Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Hvordan gjør dere hannhundeiere med parring av utenlandske tisper? Mtp pris blant annet, det er jo litt ulikt med valpepris, i tillegg til valutaforskjeller. Jeg virker kanskje "fri" til å foreslå pris, og det er akkurat det jeg syns er vanskelig :P Og hvordan har det vært med å sende inn ting til DKK, hvor tidlig bør vi være ute? Eller kan de hente det fra NKK selv om man ber om det? Min spede erfaring har vært å bruke NKKs parringskontrakt, den går vel kanskje an å bruke fordet?

Skrevet

Når jeg har paret med svensk hann har jeg betalt svensk pris og brukt NKKs kontrakt (som jeg selv har gitt hannhundeier). Hvis det kunne være til noe hjelp ;)

og slik har hadde det også blitt gjort ved andre forespørsler jeg har luftet. Betalt prisen i det landet hunden står, brukt NKK sin kontrakt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har brukt utenlandsk hannhund, og da skreiv jeg ut NKK's parringskontrakt som vi begge signerte på. I tillegg skreiv jeg en egen kvittering for sprangavgifta som jeg betalte da jeg henta hunden (jeg hadde han hos meg), som også blei signert på av begge parter. Jeg fikk "familiepris" på sprangavgifta og valpeavgift, i en valuta som er svakere enn vår, så jeg kom veldig rimelig ut av på akkurat den utgifta.

Om jeg hadde lånt ut en hannhund til en utenlandsk oppdretter, måtte de betalt det jeg ville bedt om av en norsk oppdretter, trur jeg. Jeg ville i alle fall ikke tatt hensyn til valutaforskjeller.

  • Like 1
Skrevet

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har lånt ut til finland, da dro jeg ned dit med hannhunden og hun dekket flyreise og hotell.

I tillegg regnet jeg om min normale parringsavg. til euro og skrev en parringskontrakt på engelsk :)

  • Like 1
Skrevet

På DS er det vanlig at man tar en engangssum ved paring av utenlandske hunder, heller enn sprangavgift + pr valp. Dette forenkler prosessen en del da man kan ordne alle underskrifter med en gang når man er og parer.

  • Like 2
Skrevet

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Skrevet

Linux ble paret med tre utenlandske tisper, to svenske og en estisk. Alle gangene tok vi utgangspunkt i det landets valpepris. Dvs 10 prosent av valpepris i sprangavgift, og 10 prosent pr valp. Sprangavgift har alltid vært betalt med en gang. Alle gangene har tispeeier hatt med kontrakt og papirer som skal undertegnes, men jeg har hatt SKK sin kontakt i bakhånd. Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Skrevet

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Ja, det er litt sånn jeg tenker også. OM noen utenlands faktisk synes det er spennende og interessant å bruke min hannhund, så synes jeg ikke det er noe poeng å være vrang og forlange norsk pris når valpeprisen der kanskje bare er halvparten av det den er her. Jeg driver ikke med hund for å verken bli rik eller få dekket noen av utgiftene jeg har - det er liksom bare en hyggelig bonus :).

Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Jeg er heller ikke striks på NÅR oppdretter betaler til meg. Det er litt opp til dem hvordan de ønsker å gjøre det :).

Jeg har også scannet inn en del papirer og sendt oppdretter, men aldri sent noe til kennelkluber - eller, jo, jeg sendte noe til SKK, men det var vel bare en bekreftelse på parringen tror jeg :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...