Gå til innhold
Hundesonen.no

Uetisk å kjøpe ekstreme raser?


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 250
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverr

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har a

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Posted Images

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har avlet frem et eksteriør for å ha noe gøy og spesielt å se på. Jeg syns ikke det kan sidestilles med en sykdom som er inni (la oss ta kreft som eksempel da), selv om begge kommer fra dårlig avl. Selvfølgelig skal vi jobbe for å få bort begge deler!

Syns denne diskusjonen blir veldig polarisert og litt sånn "jammen hva deg og din rase, den er sjuk den også". Handler ikke denne diskusjonen mest om raser med ekstrem konkstruksjon på en eller annen måte?

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt. Kunne jeg velge mellom en hund som sleit litt med pust og min egen allergihund, så hadde jeg glatt valgt en som sleit litt med pust. Ja, de må begrenses, men allergihunder blir fader meg begrensa de og, og at alvorlige sykdommer som allergi, epilepsi, kreft osv, avfeies som mindre viktige fordi de 1) ikke syns på utsiden, og 2) ikke er så lett å gjøre noe med, frustrerer meg noe inni gamperæva.

Jeg har sett ei bikkje ha epilepsianfall i 5-10 minutter av gangen, den ble 5 år gammel. Ikke gidd å fortell meg at dens lidelser er mindre enn en mops sin, bare fordi at mopsen grynter og snorker og dere ser den korte nesa. Det er LETT å være kritisk til mopseavl, tenkt om andre lidelser vekket like stort engasjement? Da hadde ingen oppdretter turt å avle søstra til den før nevnte hunden og latt som at epilepsi ikke har en arvelig komponent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt. Kunne jeg velge mellom en hund som sleit litt med pust og min egen allergihund, så hadde jeg glatt valgt en som sleit litt med pust. Ja, de må begrenses, men allergihunder blir fader meg begrensa de og, og at alvorlige sykdommer som allergi, epilepsi, kreft osv, avfeies som mindre viktige fordi de 1) ikke syns på utsiden, og 2) ikke er så lett å gjøre noe med, frustrerer meg noe inni gamperæva.

Jeg har sett ei bikkje ha epilepsianfall i 5-10 minutter av gangen, den ble 5 år gammel. Ikke gidd å fortell meg at dens lidelser er mindre enn en mops sin, bare fordi at mopsen grynter og snorker og dere ser den korte nesa. Det er LETT å være kritisk til mopseavl, tenkt om andre lidelser vekket like stort engasjement? Da hadde ingen oppdretter turt å avle søstra til den før nevnte hunden og latt som at epilepsi ikke har en arvelig komponent.

Hvem er det som avfeier dem som mindre viktige? De avfeies som ikke relevante for denne diskusjonen, da den handler om lidelser/begrensninger som skyldes eksteriøre trekk som avles frem med vilje, og om det er uetisk å støtte slik avl. For min del mener jeg det i utgangspunktet er like uetisk å støtte avl på linjer med epilepsi/allergi osv., men problemet der er at dette er problemer man ikke kan se, og det er derfor veldig mye vanskeligere for oss som valpekjøpere å være sikre på at vi ikke støtter slik avl. Jeg regner med at du ikke visste at hunden din var utsatt for allergi da du kjøpte den? Mens alle som kjøper mops, vet at den er utsatt for pusteproblemer.

Det som er så sinnsykt frustrerende med kortsnuteproblematikk, er at det burde være enkelt. Hunder skal ha nese. Når de ikke har nese, får mange pusteproblemer, noen i så stor grad at de må opereres. Da kan vi konkludere med at det var dumt å avle bort nesen på mops osv., la oss endre rasestandarden og avle frem hunder med nese igjen. Hvorfor er det så himla vanskelig?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som avfeier dem som mindre viktige? De avfeies som ikke relevante for denne diskusjonen, da den handler om lidelser/begrensninger som skyldes eksteriøre trekk som avles frem med vilje, og om det er uetisk å støtte slik avl. For min del mener jeg det i utgangspunktet er like uetisk å støtte avl på linjer med epilepsi/allergi osv., men problemet der er at dette er problemer man ikke kan se, og det er derfor veldig mye vanskeligere for oss som valpekjøpere å være sikre på at vi ikke støtter slik avl. Jeg regner med at du ikke visste at hunden din var utsatt for allergi da du kjøpte den? Mens alle som kjøper mops, vet at den er utsatt for pusteproblemer.

Det som er så sinnsykt frustrerende med kortsnuteproblematikk, er at det burde være enkelt. Hunder skal ha nese. Når de ikke har nese, får mange pusteproblemer, noen i så stor grad at de må opereres. Da kan vi konkludere med at det var dumt å avle bort nesen på mops osv., la oss endre rasestandarden og avle frem hunder med nese igjen. Hvorfor er det så himla vanskelig?

Jeg har aldri noen gang ever noen gang sett lignende engasjement for innvortes sykdommer som det er for litt grynting og snorking på flatnesehunder. Har du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noen gang ever noen gang sett lignende engasjement for innvortes sykdommer som det er for litt grynting og snorking på flatnesehunder. Har du?

Det har nok ikke med alvorlighetsgrad å gjøre, men at det er veldig provoserende at man avler på slike ting med vilje. De fleste av oss er vel opptatt av innvortes sykdommer også og har fokus på det ved valg av rase og oppdretter. Men det er såpass stor enighet om at for eksempel HD, allergi, hjerteproblemer osv. er negativt og bør unngås, at det ikke blir de helt store diskusjonene rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok ikke med alvorlighetsgrad å gjøre, men at det er veldig provoserende at man avler på slike ting med vilje. De fleste av oss er vel opptatt av innvortes sykdommer også og har fokus på det ved valg av rase og oppdretter. Men det er såpass stor enighet om at for eksempel HD, allergi, hjerteproblemer osv. er negativt og bør unngås, at det ikke blir de helt store diskusjonene rundt det.

Rundt HD? :lol: Nei, det er ikke i nærheten av å være stor enighet om at det er negativt og bør unngås, det er ikke alle raser de screener for HD engang, og det er flust av raser der man enten bruker urøngtede hunder eller hunder med HD i avl. Det store man diskuterer rundt det, er hvor mye av skylda man kan legge på valpekjøper, og hvor lite man kan si at er arv. Det er det samme med diverse øyesykdommer, og ymse skjelettplager. Så nope. HD vekker ikke samme engasjement, ikke engang i raser der man avler på sånt med vilje. Ikke når det kommer til epilepsi, allergi eller andre plager heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giganter og miniatyrer har en rekke helseproblemer og utfordringer knyttet til størrelsen, altså utseende. Hvorfor er det stuerent å avle en rase så stor eller liten at den får problemer på grunn av størrelsen, men uetisk å avle på hunder som får problemer på grunn av lengden på nesen eller bena? Jeg synes ingen av delene er heldig, jeg, men jeg går ikke rundt å skuler på de som har f.eks. Berner Sennen (eller andre giganter) og tenker at de er dyreplagere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der er en del kreft, men eg ser ikkje at det er uetisk å kjøpe en rase der oppdrettarar fokuserer på å få vekk kreft kontra det å kjøpe en hund som blir avla på utsjånad som går på bekostning av helsa.

Eg hadde aldri kjøpt ein "ekstrem rase".. Men bruker heller litt tid å finne en god oppdretter med rett fokus;)

Om det er uetisk å kjøpe en Berner, fins det då rasar som er heilt friske...?

Jeg kaller det ikke uetisk å kjøpe mops eller berner, jeg da. Men dersom du synes det er uetisk å kjøpe mops, så synes jeg det er å kaste stein i glasshus.

Du vil aldri kjøpe en ekstrem rase? Du kommer aldri til å kjøpe en kortsnutehund, mener du vel? For du har allerede en ekstrem rase. En chi og en berner og en dachs og en mops er alle ekstreme raser, da de alle

Syns denne diskusjonen blir veldig polarisert og litt sånn "jammen hva deg og din rase, den er sjuk den også". Handler ikke denne diskusjonen mest om raser med ekstrem konkstruksjon på en eller annen måte?

Jo, som korte snuter, korte ben, ekstremt små eller store, ekstremt mye rynker, ekstrem pels. Det er vel det jeg kommer på i farta.

Samtidig handler den jo om hvorvidt man regner det som uetisk å kjøpe disse, og da blir det brått et spørsmål om hvorfor folk mener det er mer uetisk enn å kjøpe andre raser. Er det fordi man har kunnskap til problemet på forhånd? Eller hvor enkelt det vil være å avle seg bort fra problemet? Eller hvor mange som blir syke, eller hvor alvorlig lidelsen er? Debatten er sånn sett ganske omfattende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundt HD? :lol: Nei, det er ikke i nærheten av å være stor enighet om at det er negativt og bør unngås, det er ikke alle raser de screener for HD engang, og det er flust av raser der man enten bruker urøngtede hunder eller hunder med HD i avl. Det store man diskuterer rundt det, er hvor mye av skylda man kan legge på valpekjøper, og hvor lite man kan si at er arv. Det er det samme med diverse øyesykdommer, og ymse skjelettplager. Så nope. HD vekker ikke samme engasjement, ikke engang i raser der man avler på sånt med vilje. Ikke når det kommer til epilepsi, allergi eller andre plager heller.

Jeg er enig i at det er altfor lite fokus på HD på enkelte raser, men det er da ingen som hevder at det er positivt? At "det er sånn rasen skal være"? Jo sterkere HD-grad, jo bedre? For det er jo det som er tilfellet med de eksteriøre trekkene vi snakker om, og det er det som er den grunnleggende forskjellen her. Jeg er på ingen måte uenig med det du sier om at det er for lite fokus på eller engasjement for diverse ikke-eksteriørrelaterte sykdommer, men det blir litt på siden av det vi diskuterer her. De sykdommene har litt andre årsaker, andre potensielle løsninger og hindringer, så det blir en litt annen diskusjon. Men jeg skjønner ikke hvorfor du insistere på å tolke det som at man driter i allergi og andre sykdommer som ikke synes? Kan man ikke bry seg om begge deler?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er altfor lite fokus på HD på enkelte raser, men det er da ingen som hevder at det er positivt? At "det er sånn rasen skal være"? Jo sterkere HD-grad, jo bedre? For det er jo det som er tilfellet med de eksteriøre trekkene vi snakker om, og det er det som er den grunnleggende forskjellen her. Jeg er på ingen måte uenig med det du sier om at det er for lite fokus på eller engasjement for diverse ikke-eksteriørrelaterte sykdommer, men det blir litt på siden av det vi diskuterer her. De sykdommene har litt andre årsaker, andre potensielle løsninger og hindringer, så det blir en litt annen diskusjon. Men jeg skjønner ikke hvorfor du insistere på å tolke det som at man driter i allergi og andre sykdommer som ikke synes? Kan man ikke bry seg om begge deler?

Nei. Det som sies er at disse hundene kan ikke ha HD, fordi de klarer å løpe. Eller disse hundene plages ikke av HD, fordi de er små.

Det er som jeg nevnte i forrige innlegg, ikke i nærheten av å være så stort engasjement for andre sykdommer enn det det er for kortnesehunder. Som man ikke veit hvor sjuke er engang. Joda, vi veit at noen opereres, men hvor mange er det? Det kan ingen svare på. Vi bare går ut fra at alle plages fordi det ser og høres sånn ut. Ethvert lite forsøk fra en kortnesehundeeier på å si at hans/hennes kortnesehund gjør alt det langnesehunder gjør, blir avfeid som unntak og enkelttilfeller, helt uten at man har noen som helst statistikk eller talldata på at det er sånn. Basert på føleri og synsing.Så jeg spør som deg jeg - kan man ikke bry seg om begge deler? Hvor blir det av det uttømmelige engasjementet mot epilepsi, allergi, HD, AA, PL, LP, OCD, DM, øyesykdommer, korsbåndskader osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det som sies er at disse hundene kan ikke ha HD, fordi de klarer å løpe. Eller disse hundene plages ikke av HD, fordi de er små.

Det er som jeg nevnte i forrige innlegg, ikke i nærheten av å være så stort engasjement for andre sykdommer enn det det er for kortnesehunder. Som man ikke veit hvor sjuke er engang. Joda, vi veit at noen opereres, men hvor mange er det? Det kan ingen svare på. Vi bare går ut fra at alle plages fordi det ser og høres sånn ut. Ethvert lite forsøk fra en kortnesehundeeier på å si at hans/hennes kortnesehund gjør alt det langnesehunder gjør, blir avfeid som unntak og enkelttilfeller, helt uten at man har noen som helst statistikk eller talldata på at det er sånn. Basert på føleri og synsing.Så jeg spør som deg jeg - kan man ikke bry seg om begge deler? Hvor blir det av det uttømmelige engasjementet mot epilepsi, allergi, HD, AA, PL, LP, OCD, DM, øyesykdommer, korsbåndskader osv?

Har det så mye å si hvor mange som er såpass affisert at de må opereres? Faktum er at det jevnt over er bedre for dem å ha nese enn å ikke ha det, selv om mange tilsynelatende klarer seg fint uten. Og det er nok en grunn til at veterinærer stadig går ut og advarer om kortsnuteproblematikk. Hvorfor skal vi ikke stole på dem? Veterinærer må vel være den mest troverdige kilden når vi ikke har statistikk og ikke kan spørre hundene selv (annet enn å tolke lydene de lager *kremt*)?

Og hva slags engasjement er du ute etter, egentlig? Jeg (og de fleste her inne, har jeg inntrykk av) er opptatt av helse og tar det i betraktning ved valg av rase og oppdretter, og råder andre til å gjøre det samme. Men det er liksom ikke så mye å diskutere (eller?), og derfor ikke like tydelig engasjement.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det helt klart en del å ta opp med enkelte oppdrettere, men ikke fordi hundene faller inn under ekstremt eksteriør, men fordi oppdretterne har en strutsementalitet. Trekker bikkja har den hverken HD, øyenlidelser eller noe annet dermbed basta ser ut til å være en oppfatning blant enkelte. Og jeg vet min rase ikke er unik på dette punktet.

Men jeg føler ikke at dette hører hjemme i akkurat denne tråden?

Det sagt så er rasen min ganske så frisk, sunn og langtlevd så den har vel sånn sett mest behov for helseundersøkelser som forebyggende tiltak så man ikke får problemer seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det så mye å si hvor mange som er såpass affisert at de må opereres? Faktum er at det jevnt over er bedre for dem å ha nese enn å ikke ha det, selv om mange tilsynelatende klarer seg fint uten. Og det er nok en grunn til at veterinærer stadig går ut og advarer om kortsnuteproblematikk. Hvorfor skal vi ikke stole på dem? Veterinærer må vel være den mest troverdige kilden når vi ikke har statistikk og ikke kan spørre hundene selv (annet enn å tolke lydene de lager *kremt*)?

Og hva slags engasjement er du ute etter, egentlig? Jeg (og de fleste her inne, har jeg inntrykk av) er opptatt av helse og tar det i betraktning ved valg av rase og oppdretter, og råder andre til å gjøre det samme. Men det er liksom ikke så mye å diskutere (eller?), og derfor ikke like tydelig engasjement.

Hvis man skal bruke det som argument at alle/mange/de fleste lider, så hadde det vært kjekt å hatt en statistikk som støttet den påstanden. At man tror den lider fordi man syns den ser dysfunksjonell ut, er ikke fakta, det er tro og synsing. At veterinærer roper varsko, hjelper litt, men de har heller ingen statistikk over hvor mange som er affiserte, så da er vi tilbake til der jeg starta - Hvis man skal bruke det som argument at alle/mange/de fleste lider, så hadde det vært kjekt å hatt en statistikk som støttet den påstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Jeg har svart deg før i denne tråden og i andre tråder, og slik jeg leser andres svar så er det flere som tenker som meg.

Grunnen til at veldig mange angriper kortnesehunder er fordi det er et trekk som 1) påvirker hundens helse og velferd negativt og 2) de trenger ikke avles frem på denne måten. Det er utelukkende fordi vi mennesker tiltales av disse søte, infantile uttrykkene og synes det er drittsøtt med hunder som ligner på babyer. I tillegg avles det frem rasetypiske detaljer som skal skille en rase fra en annen enda mer, også takket være utstillinger.

Hva angår andre problematiske områder hos hund så er det overhodet ikke noe mindre negativt så lenge hunder lider av det. Men årsakssammenhengen er jo overhodet ikke det samme hva angår allergi versus pusteproblemer med medfølgende hjerteproblemer osv. Mange av disse små selskapshundene har svært mange problemer knyttet til ensidig eksteriøravl, og det samme gjelder mastiffer. Jeg kjøpte med med vilje en blandingsmastiff nettopp på grunn av helseproblemene knyttet til begge rasene (nå skal det også poengteres at både mor og far har blitt testet for det meste).

Se på berneren da.

BMD%2Bposter%2Bdead%2Bby%2B7.jpg

De sykdommene som denne rasen sliter med vil ikke forsvinne med "planlagt avl", forskning og hundretusen helsetester. Det har sikkert blitt litt bedre siden 80-90 tallet, men en rask quick fix ville for eksempel vært krysningsprosjekter med de andre sennenhundene. Men siden ca 0,00001 % av de som er oppdrettere tør å tenke så langt så er dette et scenario som ikke vil forekomme før rasen er nær utrydning.

Hadde man fokusert på funksjonalitet og helse fremfor helt skrudde detaljer så hadde ikke dette vært et diskusjonstema engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Jeg har svart deg før i denne tråden og i andre tråder, og slik jeg leser andres svar så er det flere som tenker som meg.

Grunnen til at veldig mange angriper kortnesehunder er fordi det er et trekk som 1) påvirker hundens helse og velferd negativt og 2) de trenger ikke avles frem på denne måten. Det er utelukkende fordi vi mennesker tiltales av disse søte, infantile uttrykkene og synes det er drittsøtt med hunder som ligner på babyer. I tillegg avles det frem rasetypiske detaljer som skal skille en rase fra en annen enda mer, også takket være utstillinger.

Hva angår andre problematiske områder hos hund så er det overhodet ikke noe mindre negativt så lenge hunder lider av det. Men årsakssammenhengen er jo overhodet ikke det samme hva angår allergi versus pusteproblemer med medfølgende hjerteproblemer osv. Mange av disse små selskapshundene har svært mange problemer knyttet til ensidig eksteriøravl, og det samme gjelder mastiffer. Jeg kjøpte med med vilje en blandingsmastiff nettopp på grunn av helseproblemene knyttet til begge rasene (nå skal det også poengteres at både mor og far har blitt testet for det meste).

Se på berneren da.

BMD%2Bposter%2Bdead%2Bby%2B7.jpg

De sykdommene som denne rasen sliter med vil ikke forsvinne med "planlagt avl", forskning og hundetusen helsetester. Det har sikkert blitt litt bedre siden 80-90 tallet, men en rask quick fix ville for eksempel vært krysningsprosjekter med de andre sennenhundene. Men siden ca 0,00001 % av de som er oppdrettere tør å tenke så langt så er dette et scenario som ikke vil forekomme før rasen er nær utrydning.

Hadde man fokusert på funksjonalitet og helse fremfor helt skrudde detaljer så hadde ikke dette vært et diskusjonstema engang.

Ja, jeg har fått med meg det, men 1 - det er mye som påvirker hundens helse og velferd som ikke syns på utsiden, og det er fortsatt ikke i nærheten av samme engasjementet mot de ikke-synlige sykdommene som det er mot korte neser. Det er heller ingen statistikk som sier oss hvor mange av de kortnesa hundene som lider av å ha korte neser, og atter en gang - at noen syns det ser ut som eller høres ut som at noe lider, betyr ikke at det lider, like lite som at det at noen syns at noe ser sunt ut, nødvendigvis er sunt. Som jeg har sagt i utallige tråder om temaet, jeg er for helsesjekker og statistikker, var det opp til meg så ble ALT en hund ble behandlet for hos veterinær lagt i en offentlig database, for da kunne man gå inn og se sjøl hva for slags sykdommer en hund har hatt, og om det var en overvekt av sånt på de linjene. Sånn som det er i dag, er det opp til hver enkelt hundeeier eller oppdretter hva som offentliggjøres, og det er åpenbart en skam å ha oppdrettet eller eid et individ som ikke er helt frisk, så det er ingen som sier en dritt om noe som helst.

2 - Du ynder å skylde på raseavl og utstilling, men fakta er at det pares snørrogførti designer-"raser" med samme ekstreme trekk som det gjøres på rasehunder, helt uten at utstilling og rase er med i bildet. Hvorfor det, tror du? Å bruke utstilling og raseavl som den store stygge ulven fratar folk ansvaret for hva de avler og kjøper.

Siden du førstes er inne på det, så er det akkurat nå en aktiv tråd om kastrering i debattkjelleren. Folk vil ikke ha intakte hanner og tisper lenger, siden hormoner er stress og mas og man må oppdra bikkja si og greier. Da blir det å ha intakte hunder forbeholdt de av oss som er interessert i avl og oppdrett, og siden de fleste av oss har begrenset plass, så vil genpooler bli enda mer snevre.

Denne quickfixen din med kryssparing, finnes ikke krefttypene hos berneren hos de andre sennenhundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har fått med meg det, men 1 - det er mye som påvirker hundens helse og velferd som ikke syns på utsiden, og det er fortsatt ikke i nærheten av samme engasjementet mot de ikke-synlige sykdommene som det er mot korte neser. Det er heller ingen statistikk som sier oss hvor mange av de kortnesa hundene som lider av å ha korte neser, og atter en gang - at noen syns det ser ut som eller høres ut som at noe lider, betyr ikke at det lider, like lite som at det at noen syns at noe ser sunt ut, nødvendigvis er sunt. Som jeg har sagt i utallige tråder om temaet, jeg er for helsesjekker og statistikker, var det opp til meg så ble ALT en hund ble behandlet for hos veterinær lagt i en offentlig database, for da kunne man gå inn og se sjøl hva for slags sykdommer en hund har hatt, og om det var en overvekt av sånt på de linjene. Sånn som det er i dag, er det opp til hver enkelt hundeeier eller oppdretter hva som offentliggjøres, og det er åpenbart en skam å ha oppdrettet eller eid et individ som ikke er helt frisk, så det er ingen som sier en dritt om noe som helst.

2 - Du ynder å skylde på raseavl og utstilling, men fakta er at det pares snørrogførti designer-"raser" med samme ekstreme trekk som det gjøres på rasehunder, helt uten at utstilling og rase er med i bildet. Hvorfor det, tror du? Å bruke utstilling og raseavl som den store stygge ulven fratar folk ansvaret for hva de avler og kjøper.

Siden du førstes er inne på det, så er det akkurat nå en aktiv tråd om kastrering i debattkjelleren. Folk vil ikke ha intakte hanner og tisper lenger, siden hormoner er stress og mas og man må oppdra bikkja si og greier. Da blir det å ha intakte hunder forbeholdt de av oss som er interessert i avl og oppdrett, og siden de fleste av oss har begrenset plass, så vil genpooler bli enda mer snevre.

Denne quickfixen din med kryssparing, finnes ikke krefttypene hos berneren hos de andre sennenhundene?

For å si det sånn, jeg trenger personlig ikke å se forskningsrapporter som sier at avstumpet neseparti/sammenklemt bløtvev/utstående øyne/ekstrem fedme er usunt, såpass klarer jeg å tenke selv. En normal, funksjonell hund for meg er en medianhund. Det vil si at de er av middels størrelse, god pels, normalt hode, kropp og hale. De må også være konstruert på en slik måte at de tåler et normalt norsk klima og flere timer i norsk fjellnatur. At man etterspør forskningsrapporter er derimot helt greit, men nå er det dessverre ikke så mye penger i en mops og da blir forskningen deretter. Men frem til oppdrettere (og ikke minst valpekjøpere) klarer å tenke nytt så mener jeg at det er mest ansvarsfullt å avstå fra å kjøpe slike raser.

Jeg synes utstillinger har ført veldig mye negativt til hundehold og hundehelse ja. Se på mastiffene, bassets, dvergrasene, diverse selskapshunder. Hva betyr det egentlig at man må forholde seg til en standard når selv ikke de som leser den som om den var bibelen ikke evner å se at raser endrer seg markant? Det er ikke funksjonelt å ha 5 kg overflødig hud, og det er heller ikke funksjonelt å avle bort neser eller lage enorme kjever eller dyr som veier 120 kg. Det finnes helt sikkert de som bruker det fornuftig, men dessverre så virker det for meg som at flesteparten bruker det som et konkurranseform. Konkurranse avler ekstremiteter og det vil man ikke ha.

De må selvfølgelig krysse med noe som ikke lider av det samme, men hva det skulle blitt er nok opp til helt andre enn meg å bedømme, det var bare et forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, som korte snuter, korte ben, ekstremt små eller store, ekstremt mye rynker, ekstrem pels. Det er vel det jeg kommer på i farta.

Beklager å blande meg inn i diskusjonen, men jeg har bare et spørsmål: Hva er galt med små raser som helhet? Altså, jeg skjønner at flere småraser har ulike issues, deriblant mops, cavalier osv, men det finnes andre småraser. Jeg spør fordi jeg har chihuahua (og nå får jeg sikkert så hatte passer for at jeg ikke undersøkte alt mulig på forhånd). Ayla er veldig proposjert, hun ser ut som en "normal" hund, bare liten. Hun veier 3,5 kg, altså for stor, og hun er bygget for fart. Hun løper som en veddeløpshund. Jeg får stadig kommentarer som "jøss, er det en chihuahua, altså?", noe som har fått meg til å skjønne at det ikke er sånn folk er vant til å se dem. Hun har en krokete tårekanal, men veterinæren sier at det ikke har med snutepartiet å gjøre, for det er veldig sunt og godt. Flere veterinærer har kommentert at hun ikke nødvendigvis hadde gjort det så godt på utstilling, om hun hadde vært mindre, men at hun har en veldig sunn og funksjonell bygning. Er dette så uvanlig? I så fall bør det så absolutt gjøres noe med chi også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å blande meg inn i diskusjonen, men jeg har bare et spørsmål: Hva er galt med små raser som helhet? Altså, jeg skjønner at flere småraser har ulike issues, deriblant mops, cavalier osv, men det finnes andre småraser. Jeg spør fordi jeg har chihuahua (og nå får jeg sikkert så hatte passer for at jeg ikke undersøkte alt mulig på forhånd). Ayla er veldig proposjert, hun ser ut som en "normal" hund, bare liten. Hun veier 3,5 kg, altså for stor, og hun er bygget for fart. Hun løper som en veddeløpshund. Jeg får stadig kommentarer som "jøss, er det en chihuahua, altså?", noe som har fått meg til å skjønne at det ikke er sånn folk er vant til å se dem. Hun har en krokete tårekanal, men veterinæren sier at det ikke har med snutepartiet å gjøre, for det er veldig sunt og godt. Flere veterinærer har kommentert at hun ikke nødvendigvis hadde gjort det så godt på utstilling, om hun hadde vært mindre, men at hun har en veldig sunn og funksjonell bygning. Er dette så uvanlig? I så fall bør det så absolutt gjøres noe med chi også.

Chihuahua som rase har ikke normale proporsjoner. De har eplehode (kulerundt hode), følger av konstruksjonen kan være åpen fontanell og utstående øyne. De har også kort og liten snute, som gjør at de får liten plass til tenner, som igjen kan føre til tannproblemer. Tannproblemer er spesielt utbredt på rasen. Kulerundt hode, kort snute og korte bein er fysiske trekk som veldig mange miniatyrer har (det er søtt), derfor trekkes ofte miniatyrer som helhet frem i slike diskusjoner. Det betyr jo ikke at alle miniatyrer er syke, eller at det gjelder alle miniatyrraser.

Du kan sammenligne chihuahua med dvergpinscher, som er en annen miniatyr, men med helt normale proporsjoner. Disse har et normalt bygget hode, de har lang snute med plass til tenner (tannmangel og tannproblemer er ikke spesielt utbredt på rasen).

Dvergpinscher, tilfeldige bilder fra google:

rase_56_1.jpg

1198832.jpg?459

Chihuahua, tilfeldige bilder etter "Chihuahua norge" google søk.

chihuahua.jpg

norskchihuahuaklubb.jpg

DSC_0129.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et bilde av Ayla med hodet fra siden. Snuta er lenger, og øynene er mindre. At hun renner fra øynene har med middallergi å gjøre.

DSC_6120-2.jpg

Her er hun rett forfra:

ayla.jpg

Og her står hun sidelengs (ignorér turpusene på sida :P)

DSC_6124-2.jpg

Jeg spør altså her fordi jeg vil lære. Jeg blåser en lang marsj i standarder, jeg er kun interessert i hva som er funksjonelt og sunt. Og foreløpig har jeg kun veterinærers uttalelser å forholde meg til. Jeg personlig synes hun ser sunnere ut f.eks. de som er avbildet over her. Det syntes jeg allerede da hun var valp, og det var derfor jeg valgte henne. Hun har forøvrig åpen fontanell, et bittelite hull, som i følge veterinærene ikke betyr noe som helst. Selvfølgelig, jeg er ikke overbegeistret for at hun har hull i hodet, med max uflaks kan noe tynt og spisst komme nedi der, men jeg har bestemt meg for at vi ikke kan ta hensyn til det. Fant ikke hjelm som passa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_S er du sikker på at du ønsker å bruke din egen hund som eksempel i denne diskusjonen? Erfaringsmessig så kan det bli veldig sårt for eier av den hunden som plutselig får masse kritikk som er individrettet, istedet for raserettet..

Vel, hvis jeg kan bli obs på ting jeg bør følge med på når det gjelder hennes helse, f.eks. muligheter for slitasjeskader osv, så ser jeg på det som bare positivt. Jeg er veldig klar over at hun ikke er perfekt, og jeg er også veldig klar over at de tingene som ikke er som de burde hos henne, ikke er personlige mot meg. Dessuten, jeg personlig synes hun ser sunnere ut enn mange andre chi'er, men jeg er a) ingen ekspert, og b) subjektiv. Jeg ser også at hun foreløpig fungerer, hun har veldig godt oksygeopptak, hun er den kjappeste hunden i hele området (i hvertfall under 20 kg), og hun har verken for mye hud eller ører. Og det er jo litt av essensen i diskusjonen her; hva som er ekstremt. Det er forskjell på hva folk med lang erfaring, stor interesse og mye kunnskaper ser på som ekstremt, kontra hvermannsen, som meg, som har noen basic krav til funksjonalitet. Ayla er en fint eksempel på det, da det er en av de vanligste kommentarene jeg får på henne. De andre er at "det er flott å se en liten hund som blir behandlet som hund" og "jøss, hun gneldrer jo ikke". Er selvfølgelig stolt av det, men det illustrerer jo hvilke tanker og forventninger folk flest har til en chihuahua ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

700 svenske veterinærer med opprop mot hundeavl: Valpen får ikke et bra liv

I Sverige krever nå 700 veterinærer at hundeavlen i landet forandres, ettersom mange hunderaser får alvorlige helseproblemer som følge av at avlen konsentrerer seg om utseende, og ikke hundens ve og vel.

Den norske Veterinærforening ved president Torill Moseng er enig med svenskene i at hunder og andre dyr ikke må avles opp slik at de får en dårligere helse.

- Vi ønsker oss ikke at dyr blir avlet slik at de blir født til lidelse. Det må være en etisk verdi at vi tar vare på dyrene rundt oss, sier Moseng, som sier at foreninga i mange år har uttrykt sin bekymring for de hunderasene som har en dysfunksjonell anatomi.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...