Gå til innhold
Hundesonen.no

Gentester


Betty
 Share

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vet om tre gentester på min rase, og de er relativt nye - den ene ble vel tilgjengelig på markedet i fjor, trur eg. Jeg har hittil ikke benyttet meg av dem, men skal ta to av testene på Foenix

Jeg bestilte via OFFA, fikk tilsendt kit fra dem som jeg sendte tilbake. Betalte ikke toll og moms på det. Bris ble forøvrig testet Normal på DM o Clear på DE.

På tross av tester så har vi noe som heter mutasjoner også, så små endringer kan komme som ikke ligger på linjene i første omgang. I tillegg så er det jo en liten risiko for at komersielle tester blir

Posted Images

Jeg vet om tre gentester på min rase, og de er relativt nye - den ene ble vel tilgjengelig på markedet i fjor, trur eg.

Jeg har hittil ikke benyttet meg av dem, men skal ta to av testene på Foenix i løpet av sensommeren siden hun skal parres på neste løpetid.

Den ene er en pretest som er utviklet for berner sennenhund, og den gir ikke noen enkle svar, men så svarer den heller ikke på et enkelt spørsmål.

Vår rase er overrepresentert på en bestemt krefttype, som heter histiocytært sarkoma (før het den malign histiocytose, jeg vet ikke hvorfor de byttet navn når jeg endelig hadde lært meg å skrive den første korrekt...) Kreft tar mange bernere og det tar mange år av en berner. Derfor vil jeg jobbe det jeg kan for å redusere kreft-dødeligheten. Det er selvfølgelig mange krefttyper, og denne typen sjekker kun for SH (som er forkortelsen, selv om vi sier ordene i motsatt rekkefølge...) - men det er en start. Testen angir en sannsynlighet for hundens predisposisjon for å utvikle SH. Du får resultatet A, B eller C. B sier at hunden har like stor sannsynlighet for å utvikle SH som rasesnittet. A sier at hunden har fire ganger lavere sjanse for å utvikle SH enn rasesnittet, og C sier at hunden har fire ganger høyere sjanse for å utvikle SH enn snittet. Testen er enda ny, mange mener den er for ny til å være et avlsverktøy og viser til hunder som har fått påvist C og likevel dør gamle av noe annet - eller hunder som har fått A og likevel dør fire år gamle av SH.

Så det er ingen fasit, langt derifra. Men gjeldende anbefaling er at en ikke parrer C mot C av de som er testet, for at en i hvert fall ikke dobler en økt risiko. Vi fjerner foreløpig ikke C-dyrene fra avl, både for å motvirke at folk nekter å teste hundene, og fordi vi må ha en sikrere test før vi kan gjøre drastiske grep. Men om vi i første omgang kan kartlegge, og deretter unngå de verste parringene, ville det vært fint. Det er et møte i den internasjonale samarbeidsgruppa for å fremme helse og levealder på berner om en måned, og da vil klubbene utveksle erfaringer og anbefalinger om denne testen, som utvikles i Frankrike i tett samarbeid med den franske raseklubben. Det er samlet inn masse, masse blodprøver og obduksjonsrapporter i kartleggingsarbeidet, og nå samler de inn blodprøver på veteraner fra hele Europa for å undersøke hva som gjør hundene gamle. Det er også gjort sammenlignende studier med den amerikanske bernerstanden, for å sammenligne ubeslektede linjer og styrke det som er kartlagt og avdekket.

Den andre er for degenerativ myelopati. Personlig har jeg i lang tid ikke vært skrekkelig bekymret for en sykdom som inntreffer i tiårsalderen, så lenge rasen har en gjennomsnittalder på under seks år. Da er jeg mer interessert i å jobbe med de sykdommene som stjeler mange år av hunden. Men det er en alvorlig sykdom, flere og flere får påvist den i for eksempel USA, og om en kan unngå den gjør en jo det. Den har enkel nedarving, så parrer du to frie dyr blir alle valpene "clear by parentage". Jeg kan ikke komme på en eneste norsk berner som er død av den diagnosen - men mange symptom ligner på det en vil kalle alderdom - dårlig bakpartskontroll, muskelsvinn og stivhet er jo ikke uhørt på en gammel hund. Så det er nok mørketall, hvor hunder blir avlivet av det en tror er gammel kropp, eller at en tror det kun er forkalkninger i rygg/hofter/bekken. Det som bekymrer meg mest, er når en ser videoer av unge hunder - under fire år - som allerede er plaget av DM. Normalt oppstår det godt over åtte år, men når det kan ta unge hunder også, da tar jeg det seriøst. DM angriper balansenerven, så det er ikke noe en lever lenge med.

Den tredje testen er von Willebrand Disease (vWD), som visstnok er ganske så utbredt i USA, men sjelden å se i Europa. Det også har enkel nedarving, og om jeg en dag sitter med en hund med amerikanske linjer eller skal bruke amerikanske linjer kan det hende jeg tester. Men enn så lenge virker det som bortkasta penger, når jeg ikke hører om det - jeg vet om én norskeid berner som har blitt avlivet for det, og den var en USA-import før testene kom.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På briard har vi DNA-test for Congenital Stationary Night Blindness (CSNB) som har en enkel, recessiv nedarving. Testen kom for 10-15 år siden mener jeg, og mange raseklubber krever at hundene skal være testet for dette for å bli godkjent for avl (blant annet må de vare DNA-testet for å gå gjennom avlsgodkjenningen i Frankrike - det holder ikke at foreldrene er testet). Vi har fått testen inn på DogWeb også, og vår raseklubb krever at hundene er testet for å godkjenne valpekull (tillater bærer parret med fri-testet hund). Vi har god kontroll på sykdommen på verdensbasis, og jeg har ikke hørt om noen hunder som har fått sykdommen i løpet av de siste 15 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Vi har ingen på min rase, men det jobbes mot å finne en for sykdommen CA (både i Finland og Australia). Mer utbredt på WK enn AK, men testen jobbes mot å fungere på begge raser. En stygg sykdom som man ikke har kontroll på nedarvingen av (og valper med sykdommen avlives før levering, og blir "borte" uten registrering av sykdomen). Takk og lov er ikke sykdommen utbredt, og det gjør det også enda vanskeligere å lage en gentest.

Ellers er det noen i Europe som tar MDR1, men så langt er det ingen med n/n noen har hørt om. Selv om "alle" har hørt om en hund som ikke tålte medikamenter. (men ingen kan si om de var MDR1 bærer eller si hvilken hund det var :P )

I Norden har ingen hørt om, eller testet mot MDR1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos irsk finnes test for CLAD, PRA rcd1 og PRA rcd4. Hos den rødhvite finnes test for CLAD, von Willebrands og PRA rcd1. Begge mine er arvelige frie for CLAD, dvs. at foreldre/besteforeldre er testet fri og mine kan dermed ikke ha denne sykdommen. CLAD har enkel dominant-recessiv nedarving og således kan sykdommen enkelt unngås, og den kan også utryddes på sikt. Min rødhvite er også arvelig fri for von Willebrands, og han er testet fri for PRA crd1. Min irske har jeg ikke gentestet for PRA rett og slett fordi jeg ikke ønsket å bruke penger på det da verken han eller kullsøsken skal brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre tilgjengelige på finsk lapphund (gjelder også svensk lapphund og lapsk vallhund troor jeg).

Testen for prcd-PRA er den mest innarbeidede og den vi har hatt lengst. prcd-PRA er en PRA-type som fører til blindhet. Enkel nedarving. Om man tester blir man enten fri (A), bærer (B) eller syk ©. Så vidt jeg kjenner til er det ingen syke på finsk lapphund i dag, nettopp grunnet god avlsarbeid med testen. Bærere og utesta kan kun brukes mot frie. På svensk lapphund (som har en mindre populasjon) kan affiserte brukes etter søknad, men da mot fri. Eneste knotet med denne er at Sverige kun godtar 1 av 2 laboratorier, mens Norge og Finland godtar begge, så endel må dobbelttestes for å kunne registreres som testet, for egentlig skal man få automatisk fri om begge foreldre er fri.
Thorvald er testet da moren hans er bærer, og er fri :)

Den andre testen er for pompes sykdom, eller GSDII (glycogen storage disease type 2), som er en alltid dødelig sykdom man ikke kan behandle. Testen kom på markedet høsten 2012, også enkel nedarving, og når man tester er man da enten fri (A), bærer (B) eller syk ©. Bærere kan brukes mot frie. Sykdommen fører til veldig uspesifikke symptomer, så det er nok mange døde av denne som man tidligere ikke visste årsaken (muskelsvinn, dårlig hjerte/lungefunksjon, vekstproblemer etc). Affiserte hunder dør stort sett før de er 2 år etter å ha vært syke over tid, og det er derfor ikke noe issue å skulle bruke syke i avl, men ved å parre bærer mot bærer vil en viss andel av valpene bli syke og dø. Det har vært noen dødsfall av denne også i nyere tid, men en større og større andel av populasjonen begynner å bli sjekket nå, slik at det kan virke som en begynner å ha oversikt over forekomsten.

Thorvald ble sjekket da ingen av hans foreldre er det, og er fri :)

Den siste er veldig nylig (i vår/sommer tror jeg), har ikke satt meg veldig inn i den. Men det gjelder DM, degenerativ myelopati. Er usikker på om det har vært noen tilfeller på rasen, og har også sett skriverier om at testen er unøyaktig på lapphunden, men er usikker hvor mye hold det er i denne. Foreløpig er det nok bare i kartleggingsfase på denne. Har ikke tatt testen selv enda, må sette meg i det først.

Har inntrykk av at de fleste i rasemiljøet er positiv til de gentestene vi har, antageligvis fordi arbeidet med prcd-PRA har gått såpass bra som det har gått :) Og både på pompes og prcd-pra brukes bærere, så det fører heller ikke til tap av avlsmateriale.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tester og kan teste for arvelig PRA (f.eks. hos Optigen), arvelig hjertelidelse JDCM-Cardio, GM1 (noen tester for det), IC-improper coat og noen flere ting jeg vet noen sjekker ut. Kun de to førstnevnte er "oblig" i tillegg til HD-røntgen og øyenlysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gentester for collie:

CEA

collie-PRA

MDR1

DM

langhårsgenet

Selv er jeg litt mer bekymret enn glad for at stadig flere gentester, fordi jeg ikke er overbevist om at mange nok oppdrettere vet hvordan de skal bruke det "klokt". Ser allerede at det er en trend i noen land at for mange avlsdyr utelukkes og enda verre, at noen hannhunder som er "fri for alt" blir populære matadorer. Den sikreste veien mot en rases undergang er å ytterligere redusere en allerede smal avlsbase.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Pudler testes for prcd-PRA

Fri, bærer eller affisert

Bærer kan pares mot fri

Avkom etter to fri foreldre er fri by parenthood og trenger ikke testes.

Det er også mer og mer vanlig å genteste for farge på puddel - min er for øvrig det, og hun er bærer av hvitt, hvilket statistisk sett vil si at om man parer med hvit hannhund burde det komme hvite valper - jeg sliter fortsatt med å forstå konseptet og forståelse av genetikk blåser rett over panneluggen min så jeg nøyer meg med å si ja og javel *ler*

Greia med prcd-PRA skjønner jeg da *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også mer og mer vanlig å genteste for farge på puddel - min er for øvrig det, og hun er bærer av hvitt, hvilket statistisk sett vil si at om man parer med hvit hannhund burde det komme hvite valper - jeg sliter fortsatt med å forstå konseptet og forståelse av genetikk blåser rett over panneluggen min så jeg nøyer meg med å si ja og javel *ler*

Greia med prcd-PRA skjønner jeg da *ler*

Haha, sånn føler jeg og :P Sykdomsnedarving er en ting, men fargegenetikk sier poff :P Men har begynt å skjønne at det egentlig ikke er så komplisert. Enkelte farger er dominante, andre er resessive, det er den enkle forklaringa. Da klarer jeg å holde oversikt selv om jeg får litt hodepine av alt det om ulike lokuser og ditten og datten :teehe:

Edit: min er faktisk også gentestet for farge, siden det var endel av "pakka" når jeg gentestet for pompes. Men klarer ikke helt å gjengi resultatene :P Han bærer krem da, ellers skjønte jeg ikke mye :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre om hvordan det er hos andre raser!

På tolleren har vi gentest for prcd-PRA, CEA-CH, DM (samme som @SFX beskrev lengre opp her), JADD (Juvenil addison's disease), CLPS og CP1 (ganespalting), og buff. I tillegg fikk vi en ny test i år for DE - degenerativ encefalopati. Er på jobb så gjør det enkelt og linker informasjon om sjukdommen på retrieverklubben sin hjemmeside. Det er ikke helt oppdatert på den siden, da de nå har fått til en DNA-test for sykdommen, men selve sykdomsbildet er godt beskrevet.

Jeg kommer til å teste for PRA da Bris enten er A eller B (fri eller bærer). CEA er hun A via foreldre. Det er også sendt inn gentest for DM og DE på henne nå, og de andre er under vurdering.

Håper flest mulig tester for DE i alle fall, så vi får et bilde av hvor utbredt sykdommen er. Litt farget av å ha sett den på nært hold, grusomme sykdommen. :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også mer og mer vanlig å genteste for farge på puddel - min er for øvrig det, og hun er bærer av hvitt, hvilket statistisk sett vil si at om man parer med hvit hannhund burde det komme hvite valper - jeg sliter fortsatt med å forstå konseptet og forståelse av genetikk blåser rett over panneluggen min så jeg nøyer meg med å si ja og javel *ler*

Greia med prcd-PRA skjønner jeg da *ler*

Det er en del som gentester sine briarder mht farge også. Yasmine ble testet mens hun var hos oppdretter og hun er visst nok homozygot svart, dvs at hun kun kan få svarte valper. Nå er jeg usikker på om denne testen er helt å stole på, for en sort tispe i Frankrike som også var homozygot svart ut fra DNA-testen, fikk da jammen meg fawne valper med en fawn hannhund, så... vel....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del som gentester sine briarder mht farge også. Yasmine ble testet mens hun var hos oppdretter og hun er visst nok homozygot svart, dvs at hun kun kan få svarte valper. Nå er jeg usikker på om denne testen er helt å stole på, for en sort tispe i Frankrike som også var homozygot svart ut fra DNA-testen, fikk da jammen meg fawne valper med en fawn hannhund, så... vel.... 

Det var sikkert brukt sugorrattispe :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er en del som gentester sine briarder mht farge også. Yasmine ble testet mens hun var hos oppdretter og hun er visst nok homozygot svart, dvs at hun kun kan få svarte valper. Nå er jeg usikker på om denne testen er helt å stole på, for en sort tispe i Frankrike som også var homozygot svart ut fra DNA-testen, fikk da jammen meg fawne valper med en fawn hannhund, så... vel....

Jeg hadde en periode i livet hvor jeg forsøkte å følge med på fargegenetikk på belger, og man leste både dette og hint fra genetikere - så dukket det opp et kull som - iht. enhver vettug genetiker - ikke skulle kunne hende, og det var omtrent da jeg datt av lasset, for da ble det så mye lokuser og hviatteomatter at det ikke var morsomt lenger.

To svarte foreldre fikk altså grått, black and tan, rødt og svart i et og samme kull - da ble det skikkelig ramaskrik skal jeg si deg, til en sånn grad at oppdretter ble pålagt å teste farskap til valpene. Rett far på alle, et sammensurium av farger som ikke skulle gå an.

Da la jeg fargegenetikk på hylla. Dog skjønner jeg at er man homozygot så kan man bare få valper med den fargen - vel, i prinsippet that is.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var sikkert brukt sugorrattispe :aww:

:lol: Åff cårse :D

Jeg hadde en periode i livet hvor jeg forsøkte å følge med på fargegenetikk på belger, og man leste både dette og hint fra genetikere - så dukket det opp et kull som - iht. enhver vettug genetiker - ikke skulle kunne hende, og det var omtrent da jeg datt av lasset, for da ble det så mye lokuser og hviatteomatter at det ikke var morsomt lenger.

To svarte foreldre fikk altså grått, black and tan, rødt og svart i et og samme kull - da ble det skikkelig ramaskrik skal jeg si deg, til en sånn grad at oppdretter ble pålagt å teste farskap til valpene. Rett far på alle, et sammensurium av farger som ikke skulle gå an.

Da la jeg fargegenetikk på hylla. Dog skjønner jeg at er man homozygot så kan man bare få valper med den fargen - vel, i prinsippet that is.

Hos oss har det liksom vært veldig lett genetikk mht farger - to fawne får bare fawne valper - sort og fawn og sort+sort kan få sorte og fawne valper dersom ikke den ene av foreldrene er homozygot sort liksom, da blir det jo bare sorte valper, men så kommer jo alle disse variasjonene på lokuser og sånt som også hos meg egentlig bare går rett over hodet på meg - og som gir sortfødte grå, blå, fawne i ulike nyanser og fawne som ser black/tan ut (Willy har jo en slik datter som er nesten black and tan). Det har aldri dukket opp overraskelser liksom - bortsett fra den tispa som liksom var homozygot sort da, men som fikk fawne valper :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Cavalier er det gentest for EF (Episodic Falling) og CCS (Curly Coated/Dry Eye Syndrome). Enkle og greie tester som forebygger mye lidelse og som enhver seriøs oppdretter med respekt for seg selv burde utføre, selv om det (såvidt jeg vet) ikke er noe krav om testing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er en del som gentester sine briarder mht farge også. Yasmine ble testet mens hun var hos oppdretter og hun er visst nok homozygot svart, dvs at hun kun kan få svarte valper. Nå er jeg usikker på om denne testen er helt å stole på, for en sort tispe i Frankrike som også var homozygot svart ut fra DNA-testen, fikk da jammen meg fawne valper med en fawn hannhund, så... vel....

Er jo faktisk først ganske nylig de oppdaget at på kelpie ligger tan fargen på to gener. Både A og K. Så for å bli tan så må de ha At/At Kb/Kb. Talli kan ikke gi tan for hun er At/At n/n, Arya og Skessa er begge At/At Kb/n så med en som er samme eller tan så kan de gi tan.

Ja jeg var nyfiken, men anser det ikke som helsetest.

Fake edit: jeg har gen testet Skessa for langhårsgenet. Hun er ikke bærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tross av tester så har vi noe som heter mutasjoner også, så små endringer kan komme som ikke ligger på linjene i første omgang. I tillegg så er det jo en liten risiko for at komersielle tester blir mikset opp i laben - det kommer an på hvor gode rutiner de har på labene. Jeg tipper at selv med gode rutiner kan de være litt mindre nøye med fargetester (som tross alt ikke er livsviktige) enn det de er med tester for farlige sykdommer - de som gjennomfører testene er tross alt bare mennesker de og...

All kudos til deg Betty som tester for DE også - vet at det har vært mye kritikk av mengden gentester på toller, men jeg skjønner ikke hvordan noen tørr å la være å teste for en så alvorlig sykdom! Iblant blir jeg litt skremt over holdningen til enkelte oppdrettere og deres manglende vilje til å sette seg inn sykdomsbildet på egen rase... :(

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler testes for prcd-PRA

Fri, bærer eller affisert

Bærer kan pares mot fri

Avkom etter to fri foreldre er fri by parenthood og trenger ikke testes.

Det er også mer og mer vanlig å genteste for farge på puddel - min er for øvrig det, og hun er bærer av hvitt, hvilket statistisk sett vil si at om man parer med hvit hannhund burde det komme hvite valper - jeg sliter fortsatt med å forstå konseptet og forståelse av genetikk blåser rett over panneluggen min så jeg nøyer meg med å si ja og javel *ler*

Greia med prcd-PRA skjønner jeg da *ler*

Det er den samme greia med farger som det er mer sykdommer, Malin er bærer av hvitt, ergo kan hun få hvite valper med en annen bærer av hvitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo faktisk først ganske nylig de oppdaget at på kelpie ligger tan fargen på to gener. Både A og K. Så for å bli tan så må de ha At/At Kb/Kb. Talli kan ikke gi tan for hun er At/At n/n, Arya og Skessa er begge At/At Kb/n så med en som er samme eller tan så kan de gi tan.

Ja jeg var nyfiken, men anser det ikke som helsetest.

Fake edit: jeg har gen testet Skessa for langhårsgenet. Hun er ikke bærer.

Hehehe, nei, det er jo ikke akkurat helsetester - og spiller jo liten rolle sånn sett (bortsett fra å stille nysgjerrigheten da *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...