Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei igjen hundesonen!

Jeg har etterhvert begynt å tenke på at jeg ønsker meg en hund nr to, men av alle de verdens raser som finnes gjør det valget vanskelig..

Jeg ønsker meg egentlig en potethund, som kan brukes til alt, men først og fremst en omgjengelig hund som gladelig er med på fjellet og andre turer. Jeg ønsker ikke en hund som krever mye hjernetrim i tillegg.

Jeg ønsker en rase av middels størrelse som lett kommer seg frem overalt, og helst ikke så mye pelsstell. Men hunden burde tåle en del kulde. Jeg har sett litt på eurasier, men finner for det meste bare gammel informasjon om rasen, men er vel kanskje noen her som har rasen og vil fortelle litt?

En vanlig dag for min hund er ca 15 min luftetur på morgenen, og alt i fra 1-3 timer på ettermiddag, og 15 min igjen på kvelden.

Også har vi noen dager som er rolige, og noen dager hvor det er mer.

Også en annen ting.. Fra før har jeg en blandingshund som har sine problemer i forhold til andre folk og lignende. Er det dumt å få en valp til når han har dette? Kan "problemene" smitte over på valpen?

Dette blir ikke før eventuelt neste år, eller året etter det er snakk om valp.

Dette ble litt langt, men på forhånd takk for svar :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eurasier kan sikkert passe. Jeg har ei tidligere kollega som går rally LP med sin, og det virker som at det er noe hunden trives godt med. De jeg har møtt er trivelige hunder, dog litt egne. Litt stri. Men de slår meg som fine og allsidige hunder, og jeg synes de får ufortjent lite oppmerksomhet. Ser ut til at mange heller går for finsk lapphund, som kanskje er hakket "enklere"?!

Ville sjekket opp mer om rasen jeg. :) Spør om du vil ha kontaktinformasjon til noen av de jeg kjenner med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene eurasieren jeg kjenner er en fin fyr :) Litt forsiktig, veldig rolig, men søt og trivelig. Jeg synes kanskje det er litt lite sprut, men hvis du ønsker deg en hund som ikke krever veldig mye mental aktivisering som allikevel blir med på det som skjer, så kan den jo passe. Jeg har møtt opptil flere eurasiere på fjelltur, men det er ikke kjempefart i dem, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Maria kunne gjerne fått det! Synes det står så mye forskjellig om rasen på nett, at det er ikke så lett å bli klok på hva som stemmer og ikke!

Det er store forskjeller innad i rasen, noen er mer lik chow chow, og andre er mer lik samojeden. Dermed finner du nok mye forskjellig info :) Generelt blir de med på det som skjer, men er like glad for en dag i sofaen. Vær obs på sykdommer dersom du bestemmer deg for rasen, det er en del rusk. Synes også at bakbeinsvinklene burde være bedre, mange har for rake bakbein.

Angående terapihund, dette er en rase som skal være reservert, så du kan ende opp med en redd hund. Min måtte jobbes mye med for å akseptere alle slags mennesker. Ville kanskje sett på en mer sosial rase dersom ønsket å bruke hunden til terapi er viktig for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner et par, ei som går rally med sine to, og en vi trente sammen med en stund. De er ikke spesielt treningsinteresserte, om man kan kalle det det, det krever mye arbeid og motivering fra eiers side. Men de er relativt aktive og er gjerne med på lange turer. De krever jo litt børsting og sånt av pelsstell, og røyter himla mye de to gangene i året når de røyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier er en fin turkompis for de som ikke ønsker en veldig aktiv hund (altså en hund som krever mye aktivisering), eller en hund som må ha mental stimuli utenom tur. Min gutt er en super turkompis; bærer kløv, kommer seg frem overalt/tøff i terrenget, sterke poter, driter i været (med mindre det blir for varmt), dritner seg ikke til mer enn nødvendig (ingen gjørmebading eller rulling i ekle lukter :P), lar folk i fred, lite jaktinstinkt, og stort sett grei med andre hunder.

Han er veldig fornøyd som turhund, og krever ikke noe aktivisering utover det (han er derimot veldig glad i spor/søk, og setter pris på å få drive med det, men sånt kan jo fint evt kombineres med å gå tur). 1 times hovedtur for dagen med lengre turer innimellom er fint for en eurasier det. Rolige dager er null problem, han gjør lite av seg inne og maser lite (annet enn å varsle på døren når det kommer folk).

Pelstell består av å plukke et par kvister etter skogsturer, og ellers en gjennombørsting sånn når det passer deg. Greit å børste de en del i røyteperioden for å hjelpe de å få ut pelsen, samt at de kan dra inn en del sand/skitt... Grusveier setter seg godt i pelsen, spesielt om det er vått ute, så da er det greit å ha mulighet for å spyle av bein/mage, eller så må man frem med støvsugeren når hunden har tørket, og skitten falt ut (om du stenger hunden inne i f.eks gangen e.l en halvtimes tid etter tur, så vil mesteparten av skitten ha falt av der).

Det eneste som ikke passer ift hva du skriver, er at de nok ikke kan betegnes som "omgjengelige", og de er langt nede pæ listen over hunder jeg ville vurdert som terapihund o.l. Da ville jeg heller sett på f.eks finsk lapphund, som nevnt over her, eller hva med engelsk springer spaniel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner et par, ei som går rally med sine to, og en vi trente sammen med en stund. De er ikke spesielt treningsinteresserte, om man kan kalle det det, det krever mye arbeid og motivering fra eiers side. Men de er relativt aktive og er gjerne med på lange turer. De krever jo litt børsting og sånt av pelsstell, og røyter himla mye de to gangene i året når de røyter.

Sorry dobbelpost; min krever særs lite pelsstell, og røyter bare en gang i året(som jeg trodde var vanlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å sette seg inn i en ny rase er vanskelig.. Har kontaktet eurasierklubben og ulike oppdrettere, men synes det er vanskelig å få noen konkrete svar! Det virker som det er veldig mye forskjellig fra individ til individ!

Men ser at det er en del som har rasen som terapihund eller besøkshund, og det er jo positivt!

Men for noen som ikke er kjent med rasen er det ikke så lett å finne ut om gemytt og helse, synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å sette seg inn i en ny rase er vanskelig.. Har kontaktet eurasierklubben og ulike oppdrettere, men synes det er vanskelig å få noen konkrete svar! Det virker som det er veldig mye forskjellig fra individ til individ!

Men ser at det er en del som har rasen som terapihund eller besøkshund, og det er jo positivt!

Men for noen som ikke er kjent med rasen er det ikke så lett å finne ut om gemytt og helse, synes jeg!

Sånn er det med mange raser. Det er derfor det er viktig å dra på utstillinger og rasetreff og møte flest mulig individer av rasen, og se om det er typer/linjer dere liker bedre enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å sette seg inn i en ny rase er vanskelig.. Har kontaktet eurasierklubben og ulike oppdrettere, men synes det er vanskelig å få noen konkrete svar! Det virker som det er veldig mye forskjellig fra individ til individ!

Men ser at det er en del som har rasen som terapihund eller besøkshund, og det er jo positivt!

Men for noen som ikke er kjent med rasen er det ikke så lett å finne ut om gemytt og helse, synes jeg!

Euarasier er en ganske heterogen rase, og det gjør at det kan være litt sjansespill om man ikke har god peil på linjer/kjenner foreldredyr/tidligere avkom osv, og det er jo vanskelig som nybegynner i en rase. Spesielt mtp terapihund o.l skal du få akkurat riktige individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg lært!

Jeg ønsker en rolig hund, som er med meg på alt av turer i fjell og joggeturer og lignende.. En allsidig hund.

Ha den i bånd er ikke så farlig, må jo ha hunden i bånd halve året uansett :)

Men skal se nærmere på collie!

Finnes jo mange allroundhunder, så det burde absolutt være mulig å finne :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du ser på eurasier, hva med finsk lapphund? :-) Jeg har et greit inntrykk av dem,ok lærevillig, krever ikke overdrevent mye men er gjerne med på lange turer, krever ikke mye pelsstell, jevnt over godt gemytt. Lett for å bjeffe men mulig å trene på det punktet :-) naboen min har verdens herligste finske lapphund, null bjeffing, løs på tunet hele tiden uten å stikke av, er med eieren sin på alt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...