Gå til innhold
Hundesonen.no

Uetisk å kjøpe ekstreme raser?


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 250
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverr

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har a

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Posted Images

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har avlet frem et eksteriør for å ha noe gøy og spesielt å se på. Jeg syns ikke det kan sidestilles med en sykdom som er inni (la oss ta kreft som eksempel da), selv om begge kommer fra dårlig avl. Selvfølgelig skal vi jobbe for å få bort begge deler!

Syns denne diskusjonen blir veldig polarisert og litt sånn "jammen hva deg og din rase, den er sjuk den også". Handler ikke denne diskusjonen mest om raser med ekstrem konkstruksjon på en eller annen måte?

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt. Kunne jeg velge mellom en hund som sleit litt med pust og min egen allergihund, så hadde jeg glatt valgt en som sleit litt med pust. Ja, de må begrenses, men allergihunder blir fader meg begrensa de og, og at alvorlige sykdommer som allergi, epilepsi, kreft osv, avfeies som mindre viktige fordi de 1) ikke syns på utsiden, og 2) ikke er så lett å gjøre noe med, frustrerer meg noe inni gamperæva.

Jeg har sett ei bikkje ha epilepsianfall i 5-10 minutter av gangen, den ble 5 år gammel. Ikke gidd å fortell meg at dens lidelser er mindre enn en mops sin, bare fordi at mopsen grynter og snorker og dere ser den korte nesa. Det er LETT å være kritisk til mopseavl, tenkt om andre lidelser vekket like stort engasjement? Da hadde ingen oppdretter turt å avle søstra til den før nevnte hunden og latt som at epilepsi ikke har en arvelig komponent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt. Kunne jeg velge mellom en hund som sleit litt med pust og min egen allergihund, så hadde jeg glatt valgt en som sleit litt med pust. Ja, de må begrenses, men allergihunder blir fader meg begrensa de og, og at alvorlige sykdommer som allergi, epilepsi, kreft osv, avfeies som mindre viktige fordi de 1) ikke syns på utsiden, og 2) ikke er så lett å gjøre noe med, frustrerer meg noe inni gamperæva.

Jeg har sett ei bikkje ha epilepsianfall i 5-10 minutter av gangen, den ble 5 år gammel. Ikke gidd å fortell meg at dens lidelser er mindre enn en mops sin, bare fordi at mopsen grynter og snorker og dere ser den korte nesa. Det er LETT å være kritisk til mopseavl, tenkt om andre lidelser vekket like stort engasjement? Da hadde ingen oppdretter turt å avle søstra til den før nevnte hunden og latt som at epilepsi ikke har en arvelig komponent.

Hvem er det som avfeier dem som mindre viktige? De avfeies som ikke relevante for denne diskusjonen, da den handler om lidelser/begrensninger som skyldes eksteriøre trekk som avles frem med vilje, og om det er uetisk å støtte slik avl. For min del mener jeg det i utgangspunktet er like uetisk å støtte avl på linjer med epilepsi/allergi osv., men problemet der er at dette er problemer man ikke kan se, og det er derfor veldig mye vanskeligere for oss som valpekjøpere å være sikre på at vi ikke støtter slik avl. Jeg regner med at du ikke visste at hunden din var utsatt for allergi da du kjøpte den? Mens alle som kjøper mops, vet at den er utsatt for pusteproblemer.

Det som er så sinnsykt frustrerende med kortsnuteproblematikk, er at det burde være enkelt. Hunder skal ha nese. Når de ikke har nese, får mange pusteproblemer, noen i så stor grad at de må opereres. Da kan vi konkludere med at det var dumt å avle bort nesen på mops osv., la oss endre rasestandarden og avle frem hunder med nese igjen. Hvorfor er det så himla vanskelig?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som avfeier dem som mindre viktige? De avfeies som ikke relevante for denne diskusjonen, da den handler om lidelser/begrensninger som skyldes eksteriøre trekk som avles frem med vilje, og om det er uetisk å støtte slik avl. For min del mener jeg det i utgangspunktet er like uetisk å støtte avl på linjer med epilepsi/allergi osv., men problemet der er at dette er problemer man ikke kan se, og det er derfor veldig mye vanskeligere for oss som valpekjøpere å være sikre på at vi ikke støtter slik avl. Jeg regner med at du ikke visste at hunden din var utsatt for allergi da du kjøpte den? Mens alle som kjøper mops, vet at den er utsatt for pusteproblemer.

Det som er så sinnsykt frustrerende med kortsnuteproblematikk, er at det burde være enkelt. Hunder skal ha nese. Når de ikke har nese, får mange pusteproblemer, noen i så stor grad at de må opereres. Da kan vi konkludere med at det var dumt å avle bort nesen på mops osv., la oss endre rasestandarden og avle frem hunder med nese igjen. Hvorfor er det så himla vanskelig?

Jeg har aldri noen gang ever noen gang sett lignende engasjement for innvortes sykdommer som det er for litt grynting og snorking på flatnesehunder. Har du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noen gang ever noen gang sett lignende engasjement for innvortes sykdommer som det er for litt grynting og snorking på flatnesehunder. Har du?

Det har nok ikke med alvorlighetsgrad å gjøre, men at det er veldig provoserende at man avler på slike ting med vilje. De fleste av oss er vel opptatt av innvortes sykdommer også og har fokus på det ved valg av rase og oppdretter. Men det er såpass stor enighet om at for eksempel HD, allergi, hjerteproblemer osv. er negativt og bør unngås, at det ikke blir de helt store diskusjonene rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok ikke med alvorlighetsgrad å gjøre, men at det er veldig provoserende at man avler på slike ting med vilje. De fleste av oss er vel opptatt av innvortes sykdommer også og har fokus på det ved valg av rase og oppdretter. Men det er såpass stor enighet om at for eksempel HD, allergi, hjerteproblemer osv. er negativt og bør unngås, at det ikke blir de helt store diskusjonene rundt det.

Rundt HD? :lol: Nei, det er ikke i nærheten av å være stor enighet om at det er negativt og bør unngås, det er ikke alle raser de screener for HD engang, og det er flust av raser der man enten bruker urøngtede hunder eller hunder med HD i avl. Det store man diskuterer rundt det, er hvor mye av skylda man kan legge på valpekjøper, og hvor lite man kan si at er arv. Det er det samme med diverse øyesykdommer, og ymse skjelettplager. Så nope. HD vekker ikke samme engasjement, ikke engang i raser der man avler på sånt med vilje. Ikke når det kommer til epilepsi, allergi eller andre plager heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giganter og miniatyrer har en rekke helseproblemer og utfordringer knyttet til størrelsen, altså utseende. Hvorfor er det stuerent å avle en rase så stor eller liten at den får problemer på grunn av størrelsen, men uetisk å avle på hunder som får problemer på grunn av lengden på nesen eller bena? Jeg synes ingen av delene er heldig, jeg, men jeg går ikke rundt å skuler på de som har f.eks. Berner Sennen (eller andre giganter) og tenker at de er dyreplagere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der er en del kreft, men eg ser ikkje at det er uetisk å kjøpe en rase der oppdrettarar fokuserer på å få vekk kreft kontra det å kjøpe en hund som blir avla på utsjånad som går på bekostning av helsa.

Eg hadde aldri kjøpt ein "ekstrem rase".. Men bruker heller litt tid å finne en god oppdretter med rett fokus;)

Om det er uetisk å kjøpe en Berner, fins det då rasar som er heilt friske...?

Jeg kaller det ikke uetisk å kjøpe mops eller berner, jeg da. Men dersom du synes det er uetisk å kjøpe mops, så synes jeg det er å kaste stein i glasshus.

Du vil aldri kjøpe en ekstrem rase? Du kommer aldri til å kjøpe en kortsnutehund, mener du vel? For du har allerede en ekstrem rase. En chi og en berner og en dachs og en mops er alle ekstreme raser, da de alle

Syns denne diskusjonen blir veldig polarisert og litt sånn "jammen hva deg og din rase, den er sjuk den også". Handler ikke denne diskusjonen mest om raser med ekstrem konkstruksjon på en eller annen måte?

Jo, som korte snuter, korte ben, ekstremt små eller store, ekstremt mye rynker, ekstrem pels. Det er vel det jeg kommer på i farta.

Samtidig handler den jo om hvorvidt man regner det som uetisk å kjøpe disse, og da blir det brått et spørsmål om hvorfor folk mener det er mer uetisk enn å kjøpe andre raser. Er det fordi man har kunnskap til problemet på forhånd? Eller hvor enkelt det vil være å avle seg bort fra problemet? Eller hvor mange som blir syke, eller hvor alvorlig lidelsen er? Debatten er sånn sett ganske omfattende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundt HD? :lol: Nei, det er ikke i nærheten av å være stor enighet om at det er negativt og bør unngås, det er ikke alle raser de screener for HD engang, og det er flust av raser der man enten bruker urøngtede hunder eller hunder med HD i avl. Det store man diskuterer rundt det, er hvor mye av skylda man kan legge på valpekjøper, og hvor lite man kan si at er arv. Det er det samme med diverse øyesykdommer, og ymse skjelettplager. Så nope. HD vekker ikke samme engasjement, ikke engang i raser der man avler på sånt med vilje. Ikke når det kommer til epilepsi, allergi eller andre plager heller.

Jeg er enig i at det er altfor lite fokus på HD på enkelte raser, men det er da ingen som hevder at det er positivt? At "det er sånn rasen skal være"? Jo sterkere HD-grad, jo bedre? For det er jo det som er tilfellet med de eksteriøre trekkene vi snakker om, og det er det som er den grunnleggende forskjellen her. Jeg er på ingen måte uenig med det du sier om at det er for lite fokus på eller engasjement for diverse ikke-eksteriørrelaterte sykdommer, men det blir litt på siden av det vi diskuterer her. De sykdommene har litt andre årsaker, andre potensielle løsninger og hindringer, så det blir en litt annen diskusjon. Men jeg skjønner ikke hvorfor du insistere på å tolke det som at man driter i allergi og andre sykdommer som ikke synes? Kan man ikke bry seg om begge deler?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er altfor lite fokus på HD på enkelte raser, men det er da ingen som hevder at det er positivt? At "det er sånn rasen skal være"? Jo sterkere HD-grad, jo bedre? For det er jo det som er tilfellet med de eksteriøre trekkene vi snakker om, og det er det som er den grunnleggende forskjellen her. Jeg er på ingen måte uenig med det du sier om at det er for lite fokus på eller engasjement for diverse ikke-eksteriørrelaterte sykdommer, men det blir litt på siden av det vi diskuterer her. De sykdommene har litt andre årsaker, andre potensielle løsninger og hindringer, så det blir en litt annen diskusjon. Men jeg skjønner ikke hvorfor du insistere på å tolke det som at man driter i allergi og andre sykdommer som ikke synes? Kan man ikke bry seg om begge deler?

Nei. Det som sies er at disse hundene kan ikke ha HD, fordi de klarer å løpe. Eller disse hundene plages ikke av HD, fordi de er små.

Det er som jeg nevnte i forrige innlegg, ikke i nærheten av å være så stort engasjement for andre sykdommer enn det det er for kortnesehunder. Som man ikke veit hvor sjuke er engang. Joda, vi veit at noen opereres, men hvor mange er det? Det kan ingen svare på. Vi bare går ut fra at alle plages fordi det ser og høres sånn ut. Ethvert lite forsøk fra en kortnesehundeeier på å si at hans/hennes kortnesehund gjør alt det langnesehunder gjør, blir avfeid som unntak og enkelttilfeller, helt uten at man har noen som helst statistikk eller talldata på at det er sånn. Basert på føleri og synsing.Så jeg spør som deg jeg - kan man ikke bry seg om begge deler? Hvor blir det av det uttømmelige engasjementet mot epilepsi, allergi, HD, AA, PL, LP, OCD, DM, øyesykdommer, korsbåndskader osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det som sies er at disse hundene kan ikke ha HD, fordi de klarer å løpe. Eller disse hundene plages ikke av HD, fordi de er små.

Det er som jeg nevnte i forrige innlegg, ikke i nærheten av å være så stort engasjement for andre sykdommer enn det det er for kortnesehunder. Som man ikke veit hvor sjuke er engang. Joda, vi veit at noen opereres, men hvor mange er det? Det kan ingen svare på. Vi bare går ut fra at alle plages fordi det ser og høres sånn ut. Ethvert lite forsøk fra en kortnesehundeeier på å si at hans/hennes kortnesehund gjør alt det langnesehunder gjør, blir avfeid som unntak og enkelttilfeller, helt uten at man har noen som helst statistikk eller talldata på at det er sånn. Basert på føleri og synsing.Så jeg spør som deg jeg - kan man ikke bry seg om begge deler? Hvor blir det av det uttømmelige engasjementet mot epilepsi, allergi, HD, AA, PL, LP, OCD, DM, øyesykdommer, korsbåndskader osv?

Har det så mye å si hvor mange som er såpass affisert at de må opereres? Faktum er at det jevnt over er bedre for dem å ha nese enn å ikke ha det, selv om mange tilsynelatende klarer seg fint uten. Og det er nok en grunn til at veterinærer stadig går ut og advarer om kortsnuteproblematikk. Hvorfor skal vi ikke stole på dem? Veterinærer må vel være den mest troverdige kilden når vi ikke har statistikk og ikke kan spørre hundene selv (annet enn å tolke lydene de lager *kremt*)?

Og hva slags engasjement er du ute etter, egentlig? Jeg (og de fleste her inne, har jeg inntrykk av) er opptatt av helse og tar det i betraktning ved valg av rase og oppdretter, og råder andre til å gjøre det samme. Men det er liksom ikke så mye å diskutere (eller?), og derfor ikke like tydelig engasjement.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det helt klart en del å ta opp med enkelte oppdrettere, men ikke fordi hundene faller inn under ekstremt eksteriør, men fordi oppdretterne har en strutsementalitet. Trekker bikkja har den hverken HD, øyenlidelser eller noe annet dermbed basta ser ut til å være en oppfatning blant enkelte. Og jeg vet min rase ikke er unik på dette punktet.

Men jeg føler ikke at dette hører hjemme i akkurat denne tråden?

Det sagt så er rasen min ganske så frisk, sunn og langtlevd så den har vel sånn sett mest behov for helseundersøkelser som forebyggende tiltak så man ikke får problemer seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det så mye å si hvor mange som er såpass affisert at de må opereres? Faktum er at det jevnt over er bedre for dem å ha nese enn å ikke ha det, selv om mange tilsynelatende klarer seg fint uten. Og det er nok en grunn til at veterinærer stadig går ut og advarer om kortsnuteproblematikk. Hvorfor skal vi ikke stole på dem? Veterinærer må vel være den mest troverdige kilden når vi ikke har statistikk og ikke kan spørre hundene selv (annet enn å tolke lydene de lager *kremt*)?

Og hva slags engasjement er du ute etter, egentlig? Jeg (og de fleste her inne, har jeg inntrykk av) er opptatt av helse og tar det i betraktning ved valg av rase og oppdretter, og råder andre til å gjøre det samme. Men det er liksom ikke så mye å diskutere (eller?), og derfor ikke like tydelig engasjement.

Hvis man skal bruke det som argument at alle/mange/de fleste lider, så hadde det vært kjekt å hatt en statistikk som støttet den påstanden. At man tror den lider fordi man syns den ser dysfunksjonell ut, er ikke fakta, det er tro og synsing. At veterinærer roper varsko, hjelper litt, men de har heller ingen statistikk over hvor mange som er affiserte, så da er vi tilbake til der jeg starta - Hvis man skal bruke det som argument at alle/mange/de fleste lider, så hadde det vært kjekt å hatt en statistikk som støttet den påstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Jeg har svart deg før i denne tråden og i andre tråder, og slik jeg leser andres svar så er det flere som tenker som meg.

Grunnen til at veldig mange angriper kortnesehunder er fordi det er et trekk som 1) påvirker hundens helse og velferd negativt og 2) de trenger ikke avles frem på denne måten. Det er utelukkende fordi vi mennesker tiltales av disse søte, infantile uttrykkene og synes det er drittsøtt med hunder som ligner på babyer. I tillegg avles det frem rasetypiske detaljer som skal skille en rase fra en annen enda mer, også takket være utstillinger.

Hva angår andre problematiske områder hos hund så er det overhodet ikke noe mindre negativt så lenge hunder lider av det. Men årsakssammenhengen er jo overhodet ikke det samme hva angår allergi versus pusteproblemer med medfølgende hjerteproblemer osv. Mange av disse små selskapshundene har svært mange problemer knyttet til ensidig eksteriøravl, og det samme gjelder mastiffer. Jeg kjøpte med med vilje en blandingsmastiff nettopp på grunn av helseproblemene knyttet til begge rasene (nå skal det også poengteres at både mor og far har blitt testet for det meste).

Se på berneren da.

BMD%2Bposter%2Bdead%2Bby%2B7.jpg

De sykdommene som denne rasen sliter med vil ikke forsvinne med "planlagt avl", forskning og hundretusen helsetester. Det har sikkert blitt litt bedre siden 80-90 tallet, men en rask quick fix ville for eksempel vært krysningsprosjekter med de andre sennenhundene. Men siden ca 0,00001 % av de som er oppdrettere tør å tenke så langt så er dette et scenario som ikke vil forekomme før rasen er nær utrydning.

Hadde man fokusert på funksjonalitet og helse fremfor helt skrudde detaljer så hadde ikke dette vært et diskusjonstema engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Jeg har svart deg før i denne tråden og i andre tråder, og slik jeg leser andres svar så er det flere som tenker som meg.

Grunnen til at veldig mange angriper kortnesehunder er fordi det er et trekk som 1) påvirker hundens helse og velferd negativt og 2) de trenger ikke avles frem på denne måten. Det er utelukkende fordi vi mennesker tiltales av disse søte, infantile uttrykkene og synes det er drittsøtt med hunder som ligner på babyer. I tillegg avles det frem rasetypiske detaljer som skal skille en rase fra en annen enda mer, også takket være utstillinger.

Hva angår andre problematiske områder hos hund så er det overhodet ikke noe mindre negativt så lenge hunder lider av det. Men årsakssammenhengen er jo overhodet ikke det samme hva angår allergi versus pusteproblemer med medfølgende hjerteproblemer osv. Mange av disse små selskapshundene har svært mange problemer knyttet til ensidig eksteriøravl, og det samme gjelder mastiffer. Jeg kjøpte med med vilje en blandingsmastiff nettopp på grunn av helseproblemene knyttet til begge rasene (nå skal det også poengteres at både mor og far har blitt testet for det meste).

Se på berneren da.

BMD%2Bposter%2Bdead%2Bby%2B7.jpg

De sykdommene som denne rasen sliter med vil ikke forsvinne med "planlagt avl", forskning og hundetusen helsetester. Det har sikkert blitt litt bedre siden 80-90 tallet, men en rask quick fix ville for eksempel vært krysningsprosjekter med de andre sennenhundene. Men siden ca 0,00001 % av de som er oppdrettere tør å tenke så langt så er dette et scenario som ikke vil forekomme før rasen er nær utrydning.

Hadde man fokusert på funksjonalitet og helse fremfor helt skrudde detaljer så hadde ikke dette vært et diskusjonstema engang.

Ja, jeg har fått med meg det, men 1 - det er mye som påvirker hundens helse og velferd som ikke syns på utsiden, og det er fortsatt ikke i nærheten av samme engasjementet mot de ikke-synlige sykdommene som det er mot korte neser. Det er heller ingen statistikk som sier oss hvor mange av de kortnesa hundene som lider av å ha korte neser, og atter en gang - at noen syns det ser ut som eller høres ut som at noe lider, betyr ikke at det lider, like lite som at det at noen syns at noe ser sunt ut, nødvendigvis er sunt. Som jeg har sagt i utallige tråder om temaet, jeg er for helsesjekker og statistikker, var det opp til meg så ble ALT en hund ble behandlet for hos veterinær lagt i en offentlig database, for da kunne man gå inn og se sjøl hva for slags sykdommer en hund har hatt, og om det var en overvekt av sånt på de linjene. Sånn som det er i dag, er det opp til hver enkelt hundeeier eller oppdretter hva som offentliggjøres, og det er åpenbart en skam å ha oppdrettet eller eid et individ som ikke er helt frisk, så det er ingen som sier en dritt om noe som helst.

2 - Du ynder å skylde på raseavl og utstilling, men fakta er at det pares snørrogførti designer-"raser" med samme ekstreme trekk som det gjøres på rasehunder, helt uten at utstilling og rase er med i bildet. Hvorfor det, tror du? Å bruke utstilling og raseavl som den store stygge ulven fratar folk ansvaret for hva de avler og kjøper.

Siden du førstes er inne på det, så er det akkurat nå en aktiv tråd om kastrering i debattkjelleren. Folk vil ikke ha intakte hanner og tisper lenger, siden hormoner er stress og mas og man må oppdra bikkja si og greier. Da blir det å ha intakte hunder forbeholdt de av oss som er interessert i avl og oppdrett, og siden de fleste av oss har begrenset plass, så vil genpooler bli enda mer snevre.

Denne quickfixen din med kryssparing, finnes ikke krefttypene hos berneren hos de andre sennenhundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har fått med meg det, men 1 - det er mye som påvirker hundens helse og velferd som ikke syns på utsiden, og det er fortsatt ikke i nærheten av samme engasjementet mot de ikke-synlige sykdommene som det er mot korte neser. Det er heller ingen statistikk som sier oss hvor mange av de kortnesa hundene som lider av å ha korte neser, og atter en gang - at noen syns det ser ut som eller høres ut som at noe lider, betyr ikke at det lider, like lite som at det at noen syns at noe ser sunt ut, nødvendigvis er sunt. Som jeg har sagt i utallige tråder om temaet, jeg er for helsesjekker og statistikker, var det opp til meg så ble ALT en hund ble behandlet for hos veterinær lagt i en offentlig database, for da kunne man gå inn og se sjøl hva for slags sykdommer en hund har hatt, og om det var en overvekt av sånt på de linjene. Sånn som det er i dag, er det opp til hver enkelt hundeeier eller oppdretter hva som offentliggjøres, og det er åpenbart en skam å ha oppdrettet eller eid et individ som ikke er helt frisk, så det er ingen som sier en dritt om noe som helst.

2 - Du ynder å skylde på raseavl og utstilling, men fakta er at det pares snørrogførti designer-"raser" med samme ekstreme trekk som det gjøres på rasehunder, helt uten at utstilling og rase er med i bildet. Hvorfor det, tror du? Å bruke utstilling og raseavl som den store stygge ulven fratar folk ansvaret for hva de avler og kjøper.

Siden du førstes er inne på det, så er det akkurat nå en aktiv tråd om kastrering i debattkjelleren. Folk vil ikke ha intakte hanner og tisper lenger, siden hormoner er stress og mas og man må oppdra bikkja si og greier. Da blir det å ha intakte hunder forbeholdt de av oss som er interessert i avl og oppdrett, og siden de fleste av oss har begrenset plass, så vil genpooler bli enda mer snevre.

Denne quickfixen din med kryssparing, finnes ikke krefttypene hos berneren hos de andre sennenhundene?

For å si det sånn, jeg trenger personlig ikke å se forskningsrapporter som sier at avstumpet neseparti/sammenklemt bløtvev/utstående øyne/ekstrem fedme er usunt, såpass klarer jeg å tenke selv. En normal, funksjonell hund for meg er en medianhund. Det vil si at de er av middels størrelse, god pels, normalt hode, kropp og hale. De må også være konstruert på en slik måte at de tåler et normalt norsk klima og flere timer i norsk fjellnatur. At man etterspør forskningsrapporter er derimot helt greit, men nå er det dessverre ikke så mye penger i en mops og da blir forskningen deretter. Men frem til oppdrettere (og ikke minst valpekjøpere) klarer å tenke nytt så mener jeg at det er mest ansvarsfullt å avstå fra å kjøpe slike raser.

Jeg synes utstillinger har ført veldig mye negativt til hundehold og hundehelse ja. Se på mastiffene, bassets, dvergrasene, diverse selskapshunder. Hva betyr det egentlig at man må forholde seg til en standard når selv ikke de som leser den som om den var bibelen ikke evner å se at raser endrer seg markant? Det er ikke funksjonelt å ha 5 kg overflødig hud, og det er heller ikke funksjonelt å avle bort neser eller lage enorme kjever eller dyr som veier 120 kg. Det finnes helt sikkert de som bruker det fornuftig, men dessverre så virker det for meg som at flesteparten bruker det som et konkurranseform. Konkurranse avler ekstremiteter og det vil man ikke ha.

De må selvfølgelig krysse med noe som ikke lider av det samme, men hva det skulle blitt er nok opp til helt andre enn meg å bedømme, det var bare et forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, som korte snuter, korte ben, ekstremt små eller store, ekstremt mye rynker, ekstrem pels. Det er vel det jeg kommer på i farta.

Beklager å blande meg inn i diskusjonen, men jeg har bare et spørsmål: Hva er galt med små raser som helhet? Altså, jeg skjønner at flere småraser har ulike issues, deriblant mops, cavalier osv, men det finnes andre småraser. Jeg spør fordi jeg har chihuahua (og nå får jeg sikkert så hatte passer for at jeg ikke undersøkte alt mulig på forhånd). Ayla er veldig proposjert, hun ser ut som en "normal" hund, bare liten. Hun veier 3,5 kg, altså for stor, og hun er bygget for fart. Hun løper som en veddeløpshund. Jeg får stadig kommentarer som "jøss, er det en chihuahua, altså?", noe som har fått meg til å skjønne at det ikke er sånn folk er vant til å se dem. Hun har en krokete tårekanal, men veterinæren sier at det ikke har med snutepartiet å gjøre, for det er veldig sunt og godt. Flere veterinærer har kommentert at hun ikke nødvendigvis hadde gjort det så godt på utstilling, om hun hadde vært mindre, men at hun har en veldig sunn og funksjonell bygning. Er dette så uvanlig? I så fall bør det så absolutt gjøres noe med chi også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å blande meg inn i diskusjonen, men jeg har bare et spørsmål: Hva er galt med små raser som helhet? Altså, jeg skjønner at flere småraser har ulike issues, deriblant mops, cavalier osv, men det finnes andre småraser. Jeg spør fordi jeg har chihuahua (og nå får jeg sikkert så hatte passer for at jeg ikke undersøkte alt mulig på forhånd). Ayla er veldig proposjert, hun ser ut som en "normal" hund, bare liten. Hun veier 3,5 kg, altså for stor, og hun er bygget for fart. Hun løper som en veddeløpshund. Jeg får stadig kommentarer som "jøss, er det en chihuahua, altså?", noe som har fått meg til å skjønne at det ikke er sånn folk er vant til å se dem. Hun har en krokete tårekanal, men veterinæren sier at det ikke har med snutepartiet å gjøre, for det er veldig sunt og godt. Flere veterinærer har kommentert at hun ikke nødvendigvis hadde gjort det så godt på utstilling, om hun hadde vært mindre, men at hun har en veldig sunn og funksjonell bygning. Er dette så uvanlig? I så fall bør det så absolutt gjøres noe med chi også.

Chihuahua som rase har ikke normale proporsjoner. De har eplehode (kulerundt hode), følger av konstruksjonen kan være åpen fontanell og utstående øyne. De har også kort og liten snute, som gjør at de får liten plass til tenner, som igjen kan føre til tannproblemer. Tannproblemer er spesielt utbredt på rasen. Kulerundt hode, kort snute og korte bein er fysiske trekk som veldig mange miniatyrer har (det er søtt), derfor trekkes ofte miniatyrer som helhet frem i slike diskusjoner. Det betyr jo ikke at alle miniatyrer er syke, eller at det gjelder alle miniatyrraser.

Du kan sammenligne chihuahua med dvergpinscher, som er en annen miniatyr, men med helt normale proporsjoner. Disse har et normalt bygget hode, de har lang snute med plass til tenner (tannmangel og tannproblemer er ikke spesielt utbredt på rasen).

Dvergpinscher, tilfeldige bilder fra google:

rase_56_1.jpg

1198832.jpg?459

Chihuahua, tilfeldige bilder etter "Chihuahua norge" google søk.

chihuahua.jpg

norskchihuahuaklubb.jpg

DSC_0129.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et bilde av Ayla med hodet fra siden. Snuta er lenger, og øynene er mindre. At hun renner fra øynene har med middallergi å gjøre.

DSC_6120-2.jpg

Her er hun rett forfra:

ayla.jpg

Og her står hun sidelengs (ignorér turpusene på sida :P)

DSC_6124-2.jpg

Jeg spør altså her fordi jeg vil lære. Jeg blåser en lang marsj i standarder, jeg er kun interessert i hva som er funksjonelt og sunt. Og foreløpig har jeg kun veterinærers uttalelser å forholde meg til. Jeg personlig synes hun ser sunnere ut f.eks. de som er avbildet over her. Det syntes jeg allerede da hun var valp, og det var derfor jeg valgte henne. Hun har forøvrig åpen fontanell, et bittelite hull, som i følge veterinærene ikke betyr noe som helst. Selvfølgelig, jeg er ikke overbegeistret for at hun har hull i hodet, med max uflaks kan noe tynt og spisst komme nedi der, men jeg har bestemt meg for at vi ikke kan ta hensyn til det. Fant ikke hjelm som passa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_S er du sikker på at du ønsker å bruke din egen hund som eksempel i denne diskusjonen? Erfaringsmessig så kan det bli veldig sårt for eier av den hunden som plutselig får masse kritikk som er individrettet, istedet for raserettet..

Vel, hvis jeg kan bli obs på ting jeg bør følge med på når det gjelder hennes helse, f.eks. muligheter for slitasjeskader osv, så ser jeg på det som bare positivt. Jeg er veldig klar over at hun ikke er perfekt, og jeg er også veldig klar over at de tingene som ikke er som de burde hos henne, ikke er personlige mot meg. Dessuten, jeg personlig synes hun ser sunnere ut enn mange andre chi'er, men jeg er a) ingen ekspert, og b) subjektiv. Jeg ser også at hun foreløpig fungerer, hun har veldig godt oksygeopptak, hun er den kjappeste hunden i hele området (i hvertfall under 20 kg), og hun har verken for mye hud eller ører. Og det er jo litt av essensen i diskusjonen her; hva som er ekstremt. Det er forskjell på hva folk med lang erfaring, stor interesse og mye kunnskaper ser på som ekstremt, kontra hvermannsen, som meg, som har noen basic krav til funksjonalitet. Ayla er en fint eksempel på det, da det er en av de vanligste kommentarene jeg får på henne. De andre er at "det er flott å se en liten hund som blir behandlet som hund" og "jøss, hun gneldrer jo ikke". Er selvfølgelig stolt av det, men det illustrerer jo hvilke tanker og forventninger folk flest har til en chihuahua ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

700 svenske veterinærer med opprop mot hundeavl: Valpen får ikke et bra liv

I Sverige krever nå 700 veterinærer at hundeavlen i landet forandres, ettersom mange hunderaser får alvorlige helseproblemer som følge av at avlen konsentrerer seg om utseende, og ikke hundens ve og vel.

Den norske Veterinærforening ved president Torill Moseng er enig med svenskene i at hunder og andre dyr ikke må avles opp slik at de får en dårligere helse.

- Vi ønsker oss ikke at dyr blir avlet slik at de blir født til lidelse. Det må være en etisk verdi at vi tar vare på dyrene rundt oss, sier Moseng, som sier at foreninga i mange år har uttrykt sin bekymring for de hunderasene som har en dysfunksjonell anatomi.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...