Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemper for at Bamse skal få leve


MiO
 Share

Recommended Posts

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Jeg forstår ikke denne flisespikkingen om arret er 5 eller 15 cm.

Det er vel helst fordi det er deltakere i denne tråden som mener at størrelsen på bittet "beviser" at det "ikke er noe småtteri". Så det står "din side" fint for selv, men å stå samlet sammen er kanskje noget vanskelig :)

Det er mange ting som er sprøtt her i verden, man kommer langt om man tenker som så at vi alle har våre sprø saker og prøver og møtes i en gjensidig forståelse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel heller hvordan hundene behandles.

Paragrafen om avliving av hunder som har angrepet og skadet mennesker er relatert til en annen lov som omfattet angrep på sau og andre husdyr. Her var det nedfelt i lov at hunder som angrep sau og beitedyr kunne avlives. Tilsvarende reaksjon fanns ikke m h t hunder som angrep og skadet mennesker. Så reiste to Stortingsrepresentanter i sin tid spørsmålet om når "folk" skulle få samme rettsvern som bufe og vi fikk paragrafen i Hundeloven om at hunder som biter og skader mennesker kan avlives.

Hundeloven har ingen "fritaksparagraf" som sier at hunder som skader eksplisitt skal kunne omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paragrafen om avliving av hunder som har angrepet og skadet mennesker er relatert til en annen lov som omfattet angrep på sau og andre husdyr. Her var det nedfelt i lov at hunder som angrep sau og beitedyr kunne avlives. Tilsvarende reaksjon fanns ikke m h t hunder som angrep og skadet mennesker. Så reiste to Stortingsrepresentanter i sin tid spørsmålet om når "folk" skulle få samme rettsvern som bufe og vi fikk paragrafen i Hundeloven om at hunder som biter og skader mennesker kan avlives.

Hundeloven har ingen "fritaksparagraf" som sier at hunder som skader eksplisitt skal kunne omplasseres.

Men hva er et angrep, vivere? Det er jo helt subjektivt, spesielt når vi ser saker som denne. Jeg minner altså om at Bamse faktisk er begjært avlivet.

Dette handler ikke om å ha en fritaksparagraf, men man må evne å skille klinten og hveten. Hundeloven verner ikke om hund som art i det hele tatt, det er den eneste loven hvor bevisbyrden ikke ligger hos aktoratet. I tillegg så defineres hunder som farlige basert på raser og opphav. Egenverdien og rettsvernet for hunden er komplett fraværende, og det synes jeg er et problem.

Hvis jeg virkelig ikke liker en person og ens hund er det ikke spesielt vanskelig å få samlet opp 2-3 anmeldelser mot vedkommende. Skal det da være opp til tilfeldigheter om vedkommendes hund får leve eller ei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg virkelig ikke liker en person og ens hund er det ikke spesielt vanskelig å få samlet opp 2-3 anmeldelser mot vedkommende. Skal det da være opp til tilfeldigheter om vedkommendes hund får leve eller ei?

I diskusjonene rundt hundeloven ble ordlyden "perforering av huden" brukt, d v s et blødende sår. Nå er det selvsagt ulike årsaker til at et hundebitt kan blø, men det blir i så fall opp til retten å avgjøre om dette er et resultat av aggresjon, lek eller andre forhold. Såvidt jeg husker fra utenlandsk statistikk er ca 70 - 80 % av alle hundebitt relatert til lek i hjemmet med familiens eller naboens barn og kommer følgelig ikke inn under atferd slik som i tilfellet med Bamse eller "Pelle politihund".

At man ikke liker en person eller er redd for hunden kvalifiserer neppe til avliving. Forarbeidene til hundeloven nevner så vidt jeg husker "aggressiv atferd "og "perforering av hud"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I diskusjonene rundt hundeloven ble ordlyden "perforering av huden" brukt, d v s et blødende sår. Nå er det selvsagt ulike årsaker til at et hundebitt kan blø, men det blir i så fall opp til retten å avgjøre om dette er et resultat av aggresjon, lek eller andre forhold. Såvidt jeg husker fra utenlandsk statistikk er ca 70 - 80 % av alle hundebitt relatert til lek i hjemmet med familiens eller naboens barn og kommer følgelig ikke inn under atferd slik som i tilfellet med Bamse eller "Pelle politihund".

At man ikke liker en person eller er redd for hunden kvalifiserer neppe til avliving. Forarbeidene til hundeloven nevner så vidt jeg husker "aggressiv atferd "og "perforering av hud"

Men bevisbyrden ligger likevel hos hundeeier? Hvilket rettsvern gir dette hunder, når alt kommer til alt? Og så lenge det er slik så kan saker som dette dukke opp og avlivning kan begjæres.

Sakene om Bamse og politihunden kan ikke sammenlignes da skadeomfanget er svært forskjellig og den sistnevnte er en av svært få operative skarptrente politihunder i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bevisbyrden ligger likevel hos hundeeier? Hvilket rettsvern gir dette hunder, når alt kommer til alt? Og så lenge det er slik så kan saker som dette dukke opp og avlivning kan begjæres.

Hvilken bevisbyrde? Et eller flere fysisk(e) hundebitt burde være bevis nok, tror jeg. Om noen er redd for en halsende hund innenfor et gjerde kan det selvsagt være både ubehagelig eller skremmende for de som passerer men neppe nok til å kreve hunden avlivet. Trolig vil hundeeieren få pålegg om å sikre gjerdet eller bygge hundegård dersom det er hensiktmessig , men sålenge hunden ikke har skadet noen eller kan skade noen kan jeg ikke se at politiet kan kreve at hunden avlives fordi folk subjektivt har angst for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken bevisbyrde? Et eller flere fysisk(e) hundebitt burde være bevis nok, tror jeg. Om noen er redd for en halsende hund innenfor et gjerde kan det selvsagt være både ubehagelig eller skremmende for de som passerer men neppe nok til å kreve hunden avlivet. Trolig vil hundeeieren få pålegg om å sikre gjerdet eller bygge hundegård dersom det er hensiktmessig , men sålenge hunden ikke har skadet noen eller kan skade noen kan jeg ikke se at politiet kan kreve at hunden avlives fordi folk subjektivt har angst for den.

I en hver rettslig prosess har man en bevisbyrde som normalt sett ligges hos aktoratet. Derav uttrykket "uskyldig til det motsatte er bevist", hele fundamentet på en demokratisk rettstat.

Alene er ikke en slik sak nok, men om man har 2-3 forskjellige anmeldelser på en truende hund samt en liten sak hvor en rift er resultatet så er ikke saken like enkel. Og det er rimelig åpenbart at det såkalte angrepet i denne saken er diskuterbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er rimelig åpenbart at det såkalte angrepet i denne saken er diskuterbart.

Tja. For meg er det rimelig sansynlig at såret ikke er selvpåført. Jeg tror også at vi kan utelukke fornærmedes kone og hundeeieren.

Men dette blir å diskutere hvisomatte og dersomatte så jeg overlater til lagmannsretten å mene noe om skyld i denne saken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. For meg er det rimelig sansynlig at såret ikke er selvpåført. Jeg tror også at vi kan utelukke fornærmedes kone og hundeeieren.

Men dette blir å diskutere hvisomatte og dersomatte så jeg overlater til lagmannsretten å mene noe om skyld i denne saken :)

Tja. Jeg har et arr på armen, som kan beskrives omtrent som fornærmedes. Det var en kanin som kloret meg da jeg var liten. En annen gang trynet jeg i grøfta. Det arret er mye større... Skulle kanskje skyldt på nabobikkja, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg forstår ikke denne flisespikkingen om arret er 5 eller 15 cm.

Nå har det seg sånn da at vg.no har fremstilt dette feil. Det er forskjell på ett lite rift og en større skade inn til beinet med kjøtt som henger og slenger, regner med vi kan være enige om det? Videre har vg.no fremstilt dette som at Gry Løberg endret sin mening etter å ha sett skaden/arret. Noe hun ikke har gjort, svaret til Gry sånn hun er sitert på vg.no er basert på fornærmedes forklaring. Minner om at skaden er journalført av legevakta, da er det bemerkeselsverdig at du fortsatt sitter her og støtter en avvikende forklaring fra det som er fremsatt med journal og dokumentert i tingretten. Artikkelen er korrigert.

https://www.facebook.com/HjelpLilleBamse/posts/402280743230015

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg ikke ubetinget enig i :) Hunden har angrepet og skadet et menneske og fyller dermed lovens krav for avliving. At størrelse og skadepotensiale inngår i rettens vurdering synes jeg ikke er urimelig.

Hunden har angrepet, men hvis hunden etter å ha angrepet og skadet et menneske likevel klassifiseres som "ikke farlig," så vil det jo si at angrepet ikke regnes for å ha vært av en alvorlig art, og/eller at det er noe særlig sannsynlig at noe lignende kommer til å skje igjen.

I følge loven så angriper min hund meg daglig, da hun kommer løpende og hopper på meg. Skader har jeg også fått. Nå påstår jeg ikke at Bamse hoppet på naboen for å hilse, for det høres helt klart ut som at Bamse prøvde å skremme. Skaden er derimot ikke så omfattende som man kan forvente av en hund som ønsker å skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge loven så angriper min hund meg daglig, da hun kommer løpende og hopper på meg. Skader har jeg også fått. Nå påstår jeg ikke at Bamse hoppet på naboen for å hilse, for det høres helt klart ut som at Bamse prøvde å skremme. Skaden er derimot ikke så omfattende som man kan forvente av en hund som ønsker å skade.

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Det er vel ingen som sier noe annet enn at alvorlige episoder og klare adferdsavvik skal ha konsekvenser?

Det vesentlige her er avorlighetsgrad. Det kan umulig være slik at litt hopp og sprett og negative følelser skal gi dødsdom....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vesentlige her er avorlighetsgrad. Det kan umulig være slik at litt hopp og sprett og negative følelser skal gi dødsdom....?

Det har jeg da heller ikke skrevet. Det jeg har skrevet er at dette er en sak som rettsapparatet avgjør siden saken er bragt inn dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit : @Snøfrost. OT, men merker du noen forskjell på folks reaksjoner etter øyenfargen hos huskyene?

Jeg lurer litt på om det er Toddys ( and I quote ) " kalde morderiske blikk " som vekker så mange irrasjonelle reaksjoner.

For noen har det noe å si. Men som Tommy til @2ne var min første Siberian brunøyd og uinteressert, han var derfor også ganske skremmende. En av mine har lysebrune øyne hun veksler mellom å være vakker og "ekkel i blikket" i følge folk. Noen av mine har fått kommentar på at de har så fine mørke øyne og ikke de derre siblå grusomme :P

Så joda, tror nok flere reagerer på blått enn brunt, men det varierer også litt med hunden og dens språk/interesse for folk rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Det er jo en veldig annerledes sak, og jeg skal ikke kommentere den. At det skal være konsekvenser for hundeeier er jeg også enig i. Konsekvensen for hundeeier burde variere fra bøter til omplassering, og ved meget grov uaktsomhet som har katastrofale følger er jo også fengselsstraff et alternativ.

Avlivning bør ALDRI være en straff for hundeeier, det er noe som bør skje fordi hunden er farlig og ikke egner seg til å bli omplassert eller leve et normalt liv på grunn av trusselen den utgjør. Og her har vi en hund som retten har sagt at ikke er farlig, basert på vitneutsagn, hendelsesforløp, og ekspertuttalelser. Da er det helt sprøtt å i samme setning dømme han til døden.

Er det for å straffe hundeeier? Er det fordi de mener han er farlig likevel? Jeg leter fremdeles etter en god grunn til å avlive en hund som ikke er farlig ut i fra rettens ståsted.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si at en hund som har havnet i en slik situasjon og skal omplasseres da.. Hvem skal ta over hunden?

Markedet for voksne hunder er overfylt, og de som har kompetanse til å ta over en slik hund; er nesten garantert ikke interessert eller har kapasitet..

Så hvis en potensiell farlig hund blir omplassert, så blir det til noen som kanskje ikke vet helt hva de har tatt på seg.. Hvordan kan det hjelpe samfunnet for et tryggere samhold mellom hund og mennesker?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si at en hund som har havnet i en slik situasjon og skal omplasseres da.. Hvem skal ta over hunden?

Markedet for voksne hunder er overfylt, og de som har kompetanse til å ta over en slik hund; er nesten garantert ikke interessert eller har kapasitet..

Så hvis en potensiell farlig hund blir omplassert, så blir det til noen som kanskje ikke vet helt hva de har tatt på seg.. Hvordan kan det hjelpe samfunnet for et tryggere samhold mellom hund og mennesker?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Akkurat den hunden? Tipper nye hjem står i kø, etter all medieomtale :P

Men dønn ærlig; hvorfor skal den omplasseres? Rekk opp hånda den som aldri har hatt en bikkje som har bjeffet på et fremmed menneske. Og rekk opp hånda den som aldri har mistet kontroll på bikkja et øyeblikk.... Nei, jeg mener ikke at bikkja di har vært agressiv eller farlig i samme slengen, det er trolig ikke tema her heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat den hunden? Tipper nye hjem står i kø, etter all medieomtale :P

Men dønn ærlig; hvorfor skal den omplasseres? Rekk opp hånda den som aldri har hatt en bikkje som har bjeffet på et fremmed menneske. Og rekk opp hånda den som aldri har mistet kontroll på bikkja et øyeblikk.... Nei, jeg mener ikke at bikkja di har vært agressiv eller farlig i samme slengen, det er trolig ikke tema her heller...

Nei, han her er vel ganske trygg, men jeg snakket om generelt..

Og da om en hund som ingen tvil hadde gjort skade, uten at det var veldig alvorlig.. Som et generelt svar på innlegget over :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivning bør ALDRI være en straff for hundeeier, det er noe som bør skje fordi hunden er farlig og ikke egner seg til å bli omplassert eller leve et normalt liv på grunn av trusselen den utgjør.

Det har jeg ingen kommentar til. Dersom "dere" mener at tingrettens avgjørelse er feil har hundens eier mulighet til å ta saken opp på nytt i Lagmannsretten, noe jeg forstår er gjort.

Forøvrig: "Bamse-saken" har én forulempet, "Pelle-saken" hadde en annen som begge opplevde å bli angrepet og bitt av en hund. Hvor reelle angrepene var har jeg ingen formening om men åpenbart føltes de som reelle og skremmende for ofrene som trolig må slite med minnene i mye lengre tid enn det tok sårene å bli leget. At ofrene i disse to sakene ble påført fysiske skader er vel hevet over tvil? At man på et hundeforum gjør sitt beste for å minimalisere og bortforklare forundrer meg ikke det grann. Bamse "bare" hoppet opp og Pelle var en skarpdressert politihund - sikkert en stor trøst for de som ble bitt.

Om noen av dere er bekymret over rettssikkerheten til hunder er det fritt fram for å jobbe for en endring av hundeloven - men det er kanskje enklere å bruke tastaturet på et forum?

20 000 (?) underskrifter (jeg vet ikke hvor jeg har det tallet fra) for Bamse er imponerende. Jeg undres på om motstanderne av hundeloven oppnådde 10% av det tallet da de protesterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

20 000 (?) underskrifter (jeg vet ikke hvor jeg har det tallet fra) for Bamse er imponerende. Jeg undres på om motstanderne av hundeloven oppnådde 10% av det tallet da de protesterte.

Ok, hold deg fast.

121.132 signaturer, men det har nok også noe å gjøre med at det er gått internasjonalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...