Gå til innhold
Hundesonen.no

Fungerer noe annet enn skinnsofa når man har hund?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst på ny sofa, men trenger noe som takler både at hundene hopper opp med våte og kanskje skitne poter (jeg vasker jo ikke hundene hver eneste gang de har vært ute og luftet seg litt) og evt søl fra mat og drikke de relativt sjeldne gangene vi spiser noe i sofaen.

Jeg trenger altså noe som både er lett å vaske og som tåler hundeklør. Finnes det noe annet alternativ enn skinn? Vil det for eksempel stoff fungere om man impregnerer godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Siri sier, ekelt og greit, NEI :P

Vi hadde stoffsofa når vi fikk Melvin og selvom vi impregnerte den var det et sabla styr å holde den rein. Sand fra poter rant nedimellom stoffet og ble liggende der, Melvs kasta opp i sofaen en gang har var alene hjemme og det sank nedi der.. Håra fester seg. Vi kjøpte skinnsofa etter et år og det er så fantastisk å bare kunne tørke av den med en klut så er den rein.

Synes stoffsofa er mye penere, men så lenge vi har hund kommer nok ikke det i hus igjen :P

Edit: alternativet er vel Ektorp-serien fra Ikea, hvor trekkene faktisk kan tas av og vaskes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mind-stoffet til Bolia, som vi har, er dyrt, men skikkelig slitesterkt. De bruker samme stoff på trikken i Oslo f.eks. Det er dødsfint synes jeg, og fås i mange farger. Trekkene i scandinavia-sofaen kan tas av og vaskes, og stoffet falmer ikke. Anbefales hvis man ikke vil ha skinn! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må ha monsterhunder :shocked: Vi har stoffsofa, og synes ikke den har blitt stygg etter to år med hund hver dag. Litt ripete i kanten etter katten. Støvsuges ved bedre anledninger, vasket trekkene en eller to gang/er. Denne sofaen er Luiz sin ynglingsplass, så den er godt brukt :|

Så jeg vil si at stoffsofa absolutt kan fungere med hund - spørs nok litt på hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg har pledd på sofaen og vasker trekk jevnlig og støvsuger den hver eneste dag. Den er full av hundehår, til og med under pleddene. Og det lukter fort hund. Her blir det skinnsofa neste selv om jeg synes det er skikkelig ikke pent...

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svarene!

Ser ut som om Siri oppsummerer de fleste svarene ganske presist :D Men noen av dere er fornøyd med stoffsofa også. Har dere korthårede hunder? I så fall drar de kanskje med seg mindre sand og slik inn enn langhårede?

Mine er nokså langshårede, røyter en del og absolutt ikke av typen som tripper forsiktig rundt sølepyttene :P I tillegg er de belemret en eier som hater alt av husarbeid :icon_redface: Da er det kanskje like greit å safe med en ny skinnsofa :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har korthårede hunder ja :) Drar så og si ikke med seg noe inn, og så røyter de lite. Jeg bruker klesrulle på sofaen når vi støvsuger/vasker, som er ganske sjeldent. Annenhver uke eller hver 3 uke. Blir liksom ikke så mye rusk og dritt når man bor i 5 etg uten heis. Aldri synlig støv, bøss eller hår her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har korthårede hunder ja :) Drar så og si ikke med seg noe inn, og så røyter de lite. Jeg bruker klesrulle på sofaen når vi støvsuger/vasker, som er ganske sjeldent. Annenhver uke eller hver 3 uke. Blir liksom ikke så mye rusk og dritt når man bor i 5 etg uten heis. Aldri synlig støv, bøss eller hår her :P

Aha :P Her flyr både to- og firbeinte inn og ut av hagen flere ganger daglig, så fritt for støv, bøss og hår er vel ikke akkurat den beskrivelsen som passer best hos oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo enkelt nok med stoffsofa om man dekker den til med pledd som man kan ta av, riste og vaske, men ikke like fint da, selv om de lett tas av når man får besøk osv så er det jo noe med det uansett. Jeg synes ihvertfall ikke det blir like trivelig i stua med tildekt sofa (som jeg har nå pga at jeg har stoff sofa). Det gjør jo ingenting, men jeg foretrekker da heller å ha skinn, det blir det igjen når jeg får råd til ny, så jeg slipper å gjøre slikt.

Uten å dekke til så vil det nok uansett (med mindre man har sånne mirakelhunder som hverken røyter eller drar med skitt inn) en god del arbeid med rengjøring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svarene!

Ser ut som om Siri oppsummerer de fleste svarene ganske presist :D Men noen av dere er fornøyd med stoffsofa også. Har dere korthårede hunder? I så fall drar de kanskje med seg mindre sand og slik inn enn langhårede?

Mine er nokså langshårede, røyter en del og absolutt ikke av typen som tripper forsiktig rundt sølepyttene :P I tillegg er de belemret en eier som hater alt av husarbeid :icon_redface: Da er det kanskje like greit å safe med en ny skinnsofa :)

Vi har langhåret hund, ingen tepper i sofaen? men en kooiker på 9,5 kg gjør ikke store skaden? Hår er det litt overalt uansett om man ikke støvsuger ofte!

Edit: vi tørker han hver gang han er våt før han får komme inn, skyller han om det er ille. Men så bor vi i en rett over 50 kvm leilighet midt i byen - så det har kanskje noe med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal aldri mer ha skinnsofa, syns de er "kalde" og ikke like gode å sitte i. Men praktisk, gjett om!

Har nå Sting hjørnesofa fra Skeidar, og er veldig fornøyd. Den er enkel å vaske av, men hundene får aldri gå i sofaen om de er skitne eller våte. Det samme gjaldt forsåvidt når jeg hadde skinnsofa også. Ellers er det bare basenjien som får lov til å gå i sofaen når det ikke ligger tepper i den, men allikevel er de langhårede hårene til aussien min veldig enkle å fjerne.

9e811da5302e8608e6041dee0632287a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er nokså langshårede, røyter en del og absolutt ikke av typen som tripper forsiktig rundt sølepyttene :P I tillegg er de belemret en eier som hater alt av husarbeid :icon_redface: Da er det kanskje like greit å safe med en ny skinnsofa :)

Du oppsummerer vel omtrent situasjonen her hjemme *ler*.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
×
×
  • Opprett ny...