Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På lørdag oppdaget vi at dvergpinscheren hadde et "hull" i tannkjøttet over fortennene. Dette hullet er under en uke gammelt 100% sikker. Uken før stelte jeg tennene hennes og skrapte tannstein fra jekslene bak. Gikk over tennene nøye.

Hun var hos veterinær mandag, og har fått time til tannrens hos en som er flink på tenner nå førstkommende mandag. Mest sannsynlig må fortennene trekkes fikk vi beskjed om. Veterinæren jeg var hos kunne ikke si noe om hva som var grunnen, hun sa rett og slett at hun ikke hadde peiling. Tennene er ikke løse. Det eneste veterinæren kommenterte var fargen på tannkjøttet hennes, men den fargen har hun hatt siden hun var valp.

Hunden har lenge hatt en grusom ånde som ikke har kunnet forklares. Denne ånden er nå borte, og den forsvant på dagen sånn helt plutselig for ikke lenge siden (under 2 uker i alle fall). Jeg lurer på om det kanskje kan ha sammenheng med "hullet"? Kan det ha vært en byll som har stinket og plutselig gått hull på?

Det andre som er rart er at hunden ikke viser noen tegn til smerte. Hun bruker fortennene når hun leker (napper pels av bamser), tygger mat normalt og river av kjøtt med fortennene, og reagerer ikke om jeg drar i tennene (fikk beskjed om å sjekke om de var løse). Hun reagerer heller ikke om man tar på tannkjøttet. Dette er en hund som er ganske pysete når det gjelder vondter.

Er det noen som har peiling på hva dette kan være? Hva bør gjøres? Hva bør spørres om? Kan tennene reddes på noen måte? Jeg syns det egentlig ser bedre ut nå enn hva det gjorde da vi oppdaget det, men det ligger noe lo inni der og jeg vil ikke pille tilfelle hun har vondt uten å vise det.

Legger bildene i spoiler, da de er ganske ekle...

Bilde tatt på lørdag da vi oppdaget det:

post-10941-0-71488600-1437689939_thumb.j

Bilde tatt nå, det grønne er borte, og det ser generelt bedre ut?

post-10941-0-77160800-1437689938_thumb.j

Dette er også tatt nå, fargen er mer riktig på bildet over, men litt mer detaljert dette.

post-10941-0-22795900-1437690148_thumb.j

Noen som har vært borti lignende? Vi har lurt litt på om det kan ha vært slag også? Rett og slett et sår? Ville det ikke vært verre om det var tannkjøttssykdom, det blir vel ikke bedre av seg selv?

Skrevet

Aldri vært borti noe sånt men jeg synes det ser bedre ut på de nederste bildene jeg? Så jeg ville ha spurt grundig om tennene virkelig trenges å trekkes hvis det faktisk er blitt bedre? Teorien din om byll høres egentlig ganske sansynlig ut i mine ører men jeg har null kompetanse på dette så egentlig burde jeg vel bare holdt kjeft :P Men synes definitivt det ser bedre ut på de nederste bildene.

Skrevet

Ja, jeg syns også det ser mye bedre ut nå. Men det er jo ikke så rart når det var helt grønt da vi oppdaget det. Så jeg vet ikke om det bare ser bedre ut eller om det faktisk ER bedre, om det gir mening :P

Ånden fikk hun forresten for et år siden omtrent og den gikk ikke bort ved tannrens. Men nå er den altså helt borte. Hun har normal ånde nå, tidligere var den så ille at vi luktet det om hun vasket seg 1.5 meter unna...

Jeg har veldig lyst til at hun skal beholde de tennene om det er mulig. Pene, store, hvite tenner. Fin plass i munnen har hun også. Så ønsker ikke å trekke dem dersom det er en annen utvei altså. :hmm:

Skrevet

Blotting av tannhalser kan gjøre potensielt vondt.. Men hva med å høre med Dyrlegen om ikke man kan drøye det litt å se hvordan det forløper seg videre?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det grønnaktige har jo antagelig vært en betennelse som har blitt bedre, og hvis den plutselig er borte, så er det jo en logisk forklaring på at hun har hatt forferdelig ånde og plutselig har normal ånde. Betennelse gir fæl ånde.

Vet du hvordan røttene på de tennene er da?

Skrevet

Det har ikke blitt tatt røntgen. Ble ikke gjort noe som helst annet enn å kikke kjapt på dem. Jeg antar at de kommer til å ta røntgen på mandag, hvis ikke skal jeg etterspørre dette. Fikk veldig lite informasjon om hva som kom til å skje. Hadde vært veldig greit å fått snakket med veterinæren som skal behandle henne på mandag. Men jeg har aldri snakket med veterinær først når jeg leverer til tannrens. Men det er kanskje bare å vente sammen med hunden, og gi beskjed om at man ønsker å prate med veterinæren?

Aner ikke hvordan røttene på tennene er, annet enn at det kjennes ut som de sitter bom fast. Så helt morkne er de i hvertfall ikke.

Tennene hennes ble røntgnet for litt under et år siden i forbindelse med tannrensen, fordi en av de helt bakerste små jekslene var løs og måtte trekkes. Resten av tennene var da i perfekt stand.

Guest lijenta
Skrevet

Med dette så kom jeg på den gangen for hundre år eller noe deromkring hadde jeg tannregulering og eller var det da jeg slo ut tennene. Samma kan det være men det kom noe kitt ned mellom tanna og tannkjøttet. Dette kittet fikk jeg ingen betennelse av men kroppen fant ut at den skulle kvitte seg med hele skiten og det kom ut som et hull under tanna i nedremunnen i omtrent samme høyde som det du viser fra tanna.

Kan dette ha oppstått etter sist tannbehandling? Mener den da dere trekte bakerste tanna? Eller etter å tatt tannstein? så er du ritig heldig så har dette vært som hos meg og tanna mi funker etter over 40 år

Skrevet

Det kan sikkert være lurt å få tatt røntgen for å sjekke om det kan være noe betennelsestilstand i røttene. Det kan hende hun har en betennelse som det nå gikk hull på, og som dermed tømte seg, men som kanskje vil bygges opp igjen dersom det ikke blir gjort noe med det.

Skrevet

Det har ikke blitt tatt røntgen. Ble ikke gjort noe som helst annet enn å kikke kjapt på dem. Jeg antar at de kommer til å ta røntgen på mandag, hvis ikke skal jeg etterspørre dette. Fikk veldig lite informasjon om hva som kom til å skje. Hadde vært veldig greit å fått snakket med veterinæren som skal behandle henne på mandag. Men jeg har aldri snakket med veterinær først når jeg leverer til tannrens. Men det er kanskje bare å vente sammen med hunden, og gi beskjed om at man ønsker å prate med veterinæren?

 

Aner ikke hvordan røttene på tennene er, annet enn at det kjennes ut som de sitter bom fast. Så helt morkne er de i hvertfall ikke.

 

 

Tennene hennes ble røntgnet for litt under et år siden i forbindelse med tannrensen, fordi en av de helt bakerste små jekslene var løs og måtte trekkes. Resten av tennene var da i perfekt stand.

Da ville jeg bedt om å ta røntgen, før de trekker (det synes jeg vel egentlig bør være selvsagt at man gjør). :) Det er eneste måten å avgjøre status på røtter og det er ofte de som gjør at man må trekke. :)
Skrevet

Takk for innspill, jeg skal definitivt kreve at de røntger tennene hennes. Både for å sjekke tilstanden på disse, men også også for å sjekke at det ikke er lignende tilstander på de andre tennene hennes. Håper virkelig det er et engangstilfelle...

Så for jeg forberede meg på at det er stor sannsynlighet for at tennene må vekk.. Så lenge det bare er disse tennene det er noe med går det jo greit da, fortennene er tross alt ikke de verste å mangle. Men kommer nok til å se komisk ut når hun smiler :P

Fysj, det første bildet var skikkelig ekkelt :lol: . Har ikke noe annet fornuftig å komme med, men håper det ordner seg!

:lol: Men ja, jeg er helt enig. Fikk regelrett sjokk da vi oppdaget det i helgen :|:x

Skrevet

Da er vi tilbake fra veterinær, to tenner (og 1900 kr) fattigere. :P Alt står bra til med pasienten. :)

Tennene var løse og det var et stort hulrom bak med pels, lo, bakterier og matrester. Altså ingenting å redde.

Røntgenbilder viste at alle andre tenner var i perfekt stand, heldigvis.

Veterinæren trodde at det mest sannsynlig var snakk om en slagskade som det hadde gått infeksjon i, som igjen har ført til dannelse av en byll. Byllen kan hun ha hatt ganske lenge, så det kan også ha vært den som har avgitt lukt. Men det blir jo bare en kvalifisert gjetning. :)

Ooooooog, det ser veldig morsomt ut når hun flekker tenner :sleep: (hun gav pent beskjed til yngste whippeten, som syns det hele var særdeles merkelig, om at hun ville ligge i fred).

  • Like 6
Skrevet

Ok, det er stygt å le.. Men det ser sååå komisk ut... :whistle:

post-10941-0-08628300-1438004550_thumb.j

(Hun får ligge i fred altså, yngste whippet har vært bortpå 2-3 ganger og da løfter hun kjapt på leppa, som fører til at whippeten snur tvert. Så ingen langvarig plaging om noen blir bekymret. Jeg var bare heldig som rakk å ta bilde).

  • Like 8
Skrevet

Nei, helt klart ikke de verste tennene å mangle. Hun kan få problemer når hun skal nappe ut fyll fra bamser da, men jeg tror hun klarer seg :P Hun spiste i dag uten problemer også. :)

Eneste er at hun har en tråd i munnen, altså sydd et sting. Regner med det er selvoppløsende tråd siden vi ikke fikk beskjed om at hun var sydd?

All I want for Christmas is my two front teeth?

:teehe:

Haha, samboer sang på den hele veien hjem fra veterinæren i dag :lol:

Og så får jeg nesten dårlig samvittighet av å poste det stygge bildet av henne, hun er en ganske pen hund altså :wub:

IMG_2204_zps8aab34aa.jpg

Og brukandes :D

1475050-12-1378493288475.jpg

  • Like 10
Skrevet

Jeg er glad jeg kom innom tråden og fikk med meg avslutningen. Jeg hadde mareritt om hull i tannkjøttet og råtne fortenner (hos meg selv, vel og merke) etter første gang jeg tittet innom.

Mye penere bilder denne gang, inkludert det tannløse smilet!

  • Like 1
Skrevet

Godt at dere har fått ordnet opp med tennene. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært vondt å gå rundt med betennelse i tannkjøttet, selv om hun ikke vist smerte. De er noen tøffinger disse dyrene!

Jeg passet en hund en gang, og hun hadde verdens verste ånde. Virkelig grusom. Jeg hadde merket det når vi var på besøk hos eieren, så var rask til å pusse tennene hennes da jeg skulle passe henne. Da oppdaget jeg at tannkjøttet var trukket helt opp/ned til røttene både oppe og nede, og det var fullt av hår og matrester og annet mellom tannhalsene. Det var virkelig grusomt :( Hun måtte trekke flere (løse) tenner og ta vekk mye tannsten. Hun også luktet mye bedre etterpå :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...