Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er enten avkom av hunder med HD:E eller at eier/oppdretter har satt på det selv.. Da trenger det ikke å være noen grunn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis hele kullet er avlssperret er det noe brudd i registreringskravene hos foreldrene (for høy innavlsgrad eller HD E er vel vanligst), men ved en enkelthund kan det være hva som helst egentlig

Skrevet

En må sette avlssperre for å få ut avlsforsikringen hos Agria, men jeg vet ikke hvilke årsaker de godtar for at en hund ikke er ansett som avlshund lenger. Jeg vet en hund med HD eller AA kan få utbetalt avlsforsikringen, for eksempel. Jeg vil tro øyesykdommer også går inn under det, men om bittfeil og slikt er godkjent årsak vet jeg ikke.

Skrevet

@SFX de godtar i alle fall om man kan dokumentere sykdom gjør at hunden ikke lenger vil få godkjente kull etter seg av raseklubben. Jeg har brukt forsikringen på min ene med PL (før det ble registrert i dogweb). Da måtte jeg sende inn link til raseklubbens avlskriterier (som bla sier at hunden må være PL fri), kopi av patellaluksasjon diagnose, og bevis på at hunden var avlssperret. :)

Skrevet

@SFX de godtar i alle fall om man kan dokumentere sykdom gjør at hunden ikke lenger vil få godkjente kull etter seg av raseklubben. Jeg har brukt forsikringen på min ene med PL (før det ble registrert i dogweb). Da måtte jeg sende inn link til raseklubbens avlskriterier (som bla sier at hunden må være PL fri), kopi av patellaluksasjon diagnose, og bevis på at hunden var avlssperret. :)

Takk for info, da fungerer det som med HD.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har satt avlsperre på en hund jeg ga bort gratis til forverten fordi jeg ikke syns hunden var bra nok til å avles på.

Skrevet

Det kan ofte være så enkelt som at hunden har smådefekter som oppdretter ikke vil skal gå videre.

Feks har Mozza tannmangel ( 1 p2 tror jeg ), og oppdretter satte avlsperre før salg i tilfelle kjøper ( jeg ) plutselig fikk det for seg å begynne å avle.

No big thing , altså.

Skrevet

Det trenger jo ikke å være en big deal. Men jeg begynte å tenke litt på dette. Grunnen til at man gjerne setter sperre på en hund av helsemessige årsaker (bitt, HD, allergi, whatnot) er jo at det kan være arvelig. Er det noe mindre sannsynlig at søskens valper arver dette enn at den aktuelle hunden arver det?

Opplys en arveanalfabet?

Guest Gråtass
Skrevet

Det trenger jo ikke å være en big deal. Men jeg begynte å tenke litt på dette. Grunnen til at man gjerne setter sperre på en hund av helsemessige årsaker (bitt, HD, allergi, whatnot) er jo at det kan være arvelig. Er det noe mindre sannsynlig at søskens valper arver dette enn at den aktuelle hunden arver det?

Opplys en arveanalfabet?

Den hunden jeg satte avlsperre på var frisk som en fisk, men søsken var ikke det. Så det er ikke alltid noen garanti, men jeg kunne sette kun på den hunden jeg disponerte.

Skrevet

Det trenger jo ikke å være en big deal. Men jeg begynte å tenke litt på dette. Grunnen til at man gjerne setter sperre på en hund av helsemessige årsaker (bitt, HD, allergi, whatnot) er jo at det kan være arvelig. Er det noe mindre sannsynlig at søskens valper arver dette enn at den aktuelle hunden arver det?

Opplys en arveanalfabet?

En kan sette avlssperre på ting som ikke er arvelig, og en kan sette avlssperre på ting en ikke vet om vil arves videre. Det er umulig å svare på spørsmålet ditt, egentlig, fordi det er ikke identisk og forutsigbar arvegang på for eksempel HD og underbitt.

Jeg personlig ser vel så mye på helheten i kullet - i mine øyne er det bedre å bruke en hannhund med C på albuene og fem fri søsken, enn å bruke en hannhund med A på albuene og fem urøntgede søsken.

Jeg vil tro avlssperre i mange tilfeller enten handler om kontroll over solgte hunder (primært voksne hunder, en kan jo ikke se HD, AD, bitt og tannmangel på en valp), eller for å få et forsikringsoppgjør.

Sist jeg sjekket reglene for avlssperre, så kan ikke jeg som oppdretter sette avlssperre på valper som er registrert på eier, selv om de røntges med D på hoftene eller utvikler bittfeil.

Når alt kommer til alt, må en samle og spre mest mulig informasjon og kunnskap, hjelpe sine valpekjøpere, se på helheten, og gjøre sitt beste.

  • Like 1
Skrevet

Det trenger jo ikke å være en big deal. Men jeg begynte å tenke litt på dette. Grunnen til at man gjerne setter sperre på en hund av helsemessige årsaker (bitt, HD, allergi, whatnot) er jo at det kan være arvelig. Er det noe mindre sannsynlig at søskens valper arver dette enn at den aktuelle hunden arver det?

Opplys en arveanalfabet?

Det kommer jo ann på hvor mange i kullet som har det , sant?

Feks har Nico grov tannmangel.

Ingen av de andre i kullet har det og det er ikke noe på linjene så vidt vi vet.

Man kan jo aldri vite 100% selvfølgelig, men det er i hvertfall ingen kjente tilfeller.

Da er det naturlig å ikke avle på Nico , men jeg ser ingen problemer med å avle på søsken , så lenge de parres med hunder som ikke har tannmangel eller utbredt tannmangel på linjene.

Shit happens i hundeverden også, det er få kull hvor alle valpene er perfekte.

Men hadde flere av valpene hatt tannmangel så hadde jeg tenkt at det muligens var lurt å ikke avle på noen av de. Selv ikke de med perfekt bitt.

Skrevet

Men hvis den ene hunden har feil bitt, eller C-hofter, og de 8 søsknene er friske og fine, så hadde det vel ikke vært noen grunn til å sett avlssperre på den pga det? (nå snakker vi ikke lengre om hunden i startinnlegge, vi er over på hypotetiske hunder ;) ).

Skrevet

Altså, man må jo ikke sette avlssperre på alt som ikke skal brukes i avl, det er jo bare å ikke avle på det, liksom?

Skrevet

Men hvis den ene hunden har feil bitt, eller C-hofter, og de 8 søsknene er friske og fine, så hadde det vel ikke vært noen grunn til å sett avlssperre på den pga det? (nå snakker vi ikke lengre om hunden i startinnlegge, vi er over på hypotetiske hunder ;) ).

Uten å være en ekspert så tenker jeg at det er større arvbarhet direkte fra foreldrene enn fra tanter og onkler.

Har du 8 valper hvorav 1 har bittfeil er det liten vits i å avle på akkurat den hunden.

Hadde Nico hatt komplett saksebitt hadde hun gått i avl fordi hun er bra på alle andre måter ( hun er raseutypisk iom at hun har høyt jaktinnstinkt, men ellers er hun en flott hund på alle måter ), men siden hun mangler såpass mange tenner tenker jeg det er greit at hun ikke får valper.

Men jeg håper en av søsknene hennes blir brukt for rasens del :)

Skrevet

Men hvis den ene hunden har feil bitt, eller C-hofter, og de 8 søsknene er friske og fine, så hadde det vel ikke vært noen grunn til å sett avlssperre på den pga det? (nå snakker vi ikke lengre om hunden i startinnlegge, vi er over på hypotetiske hunder ;) ).

Hvis den hypotetiske eieren av den hypotetiske hunden helt hypotetisk er medlem av en raseklubb hvis hypotetiske avlsregler ikke aksepterer bruk av HD, vil den hunden ikke være en potensiell avlshund. Så da kan det for eksempel tenkes at hypotetisk eier vil ha ut hypotetisk avlsforsikring for å kjøpe ny avlshund eller finansiere parring av en annen hypotetisk hund.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...