Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger man å venne hunder til munnkurv? Splittet fra "hjelp til vanskelig atferd".


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Jeg tror mye faktisk ligger i akkurat det når det kommer til slike situasjoner til dette. Enten at de faktisk har ett lite eller snev av håndteringsproblematikk ovenfor eieren sin.

Jeg har heller aldri hatt problem med å putte på grima, munnkurv, ta sting og sy med kun lokalbedøvelse og 2 veterinærer hengende over inkludert meg på de fleste hundene mine. Det har mye med at hundene mine fra valpestadie (og ett par voksene sch) har lært at når jeg sier du skal, da skal du. Den ene jeg/vi hadde problematikk med der var en hund som generellt hadde en gedigen intimsone, både mot eiere og alt. Munnkurv var en av hans store skrekker. Men på bakgrunn av hans intimsone så måtte den på hos veterinær e.l. Men fortsatt hørte man bare sagbruke inni kurven, ikke noen forsøk på å ta den av (for igjen hadde han lært at når vi sa "du skal" så viste han at det var ingen diskusjon. Men han var av type sitte i ett hjørne om han fikk skjerm/munnkurv på.

Ja jeg lurte litt på det, om det kan ha noen sammenheng med slikt. På samojeden ser jeg helt klart koblingen. Han ble liggende under spisebordet og bare knurre og kaste seg etter alt av hender som nærmet seg, så måtte faktisk vente til han fikk dratt av munnkurven selv. 40kg hund med munnkurv er faktisk vondt uansett.

Regner ikke med alle som hater munnkurv er som Tass, og de aller færreste har vel DET nivået med noia. Men om det henger sammen med sånt på noen hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Nå i dag finnes det artikler opp og med i mente om sosialisering og miljøtrening, men hva har skjedd med håndtering? Det er oftere jeg kommer borti hunder med håndteringsproblemer enn miljøproblemer

Jeg synes det er fascinerende at man kan sitte og si at "selvfølgelig trenger man ikke tilvenne munnkurv", uten å tenke på at det er dyr vi har med å gjøre. Dyr er individer og det vil variere veldig hvor lett det er å gå tur med munnkurv.

Jeg brukte munnkurv en lang periode med Luna fordi hun spiste absolutt alt hun kom over. Pappkrus, plast, bæsj, alt av søppel. Jeg prøvde den "ta på og gå"-metoden. Hva skjedde? Bikkja gne seg langs bakken, på asfalt, gress og grus, og hun fikk til slutt en del sår på oversiden av øynene og på kinnene.

Tilvenning måtte til, og jeg måtte gi henne masse godbiter ute på tur for at hun skulle gå normalt(!).

Grime fungerte bedre på henne. Da gne hun seg bare inntil meg og andre, ikke på bakken. Den var forsåvidt bedre å bruke også, for munnkurven bare stappet hun nedi dritten og sluttet den gjennom.... :lol:

Nyx har hatt på seg munnkurv en gang for å teste, og hun bryr seg ikke. Hun er for gira ute, så hun legger nok ikke merke til at den er der en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lunatic - de som ikke har levd med "rette" Labradoren har nok ikke snøring på hvor tverr de kan være :) Skikkelige esel som tror de vet best uansett hvor mye man forteller de at "man er sjefen". Uansett hvor mye man dominerer, uansett hvor mye man skaper et samarbeid, uansett hvilken "taktikk" man velger, så vet en Labrador best sjæl (hvis de er av rette kaliberet) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå i dag finnes det artikler opp og med i mente om sosialisering og miljøtrening, men hva har skjedd med håndtering?

Det er oftere jeg kommer borti hunder med håndteringsproblemer enn miljøproblemer. Bare kloklipping er en baug for mange..

Mine hunder lærer seg at jeg kan gjøre hva jeg vil de med. Det har spart meg faktisk mange tusener av kroner.. Da ene rottisen min fikk øyebetennelse, måtte de sjekke det 3. Øyelokk. Vanligvis da må de dope ned hunden osv, men mi var såpass vant med å bli håndtert at fordi jeg ba henne om å sitte, holdt i hodet, kunne Dyrlegen ta tangen inn på øyet og dra ut det 3. Lokket.. Eller jeg kunne røntge ryggen til en annen rottis uten bedøvelse, fordi jeg sa at hun skulle legge seg..

Ingen av disse rottisene har vært noen rolige, tålmodige saker uten drifter.. Og ingen av de har heller blitt banket eller tatt hardt..

Dere snakker om at myndene takler munnkurven fordi de er tent, men de aller fleste myndene får på seg munnkurven før de får komme ut og se på filla.. Allikevel legger de seg ikke ned og dør..

Så sorry, jeg mener helt oppriktig at med en mentalt sammensatt hund, så er det bare å smokke på en munnkurv og gå..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig 2-delt føler jeg... Hvis munnkurven betyr "nå blir det kjipt" så regner jeg med at de fleste oppegående hunder vil etterhvert protestere noe ihvertfall.. Men munnkurv for å gå tur, og de fleste hunder elsker å gå tur, ville vel i de fleste tilfeller være greit tror jeg. Ellers så registrerer jeg at munnkurv er aldri noe problem tydeligvis mens man leser ofte om klager på hvor vanskelig hunder kan være med seler, potesokker, kloklipp..

Og nei, her er det ingen problemer med snutebind eller munnkurv.. Faktisk bruker vi munnkurv på Strider når han skal ha øredråper, kun for kosens skyld! (Samt at han da vet at nå blir han dryppet i øra..) Strider er redd for øra sine og var helt gal da han fikk renset ører hos veterinær så da vi skulle dryppe han hjemme, tok vi på munnkurv første gang for sikkerhets skyld. Det viste seg å være helt unødvendig men han fikk en leverposteiklump i munnkurven da vi tok den på første gang og så at han koste seg fælt - så nå får han på munnkurv med leverpostei når han skal dryppes i ørene - og det er kjempestas!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håndtering har ingen ting med en hunds egenvilje å gjøre. Sorry, Krutsi, du har misforstått. I tillegg synes jeg personlig det er relativt sneversynt og generaliserende, men det er nå så.

Hvem har sagt at en hund legger seg ned og dør? Både jeg og Lunatic har skrevet at hunden ikke aksepterte munnkurven - ikke at den la seg ned og døde. Stahet heter det, ikke uhåndterbart. Luna 1 og Luna 2 er garantert mer håndterbar og stabil enn mange hunder på hundesonen - Labradorer er slik - men de er forbanna STA allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håndtering har ingen ting med en hunds egenvilje å gjøre. Sorry, Krutsi, du har misforstått. I tillegg synes jeg personlig det er relativt sneversynt og generaliserende, men det er nå så.

Hvem har sagt at en hund legger seg ned og dør? Både jeg og Lunatic har skrevet at hunden ikke aksepterte munnkurven - ikke at den la seg ned og døde. Stahet heter det, ikke uhåndterbart. Luna 1 og Luna 2 er garantert mer håndterbar og stabil enn mange hunder på hundesonen - Labradorer er slik - men de er forbanna STA allikevel.

Ja, det er nok veldig sneversynt og genraliserende, men dessverre så stemmer det veldig.. Stahet har mange raser, men da legger da ikke nødvendigvis til rette for at en hund er sta? Jeg har ikke hatt en "jeg-skal-dø-for-deg"-gjeter på mange år, men plenty av egenvilje.. Men de alle har allikevel lært at det lønner seg å høre på meg..

Så man kan ikke gjemme seg bak stahet hvis man må bruke 1,5 Mnd på tilvenning av munnkurv.. Da er det mer som ligger bak..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok veldig sneversynt og genraliserende, men dessverre så stemmer det veldig.. Stahet har mange raser, men da legger da ikke nødvendigvis til rette for at en hund er sta? Jeg har ikke hatt en "jeg-skal-dø-for-deg"-gjeter på mange år, men plenty av egenvilje.. Men de alle har allikevel lært at det lønner seg å høre på meg..

Så man kan ikke gjemme seg bak stahet hvis man må bruke 1,5 Mnd på tilvenning av munnkurv.. Da er det mer som ligger bak..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sukk, nei det er vel bare jeg som har feilet helt som hundeeier og hunden min er ikke væranes ute i samfunnet :no::ahappy:

At jeg skreiv 1,5 måned er forøvrig en generalisering fra min side (bang!) - det er 3 år siden jeg brukte munnkurv på henne (om ikke 4) og 4-5 år siden innlæringa fant sted. Hvor mye tid og energi jeg rent faktisk la i det er dermed høyst spekulativt fra min side. Jeg husker essensen av det: hunden gnudde og gnudde og gnudde når hun brukte munnkurv innendørs. Derfor trente jeg på å ikke gnu, fram til vårslippet.

Du må ha bodd og jobbet med rette typen labrador for å forstå hvordan de er. Det er en unik og sykt underholdende personlighet de har, for noen blir det klinsj, for noen blir det klaff, jeg lærte meg bare å leve med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg kunne gjøre virkelig hva jeg ville med Luna. Hun løftet frivillig på potene sine både foran og bak, taklet fint å bli lagt på rygg for å bli sjekket på magen, ører, snute og munn var null stress. Men den munnkurven var grusom. Og vi tok den bare på rett før vi gikk ut døra. Såeh ja :P

Er ikke alltid at det er noe galt med bikkja. Noen er bare mer sta/sensitive/whatever på visse ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka hadde på seg munnkurv en gang og jeg tenkte ikke på at den måtte tilvennes.

Jeg satt den på og hun fikk løpe etter den dummien som de andre fikk lov til (vi var og så på trening på Øvrevoll og Chicka ville også være med og det fikk hun lov til :) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg hatt snutebånd bare, men to drag med poten også gikk det over. Har faktisk vurdert å bruke det noen ganger, for minien stikker snuta si i alt til tider. Og da følger eldstemann etter, men han er flinkere til å jafse ting i seg. Problemet jeg bare ser for meg er at han bjeffer på tur, og folk kommer vel til å tro han er klin gæren og aggresiv siden vi bruker det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg brukte snutebånd på Grim (en type der han kunne pese med ventilasjon på sidene), så tok jeg den bare på og gikk. Jada, han synes det var litt pyton i starten og prøvde å gni den av seg - og da vekslet jeg mellom å la han prøve å få den av, og å bare gå videre med kort bånd. Men han gikk ikke med det lenge av gangen - det var kun et par ganger han fikk den på uten at det var en møtesituasjon. Hadde den så i lomma og tok den på når vi fikk øye på en hund - og da ble han jo så fokusert på den at han ikke enset snutebåndet. Så tilvenning, nei ikke egentlig. Han hadde garantert prøvd å få den av igjen om jeg skulle funnet den frem nå, men han er typen som tolererer alt fra meg og hadde likevel ikke protestert på å få den på.

Det er jo ikke et ja/nei svar på dette. Man må se an individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri trengt å venne hunden til munnkurv. Noen har reagert på potesokker, -vil dra dem av seg, - skjerm - osv. Munnkurv a la bildet under, har gått helt greit de periodene jeg har måttet bruke det.
ee9695417f4030e418cabc4ba7faaf36-image.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt munnkurv i tilfelle hun skulle ha skader eller noe annet som er fryktelig vondt. Da tror jeg faktisk hun hadde reagert med glefsing.

Mocca er en sånn hund som legger seg ned i en grøft og vil "dø" om hun f.eks får på seg et dekken.

Jeg brukte tid på tilvenning av munnkurven. Inne på stuegulvet tok det 10 min før hun stakk snuten inn frivillig og syntes det var helt greit å ha den på. Skulle vi ha gått tur med den måtte jeg nok ha belønnet henne for å gå med den på.

Jeg skjønner ikke hvorfor tilvenning til ting er noe dumt?

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

er litt enig med @Cavalierflat - Er det noe galt å ville venne bikkja til det egentlig? :P Er man usikker så ser man jo fort om man har en hund som trenger tilvenning eller ikke også da...

Med rotta har jeg hatt litt tilvenning, altså han skal stikke snuta oppi selv, og det gjøres med liv og lyst :P. Han glemmer at han har den på seg. Men har jo gjort han vant til å iallefall ta den på, og at det er positivt. Da blir det mye lettere å få den på den dagen han trenger å ha den på. Hvis det er ved skader osv, så trenger det ikke bare være å hive på ei munnkurv liksom. Da er kanskje hunden stressa og redd fra før, samtidig som en selv er redd og stressa, og man kan ende med å krangle den på. Det er liksom ikke det beste utgangspunktet i slike situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett og bare putte på en munnkurv når hunden bestemmer seg for å få den av. Det er ikke så lett å bare dra den med seg når den står på snuta med munnkurv med begge frambena sine. Min hund har ikke problem med grime eller snutebånd, men munnkurv på tur er noe annet. Alle hunder er forskjellige, noen takler det fint, andre må tilvennes. So what?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett og bare putte på en munnkurv når hunden bestemmer seg for å få den av. Det er ikke så lett å bare dra den med seg når den står på snuta med munnkurv med begge frambena sine. Min hund har ikke problem med grime eller snutebånd, men munnkurv på tur er noe annet. Alle hunder er forskjellige, noen takler det fint, andre må tilvennes. So what?

At noen hunder må tilvennes er greit nok det.. Noen hunder har andre balaster enn andre.. Men det skal da ikke være slik normalt..

Det startet med at noen ble forbauset over at det nesten var en selvfølge at normale hunder måtte tilvennes.. Særlig når man har feks som myndene som mange mener er sarte mentalt, kan bare smokke på munnkurven uten problem..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noen hunder må tilvennes er greit nok det.. Noen hunder har andre balaster enn andre.. Men det skal da ikke være slik normalt..

Det startet med at noen ble forbauset over at det nesten var en selvfølge at normale hunder måtte tilvennes.. Særlig når man har feks som myndene som mange mener er sarte mentalt, kan bare smokke på munnkurven uten problem..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nå har ikke jeg lest tråden som denne ble splittet ifra. Jeg tror ikke det har noe med ballaster å gjøre i det hele tatt. Det er da ikke unormalt at hunder må vennes til ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest tråden som denne ble splittet ifra. Jeg tror ikke det har noe med ballaster å gjøre i det hele tatt. Det er da ikke unormalt at hunder må vennes til ting?

Selvfølgelig har det med mentalitet å gjøre.. Alle reaksjoner en hund gjør er basert på mentaliteten og miljø å gjøre..

Men jeg satt et spørsmålstegn med håndteringstrening.. Det er fryktelig mange som har problemer med både ene og det andre, og hvis man må bruke feks 1,5 Mnd for å få gå tur når hunden har munnkurv på seg, så er ikke det normalt og kan unnskyldes med at alle hunder trenger tilvenning.. Mener jeg!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er ikke like. Normal er en veldig veldig stor sekk.

Noen mennesker tror de skal dø når de skal til tannlegen, andre er døredd for bedøvelse, men det går greit å borre - begge deler er jo egentlig innenfor normalen. Først om du må medisineres for å takle det regner vi det vel som unormalt.

Kan ikke se at litt trening på en munnkurv gjør en hunds reaksjon unormal. Om den aldri lærer å takle det eller får total panikk, da er vi på vei inn i det jeg tenker som unormalt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er ikke like. Normal er en veldig veldig stor sekk. 

Noen mennesker tror de skal dø når de skal til tannlegen, andre er døredd for bedøvelse, men det går greit å borre - begge deler er jo egentlig innenfor normalen. Først om du må medisineres for å takle det regner vi det vel som unormalt.

 

Kan ikke se at litt trening på en munnkurv gjør en hunds reaksjon unormal. Om den aldri lærer å takle det eller får total panikk, da er vi på vei inn i det jeg tenker som unormalt...

Irrasjonell frykt hos mennesker, uavhengig av medisinering eller ikke, kan regnes som et "avvik" hvis man kan si det sånn.. Ja, det er normalt i vårt samfunn, men i en ideell sammensetning av menneskets psyke, så skal ikke dette forekomme..

Men vi har ingen avlsprogram på mennesker. På hund derimot streber vi mot den perfekte hund.. Vi sitter her på sonen og rakker ned på hundeeiere som kommer dårlige bortforklaringer hvorfor hunden dems er sånn og sånn, og så når det plutselig omhandler vår egen hund, så er det normalt....?

For det er ikke sånn det skal være at man må bruke 1,5 Mnd for å få en hund til å ha seg munnkurv for å gå tur, selv om det sikkert er mange nok hunder som trenger det til å utgjøre at det er normalt.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Krutsi her :)

På den andre siden, tipper jeg det er nok bikkjer som blir dillet nok med at de kan virke langt mer uhåndterbare og pinglete enn de egentlig er. Det er nok hundeeiere som gir seg i det sekundet valpen spreller litt ved kloklipp. Eller begynner med et langt tilvenningsprosjekt om bikkja ikke vil ha på seg munnkurv, potesokker etc. Klart det er læring i slikt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...