Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo! Jeg har et lite valpekull som nå er 5 uker, men siden dette er mitt første har jeg en del spørsmål, det sies at valpene skal sosialiseres mye. Vil det si at folk og dyr må komme til oss? Eller kan jeg ta dem med meg ut på besøk til folk ? Om ikke, hvor gammel må dem være før jeg tar de med utenfor døren ?

Skrevet

Hei.

Dette er sikkert surmaga sagt, men dette burde du helt klart sette deg inn i lenge før valpene er blitt hele 5 uker.


Få folk til å komme til deg, ha dem ute i en innhengning i hagen, ta de med i en dyrebutikk/klinikk, ta med to og to i byen, ha på tv, støvsug, sett på vannkokeren, musikk, radio, mist ting på gulvet, ring på døra. Alt slikt.

  • Like 10
Skrevet

Hvorfor valgte du å beholde kullet på en tispe som ikke er ett år en gang, når du visste at hun ble tyvparret? 9 måneder gammel eller noe sånt?

Redigert: Jeg er i likhet med Red Merle faktisk helt forundret over at du virker som du ikke engang har googlet dette tidligere eller tenkt over hva det innebærer å ha valpene hjemme?

  • Like 5
Skrevet

Jeg har googlet og lest mye, men finner ikke noe om akkurat det jeg lurte på. Jeg valgte å beholde etter en prat med dyrlegen hvor jeg fikk beskjed om at dette kom til å gå helt fint og jeg ikke skulle bry meg om hva andre mente og sa. For i naturens gang hadde hun allerede hatt valper likevel.

Takk for det ene saklige svaret jeg fikk!

Skrevet

Spesiell veterinær. Men, en veterinær er ikke en oppdretter! Du burde heller ta til deg råd fra oppdrettere ang sosialisering, enn i fra en veterinær. Det blir som å få psyklisk hjelp fra fastlegen, og ikke fra en psykolog. Skjønner du hvor jeg vil?

Du har sikkert googlet, og det er bra at du spør. Men du burde nevne at du faktisk har lett, for det kan jo ikke forumbrukere vite.

Om du ikke har sosialisert, begynne straks, så ikke du belemrer andre med dårlig sosialiserte valper. Jeg har hatt en selv, som ikke ble sosialisert noe særlig av ''oppdretter''; hun ble bare 2 år! Hun var en blandingshund. Sosialisering er ekstremt viktig, og som oppdretter er man pliktet til å sette seg inn i alle sider ved avl, uavhengi av rase/blanding og planlagt/uplanlagte valper.


I naturen ville den foratt valpene sine, eller ikke hatt nok melk mtp at den selv er ung og uerfaren. Uansett, bikkja di hadde ikke fått valper i naturen. Den er et tamdyr, og lever ikke villt i naturen. Så å dra en sånn sammenlikning virker for meg, meget uproffesjonellt og kunnskapsløst fortalt av en veterinær. Bytt til et annet kontor.

  • Like 2
Skrevet

Men herremåne da, folkens? Så vidt jeg har fått med meg, er valpene resultatet av en tjuvparring, og sånt kan faktisk skje. Så er det faktisk sånn at folk flest stoler på veterinærene sine, så om en veterinær sier at det går bra, og veterinærer skal liksom være fagpersonell, så hvorfor skulle hun ikke tro på veterinæren sin? Det er snakk om en miniatyrhund-blanding, er det ikke? Som har to valper? De er tidligere voksne enn store raser/blandinger er, så helt krise er det ikke, selv om det ikke er å anbefale. Og tro det eller ei, det er ingen heksekunst å ha valper, og en valp som har en god mental bagasje, blir ikke pip hakke gæern og må avlives 2 år gammel bare fordi den ikke ble sosialisert. Det er faktisk langt mellom hunder som blir gærne og må avlives 2 år gamle, og det har svært sjeldent noe med miljø å gjøre, det har med arv å gjøre.

--

For å svare på det J3nni spør om, så nei, valper på 5 uker skal ikke sosialiseres masse. De kan være med ut og oppleve ting, men de er små og det skal ikke så mye til før de er trøtte av inntrykk og bør få hvile. Etterhvert som de blir 6 og 7 uker, får de være med på litt mer. Det viktigste er ikke kvantiteten, men kvaliteten. Pass på at de ikke blir utsatt for miljø og folk/dyr som er voldsomme, man må finne den hårfine balansen der man utfordrer de mentalt, men ikke skremmer dem.

Lykke til, og kos deg med valpene :)

Skrevet

Fastleger hjelper på psykiske lidelser dem. Jeg har gått til fastlegen, psykologer, psykiater, sosionom, psykomotorisk fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier, kunst og utrykksterapaut, vernepleiere. Det er ikke kun psykologer som hjelper folk psykisk. Hilsen en som har vært innom psykiatrien i årevis...

Skrevet

Og det er du ikke alene om.

Klart min tidligere hund var føkd pga arv, dårligere mentalt hund har jeg aldri møtt før/etter. Den hunden var noe for seg selv, det er sikkert og visst. Unner ingen samme elendighet.

Uhell skjer, men det virker som at eier her var klar over drektighet tidlig nok til å kunne velge abort ? Da har man ganske mange uker til å sette seg inn i hva sosialiseing innebærer da bikkja faktisk går i 61 dager og har valpene hos seg i minimum 7-8 uker..

Sent fra min LG-D855 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Klart min tidligere hund var føkd pga arv, dårligere mentalt hund har jeg aldri møtt før/etter. Den hunden var noe for seg selv, det er sikkert og visst. Unner ingen samme elendighet.

En av mine mest miljøsterke hunder var en hund som bodde i skogen til han var 6 mnd, og på de 6 første månedene av sitt liv så han bokstavelig talt en håndfull mennesker, og av andre dyr så han kun andre alaska huskyer, samt 1 collie. Arv har mer å si enn sosialisering, og sosialisering vil være mest viktig for valper med ikke så bra arv. Jeg går ut fra at du veit hvordan tispa er, siden du er helt sikker å at valpene kommer til å ende opp som din?

Uhell skjer, men det virker som at eier her var klar over drektighet tidlig nok til å kunne velge abort ? Da har man ganske mange uker til å sette seg inn i hva sosialiseing innebærer da bikkja faktisk går i 61 dager og har valpene hos seg i minimum 7-8 uker..

Tro det eller ei, men det er faktisk bivirkninger vad abort også. Man kan helt klart rekke å sette seg inn i hva sosialisering innebærer, men hva sosialisering er og hva det bør inneholde, er omdiskutert. Det er uansett ingen her som faktisk svarte på det hun spurte om bortsett fra Simira, som anbefaler en bok, så fremfor å fortelle J3nnie hva hun burde ha gjort, så kunne f,eks du fortalt hva J3nnie burde gjøre. Siden du åpenbart har mange sterke meninger om sosialisering..

Skrevet

Syns du har fått fint svar fra 2ne.

Kos deg med valpene dine, la de bli en naturlig del av familien din og det daglige livet ditt. Sosialiseringen kommer av seg selv det, det er ingenting å stresse med. Valpekjøpere kommer på besøk, kanskje venner vil komme innom, eller så kan du ta dem med deg dersom du skal på besøk til noen. Er det fint vær kan dere dra i parken eller en liten tur i skogen, eller kanskje dere har en fin hage i nærheten der de kan få kost seg. Bil/buss får de prøvd seg i når de skal til veterinæren. Det viktigste er ikke flest mulige forskjellige opplevelser, men at hver opplevelse er god :)

  • Like 3
Skrevet

En av mine mest miljøsterke hunder var en hund som bodde i skogen til han var 6 mnd, og på de 6 første månedene av sitt liv så han bokstavelig talt en håndfull mennesker, og av andre dyr så han kun andre alaska huskyer, samt 1 collie. Arv har mer å si enn sosialisering, og sosialisering vil være mest viktig for valper med ikke så bra arv. Jeg går ut fra at du veit hvordan tispa er, siden du er helt sikker å at valpene kommer til å ende opp som din?

Tro det eller ei, men det er faktisk bivirkninger vad abort også. Man kan helt klart rekke å sette seg inn i hva sosialisering innebærer, men hva sosialisering er og hva det bør inneholde, er omdiskutert. Det er uansett ingen her som faktisk svarte på det hun spurte om bortsett fra Simira, som anbefaler en bok, så fremfor å fortelle J3nnie hva hun burde ha gjort, så kunne f,eks du fortalt hva J3nnie burde gjøre. Siden du åpenbart har mange sterke meninger om sosialisering..

Nei det har jeg ikke sagt at jeg er sikker på. Nei jeg kjenner hverken trådstarter eller bikkja. Siden det er uplanlagt blandingsvalper så vet man vel ikke akuratt nok om mentaliteten til å kunne si noe som helst ang mentaliteten på valpene hverken i posetiv retnming eller i negativ retning. Joda, har selv tatt abort på tispe, den fikk kreft når den var 6 år, men levde til den ble 13. Blandingshund det også. Og leser du hva jeg skrev, så skrev jeg til henne hva hun burde gjøre, se litt lenge opp, inlegg nr 2 i denne tråden.

:rolleyes:

Jeg synes igjen, det er latterlig, i denne tråden er det opplagt greit med blandingsvalper(som kanskje er lite sosialisert) mens i andre slaktes den ned bit for bit. Ikke se på meg, jeg er ikke posetiv til noen blandingskull (kanskje for 10 år siden da jeg hadde blandingshund selv?). Jaja, Sonen er sonen med sine klaner og saker.

Skrevet

. Og tro det eller ei, det er ingen heksekunst å ha valper, og en valp som har en god mental bagasje, blir ikke pip hakke gæern og må avlives 2 år gammel bare fordi den ikke ble sosialisert. Det er faktisk langt mellom hunder som blir gærne og må avlives 2 år gamle, og det har svært sjeldent noe med miljø å gjøre, det har med arv å gjøre.

--

For å svare på det J3nni spør om, så nei, valper på 5 uker skal ikke sosialiseres masse. De kan være med ut og oppleve ting, men de er små og det skal ikke så mye til før de er trøtte av inntrykk og bør få hvile. Etterhvert som de blir 6 og 7 uker, får de være med på litt mer. Det viktigste er ikke kvantiteten, men kvaliteten. Pass på at de ikke blir utsatt for miljø og folk/dyr som er voldsomme, man må finne den hårfine balansen der man utfordrer de mentalt, men ikke skremmer dem.

Lykke til, og kos deg med valpene :)

Dette er helt riktig. Det er ikke masse sosialisering som skal til for å få mentalt bra hunder, den biten er arv.

Med et valpekull holder det lenge å leve et helt normalt familieliv. La folk komme på besøk og hilse på valpene. Ta de med ut i hagen, lek med dem og kos dere masse!

Er den genetiske pakka bra, blir det hyggelige hunder uansett om de så vokser opp i en hundegård i skauen. I motsatt fall, ja så hjelper det lite hvor mye man miljøtrener...

Skrevet

:rolleyes: Jeg synes igjen, det er latterlig, i denne tråden er det opplagt greit med blandingsvalper(som kanskje er lite sosialisert) mens i andre slaktes den ned bit for bit. Ikke se på meg, jeg er ikke posetiv til noen blandingskull (kanskje for 10 år siden da jeg hadde blandingshund selv?). Jaja, Sonen er sonen med sine klaner og saker.

Jeg synes nå ut ifra innlegg (og likes på innlegg) at sonen er rimelig splittet på sitt syn på denne saken?

Selv hadde jeg samme reaksjon som deg (Hadde den tispen vært min hadde jeg tatt abort, og hvorfor har ikke vedkommende tenkt på dette med miljøtrening og sosialisering før?!), men nå som valpene er født og eier spør om råd, så må man jo bare hjelpe trådstarter til å gjøre det beste ut ifra situasjonen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes nå ut ifra innlegg (og likes på innlegg) at sonen er rimelig splittet på sitt syn på denne saken?

Reint generellt er jeg ikke for avl av blandingshunder her. Og når en trykker liker på et inlegg, er ikke det ensbetydene med at man er enig, men at brukeren evnt har et godt poeng. Men enig? Nei. For det? Nei. Avl uten mål i seg selv synes jeg ikke noe om, være seg rase eller ikke rase. Men jeg vet at om man leiter lenge nok, så er det sikkert noen inlegg her inne som er noen år gamle, der jeg hadde et annet syn på saken ja. Årsaken var mangel på kunnskap. Å klrysse en rase inn i en annen for å bedre genpool (f.eks lunehund prosjektet) er jeg for. Det har et mål og en mening. Doodlepoodlecheesedoodle, blandingshund og kull som skulle vært aborter - nei det er jeg ikke for.

Hadde det vært min tispe, hadde jeg gjort som du sier, tatt abort.

Skrevet

Jeg synes igjen, det er latterlig, i denne tråden er det opplagt greit med blandingsvalper(som kanskje er lite sosialisert) mens i andre slaktes den ned bit for bit. Ikke se på meg, jeg er ikke posetiv til noen blandingskull (kanskje for 10 år siden da jeg hadde blandingshund selv?). Jaja, Sonen er sonen med sine klaner og saker.

Er det det du får ut av hva jeg svarer? At jeg er for blandingshundavl?

Disse valpene er 5 uker gamle. Å si at hun burde ha tatt en abort er meningsløst, fordi valpene er født, da kan de ikke aborteres lenger.

Hvilken klan er du i, forresten?

Skrevet

Reint generellt er jeg ikke for avl av blandingshunder her. Og når en trykker liker på et inlegg, er ikke det ensbetydene med at man er enig, men at brukeren evnt har et godt poeng. Men enig? Nei. For det? Nei. Avl uten mål i seg selv synes jeg ikke noe om, være seg rase eller ikke rase. Men jeg vet at om man leiter lenge nok, så er det sikkert noen inlegg her inne som er noen år gamle, der jeg hadde et annet syn på saken ja. Årsaken var mangel på kunnskap. Å klrysse en rase inn i en annen for å bedre genpool (f.eks lunehund prosjektet) er jeg for. Det har et mål og en mening. Doodlepoodlecheesedoodle, blandingshund og kull som skulle vært aborter - nei det er jeg ikke for.

Hadde det vært min tispe, hadde jeg gjort som du sier, tatt abort.

Men seriøst, hva har diskusjonen om abort i denne tråden å gjøre? Valpene er kommet til verden, og alternativet er jo å avlive friske valper. Har man ikke noe hyggelig (eller konstruktivt) å si, så kan man noen ganger la vær.

Håper TS overser innleggene dine, og tar til seg gode råd fra Simira og 2ne.

Skrevet

Er det det du får ut av hva jeg svarer? At jeg er for blandingshundavl?

Disse valpene er 5 uker gamle. Å si at hun burde ha tatt en abort er meningsløst, fordi valpene er født, da kan de ikke aborteres lenger.

Hvilken klan er du i, forresten?

Nei.

Men seriøst, hva har diskusjonen om abort i denne tråden å gjøre? Valpene er kommet til verden, og alternativet er jo å avlive friske valper. Har man ikke noe hyggelig (eller konstruktivt) å si, så kan man noen ganger la vær.

Håper TS overser innleggene dine, og tar til seg gode råd fra Simira og 2ne.

Dukket opp som i et svar til en annen bruker.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...