Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Hvordan gjør dere hannhundeiere med parring av utenlandske tisper? Mtp pris blant annet, det er jo litt ulikt med valpepris, i tillegg til valutaforskjeller. Jeg virker kanskje "fri" til å foreslå pris, og det er akkurat det jeg syns er vanskelig :P Og hvordan har det vært med å sende inn ting til DKK, hvor tidlig bør vi være ute? Eller kan de hente det fra NKK selv om man ber om det? Min spede erfaring har vært å bruke NKKs parringskontrakt, den går vel kanskje an å bruke fordet?

Skrevet

Når jeg har paret med svensk hann har jeg betalt svensk pris og brukt NKKs kontrakt (som jeg selv har gitt hannhundeier). Hvis det kunne være til noe hjelp ;)

og slik har hadde det også blitt gjort ved andre forespørsler jeg har luftet. Betalt prisen i det landet hunden står, brukt NKK sin kontrakt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har brukt utenlandsk hannhund, og da skreiv jeg ut NKK's parringskontrakt som vi begge signerte på. I tillegg skreiv jeg en egen kvittering for sprangavgifta som jeg betalte da jeg henta hunden (jeg hadde han hos meg), som også blei signert på av begge parter. Jeg fikk "familiepris" på sprangavgifta og valpeavgift, i en valuta som er svakere enn vår, så jeg kom veldig rimelig ut av på akkurat den utgifta.

Om jeg hadde lånt ut en hannhund til en utenlandsk oppdretter, måtte de betalt det jeg ville bedt om av en norsk oppdretter, trur jeg. Jeg ville i alle fall ikke tatt hensyn til valutaforskjeller.

  • Like 1
Skrevet

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har lånt ut til finland, da dro jeg ned dit med hannhunden og hun dekket flyreise og hotell.

I tillegg regnet jeg om min normale parringsavg. til euro og skrev en parringskontrakt på engelsk :)

  • Like 1
Skrevet

På DS er det vanlig at man tar en engangssum ved paring av utenlandske hunder, heller enn sprangavgift + pr valp. Dette forenkler prosessen en del da man kan ordne alle underskrifter med en gang når man er og parer.

  • Like 2
Skrevet

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Skrevet

Linux ble paret med tre utenlandske tisper, to svenske og en estisk. Alle gangene tok vi utgangspunkt i det landets valpepris. Dvs 10 prosent av valpepris i sprangavgift, og 10 prosent pr valp. Sprangavgift har alltid vært betalt med en gang. Alle gangene har tispeeier hatt med kontrakt og papirer som skal undertegnes, men jeg har hatt SKK sin kontakt i bakhånd. Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Skrevet

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Ja, det er litt sånn jeg tenker også. OM noen utenlands faktisk synes det er spennende og interessant å bruke min hannhund, så synes jeg ikke det er noe poeng å være vrang og forlange norsk pris når valpeprisen der kanskje bare er halvparten av det den er her. Jeg driver ikke med hund for å verken bli rik eller få dekket noen av utgiftene jeg har - det er liksom bare en hyggelig bonus :).

Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Jeg er heller ikke striks på NÅR oppdretter betaler til meg. Det er litt opp til dem hvordan de ønsker å gjøre det :).

Jeg har også scannet inn en del papirer og sendt oppdretter, men aldri sent noe til kennelkluber - eller, jo, jeg sendte noe til SKK, men det var vel bare en bekreftelse på parringen tror jeg :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...