Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trener en del spor med den sorte skyggen min for tiden og merker mer og mer at jeg har et seleproblem.

Jeg har non stop sporsele i str 5. I starten festet jeg linen på ryggen, men når hunden puster og peser og faktisk må ta pauser flere ganger iløpet av sporet for å få igjen pusten så måtte jeg endre noe :-) Jeg festet lina midt under og det ble myyye bedre og hunden spora mye bedre også. Men lina virker til å være litt i veien :-/ Ergo prøvde jeg å ha linen festet under og ut på siden, ikke mellom bakbeina, da sporet han enda bedre MEN det forstyrrer han ganske mye når han går motsatte vinkler av der lina ligger...

Jeg prøvde derfor å slenge på nomeselen fra non stop, free motion str 4. Men da pusta og pesa han værre enn værst og måtta ta pauser.

Halsbånd går an, men jeg får ikke det til å funke. Det funker med lina under han. Men lina blir liksom ikke liggende under :-P

Tips?? :/ han ligger igrunn ikke SÅ hardt i selen heller.

Skrevet

Skaff ny sele der du kan feste på ryggen uten at han sliter med å puste? Høres jo virkelig ikke ut som den non-stop selen passer han godt nok, for det skal jo ikke være sånn...

Skrevet

Nomesele er perfekt, der får de frie luftveier.

Jeg har testet trekkselen vår, når hoder er lavt nede så ble det pustetrøbbel :-/

Skrevet

Har hatt samme problemet med kelpiene her, men fikk seler fra Sverige.. måtte spesialsys for Strider men passet direkte på Shy.. nomesele som lar dem ha hodet helt ned og fri pust selv om de trekker, helt slutt på alle pustebesvær her (selv om man fester lia på ryggen). Men hva heter de i Sverige da.. klarer ikke for mitt bare liv å huske navnet..

hilsen Tonje Kjempehjelpsom

Skrevet

Det problemet har jeg hatt med 2 hunder og ingen sele har fungerte. Ikke speialtsydd selen en gang for begge disse hundene har gått så dypt i sporet og så langt ned at de ikke fåt puste uansett sele. Kan godt ha noe med at de går veldig rett ned i steden for å legge ser frem og ned men uansett så er løsningen her sele med festepunkt under eller halsbånd med line under og mellom beina. Det er somregel en vanesak med linen mellom beina :)

Skrevet

Björkis? :) jeg bestilte iallefall til dine to og meg der Tonje.

Jaaaa de var det! Takk Anette! De passer perfekt til kelpie-sporing (og INGEN er så stilig som Strider i sporet med sin limegrønne sele og matchende limegrønne sporline! Gubben synes det er litt småflaut da, når jegerne i omegn kommenterer på at bikkja har "designerklær", når gubben skal gå med Strider).

Og det suverene er at de kan sy med litt større halsåpning hvis nødvendig, Strider måtte ha det mens Shy passet en av standardstørrelsene deres.

Skrevet

Jeg har testet trekkselen vår, når hoder er lavt nede så ble det pustetrøbbel :-/

non stop er ikke det samme som en nomesele. Free motion passer ikke på samme måte som en nomesele til noen hund jeg har sett enda. En passende nomesele gir frie luftveier også når hunden går med hodet i bakken.
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Prøv en nomesele fra f.eks. Björkis eller Troll :) Nonstop syns jeg ikke sitter bra på andre hunder enn de med fuglehundkropp (det er jo fuglehunder de ble konstruert for i utgangspunktet også). Ellers er det med line under mye en vanesak altså :) Min eldste går best med lina ut mellom for og bakbeinet. Den kommer selvfølgelig bortpå når hunden vinkler andre veien, men med en sporsugen hund er ikke det noe problem. Det lærer de seg fort å ikke bry seg om :)

Skrevet

Opplys en sele-n00b: Hva er forskjellen på en vanlig nomesele og free motion fra non-stop?

Free Motion er laget for et høyt trekkpunkt, feks snørekjøring. Nomesele er i utgangspunktet beregnet på lavere trekkpunkt, men fungerer også til snørekjøring og liknende. Mer allsidig :)

  • Like 1
Skrevet

Nedenfor Bjørkis selene til Strider og Shy.

Særlig på Strider-bildet kan man se at trekk i line festet bak der, blir overført nedover og drar således halsen på selen ned og gir hunden enda mer fri pust når den tar hodet ned. (Og selen ligegr som et trekkspill bortover Strider der, men så snart det er drag, så se rman at den passer perfekt)

De er litt innviklet å få på - ihvertfall på Strider som alltid elsker å få på seg sele og blir ekstremt entusiastisk hjelpsom og stikker hodet ivrig inn i alle åpninger på selen før man får sukk for seg.

strider_sele_zpsd4xbiqvg.jpg

Shy_sele_zpss8txipf3.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en gammel og 1-2 hakk for stor jägerens kombisele fra felleskjøpet. Den er for stor i halsen til aussieskrulla, men det gjør at hun kan ha hodet så lavt hun bare vil, spesielt om jeg har linen festet under. Så går hun med lina enten ut fra siden eller imellom bakbeina. Det har hun aldri brydd seg om i vinkler selv om jeg syns det ser litt irriterende ut, så tror jeg ikke hunden bryr seg i det hele tatt. Sporet er sååå mye viktigere :P

Skrevet

Prøv en nomesele fra f.eks. Björkis eller Troll :) Nonstop syns jeg ikke sitter bra på andre hunder enn de med fuglehundkropp (det er jo fuglehunder de ble konstruert for i utgangspunktet også). Ellers er det med line under mye en vanesak altså :) Min eldste går best med lina ut mellom for og bakbeinet. Den kommer selvfølgelig bortpå når hunden vinkler andre veien, men med en sporsugen hund er ikke det noe problem. Det lærer de seg fort å ikke bry seg om :)

Det forstyrrer ikke sporsuget, men line blir liksom i veien slik at han drar seg selv på feil kurs når vinkelen er motsatt :-P

Vi har bestilt sele fra björkis alt :-) ment til trekk, men får vell bruke den til både trekk og spor :-P

  • Like 2
Skrevet

Nora har også Björkis-sele som vi bruker når vi går spor, det er den eneste sela som ikke bretter henne dobbelt eller forhindrer henne i å puste ordentlig når hun går spor, så vi er veldig fornøyd med den :ahappy:

Skrevet

Det problemet hadde jeg med Taco også. Og vi ble ikke venn med lina under magen slik som dere. Løsningen vår ble som de andre sier her- en Björkis sele. Nydelig en i turkis :wub:

Men vi har også nå gått endel jordespor bare i halsbånd og linen festet oppe uten å få harkingen. Halsbåndet er da ett 5 cm bredt polstret bånd med 2 store ringer, slik at det former seg etter halsen slik en sele gjør. Vet ikke helt hvorfor hun ikke harker av det, for hun ligger skikkelig på, og hadde hun hatt en vanlig sele med feste på ryggen hadde hun hostet veldig..

Manmat selen sitter også veldig bra på Taco. Så den har vi som reservesele :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...