Gå til innhold
Hundesonen.no

Sporing og sele som ikke passer, tips?


Recommended Posts

Jeg trener en del spor med den sorte skyggen min for tiden og merker mer og mer at jeg har et seleproblem.

Jeg har non stop sporsele i str 5. I starten festet jeg linen på ryggen, men når hunden puster og peser og faktisk må ta pauser flere ganger iløpet av sporet for å få igjen pusten så måtte jeg endre noe :-) Jeg festet lina midt under og det ble myyye bedre og hunden spora mye bedre også. Men lina virker til å være litt i veien :-/ Ergo prøvde jeg å ha linen festet under og ut på siden, ikke mellom bakbeina, da sporet han enda bedre MEN det forstyrrer han ganske mye når han går motsatte vinkler av der lina ligger...

Jeg prøvde derfor å slenge på nomeselen fra non stop, free motion str 4. Men da pusta og pesa han værre enn værst og måtta ta pauser.

Halsbånd går an, men jeg får ikke det til å funke. Det funker med lina under han. Men lina blir liksom ikke liggende under :-P

Tips?? :/ han ligger igrunn ikke SÅ hardt i selen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt samme problemet med kelpiene her, men fikk seler fra Sverige.. måtte spesialsys for Strider men passet direkte på Shy.. nomesele som lar dem ha hodet helt ned og fri pust selv om de trekker, helt slutt på alle pustebesvær her (selv om man fester lia på ryggen). Men hva heter de i Sverige da.. klarer ikke for mitt bare liv å huske navnet..

hilsen Tonje Kjempehjelpsom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problemet har jeg hatt med 2 hunder og ingen sele har fungerte. Ikke speialtsydd selen en gang for begge disse hundene har gått så dypt i sporet og så langt ned at de ikke fåt puste uansett sele. Kan godt ha noe med at de går veldig rett ned i steden for å legge ser frem og ned men uansett så er løsningen her sele med festepunkt under eller halsbånd med line under og mellom beina. Det er somregel en vanesak med linen mellom beina :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Björkis? :) jeg bestilte iallefall til dine to og meg der Tonje.

Jaaaa de var det! Takk Anette! De passer perfekt til kelpie-sporing (og INGEN er så stilig som Strider i sporet med sin limegrønne sele og matchende limegrønne sporline! Gubben synes det er litt småflaut da, når jegerne i omegn kommenterer på at bikkja har "designerklær", når gubben skal gå med Strider).

Og det suverene er at de kan sy med litt større halsåpning hvis nødvendig, Strider måtte ha det mens Shy passet en av standardstørrelsene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet trekkselen vår, når hoder er lavt nede så ble det pustetrøbbel :-/

non stop er ikke det samme som en nomesele. Free motion passer ikke på samme måte som en nomesele til noen hund jeg har sett enda. En passende nomesele gir frie luftveier også når hunden går med hodet i bakken.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Prøv en nomesele fra f.eks. Björkis eller Troll :) Nonstop syns jeg ikke sitter bra på andre hunder enn de med fuglehundkropp (det er jo fuglehunder de ble konstruert for i utgangspunktet også). Ellers er det med line under mye en vanesak altså :) Min eldste går best med lina ut mellom for og bakbeinet. Den kommer selvfølgelig bortpå når hunden vinkler andre veien, men med en sporsugen hund er ikke det noe problem. Det lærer de seg fort å ikke bry seg om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplys en sele-n00b: Hva er forskjellen på en vanlig nomesele og free motion fra non-stop?

Free Motion er laget for et høyt trekkpunkt, feks snørekjøring. Nomesele er i utgangspunktet beregnet på lavere trekkpunkt, men fungerer også til snørekjøring og liknende. Mer allsidig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nedenfor Bjørkis selene til Strider og Shy.

Særlig på Strider-bildet kan man se at trekk i line festet bak der, blir overført nedover og drar således halsen på selen ned og gir hunden enda mer fri pust når den tar hodet ned. (Og selen ligegr som et trekkspill bortover Strider der, men så snart det er drag, så se rman at den passer perfekt)

De er litt innviklet å få på - ihvertfall på Strider som alltid elsker å få på seg sele og blir ekstremt entusiastisk hjelpsom og stikker hodet ivrig inn i alle åpninger på selen før man får sukk for seg.

strider_sele_zpsd4xbiqvg.jpg

Shy_sele_zpss8txipf3.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gammel og 1-2 hakk for stor jägerens kombisele fra felleskjøpet. Den er for stor i halsen til aussieskrulla, men det gjør at hun kan ha hodet så lavt hun bare vil, spesielt om jeg har linen festet under. Så går hun med lina enten ut fra siden eller imellom bakbeina. Det har hun aldri brydd seg om i vinkler selv om jeg syns det ser litt irriterende ut, så tror jeg ikke hunden bryr seg i det hele tatt. Sporet er sååå mye viktigere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv en nomesele fra f.eks. Björkis eller Troll :) Nonstop syns jeg ikke sitter bra på andre hunder enn de med fuglehundkropp (det er jo fuglehunder de ble konstruert for i utgangspunktet også). Ellers er det med line under mye en vanesak altså :) Min eldste går best med lina ut mellom for og bakbeinet. Den kommer selvfølgelig bortpå når hunden vinkler andre veien, men med en sporsugen hund er ikke det noe problem. Det lærer de seg fort å ikke bry seg om :)

Det forstyrrer ikke sporsuget, men line blir liksom i veien slik at han drar seg selv på feil kurs når vinkelen er motsatt :-P

Vi har bestilt sele fra björkis alt :-) ment til trekk, men får vell bruke den til både trekk og spor :-P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har også Björkis-sele som vi bruker når vi går spor, det er den eneste sela som ikke bretter henne dobbelt eller forhindrer henne i å puste ordentlig når hun går spor, så vi er veldig fornøyd med den :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problemet hadde jeg med Taco også. Og vi ble ikke venn med lina under magen slik som dere. Løsningen vår ble som de andre sier her- en Björkis sele. Nydelig en i turkis :wub:

Men vi har også nå gått endel jordespor bare i halsbånd og linen festet oppe uten å få harkingen. Halsbåndet er da ett 5 cm bredt polstret bånd med 2 store ringer, slik at det former seg etter halsen slik en sele gjør. Vet ikke helt hvorfor hun ikke harker av det, for hun ligger skikkelig på, og hadde hun hatt en vanlig sele med feste på ryggen hadde hun hostet veldig..

Manmat selen sitter også veldig bra på Taco. Så den har vi som reservesele :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...