Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetesting av blandingshund


mushi
 Share

Recommended Posts

(Og bare for å ha sagt det før jeg tramper noen på tærne, problemet mitt med blandingsavl er heller ikke at det ikke er en rasehund, eller at det ikke er "rent blod" eller at de er "dårligere" hunder. Finnes masse kjekke blandingshunder. Og useriøs rasehund avl er akkurat like problematisk og dumt, men det er liksom ikke et argument i hvorfor jeg ikke røntger blandingshunden min, derfor er ikke det tatt som eksempel her)

Problemet jeg har med blandingshund-avl, er at de lover mer enn de kan holde. De lover bl.a. friskere hunder, hvilket er en fin påstand å komme med når man ikke trenger å bevise det, og ingen gidder å motbevise det.

Men hva hjelper det om eiere av blandingshunder helsesjekker? Blandingshund er jo ikke en rase, de er ikke i nær slekt. Hvis alle blandingshunder ble sjekket for HD og øyelyst og hele sulamitten, så ville ikke jeg vite noe mer om helsen til uhellsvalpen jeg skulle kjøpe. Altså er jeg som valpekjøper like langt, og vet nøyaktig like lite.

Åh, for alle blandingshunder er 1.generasjonsblandinger? Ingen blandingshunder går videre i avl? Hvordan har man da hunder som er blanding av 3 og flere raser da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hvordan skal man få oversikt over sykdomsbildet på en rase, dersom bare foreldredyr sjekkes?

Men hvordan kan du vite det da, om bare tispa er sjekket, den er frisk, men har 8 søsken med en eller annen sykdom som ingen vet at de har før om 5 år? Det kan bli produsert ganske mange syke hunder p

... og folk her inne klager over at blandingshundeiere hevder at blandingshunder er så mye friskere og skylder på at det er fordi de jo aldri gjennomgår så mange helseundersøkelser som reinrasa hunder

Guest Snusmumrikk

Problemet jeg har med blandingshund-avl, er at de lover mer enn de kan holde. De lover bl.a. friskere hunder, hvilket er en fin påstand å komme med når man ikke trenger å bevise det, og ingen gidder å motbevise det.

Åh, for alle blandingshunder er 1.generasjonsblandinger? Ingen blandingshunder går videre i avl? Hvordan har man da hunder som er blanding av 3 og flere raser da?

Rutinemessig helsetesting av blandingshunder (uten misstanke om sykdom) har ingen ting for seg før det er en plan bak avlen. Med en gang det er snakk om planlagt og gjennomtenkt avl på blandingshunder, hvor de også tar hensyn til helse, så er det ett like stort poeng å røntge en blandingshund som en renrasa. Men det er da ikke flertallet av blandingshundene i Norge? Og av de som er planlagt, så er det oftest liten tanke for videre avl utover det ene kullet etter to fine foreldre? Men hadde jeg kjøpt en blandingshund som var en del av ett mer planlagt, langsiktig avlsprosjekt, så hadde jeg helt klart helsetesta for det som er aktuelt på den blandingen, på lik linje som jeg gjør med en renrasa hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rutinemessig helsetesting av blandingshunder (uten misstanke om sykdom) har ingen ting for seg før det er en plan bak avlen. Med en gang det er snakk om planlagt og gjennomtenkt avl på blandingshunder, hvor de også tar hensyn til helse, så er det ett like stort poeng å røntge en blandingshund som en renrasa. Men det er da ikke flertallet av blandingshundene i Norge? Og av de som er planlagt, så er det oftest liten tanke for videre avl utover det ene kullet etter to fine foreldre? Men hadde jeg kjøpt en blandingshund som var en del av ett mer planlagt, langsiktig avlsprosjekt, så hadde jeg helt klart helsetesta for det som er aktuelt på den blandingen, på lik linje som jeg gjør med en renrasa hund.

Jeg siterer meg selv, jeg:

Jeg helsesjekker mine hunder av to grunner. Først og fremst for å forsikre meg om at de er friske. At noe ser friskt ut, betyr ikke at det er det, like lite som at noe som ser sjukt ut, nødvendigvis er det. En hund kan fint ha HD D eller E uten at man ser det før de er godt voksne, men veit du det fra den er ung av, så kan man tilrettelegge og forebygge og kanskje gå inn og behandle når man begynner å se symptomer, fremfor å leite etter grunn når symptomer dukker opp. Alt ettersom hva en blandingshund er blandet med, så er det lurt - for ens egen del - å sjekke øynene, fordi det er mange raser som sliter med øyesykdommer, og det er det også greit å sjekke. Disse grunnene er uavhengig av om bikkja skal gå i avl, eller om foreldrene er av samme rase.

Det er derfor jeg ville ha helsesjekka en evt blandingshund.

Sånn utover det, så prøver jeg å oppsummere:

1. Det påstås at blandingshunder er friskere enn renrasa hunder.

2. Det er en påstand som ikke kan bevises eller motbevises fordi ytterst få blandingshunder helsesjekkes.

3. Ytterst få blandingshunder helsesjekkes fordi de ser friske ut.

4. Punkt 3 er uavhengig av hva hunden er blandet av, og hva for slags helsesjekker som er vanlig for de rasene.

5. Punkt 4 er til tross for at vi veit at arvbare sykdommer ikke forsvinner selv om foreldrene er to forskjellige raser.

6. En hund blir ikke friskere eller sykere av å ha et papir med en diagnose på.

7. Vi vil ikke ha blandingshund fordi det ikke er noen kartlegging i forhold til arvelige sykdommer

8. Det påstås at blandingshunder er friskere enn renrasa hunder, men det er en påstand det er vanskelig å bevise eller motbevise, for de helsesjekkes ikke så lenge de ser friske ut, og ser de friske ut, så er de ikke syke.

Ble det riktig? Ser du hvor jeg vil hen? Det blir en runddans det der, ikke sant?

Men som jeg siterte meg selv, jeg helsesjekker først og fremst for å forsikre meg om at mine hunder er så friske som de ser ut til, for jeg veit at selv om noen ser frisk ut, så er den ikke nødvendigvis det. Jeg foretrekker å vite jeg, selv om det ikke er noe som gjør bikkja sjukere eller friskere.

Og om ingen helsesjekker blandingshunder, så får vi heller ingen statistikk på hvor friske eller sjuke de egentlig er, gjør vi vel? Så jeg hadde nok røntget og øyelyst av den grunn også. Kasta penga mine ut av vinduet. Jeg liker det jeg. Jeg har gjort det når jeg har øyelyst belgere og HD-røntget pudler, jeg kaster til og med pengene mine bort på mentaltesting jeg. For som nevnt. ALLE argumenter dere har mot helsesjekking av blandingshunder, blir brukt som argumenter mot helsesjekking (og mentaltesting) av rasehunder. Ser det friskt ut, så er det friskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, for alle blandingshunder er 1.generasjonsblandinger? Ingen blandingshunder går videre i avl? Hvordan har man da hunder som er blanding av 3 og flere raser da?

Selvfølgelig ikke, men så er det dette med seriøsiteten da. Dersom jeg kjøpte en blandingshund av et uhellkull, så hadde jeg ikke testet hunden for å hjelpe eierne av kullsøsken gjøre uansvarlige valg. Hadde jeg kjøpt en blandingshund som del av et avlsprosjekt, så ville jeg så klart testet. Jeg ville ikke kjøpt fra noen som med viten og vilje skapte et lite blandingskull uten en plan, men dersom jeg endte opp med en sånn hund så ville jeg ikke støttet den slags avl videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utover det, så prøver jeg å oppsummere:

1. Det påstås at blandingshunder er friskere enn renrasa hunder.

2. Det er en påstand som ikke kan bevises eller motbevises fordi ytterst få blandingshunder helsesjekkes.

3. Ytterst få blandingshunder helsesjekkes fordi de ser friske ut.

4. Punkt 3 er uavhengig av hva hunden er blandet av, og hva for slags helsesjekker som er vanlig for de rasene.

5. Punkt 4 er til tross for at vi veit at arvbare sykdommer ikke forsvinner selv om foreldrene er to forskjellige raser.

6. En hund blir ikke friskere eller sykere av å ha et papir med en diagnose på.

7. Vi vil ikke ha blandingshund fordi det ikke er noen kartlegging i forhold til arvelige sykdommer

8. Det påstås at blandingshunder er friskere enn renrasa hunder, men det er en påstand det er vanskelig å bevise eller motbevise, for de helsesjekkes ikke så lenge de ser friske ut, og ser de friske ut, så er de ikke syke.

Ble det riktig? Ser du hvor jeg vil hen? Det blir en runddans det der, ikke sant?

I denne diskusjonen er det stort sett bare du som påstår at blandingshunder er friskere.

I diskusjoner rundt HD sier folk at de ikke behandler hunden sin med HD annerledes før den viser symptomer på at det er noe galt. Så med mindre jeg faktisk trenger papirer for å bevise/motbevise noen sin teori om hvor usunne/sunne randome blandingshunder er står det fortsatt ett stykke ned på prioriteringslista å legge hunden i en unødvendig narkose/se tusenlapper fly ut av vinduet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ikke "blandingshund" spesielt konkret... Så om fru Hansen røntger sin lab/rottis/bc til hd D, HVA betyr det for fru Johansen som er i ferd med å kjøpe seg en chi/puddel/whippet ?????

Sier førstnevnte resultat noe som helst om blandinger er friskere/sykere enn renrasede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig ikke, men så er det dette med seriøsiteten da. Dersom jeg kjøpte en blandingshund av et uhellkull, så hadde jeg ikke testet hunden for å hjelpe eierne av kullsøsken gjøre uansvarlige valg. Hadde jeg kjøpt en blandingshund som del av et avlsprosjekt, så ville jeg så klart testet. Jeg ville ikke kjøpt fra noen som med viten og vilje skapte et lite blandingskull uten en plan, men dersom jeg endte opp med en sånn hund så ville jeg ikke støttet den slags avl videre.

Dersom du kjøpte en blandingshund av et uhellkull mellom f.eks cocker spaniel og mellompuddel (som har vært nevnt tidligere i tråden), så syns du ikke det hadde vært interessant å vite hvorvidt hunden har HD eller en øyesykdom som PRA, bare fordi at hunden ikke var en del av et avlsprosjekt?

I denne diskusjonen er det stort sett bare du som påstår at blandingshunder er friskere.

Eh ja? Hvorfor kjøper folk blandingshunder som koster 2 og 3 tusen mer enn en renraset hund da? Fordi at det lever en myte om at blandingshunder er friskere enn renrasede hunder i beste velgående. Kanskje ikke på sonen, men det er ytterst få hundeeiere som er aktive medlemmer av hundesonen, eller?

I diskusjoner rundt HD sier folk at de ikke behandler hunden sin med HD annerledes før den viser symptomer på at det er noe galt. Så med mindre jeg faktisk trenger papirer for å bevise/motbevise noen sin teori om hvor usunne/sunne randome blandingshunder er står det fortsatt ett stykke ned på prioriteringslista å legge hunden i en unødvendig narkose/se tusenlapper fly ut av vinduet.

Vel, i diskusjoner om røntging, så er bruken av hunden blant grunnene til å røntge, fordi da kan man ta hensyn og forebygge før man ser symptomer.

Men for all del. En klinisk frisk blandingshund er frisk, ikke sant? Kan vi ikke da gå ut fra at en klinisk frisk rasehund er en frisk hund og da? Så hvorfor helsesjekke i det hele tatt? Det er jo bare å stole på oppdrettere og hannhund-eiere da, så når de sier at hundene er friske, så er de jo selvsagt det? Det gjelder jo for raser som ikke helsesjekkes i større grad også, ikke sant? De blir jo ikke helsesjekka fordi de er klinisk friske. Hvis en whippet ikke trenger å HD-røntges fordi de er klinisk friske, hvorfor skal man da røntge en mellompuddel når den er klinisk frisk? Eller en schäfer? Eller en labrador? Eller en staff? Eller en belger, for den saks skyld? Hva er poenget med helsescreening hvis en klinisk frisk hund er nettopp det - frisk? Da er det jo bortkasta penger samme hva slags rase man har, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du kjøpte en blandingshund av et uhellkull mellom f.eks cocker spaniel og mellompuddel (som har vært nevnt tidligere i tråden), så syns du ikke det hadde vært interessant å vite hvorvidt hunden har HD eller en øyesykdom som PRA, bare fordi at hunden ikke var en del av et avlsprosjekt?

Nei.

Jeg skjønner godt at du ville gjort det, for du skrev i forrige innlegg at du foretrekker å vite. Jeg er omvendt. Jeg hater å vite sånt. Det hjelper ikke at dyrlegen forteller at hunden har dårlige hofter, men kan leve et langt liv uten symptomer hvis hun er heldig. Jeg kommer til å bekymre meg, jeg kommer til å ha klump i magen hver gang hunden får strekk i en muskel, hver gang hun tar et litt voldsomt byks over en tue, hver gang hun leker for voldsomt. Hundens livskvalitet kommer ikke til å bli bedre eller verre av at jeg vet, men min kommer til å bli dårligere. Her er vi alle forskjellige.

Jeg tester for oppdretter og rasen. That's it. Med en blandingshund ville jeg ikke gjort det, med mindre det var snakk om en test for noe som kunne behandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh ja? Hvorfor kjøper folk blandingshunder som koster 2 og 3 tusen mer enn en renraset hund da? Fordi at det lever en myte om at blandingshunder er friskere enn renrasede hunder i beste velgående. Kanskje ikke på sonen, men det er ytterst få hundeeiere som er aktive medlemmer av hundesonen, eller?

Vel, i diskusjoner om røntging, så er bruken av hunden blant grunnene til å røntge, fordi da kan man ta hensyn og forebygge før man ser symptomer.

Men for all del. En klinisk frisk blandingshund er frisk, ikke sant? Kan vi ikke da gå ut fra at en klinisk frisk rasehund er en frisk hund og da? Så hvorfor helsesjekke i det hele tatt? Det er jo bare å stole på oppdrettere og hannhund-eiere da, så når de sier at hundene er friske, så er de jo selvsagt det? Det gjelder jo for raser som ikke helsesjekkes i større grad også, ikke sant? De blir jo ikke helsesjekka fordi de er klinisk friske. Hvis en whippet ikke trenger å HD-røntges fordi de er klinisk friske, hvorfor skal man da røntge en mellompuddel når den er klinisk frisk? Eller en schäfer? Eller en labrador? Eller en staff? Eller en belger, for den saks skyld? Hva er poenget med helsescreening hvis en klinisk frisk hund er nettopp det - frisk? Da er det jo bortkasta penger samme hva slags rase man har, da.

Men det er masse sykdommer man ikke sjekker for regelmessig på de fleste raser, fordi det er meningsløst å gå ut i fra at alle hunder har ett problem med det inntil det kan påvises i populasjonen. Det er jo litt av poenget med rasehunder, at man skal kunne spore styrker og svakheter gjennom generasjonene.

Ingen med randomme blandinger har så vidt meg bekjent gjort et seriøst forsøk på å sette opp en base med masse slik info om blandingshunder for å kunne trekke ut oversikter. Mange her med rasehunder sier jo at eneste grunnen til at de gidder å sjekke slikt er for avlsarbeidet, et argument som faller bort med blandingshunder.

Doodler, og folk som ønsker at de skal bli tatt seriøst, burde virkelig pushe for seriøs registrering av de hundene, på lik linje med rasehunder. Eller aller helst enda grundigere for å bevise deres overlegenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det gjør jeg. Av flere årsaker - jeg ønsker å vite hvordan ståa er før vi begynner å f.eks. trene agility jevnlig. Dersom resultatet er dårlig koster det meg nesten null og niks å droppe det og heller finne på annet å holde på med, jeg mener ikke at det å unngå/begrense ekstrem belastning reduserer livskvaliteten. Det gjør meg heller ingenting å svi av penger på forebyggende tilskudd eller slike ting dersom det er en sjanse for effekt. Det gjør meg ingenting å svi av et par tusenlapper på røntgen når jeg praktisk talt bruker alle pengene jeg har til overs på den hunden uansett. Og ikke minst, jeg foretrekker å eventuelt være småbekymret hønemor enn usikker på om jeg overser noe - jeg har liksom ikke en type hund som viser smerte eller ubehag lett. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å ta alle de vanlige testene på rasehunden min. Jeg liker å tro at jeg hadde gjort det på en blandingshund også, iallefall om jeg hadde planer om belastende aktiviteter som ag. Jeg synes det er best å vite. Hvis jeg vet at hunden har D-hofter kan jeg gjøre en ekstra innsats for å bygge muskler og forebygge, og vil være ekstra oppmerksom på halting osv. Kanskje får man fanget opp symptomene på et tidligere stadium og i det minste begrenset smertene. Eller så skjønner jeg kanskje hvorfor bikkja blir gretten og usikker når den er 8-9 år, fordi den ikke ser særlig godt lenger...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne : belaster du hundene såpass hardt at det har noe å si så selvfølgelig røntger man. De fleste av oss gjør ikke det.

Det er derfor det har blitt gjentatt flere ganger i denne tråden av flere at vi ikke hadde røntget med mindre hunden skulle brukes hardt.

Men de fleste blandingshunder er turhunder . De fleste hunder er turhunder.

Nei, jeg tror ikke et sekund på at flere hadde forstått at blandinger ikke er friskere enn rasehunder hvis flere hadde helsetestet hundene sine.

Jeg røntget som sagt den ene blandingen jeg har hatt med et dårlig resultat, det har ikke hindret folk i nær familie og omgangskrets i å fortsette å mene at blandinger er friskere.

Og de HAR et poeng når de påpeker at det er raseavl som ødelegger hundenes helse.

Såpass skylder vi bikkjene å innrømme.

Sheila fikk hd-e fordi hun var blanding av minst 2 belastede raser.

Det er liksom derfor blandinger ofte er syke også, de er blandinger av rasehunder.

Forøvrig tror jeg ikke helsestatistikk hadde hindret Fido i å parre Laika, de aller fleste blandingshunder er uplanlagte uhell, ikke designervalper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Ja, jeg ville helsetestet også en blandingshund, nettopp for å vite for å eventuelt kunne tilpasse bruken av hunden. Har nå en dvergpuddeltispe som er helsetestet, og det var nyttig også selv om hun ikke skal avles på. Hun har C-hofter. Ikke alvorlig altså, men hun kunne fint også hatt D-hofter uten å vise symptom. Men hadde vi fulgt den veien vi startet på mens vi bodde i Oslo, hvor agility og freestyle var hovedaktiviteter, hadde det vært nyttig å vite om en eventuell D-hofte eller D-albue. Hun er frirøntget i albuene.
Det som ga mest nytte var øyelysingen, for hun fikk en diagnose der som tilsier at hun kan ha et sløret/utydelig syn til tider, og det kan forklare noe rar adferd i blant. Godt å vite så jeg kan håndtere henne deretter.
Dvergpudler røntges sjelden, og der er unnskyldningen at de er så små og lette at de ikke har problemer med dårlige hofter eller albuer. Oppdretter ble lite blid da jeg røntget, og hun fikk C. Hade jeg ikke røntget hadde hun vært "frisk", og uten anmerkninger på DogWeb, nå har hun en C. Jaja, verden vil bedras.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg bruker hundene mine kommer jeg alltid til å helsesjekke, renraset som blanding.

Dette oppsummerer hvorfor:

Først og fremst for å forsikre meg om at de er friske. At noe ser friskt ut, betyr ikke at det er det, like lite som at noe som ser sjukt ut, nødvendigvis er det. En hund kan fint ha HD D eller E uten at man ser det før de er godt voksne, men veit du det fra den er ung av, så kan man tilrettelegge og forebygge og kanskje gå inn og behandle når man begynner å se symptomer, fremfor å leite etter grunn når symptomer dukker opp. Alt ettersom hva en blandingshund er blandet med, så er det lurt - for ens egen del - å sjekke øynene, fordi det er mange raser som sliter med øyesykdommer, og det er det også greit å sjekke. Disse grunnene er uavhengig av om bikkja skal gå i avl, eller om foreldrene er av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud, ingen av mine har blitt lagt i narkose da de blei røntga, Imouto var sågar lys våken under hele seansen og en kamp å få dratt ut bakbeina på. Jeg har derfor ingen problemer med å røntge en blandingshund dersom den skal kløve, klatre og trekke. (Jeg har derimot problemer med å legge Aiko i narkose pga tannrens, og er i dialog med veterinær om å finne en mildere måte å sedere på, men det er OT.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud, ingen av mine har blitt lagt i narkose da de blei røntga, Imouto var sågar lys våken under hele seansen og en kamp å få dratt ut bakbeina på. Jeg har derfor ingen problemer med å røntge en blandingshund dersom den skal kløve, klatre og trekke. (Jeg har derimot problemer med å legge Aiko i narkose pga tannrens, og er i dialog med veterinær om å finne en mildere måte å sedere på, men det er OT.)

Det er faktisk krav fra NKK at hunden skal være i narkose ved HD-røntging.. Men ikke nødvendigvis under AD...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er faktisk krav fra NKK at hunden skal være i narkose ved HD-røntging.. Men ikke nødvendigvis under AD...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, det er ikke krav om narkose, det er krav om sedering.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud, ingen av mine har blitt lagt i narkose da de blei røntga, Imouto var sågar lys våken under hele seansen og en kamp å få dratt ut bakbeina på. Jeg har derfor ingen problemer med å røntge en blandingshund dersom den skal kløve, klatre og trekke. (Jeg har derimot problemer med å legge Aiko i narkose pga tannrens, og er i dialog med veterinær om å finne en mildere måte å sedere på, men det er OT.)
Når hester får tannbehandling, brukes domosedan som sedering. Hesten er våken, men neddopet. Kan dette være et alternativ i hundeverden? Synes også det er overkill at hundene skal i narkose pga årlig tannbehandling.. Edit: mener det er domosedan barn også kan få som beroligende ved undersøkelser på sykehus, uten at de er bevisstløse?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Lett for meg å si at det vil jeg gjøre såklart, men realiteten er jo at dersom jeg faktisk hadde hatt en blandingshund så hadde jeg hatt et helt hundehold enn det jeg har pr i dag. Så da er det ikke sikkert at jeg hadde tenkt tanken engang så lenge bikkja tilsynelatende var frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud, ingen av mine har blitt lagt i narkose da de blei røntga, Imouto var sågar lys våken under hele seansen og en kamp å få dratt ut bakbeina på. Jeg har derfor ingen problemer med å røntge en blandingshund dersom den skal kløve, klatre og trekke. (Jeg har derimot problemer med å legge Aiko i narkose pga tannrens, og er i dialog med veterinær om å finne en mildere måte å sedere på, men det er OT.)

Jeg er ikke så veldig for sedering uten grunn sånn generelt. Det er derfor vi ikke røntger munnen til Nico til tross for at mange sier vi kan fortsette å stille om hun har anlegg for tennene hun mangler.

Planen var å ta det når hun røntget leddene, men det kunne vi plutselig ikke siden tannlegen hadde fri.

Nå FÅR vi oss plutselig en blandingshund sannsynligvis. Planlagt blanding til og med.

AH som er brukt i spannet og urøntget.

Her skal han brukes som kløvhund , men jeg tror neppe vi røntger uansett altså.

Med mindre han plutselig skulle begynne å virke stiv ser jeg ingen grunn. Han er allerede trent ganske hardt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er generelt veldig imot inngrep, sedering og medisinering, og ville aldri gjort noe "bare fordi". Aiko må selvsagt sederes under tannrens (som hun trenger), men vi skal bruke en annen type en de komponentene som blei benytta under kastreringa, for det tålte hun ikke, og slutta å puste... Og Imouto fikk ganske mange doser bedøvelse da hun skulle røntgen, inntil hun ikke kunne få mer. :P @Mud, @Krutsi & @julnil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...