Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en intens hilsehund, som jeg forsøker å trene på å gå rolig forbi andre hunder. Han er bare snill, og utagerer ikke, men han kan pipe, hoppe, dra og rykke seg fremover og svært gjerne ville hilse og leke med de som kommer. :dog_running: Det er noe jeg jobber mye med, og foreløpig bruker jeg teknikken der vi går ut av stien og så sitter han ved siden av meg mens de andre hundene går forbi. Problemet mitt er at flere hundeeierer ikke repspekterer det. det skjedde senest i dag og jeg er så frustrert. Vet ikke hva jeg skal si til dem for å få dem til å kalle inn hunden sin, og generelt la oss stå og trene å ro i fred.

Det som skjedde i dag var at jeg hadde hunden min i langline på et større friluftsområdet i fjæra. Der vi gikk var det sti med blomsterneg rundt, med et gjerde foran oss og en smal åpning i gjerdet. På stien mot oss rett før gjerdet så jeg et par som hadde tre hunder, jeg kalte hunden min inn, gikk 10 meter unna stien ut i blomsterengen, og trente med hunden min at han skulle sitte og bli ved siden av meg.

Paret som hadde de 3 hundene hadde sine hunder løse, denførste hunden gikk bare forbi oss, den andre løp mot oss og stoppet 5 meter unna oss. Jeg ropte at de måtte kalle den inn. De gjorde ingenting, jeg ropte igjen, og fikk beskjed om å ikke være så hissig. Da løp hunden mot oss, og jeg plasserte meg mellom hundene, sa at dette ikke var greit og ba dem hente hunden sin. De kom endelig mot oss og tok med hundene sine. Den siste hunden kom da gående og ville bort til oss, og da må jeg innrømme at jeg hadde mistet tålmodigheten litt. Hunden min var nå så intens at han pep og ulte nærmest etter å få hilse på dem. Han satt heldigvis, mesteparten av tiden, men jeg følte det ødela mye av den ro treningen jeg prøver å gjennomføre siden han klarte å reise seg og prøve å rykke mot den andre hunden som nistirret på ham. Jeg fikk han ned i sitt igjen, men allikevel.

Jeg blir så irritert over at så få respekterer at når du går10 meter ut av stien står med hunden din og sier rolig, flink hund så er det ikke greit at de slipper hundene sine bort til oss. Gjerne da i flexibånd. Jeg hater flexibånd. :gaah:

Hva gjør egentlig dere andre for å unngå sånne situasjoner? I dag kunne jeg ikke gå rundt dem siden jeg måtte gjennom den smale åpningen i gjerdet. Er det en måte å si ifra på som gjør at du ikke blir katl hissig og ignorert?

Beklager at dette ble litt langt, merker at jeg fortsatt er sint. Både på megselv som har en hund som ikke er god på passering og fordi vi ikke får sjansen til å trene det i fred. :vegg:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gjør det noe at de kaller deg hissig? Folk må gjerne synes jeg er ei sur kjærring om de bare hører :)

Skrevet

Jeg blir sint og jeg driter i om andre blir fornærma. Om de ikke hører på et snilt "la oss være", så langer jeg (litt dessverre) ut mot dem. Det funker det, men det er ikke særlig koselig.... :hmm:

Skrevet

Gjør det noe at de kaller deg hissig? Folk må gjerne synes jeg er ei sur kjærring om de bare hører :)

Jeg blir sint og jeg driter i om andre blir fornærma. Om de ikke hører på et snilt "la oss være", så langer jeg (litt dessverre) ut mot dem. Det funker det, men det er ikke særlig koselig.... :hmm:

De må gjerne synes jeg er en surr kjerring, men selvom jeg er bestemt og tydeligvis hissig så hører de ikke på meg. De stopper ikke hundene sine fra å komme bort til oss, og jeg står der med en hund som klarer å sitte, men om jeg prøver å gå blir han sterk og vanskelig å dra med seg. Så jeg føler meg låst i situasjonen. Når andre hunder løper mot oss og blir stående og stirre forstår jeg at hunden min synes det er vanskelig å sitte stille.

Jeg vil gjerne at de vi møter skal høre på meg når jeg ber dem kalle inn hunden sin. :no:

Skrevet

Ser den, uff.... Vet ikke om jeg vet hvorfor folk tar meg alvorlig, det har jo ikke skjedd så mange ganger, men jeg blir - dessverre, eller ikke - ganske krakilsk. Jeg takler ikke at folk ikke viser respekt. Og da har jeg gjort som du gjør, tatt med hunden et godt stykke fra allfartsvei..

Jeg har truet med å sparke til hundene deres - det er ikke nødvendigvis så snilt gjort å true, men det har blitt med trusselen, og jeg ville ikke ha gjort det, med mindre hundene truet hunden min. Eierne har derimot trodd på det.

Nå kan det kanskje ha med rasene mine å gjøre da - "muskelhunder". Kan være fordommer ift hundene som gir meg mer cred....? "Gærne lille jenta med staff og mastiff"?

Skrevet

Gjør det noe at de kaller deg hissig? Folk må gjerne synes jeg er ei sur kjærring om de bare hører :)

Vet du, det gjør faktisk meg noe om noen kaller meg hissig for noe sånt. Jeg er kanskje nærtagende på visse ting, men hva har det med hundetrening å gjøre? :icon_confused: Å få slike kommentarer på toppen av en "trening" man føler man har feilet totalt på, gjør saken bare mye verre.

Til TS: Har du forsøkt å si "LUS"? Dersom en kjapp scanning av hund/eier tilsier at her kan det bli noe slikt trøbbel, så ville jeg ikke nølt med å rope det.. Evt noe annet veldig skremmende, "han angriper/biter/er sint/redd/syk" eller noe slikt.

Du kan evt forsøke en litt annen metode, som kanskje vil være tydeligere for andre. I stedet for å få han til å sitte rolig, kan du bevege deg, at du forsøker å passere, men fremdeles på så god avstand som du har i dag. Dersom de kommer for nært/slipper sine hunder innpå/ikke kaller inn, så snur du og går vekk fra de for å virkelig signalisere at NEI, vi ønsker ingen kontakt. Du kan snakke til de som da kommer bak deg og forklare situasjonen (evt lyve om situasjonen jmf ovenfor), mens du faktisk får økt avstanden litt og tiden de da får til rådighet mtp å få hunden sin under kontroll.

Opplevde selv her forleden dag da jeg satt på en benk i fred og ro med hundene, en tullete kjerring med to pelshunder (hvorav den ene hadde rødfarget hårtust!), at hun bare kom valsende rett mot og slapp sine frem (vel, den ene bar hun vel strengt tatt), mens jeg sier "nei. Nei. NEI. NEI! NEI NEI!!" før hun tar hintet. Hun ble jo dritsur, og lurte på hvorfor ikke, mens jeg bare ristet oppgitt på hodet, og hun gikk heldigvis. Man ønsker ikke å hilse alltid, og det er tydeligvis noe slett ikke alle vet.

Skrevet

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje..

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

  • Like 4
Skrevet

Om det skjer noe slik en gang i blant så gjør det ikke noe, hvis du fortsetter treningen. Ja, hunden kan få litt tilbakefall nå og da, men husk at han må lære seg at det ikke nytter å ivre seg opp. Fortsett med det du gjør. Hvis det kommer noen løse hunder igjen, gå unna slik du gjorde og si ifra. Noen folk er bare hensynsløse og teite, de kommer du deg ikke unna. De fleste er heldigvis OK :) Tenk på hvor ille det hadde vært hvis dette var en sur hund som var løs og bare fløy på din. Det ødelegger mye mer enn hvis noen sosiale hunder kommer bortom for å snuse. Din hund er jo også sosial og grei, så du må bare trene på ro. Det kommer etter hvert, så bare vær kosekvent.

Guest Gråtass
Skrevet

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje...

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

Helt greit det hvis du har en "normal" hund med god nervekonstruksjon. Hvis du ikke har det, så er ikke det der nødvendigvis den beste taktikken.
Skrevet

Siden du spør om hva vi gjør, så er jeg rolig, avvisende og fortsetter å trene selv om vi får noen ekstra forstyrrelser. Folk er idioter, og har man en idiotbikkje, så må man trene på å møte idiotfolk med idiotbikkja. Det ødelegger strengt tatt ingen trening, det blir bare en annerledes trening enn du så for deg.

Skrevet

Jeg tror det er lettere å håndtere stresset for hunden din, om du i stedet for å stå stille bare går videre og krever at hunden følger på. Hold dere i bevegelse og se rett frem med kort kobbel. Jeg har også hatt en "gal i møte med andre hunder" hund, og det er et ***vete å trene på, en dag gadd jeg ikke mer og fokuserte på å bare gå videre og late som ingenting, med et godt grep i kobbelet. Ville heller trent på fokus og sitte rolig dersom de(n) andre hunden(e) var et stykke unna og i kobbel. Det holder også folk på avstand om du sier at hunden din ikke er snill med andre hunder. For min del var det jo sant, og de fleste takket for at jeg sa fra. (Ref gammel sur labrador som nå er i hundehimmelen)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg ser rett frem,signaliserer så tydelig som mulig med kroppsspråket at jeg ikke er interessert i kontakt,går videre,og holder hunden min tett inntil meg.

Skrevet

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje...

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

Unnskyld? På bakgrunn av det pittelille jeg skrev der, har du kommet med en tolkning av hvordan min hund oppfatter andre hunder? For det første; den ene gangen på benken har skjedd kun en gang, og mine hunder fikk ikke med seg at det kom noen hund bak de, da de satt med ryggen til. Det var ikke en passering, det var forhindring av en potensielt kaotisk hilsesituasjon med fremmede hunder som muligens kan være smittebærende ovenfor en valp men også aggressive. Den sjansen tar jeg ikke, og sier såklart ifra. Og selvsagt må stemmes heves når vedkommende ikke ser ut til å bry seg før jeg blir streng i stemmen.

For det andre; min hund har blitt bare bedre og bedre på passering ved at jeg har sagt tydelig ifra til andre om av ikke vil hilse. Hun slipper møter med fremmede hunder og eiere som ikke eier kontroll og oppdragelse. At eierne deres synes jeg er teit som avviser deres forsøk på såkalt sosialisering, er ikke noe min hund har tatt negativt, tvert imot! Hun er mye mer avslappet nå etter at jeg begynte konsekvent å avvise alle andre. Hun er ukomfortabel i hilsesituasjoner, og dette har blitt utrolig mye bedre etter at jeg begynte å bruke denne teknikken. En teknikk som derimot ikke fungerte, var å gå ut til siden og avlede henne, virke opptatt og mye snillere og mildere avvisende til andre. Hun skulle jo teknisk sett ha forbundet andre hunder med å få godis, men den gikk hun ikke på. Etter alt for mange års prøving og feiling med den metoden, gikk jeg over til å bare dra hunden med meg, si bestemt til henne av vi bare skal gå, og være streng til de møtende om at vi ikke vil hilse. Det har funket så utrolig mye bedre, så jeg tror at din teori får du bite i deg igjen. Det er utrolig nedlatende å tro at du kan forutsi hvordan en passeringsmetode vil virke på andres hunder uten å ha møtt dem.

Til det aller siste du skriver; om at det er bare å gå rett frem, så er det vel faktisk akkurat det vi diskuterer her; hva gjør man når man da møter noen som slipper sin hund bort til din? Når hund og eier blokkerer veien du går på med bånd og vilter bikkje? Det hjelper ikke å gå da, fordi den andre hunden er på vei bort til din, du kommer ikke forbi. Snur du? Eller sier du ifra? Det er ikke bare løse bikkjer som kommer skjønner du, og det er disse i bånd som utgjør det største problemet. Jeg har ingen problemer med å gå forbi løse hunder uten eiere, de er mye enklere enn de som har støtte i en eier som står i bakgrunnen og jubler for at bikkja holder på å få seg nye venner..

  • Like 1
Skrevet

Unnskyld? På bakgrunn av det pittelille jeg skrev der, har du kommet med en tolkning av hvordan min hund oppfatter andre hunder? For det første; den ene gangen på benken har skjedd kun en gang, og mine hunder fikk ikke med seg at det kom noen hund bak de, da de satt med ryggen til. Det var ikke en passering, det var forhindring av en potensielt kaotisk hilsesituasjon med fremmede hunder som muligens kan være smittebærende ovenfor en valp men også aggressive. Den sjansen tar jeg ikke, og sier såklart ifra. Og selvsagt må stemmes heves når vedkommende ikke ser ut til å bry seg før jeg blir streng i stemmen.

For det andre; min hund har blitt bare bedre og bedre på passering ved at jeg har sagt tydelig ifra til andre om av ikke vil hilse. Hun slipper møter med fremmede hunder og eiere som ikke eier kontroll og oppdragelse. At eierne deres synes jeg er teit som avviser deres forsøk på såkalt sosialisering, er ikke noe min hund har tatt negativt, tvert imot! Hun er mye mer avslappet nå etter at jeg begynte konsekvent å avvise alle andre. Hun er ukomfortabel i hilsesituasjoner, og dette har blitt utrolig mye bedre etter at jeg begynte å bruke denne teknikken. En teknikk som derimot ikke fungerte, var å gå ut til siden og avlede henne, virke opptatt og mye snillere og mildere avvisende til andre. Hun skulle jo teknisk sett ha forbundet andre hunder med å få godis, men den gikk hun ikke på. Etter alt for mange års prøving og feiling med den metoden, gikk jeg over til å bare dra hunden med meg, si bestemt til henne av vi bare skal gå, og være streng til de møtende om at vi ikke vil hilse. Det har funket så utrolig mye bedre, så jeg tror at din teori får du bite i deg igjen. Det er utrolig nedlatende å tro at du kan forutsi hvordan en passeringsmetode vil virke på andres hunder uten å ha møtt dem.

Til det aller siste du skriver; om at det er bare å gå rett frem, så er det vel faktisk akkurat det vi diskuterer her; hva gjør man når man da møter noen som slipper sin hund bort til din? Når hund og eier blokkerer veien du går på med bånd og vilter bikkje? Det hjelper ikke å gå da, fordi den andre hunden er på vei bort til din, du kommer ikke forbi. Snur du? Eller sier du ifra? Det er ikke bare løse bikkjer som kommer skjønner du, og det er disse i bånd som utgjør det største problemet. Jeg har ingen problemer med å gå forbi løse hunder uten eiere, de er mye enklere enn de som har støtte i en eier som står i bakgrunnen og jubler for at bikkja holder på å få seg nye venner..

Jeg kan ikke si jeg hverken siterte deg, eller siktet til ditt innlegg når jeg skrev. Tenkte vel mer på ts og et par innlegg under hvor de beskriver at de kaver og styrer fælt for å få unna fremmede bikkjer.

Poenget mitt er ganske enkelt at det har god sjans for å påvirke deres egen hund i stor grad. Skulle jeg begynt å skrike og rope hver gang jeg møter en løs bikkje, så hadde jeg garantert kjapt hatt en haug med gaulende tullinger her :) Jeg mener bestemt at det mest fornuftige i møtesituasjoner er å forholde seg rolig, og holde orden på egen hund. Selvsagt kjedelig når løse hunder vimser seg bort. Men de aller fleste er da greie hunder, som slutter å bry seg bare man går videre. Skulle man møte en drittbikkje, så får man heller ta grep når det viser seg. Men ingen grunn til å anta det værste på forhånd???

Red: jeg skjønner egentlig ikke hva du mener med innlegget ditt, og heller ikke hva jeg "må bite i meg". Du sier jo faktisk at det som fungerte best for din hund, er akkurat det samme som jeg gir av råd til ts ;)

Skrevet

Jeg kan ikke si jeg hverken siterte deg, eller siktet til ditt innlegg når jeg skrev. Tenkte vel mer på ts og et par innlegg under hvor de beskriver at de kaver og styrer fælt for å få unna fremmede bikkjer.

Poenget mitt er ganske enkelt at det har god sjans for å påvirke deres egen hund i stor grad. Skulle jeg begynt å skrike og rope hver gang jeg møter en løs bikkje, så hadde jeg garantert kjapt hatt en haug med gaulende tullinger her :) Jeg mener bestemt at det mest fornuftige i møtesituasjoner er å forholde seg rolig, og holde orden på egen hund. Selvsagt kjedelig når løse hunder vimser seg bort. Men de aller fleste er da greie hunder, som slutter å bry seg bare man går videre. Skulle man møte en drittbikkje, så får man heller ta grep når det viser seg. Men ingen grunn til å anta det værste på forhånd???

Red: jeg skjønner egentlig ikke hva du mener med innlegget ditt, og heller ikke hva jeg "må bite i meg". Du sier jo faktisk at det som fungerte best for din hund, er akkurat det samme som jeg gir av råd til ts ;)

Beklager, jeg tolket det som om du svarte meg, da du svarte etter mitt innlegg og uten å quote ts. Ser jo at vi egentlig er nokså enig om passeringsmetode. :)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker at OM man vil trene hund og ikke vil bli forstyrret så er det dumt å trene på steder som folk bruker til turområder. Da finner man en plass det ikke er trafikk eller om man vil ha forstyrrelser under kontroll en hundeklubb

Skrevet

Jeg tenker at OM man vil trene hund og ikke vil bli forstyrret så er det dumt å trene på steder som folk bruker til turområder. Da finner man en plass det ikke er trafikk eller om man vil ha forstyrrelser under kontroll en hundeklubb

Om man trener på passering i tursituasjon hjelper det jo ikke å trene på bane med en hundeklubb? Jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan forvente at eiere som har sine hunder løs har nok kontroll til å ikke slippe hundene sine bort til deg. Det forventer ihvertfall jeg når jeg går tur.

  • Like 2
Skrevet

Om man trener på passering i tursituasjon hjelper det jo ikke å trene på bane med en hundeklubb? Jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan forvente at eiere som har sine hunder løs har nok kontroll til å ikke slippe hundene sine bort til deg. Det forventer ihvertfall jeg når jeg går tur.

Selvsagt kan du forvente det, men som vi stadig ser i tråder her på sonen, så kommer du i så fall til å bli skuffa gang på gang, for folk har ikke kontroll på bikkjene sine, og selv om de har kontroll på bikkjene sine, så kan det hende de slipper de bort til din. Er det ikke greiere å forholde seg til virkeligheten, der folk med normale hunder som tåler normal hilsing, ikke tenker på at andre ikke har så normale hunder som ikke tåler normal hilsing?

Skrevet

Sånn apropo "bare gå". :P

I dag ble veien sperret av en stiv gordon. En asfaltert vei det kan komme biler på, forøvrig. Jeg hørte at eier var et stykke rundt svingen og var opptatt med å skravle med noen, så vi stoppet opp og ventet. Gordonen gikk sakte mot oss, en stiv labb om gangen. God avstand mellom oss, så jeg bestemte meg for å gå noen steg mot for å sjekke dens reaksjon. Den svarte med å gå tilsvarende mot oss. Sånne hunder blir det trøbbel med vettu, så da venta vi da - til eier kom syklende fornøyd rundt svingen og roset hunden sin for å være så flink og vente, før han oppdaget oss. Han kunne lese egen hund, tydeligvis. :P Han kommanderte strengt sitt flere ganger (hvilket min hund satte seg på, men ikke hans :lol: ), før han ga opp, men fikk koblet på bånd. Først da gikk vi videre, og i det vi bevegde oss eksploderte gordonen med alt den hadde.

Ja, den ble garantert mye "tøffere" med eier i ryggen, men her hadde det smellt uansett.

Så jeg støtter ikke alltid, "bare gå". :D

  • Like 1
Skrevet

Sånn apropo "bare gå". :P

I dag ble veien sperret av en stiv gordon. En asfaltert vei det kan komme biler på, forøvrig. Jeg hørte at eier var et stykke rundt svingen og var opptatt med å skravle med noen, så vi stoppet opp og ventet. Gordonen gikk sakte mot oss, en stiv labb om gangen. God avstand mellom oss, så jeg bestemte meg for å gå noen steg mot for å sjekke dens reaksjon. Den svarte med å gå tilsvarende mot oss. Sånne hunder blir det trøbbel med vettu, så da venta vi da - til eier kom syklende fornøyd rundt svingen og roset hunden sin for å være så flink og vente, før han oppdaget oss. Han kunne lese egen hund, tydeligvis. :P Han kommanderte strengt sitt flere ganger (hvilket min hund satte seg på, men ikke hans :lol: ), før han ga opp, men fikk koblet på bånd. Først da gikk vi videre, og i det vi bevegde oss eksploderte gordonen med alt den hadde.

Ja, den ble garantert mye "tøffere" med eier i ryggen, men her hadde det smellt uansett.

Så jeg støtter ikke alltid, "bare gå". :D

He he, nei det er jo ikke feil å se ann hele greia. Dog er det vel dønn sikkert at dette hadde gått til h** om du begynte og rope og kave og dra opp din egen hund ;)

Jeg bruker også å stoppe opp først, når vi møter løse bikkjer (men sier ingenting). For å se om eier greier å kople den. Gjør de ikke det, og da er den løse gjerne midt mellom 4-5 dachser og en støver eller to, så er det bare å komme seg videre :P

Skrevet

Det er jo ingen vits i å si noe dersom man ikke ser en eier, men man må da kunne be folk om å koble hunden sin uten at man skal bli oppfattet som sur eller at man har en utrivelig hund selv. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker at hundene skal hilse.

Sent from my D5803 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ingen vits i å si noe dersom man ikke ser en eier, men man må da kunne be folk om å koble hunden sin uten at man skal bli oppfattet som sur eller at man har en utrivelig hund selv. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker at hundene skal hilse. Sent from my D5803 using Tapatalk

Absolutt, man må jo kunne snakke til folk på en rolig og normal måte. Var ikke det jeg mente er dumt, heller :)

Hender folk jeg møter spør om hundene kan hilse. Nei, det blir så mye styr, svarer jeg da. (Det blir mye styr med hunder i "linesett", når alle får surret seg rundt hverandre) Aldri møtt noen som ikke svarer normalt tilbake, og respekterer at de ikke skal hilse :)

  • Like 1
Skrevet

Absolutt, man må jo kunne snakke til folk på en rolig og normal måte. Var ikke det jeg mente er dumt, heller :)

Hender folk jeg møter spør om hundene kan hilse. Nei, det blir så mye styr, svarer jeg da. (Det blir mye styr med hunder i "linesett", når alle får surret seg rundt hverandre) Aldri møtt noen som ikke svarer normalt tilbake, og respekterer at de ikke skal hilse :)

Det kan være en av grunnene ja. En annen, er feks at ved å la hunden hilse på mange, bygger det seg opp forventninger om å få hilse, og noen hunder kan bli vanskelige av den grunn, på grensen til utagerende. Har selv ødelagt en hund på den måten, fordi jeg trodde jeg sosialiserte han. Har inntrykk av at mange gjør det i god tro, og da blir sur når de blir avvist.

Sent from my D5803 using Tapatalk

Skrevet

Det kan være en av grunnene ja. En annen, er feks at ved å la hunden hilse på mange, bygger det seg opp forventninger om å få hilse, og noen hunder kan bli vanskelige av den grunn, på grensen til utagerende. Har selv ødelagt en hund på den måten, fordi jeg trodde jeg sosialiserte han. Har inntrykk av at mange gjør det i god tro, og da blir sur når de blir avvist.

Sent from my D5803 using Tapatalk

Veldig enig. Å hilse på alt mulig er en uting. Grunnen til at man ikke vil ha bikkja til å hilse, spiller jo egentlig ingen rolle. Men snakker man på en rolig og ordentlig måte, så er det vel litt bedre sjans for at folk hører. Pluss at man slipper å hause opp egen hund. Vinn-vinn tenker jeg :) (og da sikter jeg til innleggene tidlig i tråden, fra de som skriver at de oppfattes som ganske hissige :P Poenget er at slik oppfatter nok hundene dem også... )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...