Gå til innhold
Hundesonen.no

Frekt å ombestemme seg?! HASTER


BaltoLito
 Share

Recommended Posts

Hvis trådstarter er så fanatisk opphengt en eksteriørdetalj, syne jeg hele valpekjøpet virker umodent og uoverveid. At ørefasongen skal bety så mye, virker helt bisarrt på meg. Skulle to det var viktigere tingå bekymre seg for ved et valpekjøp?

Hvis alt annet stemmer, hvorfor ikke henge seg opp i en eksteriør detalj? For folk leser det de vil lese, særlig i tråder om blandingshunder, hun har jo skrevet før:

Jeg har fått en frist til å bestemme meg, og den går ut om 2 uker. Og de har ikke hatt kontakt med noen andre kjøpere enda.

Valpene er friske, foreldrene er friske. Ei venninne av meg har helsøsken av de valpene. Samme foreldre, annet kull.

Fått gode beskrivelser av hvordan de er, og fått både filmer og bilder. Alle tre er perfekte på alle andre måter, enn ørene.

Ørene er liksom prikken over i'en.

Hun valgte disse valpene fordi hun vil ha en valp fra denne kombinasjonen, den eksteriøre detaljen er prikken over i'en.

Jeg vet jo at jeg kommer til å forelske meg samme hva :D De er alle nydelige.

Og det er ikke bare ørene jeg tenker på. Det er en hyggelig bonus.

Men jeg føler ikke den "å herregud så søøøøt du skal bli min!" fra første stund! Det er DET som bekymrer meg, og om det er ørene eller ei vet jeg ikke. Det er mer den siste uken jeg har følt litt at den ene kanskje er perfekt for meg. Hun er også akkurat det jeg leter etter, når det kommer til personligheten.

Det er en av de jeg tiltrekkes mest mot. Hun er hvit og "krem" farget, helt nydelig. Vet ikke hvorfor, men det er noe ved hun jeg tiltrekkes mot. Hun kommer til å få, mest sannsynligvis, et øre opp og et øre halvt-ned. Eierne har sagt at de har hatt flere valper som har fått det, og de er prikk lik henne, og hun er ganske lik sin mor som har slike ører. Ørene er også slik nå. Det ene veksler litt mellom å ligge litt ned, og litt opp. Men det er normalt når de er så små.

Jeg var egentlig på utgikk etter hannhund, men det er bare noe ved henne!

Men det jeg er redd for, er at jeg ikke kommer til å elske hun... pga av den dumme drømmen om papillon/chihuahua ører!

Noen som har gått for en valp som ikke hadde det du så etter i utgangspunktet, men allikevel forelsket deg totalt?

Magefølelsen, og hvorfor den føles "off", er vel greia her.

Jeg har gått igjennom alle de andre punktene. Og de er alle "perfekte" på de punktene. Og det står imellom to av de. Den tredje skal de beholde selv.

En av de er langhåret, den andre kort men ikke helt korthåret. Glemte å nevne at far er det korthåret chihuahua i. Så pelsen varierer på valpene også. Men det henger jeg meg ikke så mye opp i.

Jeg vet jo at jeg kommer til å elske valpen. Men, kommer jeg til å lengte etter det jeg hadde sett for meg på forhånd?

Et øre opp og et ned er søtt det også. Og nedover ører.

Men har hatt et bilde i hodet mitt om en valp med oppover ører! FØR jeg begynte å se etter valper.

Og det har jeg aldri gjort før. sett for meg en spesifikk farge eller fasong.

Burde jeg velge etter magefølelsen? Jeg trekkes mot den ene, og den har et opp (halvveis) og et ned, og kommer mest sannsynligvis til å forbli slik. Det er den valpen jeg har drømt om vær natt, det er den valpen jeg på en måte har tenkt på hele tiden...

Dette er første gangen jeg velger helt selv. Før så var vi 6 stk som måtte bli enige om hvilken hund eller valp vi skulle velge.

Og jeg elsket de alle sammen! Selv om at jeg ikke fikk mitt "første valg".

Det er vel flere av oss som har hatt et bilde i hodet vårt om hvordan vår neste hund skal se ut? Leah skulle ha vært hvit, ikke sort. Ali skulle ha vært brun, ikke sort. I dag betyr ikke det en drit, men jeg ønsker meg fortsatt en hvit og en brun mellompuddel.

Ja, de er sjekket for alt. Og har papirer på dette. De er nøye med oppfølging, og både mor og far blir undersøkt hos veterinær før valpene flytter hjemme ifra.

Så jada, TS er opphengt i ører, men det betyr ikke at hun har glemt alt annet, selv om sonisene syns at blandingshunder er fysj og æsj og at det eneste rette er å kjøpe en rasehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får.. Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge". Jeg skulle egentlig har normal

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å s

Ikke kjøp hvis det ikke føles rett. Det vanlige er å føle et :ÅÅHHHHHHH :wub: :wub: når du får sett valpen som blir din. Om det er et valg som blir tatt av deg eller oppdretter. Det er en del av hele valpe-prosessen, og bli "forelsket" og knytter bånd. Noen ganger blir det kanskje ikke like kraftige følelser med en gang, men uansett kjenner du på deg at det er positivt.

Så tviler du, ikke takk ja.

Ang utseendet, så er mange opptatt av det. Man skal jo tross alt like hunden man får. (selv om de fleste blir glade i hundene uansett). Så noen er opptatt av farger, pels, vil ikke ha div skavanker på dem osv. Alle har sin smak og sine ting de skal bruke hundene til.

Jeg ville styrt unna bladingshunder hvis du vil ha spesifikk pels/ ører/størrelse, for da vet du ikke hvordan de vokser seg til. Da må du kjøpe en eldre hund.

Så velg en rasehund, for da er du sikret mer det du vil ha.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå gått "inni meg selv", og jeg VIL ha den valpen, jeg har nå tatt valget, og velger tispen som har nedover ører. Om de reiser seg, flott, om de ikke gjør det, greit.

Jeg har nå overført penger for chip og 12-ukers vaksinen. For jeg henter den ikke før midt i uke 13 pga ferie.

Så siden valpen allerede skal inn på en kontroll før den kommer til meg, så får de vaksinere og chippe samtidig, siden jeg hadde tenkt å gjøre det allikevel.

Hun er nå min, og jeg gleder meg til å hente henne :D

Jeg er klar over at blandingshunder kan bli en stor overraskelse. Den søte lille gutten som skulle bli max 20kg endte opp på 45kg og er nydelig for det. Han var grå og hvit da vi hentet han, nå er han mørke brun, lyse brun og hvit på brystet. Det er ikke et snev av grått i pelsen hans. Men for oss så spilte det ingen rolle. Om valpen nå ender opp med andre farger, kortere eller lengre pels, det bryr jeg meg fint lite om. Den brune gutten som vi fikk beskjed om at han kom til å bli en stor gutt, ble bare knappe 18kg, og da var han overvektig i forhold til størrelsen! Han hadde mye newfoundlander i seg, men det vistes ikke i det hele tatt! Han var så langt i fra en newfie som du får det.

Ørene får forbli en drøm, og jeg kan alltids skaffe meg flere hunder :) Har tenkt å få meg en liten gutt en dag, men vet ikke om det blir tibetansk spaniel eller papillon, eller kanskje en liten overraskelse som de fleste andre jeg har hatt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...