Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene puddel til snuteklipp?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Dette sliter vi skikkelig med. Valpen er 13 uker og han HATER å barbere snuten. Han hyler og vrir seg og biter etter klipperen. Hvordan i alle dager lærer dere puddelen til å stå som en statue å bli klippet? Labber, hale og rompe går fint, børsting og kloklipp går bra, men snute og hals barbering går bare ikke. Nå skal jeg på klippekurs om ca 2 uker og ønsker mest fokus på dette med snuteklipp, lære teknikk hvordan holde han stødig etc. Men inntil da må vi øve masse, så hva gjør vi, hvordan, hvor mye tull skal jeg akseptere på bordet? Når skal jeg lokke og dille og dalle og når være bestemt?

Men klørne har vi ikke dillet noe, bare tatt han på fanget, holdt labben og klippet, overse biting og sprelling og klippet oss ferdig. De to første gangene tok det en evighet for han sprellet så mye, da måtte ene holde og andre klippe. I går tok jeg han på fanget og fikk klippet alle klør alene, og han lå i ro uten mye tull. Men med klipperen funker ikke denne teknikken i det hele tatt, så what to do?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han spreller veldig og hyler som en stukken gris.... jeg vet det ikke er vondt og skjæret ikke er varmt, tester det mot armen min underveis. Vet liksom ikke om jeg bare skal være bestemt å barbere og overse at han knør og spreller å sutrer, eller om det er best å dille og dalle med godbiter å sånn. Prøvde i går med godbiter, men det resulterte i at han ble veldig oppspilt. Så jeg er litt lost der kjenner jeg. Blir godt å få skikkelig veiledning på dette.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker laaaang tid på tilvenning, for det er så innmari trist og vanskelig å ha en hund du må kjempe med for å få klippet snuten.

I tillvenningsfasen så har jeg alltid klippemaskinen tilgjengelig, før når jeg ikke hadde stellebord så lå klippemaskinen på gulvet rett ved ved en kontakt sånn at jeg kan sette meg ned med valpen i fanget og legge maskinen inntil valpen slik at den kjenner vibrasjonene og blir vant til lyden og lukten. Nå har jeg stellebord så alt av klipping skjer der så sånn sett ville jeg gjort tilvenningen på bordet.

I tilvenningsfasen så øver jeg ofte, flere ganger om dagen i korte økter på å være nær maskinen, kjenne på vibrasjonene av maskinen inntil kroppen og så etterhvert klipper jeg litt og litt. Begynner ved ørene eller på halsen og tar en snei her og der. Når jeg begynner å klippe gir jeg meg ikke før jeg har klipt litt, men det skal ikke blir slåsskamp ut av treningen. Jeg belønner masse med gobiter og ros og holder stemningen lys og rolig - men det er jeg som bestemmer. Jeg tar aldri hele ansiktet i første økt så valpen ser rimelig møllspist ut i perioden vi trenger på tilvenning, men det er helt greit. :)

Min hund ble krakilsk redd for å bli barbert i ansiktet pga en tøff økt hos en hundefrisør da han var 12 uker - det var min feil for jeg hadde ikke trent med han i forkant. Så da måtte jeg begynne helt på nytt og bygge tillit og fortrolighet med maskinen - sakte og forsiktig og det tok heldigvis ikke lang tid før han ble fortrolig med klippingen. Skrekken for å bli klipt forsvant før han bikket 6 måneder. :) Den dag i dag elsker han oppmerksomheten på bordet, han kan faktisk blir "sjalu" når jeg steller andre hunder. :)

Lykke til! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve litt og litt fram til vi skal på klippekurs. Hun er oppdretter av puddel så har nok god erfaring med sprellende valper.

Er snuten verst å lære å klippe?

Synes det var vanskelig på bordet, tror jeg skal øve på fanget først, slik vi klipper klør....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve litt og litt fram til vi skal på klippekurs. Hun er oppdretter av puddel så har nok god erfaring med sprellende valper.

Er snuten verst å lære å klippe?

Synes det var vanskelig på bordet, tror jeg skal øve på fanget først, slik vi klipper klør...

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Du må nesten finne ut av hva som fungerer best for deg og Bendik, noen pudler godtar å bli holdt og klippet uten å mokke fra dag en, mens andre pudler får fnatt og må trenes opp til å like klippingen. Jeg har klipt en del pudler opp igjennom og det er alltid enklest med de som godtar og kan like klippeprosessen. Snuten er det verste stedet å klippe, spes "hitlerbarten" under nesen ekkel for de fleste hunder er min erfaring.

Det du må tenke på er at du skal antagelig klippe snuten til Bendik hvertfall 1 gang i måneden resten av livet hans, så sånn sett er grunnlaget du legger nå veldig viktig for hvor lett pelstellet blir fremover. På valper bruker jeg forresten 10 eller 15 skjær i ansiktet, sånn at jeg ikke risikerer skraper opp huden. På en hund som er vant til pelsstell bruker jeg 40 skjær i ansiktet uten problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.

Også enig.

Jeg har ikke puddel, men en beslektet rase. Frøkna mi hylte som en stukken gris i starten. Viste seg at bikkja er en eminent skuespiller. Hun holder ennå på med skuespill hvis hun må gjøre ting hun ikke liker, f.eks. ta ut sting hos veterinæren. Skrek FØR vetten hadde begynt... Sånn type hyling når ikke inn lengre, og jeg har innsett at beste metoden er å bare fortsette. Hun gir seg.

Nå er det ikke sikkert valpen til TS er som min hund, men min erfaring er at mye dilling og synes synd på ofte forsterker tullete adferd. Hunden må kunne stole på at det man bestemmer at den må gjøre er vel ment, og dermed ikke farlig eller vondt. Man må stole på seg selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er gubben på posten for å hente min nye andis klipper og da må jeg jo prøve den i kveld når huset blir rolig. Bendik er litt dramaqueen ja.... dere skulle hørt han de første turene i buret i bilen, ohhh my god, det hørtes seriøst ut som at noen drev å torturerte en apekatt til døde der bak i bilen. Men etter ett par 3 turer ble han roligere og nå sover han seg gjennom alle kjøreturer.... Jeg skal prøve i kveld å så får jeg se hvordan det går.... for mye godbiter og dikking blir han oppspilt av, begynner å bite og kaver...må finne en bakanse mellom være bestemt og klippe og gi godbit.... men dette er min første pelshund, så derfor er jeg litt usikker.... Skal som sagt på klippekurs/klippeopplæring hos en puddeloppdretter om ett par uker, men vil jo øve masse fram til da så klart.... greit å høre hvordan andre gjør det og så finne min egen metode utifra tips og egne erfaringer. Så takk for tips ☺ Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste puddelvalper, særlig dverg og toy, har en tendens til å sette seg veldig til motverge i begynnelsen. I alle fall de fleste jeg klipper. For at jobben skal bli gjort må man bare være staere enn hunden, holde fast og gjøre seg ferdig. Man må bare ignorere hyling og biting og gjennomføre arbeidet slik at hunden ikke får noe respons på motsettelsen sin. Gir man etter risikerer man å få en hund som kjemper hardere for hver gang man prøver å barbere. Noe som ofte fører til oppbitte fingre og i verste fall kan man skjære også i huden på hunden om den er helt krakilsk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfattelse er at dem gjerne er drama queen så lenge dem får lov til det. Men dog jeg kjenner ikke så mange.
Ja det kan godt hende. Regner med det blir mindre drama etterhvert.... noen valper er nok mer dramaqueen enn andre ☺ Rakk ikke teste ut klipperen i går, kom noe i veien, så forsøker meg idag. Er overrasket over hvor lite lyd og vibrasjon Andis klipperen har. Jeg hadde sett for meg mere støy, så det var veldig hyggelig. Nå håper jeg den er bra nok til ulldottvalpen min ☺ Sent fra min SM-G900F via Tapatalk
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste puddelvalper, særlig dverg og toy, har en tendens til å sette seg veldig til motverge i begynnelsen. I alle fall de fleste jeg klipper. For at jobben skal bli gjort må man bare være staere enn hunden, holde fast og gjøre seg ferdig. Man må bare ignorere hyling og biting og gjennomføre arbeidet slik at hunden ikke får noe respons på motsettelsen sin. Gir man etter risikerer man å få en hund som kjemper hardere for hver gang man prøver å barbere. Noe som ofte fører til oppbitte fingre og i verste fall kan man skjære også i huden på hunden om den er helt krakilsk.
Nå er min kar en mellompuddel, men han er sikkert like dramatisk som en dverg B) Jeg lurer litt på om masse godbiter på bordet kanskje forsterker litt av den oppførselen jeg ikke liker, kaving, hyling, biting, sprelling.... kanskje bedre å ta han på bordet, få han til å sitte/ligge/stå, belønne han for det, holde fast og klippe og overse hyling uten belønning, men bare i noen sekunder om gangen, få han tilbake i sitt/ligg/stå og belønne igjen, fortsette klippingen og overse hyling og biting og fortsette sånn? Er vanskelig å belønne underveis og lett å belønne feil da kanskje.... og ikke minst, så må jeg bli trygg på meg selv og at det jeg gjør, selv om han hyler å biter, faktisk ikke skader han.... nå har jeg barbert hele ene armen min, gubben har barbert armen min og holdt klipperen på forskjellige måter mot meg, og det gjør ikke vondt i det hele tatt.... og ja, nå mangler jeg hår på hele den ene armen min :P Kanskje heller slå på stortromma etter klippen og gi han den saftigste kjøttbolla når vi er ferdig og håper han skjønner at etter denne kjedelige og småskumle klippen kommer verdens beste kjøttbolle.... tenker jeg riktig nå eller er jeg helt ute på villspor? Sent fra min SM-G900F via Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min kar en mellompuddel, men han er sikkert like dramatisk som en dverg B) Jeg lurer litt på om masse godbiter på bordet kanskje forsterker litt av den oppførselen jeg ikke liker, kaving, hyling, biting, sprelling.... kanskje bedre å ta han på bordet, få han til å sitte/ligge/stå, belønne han for det, holde fast og klippe og overse hyling uten belønning, men bare i noen sekunder om gangen, få han tilbake i sitt/ligg/stå og belønne igjen, fortsette klippingen og overse hyling og biting og fortsette sånn? Er vanskelig å belønne underveis og lett å belønne feil da kanskje.... og ikke minst, så må jeg bli trygg på meg selv og at det jeg gjør, selv om han hyler å biter, faktisk ikke skader han.... nå har jeg barbert hele ene armen min, gubben har barbert armen min og holdt klipperen på forskjellige måter mot meg, og det gjør ikke vondt i det hele tatt.... og ja, nå mangler jeg hår på hele den ene armen min :PKanskje heller slå på stortromma etter klippen og gi han den saftigste kjøttbolla når vi er ferdig og håper han skjønner at etter denne kjedelige og småskumle klippen kommer verdens beste kjøttbolle.... tenker jeg riktig nå eller er jeg helt ute på villspor? Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Spør du meg tenker du riktig! Go for it!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det ganske vanlig at valpene reagerer på dette med andre ord? Jeg har liksom ikke lest noe om dette og ikke tengt over det siden han er vant å bli klippet hos oppdretter. ble litt satt ut da han friket ut så veldig.... jeg prøver videre...wish me luck ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det ganske vanlig at valpene reagerer på dette med andre ord? Jeg har liksom ikke lest noe om dette og ikke tengt over det siden han er vant å bli klippet hos oppdretter. ble litt satt ut da han friket ut så veldig.... jeg prøver videre...wish me luck ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Smart valp, så ja. Er nok ganske vanlig. :) En normalt skrudd sammen valp friker ikke ut av slikt. Ekkelt, ja. Farlig, nei. Jeg ville prøvd meg litt frem, men ikke synes synd på valpen. Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha...okei, altså være bestemt men ikke sint, gi godbiter men ikke for mye, men heller ikke for lite, klippe lite om gangen men ikke stoppe hver gang valpen protesterer, rose men ikke synes synd på og ikke bli frustrert.... got it! Lett som en fjert dette :lol:

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kjøpte meg en liten oppladbar klipper jeg - tondeo- den bråker mindre ig med unntak av første klippen så står min som en statue når jeg klipper. Den klipper rett nok veldig kort, men jeg klarer å håndtere maskin og puddel, ikke blir den varm heller.

Ellers - kjør på og klipp, få hjelp til å holde i starten. Gi godbit nårdu er ferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten aesculap exacta og nå har jeg nettopp fått en andis agc2 speed... aesculapen lager nesten ikke lyd og man kjenner ikke vibrasjoner, er merkelig at han synes det er så himla skummel, mens han ikke har noen problemer med å løpe etter støvsugeren og bite den.... når ungene har lagt seg skal jeg få han opp på bordet og teste ut min nye andis.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...