Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivkrampesprøyte.


FrøkenLilla
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg holdt på å leke med valpen min på 12 uker igår, han skulle bite over en leke jeg holdt i hånden og han ble noe ivrig kan man si. Det ble et overfladisk sår, med hull i huden Sånn type skrape seg på mur sår egentlig. Det blødd ikke, men så fant jeg på at jeg skulle presse på det, og da kom det litt blod.

Jeg tok det egentlig helt rolig, da jeg fortalte om episoden til min mor idag fikk hun hetta. Hun mente jeg måtte rett på legevakten og få stivkrampesprøyte siden det var kommet litt blod, som jeg måtte presse ut.

Bør jeg være bekymret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nårtid tok du stivkrampesprøyte sist? :)

Legen min sa når jeg var der til nyttår at huskeregelen de bruker gå etter er om der er videre punktering i huden, foreksempel av en voksen hjørnetann. Men det var selv opp til pasienten å bestemme om de ønsket sprøytet uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid greit å ha oppdatert stivkrampevaksine om man driver med dyr. Så om det er mer enn ti år siden (tror det er i 9. klasse man får den nå?) så er det like greit å ta den, så har du det.

Da er det vell 12 år siden jeg tok den. Så jeg skal absolutt fylle på, men er dette noe som jeg burde gjøre nå eller faktisk vente å ringe fastlegen på mandag?

Nå er det ikke sår en gang, ser en liten prikk og litt rød (for jeg tar så mye på det). Hele greia så ut som hudavskapring type når man skraper seg opp på asfalt feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at stivkrampesprøyta skal fungere på nye sår, må den taes innen 4 timer.. Hvis jeg husker riktig..

Men, det såret du beskriver, vil jeg trolig tenke ikke behøve noen stivkrampesprøyte.. Men jeg anbefaler deg å ta en påfyll uansett, samt revaksinere grunnvaksinen i tillegg hvis du ikke har gjort dette :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Sorry for å kuppe tråden.. Jeg ble bitt av en valp for to uker siden, (fingeren min fikk smake på jekslene bak i munnen), blodet rant som bare det og bittet hovnet opp og ble rødt. Er slikt noe man burde ta stivkrampe for? Sjansen for å få infeksjonen er jo ganske liten, så tenkte ikke noe over det der og da. Det var et ganske kraftig bitt, og jeg har fremdeles en kul der tennene traff :P

Og litt ot: Når jeg kjøpte valp for 8 år siden spurte jeg helsesøsteren på skolen om jeg burde ta stivkrampevaksine mtp bitt osv. Fikk til svar at så lenge det var min egen hund som bet så var det ikke så farlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry for å kuppe tråden.. Jeg ble bitt av en valp for to uker siden, (fingeren min fikk smake på jekslene bak i munnen), blodet rant som bare det og bittet hovnet opp og ble rødt. Er slikt noe man burde ta stivkrampe for? Sjansen for å få infeksjonen er jo ganske liten, så tenkte ikke noe over det der og da. Det var et ganske kraftig bitt, og jeg har fremdeles en kul der tennene traff :P

Og litt ot: Når jeg kjøpte valp for 8 år siden spurte jeg helsesøsteren på skolen om jeg burde ta stivkrampevaksine mtp bitt osv. Fikk til svar at så lenge det var min egen hund som bet så var det ikke så farlig :lol:

Hvis man ikke har stivkrampevaksinen i orden, så ville jeg nok ha tatt den pga dette.. Men ekstra påfyll pga grunnet skaden, er det nok ikke stort nok for, vil jeg anta..

Men dette med sår, skader og bitt er vanskelig å vurdere over nett.. Man har små sår som blør mye som er helt ufarlig, store sår som må fikses og blør mindre igjen, og så har man sår som ser små ut, men skadene er større innenfor.. Så det må hele tiden vurderes gang på gang..

Men en enkel huskeregel er at når huden er skadet, så er det en reell sjanse for å få infeksjon. Uavhengig av skade.. Katt feks er noe av det værste mener jeg :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tok aldri og fornya stivkrapesprøyta for småsår, men gjorde det da en hund bet ordentlig

Samme her. Og da var det snakk om at aussiepelsen bet hardt over det siste lille leddet i pekefingeren min så såret gapte litt og dunket veldig mye :P Hun hadde funnet et bein i grøfta som jeg fikk noia for at hun skulle svelge helt, og da jeg skulle pelle det ut så bet hun over fingeren min uten å mene det. Jeg trodde først hele siste delen av fingeren var knust (det gjorde så vondt at jeg ble stående å rope AUUUE og bannesord imellom pustingen mens jeg klemte rundt fingeren så hardt jeg kunne med den andre hånden) men hun hadde bare kjørt en skarp jeksel godt nedi leddet. Det fossblødde en god stund. Iallefall, da tok jeg påfyll av stivkrampen siden det var ca. 10år siden sist.

At det blør er jo en bra ting, da, for blodets funksjon er jo å skylle ut eventuelle lumske ting som kan ha kommet i såret da det oppsto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...