurer på hvor stor andel hunder som må være rammet av en sykdom/lidelse for at dere skal tenke på det som et problem for rasen? Er det et problem om 10% har lidelsen, for eksempel, eller må det være høyere? Når bør raseklubben komme på banen med tiltak?

Skrevet

Jeg har ikke noe svar, men tenker at man kan ikke bare se på hvor mange % som har lidelsen i en rase. Man må også se på hvor mye denne lidelsen har å si for rasen. Jeg har en gammel utgave av boka "hund, avl og helse". Der har de fleste klubber uttalt seg om rasene og sykdommer. Der kan man lese at den eller den lidelsen har så og så mange % utbredelse, men at den ikke har stor betydning for rasen liksom.

  • Like 2
Skrevet

10% er ganske mye synes jeg. Men så vil jeg si at det kommer litt an på lidelsen også. Dersom en lidelse gir hunden vesentlig redusert livskvalitet eller gjør at hunden dør/avlives i relativt ung alder bør det gjøres noe lenge før tallet er oppe på 10%.

  • Like 1
Skrevet

Som et eksempel på boxer har vi nyresvikt. Det er rimelig få boxere som får denne lidelsen heldigvis. Men den er på full fart frem, hundene dør i ung alder av den og arvegangen er vanskelig. Denne sykdommen tar vi alvorlig og gjør alt vi kan for å finne ut av. Og så har vi kreft f.eks. En god del boxere får det, flere enn i en del andre raser. Men kartleging viser at hundene får det i såpass høy alder at de ofte har rukket å komme forbi gjennomsnittlig levealder for rasen. Da er det ikke det man legger mest vekt på mtp forskning og tiltak.

  • Like 2
Skrevet

10% trenger jo ikke være så mye da, kommer an på hvor stor rasen er selvfølgelig. Men om 10% har lidelsen, så betyr jo det at 90% ikke har den.

Jeg tror ikke jeg ville kalt det et problem, men helt klart noe man bør ha i baktankene. Det burde være mulig å avle seg vekk fra denne lidelsen hvis 90% ikke har den. Det forutsetter jo så klart at man vet arvegangen sånn noenlunde.

Skrevet

Når det begynner å bli vanskelig å unngå syke linjer ved avl da er det blitt et stort problem. Når normen er at 2-3 hunder i så å si "alle" kull har en gitt sjukdom eller arvelig lidelse, da er det blitt et stort problem. Får å sette et tall på det da så synes jeg definitivt at tiltak bør begynne å komme rundt 10% og når en lidelse rammer 30-40% av rasen, da er det blitt et stort problem.

Skrevet

Når man ikke har kontroll på arvegangen.

Det er vel egentlig svært få sykdommer man har kontroll på arvegangen på. ;)

Skrevet

Det er vel egentlig svært få sykdommer man har kontroll på arvegangen på. ;)

Er det? Er da en god del sykdommer med gentesting og kjente arvegang? eller bare kjent arvegang. Mye øyesykdommer? Men er kanskje mer komplisert enn enkel ressesiv arv?

Synes sm/cm på cavalier er mye skumlere enn faconi som man har kontroll på arvegangen på.

Skrevet

Er det? Er da en god del sykdommer med gentesting og kjente arvegang? eller bare kjent arvegang. Mye øyesykdommer? Men er kanskje mer komplisert enn enkel ressesiv arv?

Synes sm/cm på cavalier er mye skumlere enn faconi som man har kontroll på arvegangen på.

Iallefall sykdommer jeg "har med" å gjøre: HD, AD, Rygg problematikk, CA, Krabb, EP, Allergi og andre imunitetssykdommer, DCM, andre kardio sykdommer, blødersykdommer.

På noen raser har CA en gen test, andre raser ikke, det er enda ikke funnet noen gentest for EP, sykdommer kan skippe flere ledd osv osv

Noen sykdommer er sikkert "enkle" men det spørs jo også på rasen man har :) Alt det som er nevnt over kan potensielt kelpie få, uten at noen kan si sikkert arvegang. Selv om man følger den "sikre" anbefalingen: Ikke bruks hunder med sykdommen, tar søsken ut av avl eller bruker friske søsken, og gjør ikke kombinasjonen eller liknede kombinasjon på nytt (selv om noen gjør det, så klarer andre unngå det).

Skrevet

Iallefall sykdommer jeg "har med" å gjøre: HD, AD, Rygg problematikk, CA, Krabb, EP, Allergi og andre imunitetssykdommer, DCM, andre kardio sykdommer, blødersykdommer.

På noen raser har CA en gen test, andre raser ikke, det er enda ikke funnet noen gentest for EP, sykdommer kan skippe flere ledd osv osv

Noen sykdommer er sikkert "enkle" men det spørs jo også på rasen man har :) Alt det som er nevnt over kan potensielt kelpie få, uten at noen kan si sikkert arvegang. Selv om man følger den "sikre" anbefalingen: Ikke bruks hunder med sykdommen, tar søsken ut av avl eller bruker friske søsken, og gjør ikke kombinasjonen eller liknede kombinasjon på nytt (selv om noen gjør det, så klarer andre unngå det).

Men alle er jo et potensielt problem på rasen om det ikke tas på alvor. Så får utvide første posten min til alle sykdommer man ikke vet arvegangen på, og tar "lett " på.
Skrevet

Jeg synes 10% er et veldig høyt tall. Er det så mange hunder innen en rase som får en sykdom så er den allerede ute av kontroll. Da er det et raseproblem som burde vært tatt tak i for lenge siden.

Skrevet

Kan ta gårdshunden som eksempel her.

Det er registrert 1586 individer, 616 av disse er HD røntget, det utgjør 38,8 % av rasen i helhet.
Av de 616 røngtede hundene, har vi følgende tall:
Fri: 494= 80,2 % av de røntgede hundene
Svak: 85 = 13,8% av de røntgede hundene
Middels: 31 = 5% av de røntgede hundene
Svak: 6 = 1% av de røntgede hundene

I tall så kan jeg være enig i at dette virker skremmende - og det er absolutt noe vi tar hensyn til i avlen. Men i teorien vil det grovt sett si at 1 av 5 hunder har HD - graden, plagene osv kommer ikke frem i tall. Vi har per dags dato ingen innraporterte tilfeller av hunder som har blitt avlivet grunnet plager med HD, hverken i svak, middels eller sterk grad. Så hvor stort problem er det EGENTLIG?
For all del - jeg skulle ønske vi hadde 100% HD fri rase - men tall er tall - de kan dras i alle rettninger, man må se helhet når man holder på.

Jeg syns folk har alt for lett for å henge seg opp i tall, i stedet for å se den reelle skaden sykdommen faktisk gjør på rasen. På min rase er det ikke sånn at man MÅ bruke hund med HD i avl, man klarer fint å styre unna om man ønsker. Matadoravl fra gammelt av er ett mye større problem - men det ser man ikke i tall med mindre man gjør research.

  • Like 4
Skrevet

En sykdom er et problem for rasen når den:
a) affiserer et stort antall individer

b) er en alvorlig sykdom (mild HD trenger f. eks ikke å være noe stort problem på en liten rase, mens hjertesvikt eller kreft er alvorlige sykdommer)

c) er vanskelig å avle bort (manglende tester, polygen nedarving, dyrt å teste for)

d) sykdom som dukker opp sent i hundens liv (når den allerede er brukt i avl), og som ikke er mulig å forutse før den inntreffer

Hos schäfer anser jeg f. eks at allergi og hudproblemer er et større problem enn HD. HD kan man i stor grad sikre seg mot ved å kjøpe fra frie linjer, mens allergi og hudproblemer blir "snakket ned" og det er det ingen som nevner annet enn når de panisk skriker ut at man ikke må gi bikkja en godbit for da får den diaré i en uke etterpå.

  • Like 1
Skrevet

Oi, jeg har visst glemt at jeg startet denne tråden :shocked:

Tusen takk for svarene! Skjønner at det er håpløst å sette noe eksakt tall, og at det er mange hensyn som må tas. Selv tenker jeg f.ek.s at en skikkelig fæl sykdom hvor de affiserte hundene blir skikkelig dårlige og garantert må avlives, må tas mer hensyn til enn mer diffuse greier hvor det ikke nødvendigvis er noen klar sammenheng mellom diagnose og hvor påvirket hunden blir. Og selvfølgelig er det som dere skriver mange andre hensyn å ta også.

Ser flere av dere nevner HD. Det var egentlig det jeg hadde i tankene da jeg startet tråden, selv om jeg ikke ønsket å begrense diskusjonen til bare det. Jeg hadde akkurat lest enda en HD-diskusjon på en av facebook-gruppene for en av rasene jeg har (samme hvilken rase det gjelder).

Disse diskusjonene er alltid nokså like. De store, kjente oppdretterne sier at de har holdt på med rasen i en mannsalder og aaaaldri hørt om noen hunder av den rasen som har vært plaget av det. Så kommer det mange innlegg fra hundeeiere som forteller om at de har eid eller kjent hunder som har vært plaget og endatil avlivet pga HD, men dette avfeies da som tilfeldigheter og udugelige eiere. HD er jo nesten ikke arvelig i det hele tatt, så alle problemer må skyldes at eierne gjør noe feil.

Dette er da en rase hvor et par av de mest erfarne oppdretterne har uttalt at rasen ikke har arvelige sykdommer i det hele tatt - til tross for at det er obligatorisk sjekk av alle avlshunder for en annen lidelse... Så jeg vet ikke helt hvor mye vekt en skal legge på uttalelser fra den kanten, akkurat..

Rasen har omtrent 20-25% tilfeller av HD (altså grad C, D eller E). Det er få som røntges, og det er mulig at en del av de som røntges blir røntget nettopp fordi de har problemer, og at antall diagnoser i rasen som helhet er lavere. På den annen side er det en rase som appellerer til en del aktive hundefolk som røntger uansett. Rasen er relativt liten og lett, men det er altså påvist at flere hunder ER plaget av HD, i motsetning til hva disse oppdretterne hevder.

Rasen sies ellers å være frisk og med godt gemytt (hvor riktig det er kan sikkert diskuteres), så det burde ikke være mange andre hensyn som må balanseres opp mot HD-problematikken.

Hva tenker dere - er 20 - 25 % greit under disse omstendighetene?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...