Gå til innhold
Hundesonen.no

Short ulna syndrom - har oppdretter ansvar?


Recommended Posts

Hei!

Spør for en venn av meg som ikke er medlem her. Hun har en valp på snart ni måneder. I dag barberte hu av den lange pelsen og så at beina var veldig deformert. Det er derfor nærliggende å tro at det dreier seg om short ulna syndrom.

Hun lurer på om dere kan fortelle litt om hva dette er, hva en kan gjøre med det og om oppdretter har noe ansvar? Har hun krav på noe av kjøpesummen tilbake?

post-13641-0-86782400-1437471045_thumb.j

post-13641-0-01235300-1437471068_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Spør for en venn av meg som ikke er medlem her. Hun har en valp på snart ni måneder. I dag barberte hu av den lange pelsen og så at beina var veldig deformert. Det er derfor nærliggende å tro at det dreier seg om short ulna syndrom.

Hun lurer på om dere kan fortelle litt om hva dette er, hva en kan gjøre med det og om oppdretter har noe ansvar? Har hun krav på noe av kjøpesummen tilbake?

Det kommer kanskje litt an på hvilken rase det er? Noen raser ser jo deformert ut i beina, uten at det er snakk om sykdom. Har hunden hatt problemer med frambeina?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser ser deformerte ut, og noen raser er deformerte. For meg så blir det litt rart å forvente å få igjen penger når man kjøper en deformert rase, og de får den deformiteten som er vanlig på rasen. Short Ulna Syndrom er vel å forvente på kortbeienter, omtrent som snorking er på kortnesehunder. Det er vel en risiko man er klar over når man kjøper valpen, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Først og fremst kontakter man oppdretter og informerer om dette. Kan være dere faktisk slipper tenke på "hva slags ansvar har oppdretter". Det kan faktisk være det er klart alt.

Og før evt krav så må dere nesten har en sikker diagnos, ikke bare "det kan være". :)

Mange oppdrettere har også at man får hele valpeprisen tilbake, men da må valpen leveres tilbake til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en bichon havanais. Som sagt så er det IKKE jeg som eier denne hunden :)

Hun har vært i kontakt med oppdretter som fraskriver seg alt ansvar. Oppdretter er heller ikke interessert i å få hunden tilbake. Dessverre er dette en svært useriøs oppdretter som avler uten å ofre sykdom en tanke. Dette visste ikke eier av hunden da hun kjøpte han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En havanaise skal vel ikke ha slike bein, men spørsmålet er vel om dette er et problem for hunden? Familien min kjøpte en chihuahua en gang for mange herrens år siden, der oppdretter gjorde det klart at hunden hadde "rokoccobein" - og det lignet en del på dette. Hunden hadde aldri problemer med beina sine, han og levde herrens glade dager, uvitene om sin utypiske beinstilling :). Nå kjøpte jo vi hunden vel vitende om feilen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Short ulna er absolutt IKKE å forvente på kortbeinte! Men ved dårlig avl, kan beina godt se tilnærmet slik ut, uten at de har SU. Har inntrykk av at det nesten er normalt på de langpelsede småhundene, hvor man ikke ser beina...

Første bud er å komme seg til dyrlegen og røntge beina. Fort! Er det SU og hunden må oppereres, nærmer det seg å være for sent iht alder.

OM hunden faktisk har SU er det klart oppdretter har ansvar. Jeg har selv vært uheldig å oppdrettet en hund med SU. Denne ble avlivet (jakthund, og i grenseland for sent for opperasjon) Og kjøperen fikk ny valp gratis. Skulle bare mangle...

Gubben hadde også et kull hvor 3 av 6 valper hadde SU. (foreldre ble selvsagt tatt ut av avl) Der ble det oppdaget innen alder for opperasjon, og de har blitt helt fungerende hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Synes mellomhender og poter ser værre ut enn beina rett og slett.... ser jo ut som den går på håndleddet. Er ikke sikkert beina hadde vært så gale om bikkja stod oppå potene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mellomhender og poter ser værre ut enn beina rett og slett.... ser jo ut som den går på håndleddet. Er ikke sikkert beina hadde vært så gale om bikkja stod oppå potene sine.

SU kan godt føre til nettop det. Vi har et lam(!) nå som jeg er rimelig sikker på at har su. Ene frambeinet dens ser omtrent akkurat slik ut (nei, det blir hverken røntget eller opperert, tenker det smaker like bra, så lenge det har det greit fram til slakt :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da!

Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU.
Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke.
Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut".
En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben!

SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer).

En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose!
Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det.
Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen.

Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet.

Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger.
Det blir bare trist for alle parter! :(

(jeg fikk forresten igjen hele valpeprisen til Kiwi når hun fikk diagnosen sin, dette ble brukt til operasjonen hennes)

Edit:
Dette er forresten overknuckling.
IMAG0156_Kiwi.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da!

Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU.

Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke.

Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut".

En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben!

SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer).

En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose!

Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det.

Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen.

Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet.

Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger.

Det blir bare trist for alle parter! :(

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går...

Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går...

Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet.

Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig.

At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting.

***

Til trådstarter:

I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer.

Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet.

Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig.

At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting.

***

Til trådstarter:

I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer.

Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Nei da, vet at gode dommere kjenner etter under pelsen :) Men har sett litt for mange nedbarberte individer (også ok premierte) til at jeg har heeelt trua :P

Og når du først nevner berner, så får jeg nevne at det er langt fra uvanlig hos dogo canario...

Ellers; veldig greit om eiere av rammede hunder rapporterer til raseklubben. Akkurat på havanaise virker det jo som de er obs på problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

:shocked:

Dette forklarer jo en del av problemet dessverre! Det er umulig å lage en handlingsplan for å redusere forekomsten av SU, når dommere og oppdrettere ikke bryr seg overhodet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrekk og gru, hvordan er det mulig å IKKE legge merke til dette, selv med lang pels? Beina er jo helt deformert, og hunden står jo på mellomhendene... Får helt vondt av stakkaren!

Nei ikke vet jeg. Eieren har vel ikke kjent så mye på beina da..

Hunden er avlivet nå, så han lider iallefall ikke lenger.. Veldig trist for eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke vet jeg. Eieren har vel ikke kjent så mye på beina da..

Hunden er avlivet nå, så han lider iallefall ikke lenger.. Veldig trist for eier.

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet?

Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet?

Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

Veterinæren mente det var det beste. Med de beina ville han fått store smerter etterhvert, eier ville ikke utsette han for det. Og hvem vet, det kan hende han hadde smerter allerede. Dyr er jo flinke til å skjule sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...