Gå til innhold
Hundesonen.no

Tør jeg å gi hunden min en hel, rå kylling?


Guest HestHundKatt
 Share

Recommended Posts

Guest HestHundKatt

Jeg har en fantastisk Alaska Husky som jeg er veldig glad i :) Jeg har lenge hatt lyst til å gi han hele dyr som f.eks kylling, men jeg har ikke turt. Jeg er redd for at beina skal skade han innvendig. Han er vant til å spise rå mat (han får bl.a. vom og hundemat). Han spiser rå kyllingvinger, og han er flink til å tygge de. Han liker veldig godt rå kyllingfilét. Han hadde sikkert blitt himla glad hvis han fikk en hel, rå kylling. :) Jeg kjøpte en kylling til han i dag. Tenkte han skulle få den i morgen hvis jeg tør å gi han det... Hvor trygt eller risikabelt er det å gi han en hel, rå kylling? Jeg tenker at beina i lårene kan være farlige? Kyllingen er fersk. Bør den fryses, eller kan han spise den fersk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest HestHundKatt

Takk for svar :) Jeg har også tenkt på det med antibiotikaresistente bakterier :( Jeg skal ringe til dyreklinikken å spørre om det hvis ingen her vet svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Synnikken :) Så det er ikke noe problem med tanke på antibiotikaresistente bakterier heller?

Jeg tenker jo at en hund før i tiden levde på det den fikk/fikk tak i. De fryste det neppe ned først. Tilberede maten før de får det er noe vi har startet med i senere tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo at en hund før i tiden levde på det den fikk/fikk tak i. De fryste det neppe ned først. Tilberede maten før de får det er noe vi har startet med i senere tid.

Men nå er vel antibiotikaresistente bakterier et litt nyere problem da.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er vel antibiotikaresistente bakterier et litt nyere problem da.

Ja, det er jo sant.

Mye mulig jeg er oppvokst i en litt vel avslappet familie når det kommer til slikt, men jeg har gidd hundene mine rå nylig avlivde dyr uten å tenke over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo sant.

Mye mulig jeg er oppvokst i en litt vel avslappet familie når det kommer til slikt, men jeg har gidd hundene mine rå nylig avlivde dyr uten å tenke over det.

Jeg er også fra en avslappet familie i forhold til slakt og slikt, men antibiotikaresistens blir noe helt annet syns jeg. Spesielt når det brukes rått til for, menneskematen blir jo tross alt varmebehandlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kyllingen i Vom og hundemat er ikke plaget med resistente bakterier?

Hunder tåler dette. Bare å gi hunden kylling - rå.

Det hadde det faktisk vært interessant å vite litt om. Det har jo vært sagt mange ganger at det ikke er farlig å spise kylling, fordi den blir varmebehandlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har bikkjer et noget tøffere fordøyelsessystem enn vi, men det med de resistente bakteriene må jeg innrømme uroer meg (også i vom&hundemat). Visstnok så kan vi alle gå rundt med resistente bakterier i oss, men det øyeblikket vi får redusert immunssystem eller blir syke på annen måte, så kan disse bakteriene blomstre opp og vi har ingenting å ta dem med. Om dette også er tilfelle med hunder eller om deres fordøyelse knerter slike bakterier, vet jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har bikkjer et noget tøffere fordøyelsessystem enn vi, men det med de resistente bakteriene må jeg innrømme uroer meg (også i vom&hundemat). Visstnok så kan vi alle gå rundt med resistente bakterier i oss, men det øyeblikket vi får redusert immunssystem eller blir syke på annen måte, så kan disse bakteriene blomstre opp og vi har ingenting å ta dem med. Om dette også er tilfelle med hunder eller om deres fordøyelse knerter slike bakterier, vet jeg ikke.

Kanskje @Artemis vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje @Artemis vet?

Kan ikke si at dette er spesialtemaet mitt akkurat, men antibiotikaresistente bakterier er absolutt et problem som blir stadig mer aktuelt i dyreverden, også hos kjæledyr. Når det gjelder råfôring/lage egen mat til hund og katt så blir dette frarådet(det var vel kanskje et sterkt ord, men...) på studiet mitt av to hovedgrunner: 1. Folk som feilernærer dyrene sine fordi de ikke har peiling. Denne grunnen faller jo vekk ved fôring med V&H osv. 2. Fare for inntak av bakterier som salmonella, campylobacter, listeria osv. Da især for oss som håndterer maten, ikke hunden. http://www.fda.gov/AnimalVeterinary/ResourcesforYou/AnimalHealthLiteracy/ucm373757.htm Det er da ikke snakk om antibiotikaresistente bakterier, men andre bakterier som kan skape sykdom for oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest HestHundKatt

Takk for alle svar, og takk for link, Artemis :)

Jeg skal nok våge å gi han rå kylling med bein, men så er det dette med antibiotikaresistente bakterier da. Jeg har lagt kyllingen i fryseren...

Jeg har sett på bl.a siden til mattilsynet, veterinærinstituttet, og vom og hundemat. Jeg fant ikke svarene på det jeg lurer på. Men siden det er kylling i vom og hundemat, så er det jo tydeligvis helt greit å gi hunder (og katter) rå kylling. Vom og hundemat kan vel også inneholde antibiotikaresistente bakterier? Jeg har ikke lest noe sted at frysing dreper de bakteriene, så med tanke på det, så er det kanskje greit å gi rå kylling som ikke har vært fryst også? Jeg skal spørre noen om det i løpet av denne uken.

Jeg har internett kun på tlf, så det er ikke alltid så lett å lese på sider som ikke er mobilvennlig. Det kan hende jeg har oversett noe. Jeg er syk, og er ofte svimmel, så jeg skylder på det også hvis jeg virker litt rar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

V&H inneholder garantert også antibiotika resistente bakterier så det er ingen forskjell på å gi det og en hel rå kylling :)

Samme tenker jeg. De skriver jo på hjemmesidene sine at de bruker de delene av skrotten som "blir til overs" av vanlig produksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...