Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk mastiff


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har kommet over denne rasen, og synes den virker veldig interessant. Men synes det er vanskelig å finne relevant informasjon om rasen.. Synes det hadde vært spennende å lære litt mer om denne rasen!

Bruksområder, og hvordan rasen er blant mennesker og andre dyr.

Så, er det noen her inne som har erfaring med rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, veldig stilig rase, men vet ikke om det er mange av den i Norge. Har sett de kun på utstilling.

Her er det som står om rasen på Canis: " Den Tibetanske Mastiffen beskyttet engang sau og kveg i Himalaya og Tibet. I våre dager er den en europeisk oppdrettet utstillingshund, fremdeles sjelden, men etablert over hele Europa. Hos denne massive hunden med sin grove benstamme finner man røttene til alle Europas, Amerikas og til og med Japans fjell-/kveg- og kamphunder. Tibetaneren er omgjengelig og fjern, men vennlig og er fornøyd med å være en av livets tilskuere. Den vil ikke nøle med å forsvare det den oppfatter som sitt hjem og revir".

Vet at den er veldig populær i Kina og at utseende og størrelsen kan da være forskjellig enn den i Europa. En rød TM er verdt over millionen i Asia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er ekstremt reservert. Ikke interessert i andre enn eier. Sterke vokterinstinkter. Viktig med tydelig dressur og klare grenser ift hva og hvordan den agerer på instinktene sine. Blir virkelig veldig stor : P

En hund for spesielt interesserte. Ikke en hund man tar med på besøk eller i hundeparker.

Her finnes EN i Trøndelag, innkjøpt fra Sverige. Vet ikke om andre i Norge.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra wikipedia:

"Tibetansk mastiff passer ikke for andre enn spesielt interesserte hundefolk med erfaring med vaktsomme hunder. Den er primitiv av natur og trenger en tydelig leder som vet å ta hensyn til dette.

Av type er den utholden og har et jevnt godt humør. Den blir gjerne tillitsfull og trofast, men den kan ofte være egenrådig og sta. Den vil normalt holde en viss avstand til fremmede, og den kan bli aggressiv mot folk og dyr som ikke respekterer dens primitive natur. Den er voktsom og vil tydelig tilkjennegi sin tilstedeværelse om det skjer noe uventet, spesielt om natten. Den har et meget karakteristisk bjeff som kan lamslå de mest hardføre blant oss. Den trenger tidlig og tålmodig dressur, men den må ikke domineres.

Rasen trenger moderat mengder med mosjon for å trives. Den bør ikke bli en innehund, men må få være mye ute og er spesielt glad i kaldt klima. Pelsen trenger normalt vedlikehold på ukebasis."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i kontakt med en oppdretter i Sverige for en del år siden.Han sa at det er en rase som vokter eiendommen sin og ikke egner seg særlig til å gå løs på tur.

Det er minst tre unghunder rundt på Østlandet nå,to av dem har jeg truffet. To hyggelige hunder,ikke særlig interesserte i fremmede,men helt ok og hilse på.

En møtte jeg på utstilling for noen år siden,ok med folk, men alt da 10 måneder gammel ikke hyggelig mot andre hanner.

Ikke en hund man skaffer seg for å trene veldig på noe annet enn god oppførsel tror jeg. Litt en miks mellom K:O. og Chow Chow vil jeg si :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en fyr her i Arendal som hadde ett kull for noen år siden. Han har / hadde to finske hunder og kullet forble uregistrert så vidt jeg husker . Den ene valpen hette Arog og eier har en nettside som jeg ikke får linket til men Google så finner du. Går kanskje an å høre med dem om erfaring ,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke rasen, altså. Men en norsk dommer som dømte rasen i et østblokkland fortalte følgende; "etter at de seks første hundene alle hadde prøvd å bite, gav jeg opp å kontrollere bitt og tenner" :o

Oj... må si jeg ikke forstår helt hvorfor man frivillig velger seg slike raser, høres strevsomt og skummelt ut. Men de har vel et forlokkende utseende da...

Sent fra min SM-T525 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Hei,

Jeg har 4 Tibetanske Mastiffer, 2 hanner og 2 tisper - jeg må si at jeg ikke kjenner igjen alt som beskrives om rasen her, Det vil alltid finnes enkelte individuelle forskjeller i denne rasen, som det vil finnes i alle raser. Mine Tibetanske mastiffer er glade, lekne, løper som gale og ser ikke ut som noen av de "gigant hårklumpene" fra Kina. Ja, mine er store også og med mye pels på vinteren, men de er veldig lett på foten noe de skal være for å klare den jobben de opprinnelig er avlet for. Når jeg er tilstede så kommer de mot for å hilse på besøkende og er glade å interessert. Når de er klappet og hilst på så kan de trekke seg tilbake, men like gjerne ha en skikkelig runde med kos og 3 av dem kan man nesten kalle "klegg" fordi vil gjerne bli kost med litt lenge. Ja, det er en voktende hunderase som skal passe på budskap og eiendommen sin og varsler med å bjeffe hvis fremmende prøver å komme inn.

Jeg har mine med på utstilling og dommeren kan fint åpne deres munn og se selv. Noen dommere foretrekker at eier gjør, som på andre større raser. Jeg går turer med mine og annen sosialisering og det er ikke noe problem.
Ja, de kan vare stae og jeg ville nok ikke ha satset på en Tibetansk mastiff hvis jeg hadde NM i lydighet som mål. Men noen har jobbet med sine Tibetanske mastiffer og stilt i lydighetskonkurranser, noen bruker sine Tibetanske mastiffer som servicehund og besøker sykehjem osv (UK og USA)...så igjen det er individuelle forskjeller. Hvis det er noen som ønsker mer info om rasen så ta kontakt så ta kontakt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes rasen er flott, men kan ikke mye om den.
Ang hunder i østblokkland så er det ikke bare tibetanske mastiffer som kan være vanskelige med tenna der. Virker som temperament blir nedprioritert stort av enkelte kenler, uansett rase. Kjenner selv en dommer som måtte frem og tilbake på sykehus daglig etter et møte med en malamute i et østblokkland. Men her i Norge byr jo rasen sjelden på problemer under tannsjekk - heldigvis!

 

edit @Kristiin  kinesere er noe for segselv heter det fenomenet der :P
Det er da de som ligner black/tan hundene jeg normalt ser på utstillinger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når gjelder at de er ekstremt reserverte, så vil jeg heller si at de KAN være reserverte. Dvs de kommer og hilser på nye personer som kommer på besøk så er de ferdige med det å hilse og viser ikke mer interesse for denne personen. Det er den generelle reserversjonen. Men igjen så er det individuelle forskjeller og det ser jeg også på mine hvor en er nesten sky, men når man blir kjent med han så er han en diger kosebamse som legger seg med alle fire bena i været.

De 2-3 andre kan nesten være "partyløver" og synes nytt besøk er veldig stas og virkelig menger seg for å få kos og oppmerksomhet.

Hannvalpen vi har er superglad for besøk og er så blid mog alle to og firbente. De andres oppførsel når det gjelder besøk var ganske likt på de som valper og nå som voksne.

De er utrolig flotte og majestetiske å se på :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kristiin skrev:

Tydeligvis litt sprik innenfor rasen om dette skal være samme.. :lol:

Red-Tibetan-Mastiff.jpeg

tibetansk-mastiff-rami.jpg

732.jpg

 

De to siste på bildeneav de i Black and tan er rasetypiske. Igjen så er det individuelle forskjeller på utseende og fra linjer på hvordan de ser ut som også f.eks hvor mye pels de har. Jeg har en ung tispe hjemme som har like mye pels som en fullvoksen Hanne med løve.

Det er dessverre ikke rykter lengre, men kineserne har blandet flere andre hunderaser inn for å få de til å se ut som på det vedlagte bildet, men dessverre også med mange helsemessige konsekvenser også. Selvom eksemplaret på bildet er absolutt ikke det verste eller mest ekstreme jeg har sett...men den er også photoshoppet kraftig ;-)

Mange rundt i verden har i lang tid hatt lyst til å få separert de "kinesiske mastiffene" fra den mer tradisjonelle Tibetanske mastiffen til to forskjellige raser og nettopp derfor.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt/sett har vært fantastiske hunder. Jeg har jo tibetansk terrier og oppdretter av første valpen vår driver også oppdrett av mastiff. Hennes er iallefall supre, harmoniske hunder og alle jeg ser via henne på face er familiehunder som går bra overens med barn og fint kan leve et vanlig hundeliv. Så de kan jo ikke være så ustabile mentalt... 

Så jeg kan anbefale å ta kontakt med Kennel Kyi-M-Byang med spørsmål om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er virkelig en av mine drømmeraser :wub:  

Men er dette hunder man kan ha løse på tunet? Eller vil de ta på seg beskytterjobben mot mennesker? Hvordan håndterer de barn? Og barnas venner som løper inn og ut? Hva med bjeffing? 

Ønsker meg en stooor bamse som kan bo på tunet på dagen, inne om natta, som kan "passe" på kaniner og høns mot rovdyr, men som ikke er vakthund mot mennesker. Som takler at barnet har venner på besøk uten at den skal finne på å forsvare barnet osv. En som kan være med på det som skjer i et bedagelig tempo med godt humør. Tro om rasen passer til det? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fantastisk flotte, lekne og familiekjære hunder og fine hunder å ha med på tur rundt. Rolige og sindige på tur til lekne og "løpe og leke gjemsel" når man er hjemme.

Du bør ha god erfaring med hund før du anskaffer deg en Tibetansk mastiff og du MÅ ha hage så den kan være ute. - dette er ingen hund som vil trives i en leilighet.   
Og jeg anbefaler virkelig at man gjør skikkelig undersøkelser før man velger å kjøpe Tibetansk mastiff; hør med de som har god kjennskap til rasen som har høstet erfaringer på godt og vondt når det gjelder import, også hundehold. 

Det har ikke vært noe oppdrett av Tibetansk mastiff tidligere i Norge tidligere, dog er det født ett uregistrert valpekull for noen år tilbake. Det er ikke mange Tibetanske mastiffer heller i Norge. Det er kun to kenneler som jeg vet om og det er min og Kari. 
De siste årene så har det blitt importert noen flotte Tibetanske mastiffer både fra USA, Russland, Polen, Frankrike osv. Så da håper vi at de består alle helsetester og at det blir noen valper de kommende årene :-)

Her er noen bilder fra hvordan de koser seg på vinteren, hjemme og fra utstilling. Så ta kontakt og bare spør i vei hvis dere lurer på noe om rasen.

981080_1035051659890963_4189128683325933233_o.jpg

10688144_1050934934969302_3955920477808688540_o.jpg

12080081_988596491203147_7983039247721746232_o (2).jpg

12901437_1078129165583212_8908258928908836922_o.jpg

886930_1028571823872280_1857731777542576838_o.jpg

10848673_848583928537738_7854977616570431986_o.jpg

12489386_1025103480885781_4062876827925228237_o.jpg

13417683_1128374790558649_2302518055011461790_n.jpg

13522967_1139737592755702_1860809714808886247_o.jpg

13661970_1145323262197135_8854311967367901440_o.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Raksha skrev:

Dette er virkelig en av mine drømmeraser :wub:  

Men er dette hunder man kan ha løse på tunet? Eller vil de ta på seg beskytterjobben mot mennesker? Hvordan håndterer de barn? Og barnas venner som løper inn og ut? Hva med bjeffing? 

Ønsker meg en stooor bamse som kan bo på tunet på dagen, inne om natta, som kan "passe" på kaniner og høns mot rovdyr, men som ikke er vakthund mot mennesker. Som takler at barnet har venner på besøk uten at den skal finne på å forsvare barnet osv. En som kan være med på det som skjer i et bedagelig tempo med godt humør. Tro om rasen passer til det? 

 

 

Ja, de er virkelig flotte :) ! Jeg vet om noen som har de løse, gående på tunet, gården og hvor de passe på forskjellig buskap fra kyr, geiter, alpakkaer og det er km/milevis til naboer. Mine har aldri vært sammen med buskap fra de var valper og vokst opp på en gård, så jeg ville aldri ha gjort det med naboer noen hundre meter unna eller noen har buskap i nærheten. Jeg har gjerdet inn store områder til mine og gjerdet er 180 cm høyt da rasen er kjent for at de kan klatre nesten som en katt når de har bestemt seg for at de skal ut.

Uansett hunderase så lar jeg aldri (mindre) barn og hund være alene. Jeg har hatt vennene til mine barn, som da var ungdom, som har gått ut og inn hos oss, men de har omtrent "bodd" her i perioder. Noen Tibetanske mastiffer vokter mer enn andre og det er forskjell på hvordan en valp er til den går gjennom tenårings-faser og mange av de får mer vokterinstinkt ved ca 2 års alderen. Det har alltid vært noen familien som har vært hjemme et eller annet sted i huset når det kom andre.

Mine er veldig glad i barn og det er alle de jeg kjenner godt rundt i verden også. Generelt så er de glad i barn og spesielt familiens barn, men igjen her er det individuelle forskjeller som det er på alle raser. Også det med å vokte/passe på familiens mindre barn.

Også individuelle forskjeller mtp bjeffing, men de skal bjeffe for å varsle at noe skjer og rasen er kjent for å ha en spesiell klang i stemmen sin. Jeg har to som har varslet fra de var valp, ene med ordentlig bjeff, den andre med boff, boff og leppen vibrerer litt - til en som aldri sa et pip jeg trodde ikke kom til å varsle noe særlig, men som ved drøye to årsalder bjeffer og sier fra når det kommer noe/noen og den fjerde som kommer med noen veldig dype bjeff nå og da, men er kun 19 måneder.
Når mørket/kvelden kommer så passer de mer på og det hører man på bjeffingen. Jeg tar alltid mine inn for kvelden. Ikke bare pga bjeffingen, men fordi det er kveld og kos å ha de inne. 

Rasens hovedoppgave var/er passe på familien sin og buskapen og varsle for rovdyr og annet som kom. På dagtid så var de bundet, derav navnet Do Kyi som betyr bundet hund på Tibetansk, til de gikk fritt og flere sammen på kvelden og natten og passet på. 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Alucky skrev:

De er fantastisk flotte, lekne og familiekjære hunder og fine hunder å ha med på tur rundt. Rolige og sindige på tur til lekne og "løpe og leke gjemsel" når man er hjemme.

Du bør ha god erfaring med hund før du anskaffer deg en Tibetansk mastiff og du MÅ ha hage så den kan være ute. - dette er ingen hund som vil trives i en leilighet.   
Og jeg anbefaler virkelig at man gjør skikkelig undersøkelser før man velger å kjøpe Tibetansk mastiff; hør med de som har god kjennskap til rasen som har høstet erfaringer på godt og vondt når det gjelder import, også hundehold. 

Det har ikke vært noe oppdrett av Tibetansk mastiff tidligere i Norge tidligere, dog er det født ett uregistrert valpekull for noen år tilbake. Det er ikke mange Tibetanske mastiffer heller i Norge. Det er kun to kenneler som jeg vet om og det er min og Kari. 
De siste årene så har det blitt importert noen flotte Tibetanske mastiffer både fra USA, Russland, Polen, Frankrike osv. Så da håper vi at de består alle helsetester og at det blir noen valper de kommende årene :-)

Her er noen bilder fra hvordan de koser seg på vinteren, hjemme og fra utstilling. Så ta kontakt og bare spør i vei hvis dere lurer på noe om rasen.

981080_1035051659890963_4189128683325933233_o.jpg

10688144_1050934934969302_3955920477808688540_o.jpg

12080081_988596491203147_7983039247721746232_o (2).jpg

12901437_1078129165583212_8908258928908836922_o.jpg

886930_1028571823872280_1857731777542576838_o.jpg

10848673_848583928537738_7854977616570431986_o.jpg

12489386_1025103480885781_4062876827925228237_o.jpg

13417683_1128374790558649_2302518055011461790_n.jpg

13522967_1139737592755702_1860809714808886247_o.jpg

13661970_1145323262197135_8854311967367901440_o.jpg

:wub:  en dag når jeg har stort hus, med stor hage skal jeg ha en slik .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...