Gå til innhold
Hundesonen.no

Short ulna syndrom - har oppdretter ansvar?


Recommended Posts

Hei!

Spør for en venn av meg som ikke er medlem her. Hun har en valp på snart ni måneder. I dag barberte hu av den lange pelsen og så at beina var veldig deformert. Det er derfor nærliggende å tro at det dreier seg om short ulna syndrom.

Hun lurer på om dere kan fortelle litt om hva dette er, hva en kan gjøre med det og om oppdretter har noe ansvar? Har hun krav på noe av kjøpesummen tilbake?

post-13641-0-86782400-1437471045_thumb.j

post-13641-0-01235300-1437471068_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Spør for en venn av meg som ikke er medlem her. Hun har en valp på snart ni måneder. I dag barberte hu av den lange pelsen og så at beina var veldig deformert. Det er derfor nærliggende å tro at det dreier seg om short ulna syndrom.

Hun lurer på om dere kan fortelle litt om hva dette er, hva en kan gjøre med det og om oppdretter har noe ansvar? Har hun krav på noe av kjøpesummen tilbake?

Det kommer kanskje litt an på hvilken rase det er? Noen raser ser jo deformert ut i beina, uten at det er snakk om sykdom. Har hunden hatt problemer med frambeina?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser ser deformerte ut, og noen raser er deformerte. For meg så blir det litt rart å forvente å få igjen penger når man kjøper en deformert rase, og de får den deformiteten som er vanlig på rasen. Short Ulna Syndrom er vel å forvente på kortbeienter, omtrent som snorking er på kortnesehunder. Det er vel en risiko man er klar over når man kjøper valpen, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Først og fremst kontakter man oppdretter og informerer om dette. Kan være dere faktisk slipper tenke på "hva slags ansvar har oppdretter". Det kan faktisk være det er klart alt.

Og før evt krav så må dere nesten har en sikker diagnos, ikke bare "det kan være". :)

Mange oppdrettere har også at man får hele valpeprisen tilbake, men da må valpen leveres tilbake til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en bichon havanais. Som sagt så er det IKKE jeg som eier denne hunden :)

Hun har vært i kontakt med oppdretter som fraskriver seg alt ansvar. Oppdretter er heller ikke interessert i å få hunden tilbake. Dessverre er dette en svært useriøs oppdretter som avler uten å ofre sykdom en tanke. Dette visste ikke eier av hunden da hun kjøpte han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En havanaise skal vel ikke ha slike bein, men spørsmålet er vel om dette er et problem for hunden? Familien min kjøpte en chihuahua en gang for mange herrens år siden, der oppdretter gjorde det klart at hunden hadde "rokoccobein" - og det lignet en del på dette. Hunden hadde aldri problemer med beina sine, han og levde herrens glade dager, uvitene om sin utypiske beinstilling :). Nå kjøpte jo vi hunden vel vitende om feilen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Short ulna er absolutt IKKE å forvente på kortbeinte! Men ved dårlig avl, kan beina godt se tilnærmet slik ut, uten at de har SU. Har inntrykk av at det nesten er normalt på de langpelsede småhundene, hvor man ikke ser beina...

Første bud er å komme seg til dyrlegen og røntge beina. Fort! Er det SU og hunden må oppereres, nærmer det seg å være for sent iht alder.

OM hunden faktisk har SU er det klart oppdretter har ansvar. Jeg har selv vært uheldig å oppdrettet en hund med SU. Denne ble avlivet (jakthund, og i grenseland for sent for opperasjon) Og kjøperen fikk ny valp gratis. Skulle bare mangle...

Gubben hadde også et kull hvor 3 av 6 valper hadde SU. (foreldre ble selvsagt tatt ut av avl) Der ble det oppdaget innen alder for opperasjon, og de har blitt helt fungerende hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Synes mellomhender og poter ser værre ut enn beina rett og slett.... ser jo ut som den går på håndleddet. Er ikke sikkert beina hadde vært så gale om bikkja stod oppå potene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mellomhender og poter ser værre ut enn beina rett og slett.... ser jo ut som den går på håndleddet. Er ikke sikkert beina hadde vært så gale om bikkja stod oppå potene sine.

SU kan godt føre til nettop det. Vi har et lam(!) nå som jeg er rimelig sikker på at har su. Ene frambeinet dens ser omtrent akkurat slik ut (nei, det blir hverken røntget eller opperert, tenker det smaker like bra, så lenge det har det greit fram til slakt :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da!

Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU.
Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke.
Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut".
En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben!

SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer).

En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose!
Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det.
Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen.

Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet.

Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger.
Det blir bare trist for alle parter! :(

(jeg fikk forresten igjen hele valpeprisen til Kiwi når hun fikk diagnosen sin, dette ble brukt til operasjonen hennes)

Edit:
Dette er forresten overknuckling.
IMAG0156_Kiwi.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da!

Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU.

Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke.

Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut".

En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben!

SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer).

En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose!

Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det.

Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen.

Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet.

Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger.

Det blir bare trist for alle parter! :(

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går...

Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går...

Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet.

Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig.

At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting.

***

Til trådstarter:

I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer.

Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet.

Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig.

At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting.

***

Til trådstarter:

I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer.

Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Nei da, vet at gode dommere kjenner etter under pelsen :) Men har sett litt for mange nedbarberte individer (også ok premierte) til at jeg har heeelt trua :P

Og når du først nevner berner, så får jeg nevne at det er langt fra uvanlig hos dogo canario...

Ellers; veldig greit om eiere av rammede hunder rapporterer til raseklubben. Akkurat på havanaise virker det jo som de er obs på problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

:shocked:

Dette forklarer jo en del av problemet dessverre! Det er umulig å lage en handlingsplan for å redusere forekomsten av SU, når dommere og oppdrettere ikke bryr seg overhodet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrekk og gru, hvordan er det mulig å IKKE legge merke til dette, selv med lang pels? Beina er jo helt deformert, og hunden står jo på mellomhendene... Får helt vondt av stakkaren!

Nei ikke vet jeg. Eieren har vel ikke kjent så mye på beina da..

Hunden er avlivet nå, så han lider iallefall ikke lenger.. Veldig trist for eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke vet jeg. Eieren har vel ikke kjent så mye på beina da..

Hunden er avlivet nå, så han lider iallefall ikke lenger.. Veldig trist for eier.

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet?

Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet?

Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

Veterinæren mente det var det beste. Med de beina ville han fått store smerter etterhvert, eier ville ikke utsette han for det. Og hvem vet, det kan hende han hadde smerter allerede. Dyr er jo flinke til å skjule sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...