Gå til innhold
Hundesonen.no

Vakthund? Eller?


Aea
 Share

Recommended Posts

Vakt eller vokt egenskapene hos en rase må jo bevares gjennom selektering av avelsdyr. Det virker som om det er mange som har en vakthundrase som er avlet mer som selskapshund de siste åra, som tror at sin hun hadde stått imot en reell trussel. Jeg tror nok det er mange som hadde blitt skuffa her. En hund skal ha ganske mye mot for å stå imot en reell trussel (kommer selvfølgelig ann på hva slags trussel det er og da.) Men poenget er at jeg tror mange overvurderer motet og vokten til hundene sine, og at mange oppdrettere av vakthunder og voktere ikke er like flinke idag, som dem var før, til å bevisst føre denne egenskapen videre. Altså ikke bare avle på hunder som er snille og greie, og kanskje ikke har det motet som trengs, men å faktisk avle på de hundene som har det motet og den selvsikkerheten som trengs når det gjelder.

Jeg har jo en vokterhundrase, og om han ville ha stått imot en reell trussel, det tror jeg kommer helt ann på hvordan type trussel det er, og hvor skremt han blir der og da. Han beskyttet meg en gang jeg møtte ei "gal" jente da vi var ute å gikk tur (tydeligvis mentalt ustabil, klikka og slo meg i bakken når jeg ble sur fordi hun hadde null kontroll på de løse hundene sine.) Da hoppa han mot henne og bjeffa da jeg lå på bakken. Men om han hadde gjort det samme om tre-fire menn hadde kommet plutselig i mørket? Det håper jeg jo, men man har jo ikke noen garanti? Skal man vite sikkert må man faktisk teste det ut.

De merker nok lett forskjell på folk som har gode og vonde intensjoner. Han min er veldig følsom på kroppsspråk, og kan reagere litt utagerende på folk som er ordentlig sinna (typ skikkelig forbanna).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit om vokteregenskapene forsvinner litt i dagens samfunn. Dersom vokteren gjør "jobben sin" fullt ut i en situasjon den opplever som truende risikerer du jo at hunden blir avlivet. Et bitt er et bitt, og det er lav terskel for å dele ut dødsdom til hunden nå til dags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit om vokteregenskapene forsvinner litt i dagens samfunn. Dersom vokteren gjør "jobben sin" fullt ut i en situasjon den opplever som truende risikerer du jo at hunden blir avlivet. Et bitt er et bitt, og det er lav terskel for å dele ut dødsdom til hunden nå til dags.

Men det skal jo ganske mye til for at en vokterhund med god mentalitet biter da. Selv om det er en vokterhund så har den ikke en lav terskel for å bite. Ikke de jeg kjenner til iallfall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det skal jo ganske mye til for at en vokterhund med god mentalitet biter da. Selv om det er en vokterhund så har den ikke en lav terskel for å bite. Ikke de jeg kjenner til iallfall.

Det spørs jo hvor skarp hunden er da. En hund "som gjør jobben sin" bør jo forsvare eieren sin mot en trussel, og da er det ikke alltid det holder å ha det i kjeften. Problemet med sånne hunder er jo sjelden at det er noe galt med hunden, men at de havner i feil hjem der de får lov til å ta styringa, og eier ikke har kontroll, og da går det en gang galt. Siden 99% av dagens hundeeiere er i "familiehund"-kategorien der man kanskje går et valpekurs og ellers har med hunden på tur over alt, er det kanskje greit at det ikke er så fryktelig mange hunder med høy forsvarslyst, høyt mot og høy skarphet ute og går.

Man får jo en viss indikasjon på spøkelsene på MH/FA - om hunden stikker avgårde med halen mellom beina der, så må du nok låse døra om natta, men at de står opp for spøkelsene er jo ingen garanti for at de er like tøffe når trusselen kommer innenfor indre revirgrense (4 m).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit om vokteregenskapene forsvinner litt i dagens samfunn. Dersom vokteren gjør "jobben sin" fullt ut i en situasjon den opplever som truende risikerer du jo at hunden blir avlivet. Et bitt er et bitt, og det er lav terskel for å dele ut dødsdom til hunden nå til dags.

Det er ikke slike hunder som utgjør noen trussel i samfunnet vårt.. Heller en slik hund, enn de som biter grunnet usikkerhet eller frykt..

En hund som er tøff nok til å stå løpet ut, er som regel tøff nok til å ta rasjonelle avgjørelser.. Det kan man ikke si om fryktbiterne..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får jeg neppe mye beskyttelse av :lol: Spøkelsene forsto han ikke at skulle være skumle, men logret og gikk og hilste på de når jeg slapp båndet :P

Lapphund skal dog ha noe vokteregenskaper, men aldri mot folk, kun rovdyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hvor skarp hunden er da. En hund "som gjør jobben sin" bør jo forsvare eieren sin mot en trussel, og da er det ikke alltid det holder å ha det i kjeften. Problemet med sånne hunder er jo sjelden at det er noe galt med hunden, men at de havner i feil hjem der de får lov til å ta styringa, og eier ikke har kontroll, og da går det en gang galt. Siden 99% av dagens hundeeiere er i "familiehund"-kategorien der man kanskje går et valpekurs og ellers har med hunden på tur over alt, er det kanskje greit at det ikke er så fryktelig mange hunder med høy forsvarslyst, høyt mot og høy skarphet ute og går.

Så lenge hunden har høyt mot og god selvsikkerhet vil den jo ha en høy terskel for hva den anser som en så alvorlig trussel at den faktisk føler for å bite. Og hunden kan være sosial selv om den har mye forsvar.

Men ja, man bør selvfølgelig være veldig bevisst på hva slags hund man har og ta noen forhåndsregler. Det er ikke for alle nei, men jeg synes det er synd om vi skal avle vekk rasenes egenskaper så de passer til alle og enhver.

Her er man jo inne på oppdretternes ansvar igjen da, å selge rett hund til rett person.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får jeg neppe mye beskyttelse av :lol: Spøkelsene forsto han ikke at skulle være skumle, men logret og gikk og hilste på de når jeg slapp båndet :P

Lapphund skal dog ha noe vokteregenskaper, men aldri mot folk, kun rovdyr :)

Haha nei, det tror ikke jeg heller :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, han høres jo ut som en godt voksen kar innimellom :lol:

Det som kan være bergingen er vist tjuvene snubler i han.. Han ligger stødig han altså når han sover :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Annerledes-vokting det der :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her brukes begreper i hytt og pine ser jeg. Jeg begrenser meg nok en gang til å si at vakt er ikke en egenskap. Vokting er en "yrkesutøvelse" og det de aller fleste snakker om er mer eller mindre grad av revir eller ressurs forsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus har lest rasestandarden, men mener den er dum. Her blir folk bedt på kaffe og kaker av han :P Unntatt høye menn. De er ekle. Gjør ingenting med dem da.

Alice varsler om hun hører noe og og når folk kommer på besøk helt til jeg sier det holder. Etter det er de godtatt, men hun viser ingen interesse over dem. Med folk hun kjenner arrangerer hun en velkonstkomité med hyling, piping og lykke.

Angus synes jeg skal ordne opp i ekle ting, så ikke søren om han hadde hjulpet meg i en vanskelig situasjon. Heldigvis ser han skummel ut for mange og det holder som regel at folk ser han før de bestemmer seg for å ikke gå frem.

Jeg vet ikke om Alice er tøff nok til at hun hadde forsvart meg i en tøff situasjon, men jeg skal ikke se bort ifra at hun hadde det. Kjøpte meg ikke hund for beskyttelse, så for meg er det likegyldig om de beskytter meg eller ikke. Så lenge jeg har snille og greie hunder er jeg fornøyd.

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lenge vært i tvil på når jeg skal få høre et ordentlig bjeff fra valpen, men da vi var på kveldstur for en tid tilbake kom det en mann som så litt mistenkelig ut. Jeg følte meg litt utilpass, og Leon må ha plukket det opp, for plutselig kom det et ordentlig "mannebjeff"! Jeg ble litt stolt og sjokkert på samme tid. Gutten kan gi beskjed! Han er jo veldig liten enda, men ifølge papiret ingen vakthund. Så langt har både kjente og ukjente fått varme velkomster

Og en liten rar ting til: vi har lenge snakket om at noe spøker i andre etasjen hos min far, og Leon kom med sitt første knurr på "spøkelsesrommet". Stirret rett ut i luften, og flyttet blikket etter noe usynlig, mens knurringen stod på.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lenge vært i tvil pÃ¥ nÃ¥r jeg skal fÃ¥ høre et ordentlig bjeff fra valpen, men da vi var pÃ¥ kveldstur for en tid tilbake kom det en mann som sÃ¥ litt mistenkelig ut. Jeg følte meg litt utilpass, og Leon mÃ¥ ha plukket det opp, for plutselig kom det et ordentlig "mannebjeff"! Jeg ble litt stolt og sjokkert pÃ¥ samme tid. Gutten kan gi beskjed! Han er jo veldig liten enda, men ifølge papiret ingen vakthund. SÃ¥ langt har bÃ¥de kjente og ukjente fÃ¥tt varme velkomster ø

Og en liten rar ting til: vi har lenge snakket om at noe spøker i andre etasjen hos min far, og Leon kom med sitt første knurr pÃ¥ "spøkelsesrommet". Stirret rett ut i luften, og flyttet blikket etter noe usynlig, mens knurringen stod pÃ¥. ø

Sent from my iPhone using Tapatalk

Der høres mer ut som spøkelsesalder begge disse situasjonene enn noe varsling ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der høres mer ut som spøkelsesalder begge disse situasjonene enn noe varsling ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hmm, tror du? Det er ca to uker siden, og han har ikke vært redd noe annet eller bjeffet flere ganger på folk/døde ting (bortsett fra noen uanmeldte arbeidere i oppkjørselen, og noen haner og høns som forvillet seg inn mot tomten vår fikk en del knurr). Det kan godt hende, men da hadde jeg forventet spøkelsesalderen ville være en smule mer intens hvertfall :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, tror du? Det er ca to uker siden, og han har ikke vært redd noe annet eller bjeffet flere ganger på folk/døde ting (bortsett fra noen uanmeldte arbeidere i oppkjørselen, og noen haner og høns som forvillet seg inn mot tomten vår fikk en del knurr). Det kan godt hende, men da hadde jeg forventet spøkelsesalderen ville være en smule mer intens hvertfall :P Sent from my iPhone using Tapatalk
Jeg har aldri hatt noen intens spøkelsesperiode på mine, enkelthendelser nå og da.. Siden du kaller den for valpen, antar jeg at den er under 1 år, og det er veldig få som begynner med noe særlig til vokting i den alderen.. Spesielt raser som ikke har det i seg sånn egentlig.. Edit: de kan jo selvfølgelig varsle ifra allikevel, men da pga andre grunner, som feks usikkerhet, og ikke nødvendigvis vokt.. Men det gjelder jo uansett rase og alder ;) Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen intens spøkelsesperiode på mine, enkelthendelser nå og da.. Siden du kaller den for valpen, antar jeg at den er under 1 år, og det er veldig få som begynner med noe særlig til vokting i den alderen.. Spesielt raser som ikke har det i seg sånn egentlig.. Sent from my iPhone using Tapatalk
Vokte nei, men varsle.. Jo det tror jeg absolutt man kan se tidligere. Jeg har alltid sett for meg at spøkelsesperiode vil være å reagere på ting som man egentlig ikke trenger å reagere på, urimelige ting. Vaskemaskinen, til tross for at den har stått på hver dag siden valpen kom i hus. For eksempel: mannen kom mot oss på et lite fortau, han var skummel og jeg tror hunden hadde grunn til å reagere. For å gjøre en lang historie kort: valpen har sett meg veldig, veldig redd en gang tidligere. Da spurtet den hjem, og turde ikke gå fra meg i et annet rom de to neste dagene (ble nok ganske redd selv). Det kan hende jeg ser for meg et sterkere bånd enn hva vi egentlig har, men er det umulig at den så tidlig kan merke når jeg er redd? At den da neste gang oppfatter mine redde signaler, så vil den varsle? Jeg bare spekulerer :) En valp er en valp, selvsagt, men jeg skal vite det ganske sikkert før jeg feier det helt vekk. Ut i luften: ja, sikkert typisk spøkelsesperiode (eller, kan jeg få tro det var min avdøde farmor som hater hunder?). ;) Edit to your edit: så da kan jeg feie det inn under usikkerhet, ikke et varsel? :) Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokte nei, men varsle.. Jo det tror jeg absolutt man kan se tidligere. Jeg har alltid sett for meg at spøkelsesperiode vil være å reagere på ting som man egentlig ikke trenger å reagere på, urimelige ting. Vaskemaskinen, til tross for at den har stått på hver dag siden valpen kom i hus. For eksempel: mannen kom mot oss på et lite fortau, han var skummel og jeg tror hunden hadde grunn til å reagere. For å gjøre en lang historie kort: valpen har sett meg veldig, veldig redd en gang tidligere. Da spurtet den hjem, og turde ikke gå fra meg i et annet rom de to neste dagene (ble nok ganske redd selv). Det kan hende jeg ser for meg et sterkere bånd enn hva vi egentlig har, men er det umulig at den så tidlig kan merke når jeg er redd? At den da neste gang oppfatter mine redde signaler, så vil den varsle? Jeg bare spekulerer :) En valp er en valp, selvsagt, men jeg skal vite det ganske sikkert før jeg feier det helt vekk.Ut i luften: ja, sikkert typisk spøkelsesperiode (eller, kan jeg få tro det var min avdøde farmor som hater hunder?). ;) Edit to your edit: så da kan jeg feie det inn under usikkerhet, ikke et varsel? :) Sent from my iPhone using Tapatalk

Valpen din merker nok fint at du blir usikker og redd, og derfor varsler. Med som oftest da er det pga usikkerhet hos valpen selv.. Nå kan man aldri si noe 100% sikkert når man selv ikke har sett hunden eller situasjonen, men det er antagelsen min i alle fall..

Det er få unghunder som er sterk nok psykisk og moden nok til å gå inn og viser deler av forsvarslyst når eieren blir redd.. Det er faktisk ikke alle voksne som gjør det heller..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arthur både varsler og vokter. Bullmastiffen er jo en vakthund fra gammelt av og vokten ligger gjerne latent hos mange individer. De skal strengt tatt ikke varsle, men Arthur er godt opplært av shæferdamen ? Han varsler når det ringer på, men ønsker alt av folk og fe velkommen med stor iver og glede. Unntaket er om det plutselig står fremmedfolk midt i hagen (dvs. at de har gått forbi inngangspartiet). Da ser jeg en helt annen hund, med mye tyngde og alvor i språket. Om han ville beskyttet meg? Jeg velger å tro det, litt avhengig av situasjonen og tyngden på trusselen. Han er jo en veldig trygg og stabil hund som har vært med på mye rart - og aldri vært redd. Eller, en gang da han traff på en engelsk mastiff hanne på 100 kg, da var han litt spak ? Uansett tror jeg han virker avskrekkende kun basert på utseende, og jeg sover veldig godt om natten ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svoger var så dum at han valgte å gjemme seg for så å fyke frem mot valpen da han var 8 uker, og nettopp hadde kommet hjem fra oppdretter..... Valpen reagerte med å buse frem og komme med et par bjeff mot svoger - veldig grove bjeff, skulle ikke tro en valp kunne lage sånn lyd..... Han sto der støtt, men roet seg fort ned. Har aldri vært helt sikker på hvordan jeg skulle tolke det, men frykt så jeg ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...