Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie-eksperter?


Elita2005
 Share

Recommended Posts

@Belgerpia , når du skriver det om t-cup så antar jeg at du virkelig ikke har lest noe av det jeg har skrevet.

@snøfrost , det var som sagt det optimale.. Jeg hadde et lite håp om at det var noen oppdrettere av gode hunder som fokuserte litt på "små" pga jeg fant ut at det var mange flere oppdrettere i Sverige, og det finnes innenfor andre raser (blant annet border collie). Men det ser ut som ingen kjenner til noe slikt oppdrett. Det er ikke mitt første kriterium - heller det siste!

Man får ikke vite noe uten å spørre..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når spørsmålet er om man vet om noen som avler små hunder, kan man jo ikke klage over at man får svar på nettopp det? Man får derimot kanskje ikke alltid svaret man ønsker seg. Jeg kan ikke all ver

Akkurat det med størrelse har jeg litt erfaring med på min rase. Og den tilsier ganske så tilfeldig... Jeg paret en medium tispe med en stor hanne og fikk kun medium- veldig jevne- tisper i kullet (de

Synes du fikk litt halv-krasse tilbakemeldinger her Elita2005. Håper du finner det du er ute etter!

Det jeg ikke forstår helt, er hvorfor du ønsker/håper på at oppdrettere skal bevisst avle kelpien i den nederste delen av standarden (fordi du vil bruke den til noen annet enn hva den i utgangspunket er ment for) når det ikke er ønskelig i forhold til rasens bruksområde. Selv om de er godkjente om de ligger på 43 cm betyr ikke det at det er der man bør eller vil ligge generelt på kullene sine som oppdretter.
I mine øyne ville det være bedre å se etter en type hund der det er vanlig at de ligger på den str du ønsker deg.
Kelpien kan fint brukes til ag, men den er en brukshund avlet for annet arbeid. Og da må man nesten ta det med seg om det er den rasen man vil ha.

Vi vil jo ikke bidra til at noen ser sitt snitt i å tjene penger på å avle fram mini-kelpier, vil vi vel? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nymeria , det må være lov å spørre om det finnes den type oppdrett uten å bli dømt sønder og sammen?

Det optimale hadde vært en liten kelpie. Men det er virkelig ikke første kriteriet. Jeg vet ikke hva som er den optimale høyden på kelpie, 45? Jeg tenker for hundens beste mtp hopphøyden, men en helt "optimal høyde-kelpie" klarer det helt sikkert veldig fint også.

Det er greit at den er avlet for annet arbeid, men jeg kan ikke se at disse få cm kan ha så ekstremt mye å si, når det enda er innenfor standarden. Er det bedre at de er (for)høye?

Den nederste teksten hopper jeg glatt over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nymeria , det må være lov å spørre om det finnes den type oppdrett uten å bli dømt sønder og sammen

Det optimale hadde vært en liten kelpie. Men det er virkelig ikke første kriteriet. Jeg vet ikke hva som er den optimale høyden på kelpie, 45? Jeg tenker for hundens beste mtp hopphøyden, men en helt "optimal høyde-kelpie" klarer det helt sikkert veldig fint også.

Det er greit at den er avlet for annet arbeid, men jeg kan ikke se at disse få cm kan ha så ekstremt mye å si, når det enda er innenfor standarden. Er det bedre at de er (for)høye?

Den nederste teksten hopper jeg glatt over

Ja lov til å spørre, jeg bare forstår ikke helt :)

Det er ikke snakk om at de skal være for høye. Men heller litt mer i midten enn i det laverste siktet nettopp av den grunn Jeanette nevnte tidligere. En hund i arbeid kan heller være litt for høye enn litt for lave om man må velge. Slik jeg har skjønt det forsøker oppdrettere i Sverige med hunder i øvre siktet eller for høye, å avle de ned så de er innenfor standarden og ikke nødvendigvis helt i øvre grenseland. Man har en standard for en grunn, så man prøver jo å avle etter den.

Men nok om det. Håper du finner en hund du blir fornøyd med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja lov til å spørre, jeg bare forstår ikke helt :) 

Det er ikke snakk om at de skal være for høye. Men heller litt mer i midten enn i det laverste siktet nettopp av den grunn Jeanette nevnte tidligere. En hund i arbeid kan heller være litt for høye enn litt for lave om man må velge. Slik jeg har skjønt det forsøker oppdrettere i Sverige med hunder i øvre siktet eller for høye, å avle de ned så de er innenfor standarden og ikke nødvendigvis helt i øvre grenseland. Man har en standard for en grunn, så man prøver jo å avle etter den.

Men nok om det. Håper du finner en hund du blir fornøyd med :) 

Grunnen til at Sverige har fokus på dette i ras osv er fordi så mange havner over standarden. Det betyr ikke at så mange jobber de ned mot minstemål. Mer mot maks mål sånn i realitet.

Veldig mange synes lani er liten som er 45. I Drammen var alle tispene litt høyere enn lani.

Min forrige kelpie var enda mindre og var fortsatt ikke i medium samme hvor mye dommere jeg smurte (husker ikke målet men hun var nærmere).

Vi driver et måleprosjekt i Norge også, for å se hva snittet er, får bare håpe vi får nok målte hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Nymeria , det må være lov å spørre om det finnes den type oppdrett uten å bli dømt sønder og sammen

Det optimale hadde vært en liten kelpie. Men det er virkelig ikke første kriteriet. Jeg vet ikke hva som er den optimale høyden på kelpie, 45? Jeg tenker for hundens beste mtp hopphøyden, men en helt "optimal høyde-kelpie" klarer det helt sikkert veldig fint også.

Det er greit at den er avlet for annet arbeid, men jeg kan ikke se at disse få cm kan ha så ekstremt mye å si, når det enda er innenfor standarden. Er det bedre at de er (for)høye?

Hvis det er for hundens beste, så må det vel være bedre å satse på en langbeint kelpie? Sannsynligheten for at du får en kelpie på minstekravet, og dermed på cminnafor mellom, er relativt liten. Selv om du skulle finne en oppdretter som avler kelpier mot minstekravet på 43 cm. Det må da være bedre å ha en langbeint kelpie i klasse stor, enn en 44cm kelpie i stor fordi du prøvde å få en i medium?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at Sverige har fokus på dette i ras osv er fordi så mange havner over standarden. Det betyr ikke at så mange jobber de ned mot minstemål. Mer mot maks mål sånn i realitet.

Veldig mange synes lani er liten som er 45. I Drammen var alle tispene litt høyere enn lani.

Min forrige kelpie var enda mindre og var fortsatt ikke i medium samme hvor mye dommere jeg smurte (husker ikke målet men hun var nærmere).

Vi driver et måleprosjekt i Norge også, for å se hva snittet er, får bare håpe vi får nok målte hunder :)

Det er i RAS de har fokus på dette ja, skjønner :)

Ja det blir spennende å se hvor mange som blir målt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden ble laget for å spørre om det var oppdrettere som avlet på hunder i den nedre delen av skalaen.

Just saying i og med dere mente spørsmålet var mistolket. Og samtidig ute etter til medium ag som er under 43 cm. Og det spørsmålet er svart på

(Bare ikke med en haug av ;) <3 etter. Og da oppleves det vel som skarpt da...

Edit: tiden er vel mer inne for å jobbe i miljøet for en klasse til, enn å forandre raser til mindre enn de "skal"? (raser som alt "sliter" med mellom agility avl er mudi, Bc osv og kelpie har markede begynt å gi "innspill" på det i form av Mail og tlf om "medium" kelpie under 43 cm. Nedover på kontinentet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viste seg at det finnes en superstor jungel av kelpieoppdrettere når jeg ser på både Norge og Sverige. Er det noen som har peiling på de diverse oppdretterne, erfaringer og tanker?

Mitt ønske er en superarbeidskamerat. Det jeg legger i ordet er en kvikk, våken, lettlært, mye guts, omgjengelig, lydfast, mye lek og arbeidssom hund. Det optimale hadde vært en tispe på minstemålet i standarden (43 cm) mtp på agility. Da hadde den hvertfall sluppet en del belastning. Men kjøper vi en valp og den blir over, så er det ingen fare. Tanken er at vi trenger ikke å se på kull hvor foreldre har gitt valper som er høye ift standarden.

Vet noen om kelpieoppdrettere som avler gode og "små" hunder?

Det er uaktuelt (for samboer) å kjøpe en hund til før om 3 år pga studier. Men jeg vil veldig gjerne etablere kontakt med noen oppdrettere slik at jeg ikke står for langt "bak" i "køen" når valpene skulle komme. I tillegg til at det kan fort ta tid å skulle møte noen hunder, og granske litt?

Hmmm.... jeg ser på Kelpieoppdrettere selv for tiden og kan ikke si at det er en jungel akkuart. I Norge er det vel kun 1-2 aktive oppdrettere nå?

I sverige er det en del, men ikke like lett å få besøkt så mange som man ønsker for å se hundene "live"

Jeg ser på oppdrettere i Sverige nå og der er det greit å se på MH beskrivelser av hele kull, søsken til foreldre osv. Da kan man se om det er fks skuddredsel på linjene. Har funnet linjer med mye skuddredsel og linjer som er så og si uten ;) Det er mye arbeid å lete, men det er nok verdt det tenker jeg.

Str har jeg ikke peiling på. Selv vil jeg ikke ha en i den minste skalaen, hovedfokuset mitt er det mentale så for meg kan den være liten og gusjegrønn så lenge den vil trene med meg i skogen og på banen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.... jeg ser på Kelpieoppdrettere selv for tiden og kan ikke si at det er en jungel akkuart. I Norge er det vel kun 1-2 aktive oppdrettere nå?

3 stk, DeepEyes, Redqliff og Bocoopie.

I tillegg er det en tispe som er parret der eventuelle valper skal registreres hos Chocomate.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke akkurat en jungel. hehe og 2 av dem har vel kun hatt mellom 1-3 kull i løpet av en del år :)

Det er listet opp 44 i svenske kelpieklubben, så da blir det en jungel ? Gjerne send meg en pm om de skuddfaste-linjene!!! (Og de ikke skuddfaste ?).

Størrelse er bare mitt "plussplusspluss"-kriterie, som hadde vært lurt mtp hundens velferd i agility. Men siden ingen vet om den type kennel, så blir det nok bare om jeg er heldig - så blir den "liten"?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bumerangs, Hyzz, Cephyrens, Grabbens Vilde, Mine bestevän, Nakkarra, Oz ways, Whyallas og Quilpies har enten ikke hatt kull på mange mange år (ikke hørt noen planer i rykter eller på hjemmesider heller) har ingen avlstisper eller rett og slett sluttet avle, men behold kennelnavnet og står dermed på klubben sin side.

Også ett par til uten kull på noen år som har unge hunder, men de skal jo kanskje ha kull før eller siden om alt går etter planen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er listet opp 44 i svenske kelpieklubben, så da blir det en jungel Gjerne send meg en pm om de skuddfaste-linjene!! (Og de ikke skuddfaste ).

Størrelse er bare mitt "plussplusspluss"-kriterie, som hadde vært lurt mtp hundens velferd i agility. Men siden ingen vet om den type kennel, så blir det nok bare om jeg er heldig - så blir den "liten"

For å finne ut av de skuddfaste og ikke skuddfaste må du sette deg inn i MH beskrivelsene som ligger offentlig ute på SKK :) Jeg har brukt mange timer på det og må bla litt igjen for å kunne skrive det til deg for at det skal bli "riktig" Så jeg anbefaler deg å se på det selv rett og slett. Du lærer utrolig mye av det ;)

Også er det ikke sikkert de hundene jeg har funnet frem til for meg blir riktig for deg uansett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å finne ut av de skuddfaste og ikke skuddfaste må du sette deg inn i MH beskrivelsene som ligger offentlig ute på SKK :) Jeg har brukt mange timer på det og må bla litt igjen for å kunne skrive det til deg for at det skal bli "riktig" Så jeg anbefaler deg å se på det selv rett og slett. Du lærer utrolig mye av det ;)

Også er det ikke sikkert de hundene jeg har funnet frem til for meg blir riktig for deg uansett :)

Det vet jeg!? Har sett en del på det før mtp andre raser. Skjønner om det er lenge siden så er det mye jobb, jeg tenkte bare hvis du hadde det "for hånden". Uansett så må jeg se på det selv, men alltid greit å få en rask oversikt over hva jeg kan se mer på og ikke trenger å bruke tid på!

Tja, om du ser etter brukshund, så er det nok mye likt ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med @Snusmumrikken. Jeg syns det er bedre å satse på å få en stor kelpie, enn en mellom som potensielt blir akkurat for stor til å gå i mellomklasse og dermed sliter enda mer med å hoppe hindrene.

Jeg er veldig fornøyd med min fra kennel Vickulas i Sverige. Sendt gjerne en PM om du lurer på noe, jeg har ikke tid til å skrive mer akkurat nå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...