Gå til innhold
Hundesonen.no

Å eie en hest - for newbies


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Ulempen med å ha hesten på stor stall er at du må leie kontainer til alt utstyret du MÅ ha.

Minst 4 hodelag, et til tur med flokk, et til dressur, et til sprang og et bittløst for du har planer om å være politisk korrekt. Og skal du starte må du selvsagt ha minst to til, et til hver gren.

Du må ha minst to saler, begge selvsagt tilpasset - aller helst også en egen tursal samt en barbakpad, for å være politisk korrekt så bør man også ha en bomløs.

Man trenger selvsagt også dekken. Stalldekken, et for sommer, et for høst og et for vinter. Sistnevnte bør være såpass stort at man får en Høie dundyne under til de kaldeste dagene.

Så trenger man utedekken til alle årstider. Bare vinterdekken burde eies i alt fra 50 til 300 grams foring, øvrige bør være tynne, vanntette, osv.

And so it goes.... man må bruke terapeuter for alt, og de dukker opp som paddehatter også i hestemiljø, og finner de ikke noe galt med hesten din så må du få tak i en annen, for da kan de ikke jobben sin.

For ikke å snakke om foring.... djiiiiisus

Nei, det er minst like hysterisk i hestemiljøet som i hundemiljøet. Grøss

I hine hårde dager da jeg var ung. Ble alle stallens hester fora med samme maten, De gikk ute fra morgen til kveld, skolehestene jobbet minst fire timer fire dager i uken, i helgene gikk de på tur med forverter. Hestene var aldri sjuke, eller halte. Ikke var de sure på boks eller ute, de gikk i flokk og de fleste gikk i skolen til de var godt oppe i årene. De gikk på beite om sommeren og fikk være hester.

På stutteriet jeg jobbet fikk også alle hestene samme mat. Inkludert de aktive løpshestene. Saler ble brukt om hverandre og i det hele tatt. Suksess hadde de også.

Nei, jeg tror det var bedre å være hest før, og enklere å være eier. Og sånn generelt sett så tror jeg at hester som bor som hos Gråtass jevnt over er lykkeligere enn de som bor på store staller.

Jeg rir hver uke, en liten tass av en kaldblods. Flink liten fyr som er herlig å holde på med, men han alene har utstyr nok til å dekke en middels stor rideklubb. Selv ikke han er vanntett og kan spise "vanlig" mat.

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er uansett ingen bra idè å ha hest hjemme om du er helt uerfaren. Jo ferskere dess mer avhengig er du av et godt nettverk. En begynnende kolikk legger du kanskje ikke merke til mens i et større mi

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdom

Skrevet

Eller så TROR man at alt var så mye bedre før det kom inn mer kunnskap, og den gjennomsnittlige hesteeiet ble mer opplyst ;)

Ignorance is bliss?

Jeg husker fra mine unge år, på diverse rideskoler/rideleirer/privatstaller en håndfull med sure grinebitere som gjerne bukket av rytter eller stakk avgårde. Ører som ble lagt bak ved oppsaling og urolige munner. Hester som helst ikke ville svinge til høyre eller fatte galopp. De "var" bare sånn, skal vite.

I dag får slike kanskje en mer tilpasset sal og bitt. Blir røntget i ledd eller sjekket kiropraktisk. Får endret skomønster. Får tilpasset opptrening eller treningsfri, alt etter hva den trenger.

Biomekanikk innenfor bruk av hest er langt mer fremtreden i hestesporten enn tidligere.

  • Like 2
Skrevet

Og så har man typiske skolehester som gjør pur **** for da vet de at de slipper.. Shettisen hjemme la seg alltid ned ca 50 m utpå jordet hver gang de skulle ut på Ridetur. Han ble undersøkt fra topp til tå, uten å finne noe. Det ble prøvd både det ene og det andre, uten hell.. Helt til de fikk et annen rytter, som var liten nok til å ri den, og plutselig gikk jo gampen på tur den! Det var bare at han viste at han fikk gå hjem igjen og tusle løs på jordet, istedenfor å gå på tur, hvis han "døde" sånn passelig på jordet med den rytteren :lol: :lol: Samme dritten siktet seg også inn hushjørner eller husvegger for å "ta" beina på rytteren, ved mulighet.. For da fikk han også fri :lol: Edit: det var en grunn for at vi fikk den billig for å si det sånn :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Men nå var vel poenget med å starte på en større stall og ikke hjemme alene , det å skaffe seg kunnskap og erfaring om hest , hestehold og ridning :) Og personen som i utgangspunktet spurte er "hundemenneske" - dvs antakelig ikke helt ukjent med jippo-hysteri . (Hund er verre altså )

Angående bomløst og politisk korrekt så er det gjort en studie jeg ikke får linket til pga Windows på denne maskinen, som viser at en tradisjonell sal har en større flate som er i kontakt med hesten enn den bomløse,trykket og trykkfordelingen var det samme. Apropos jippo :D

Guest Belgerpia
Skrevet

Eller så TROR man at alt var så mye bedre før det kom inn mer kunnskap, og den gjennomsnittlige hesteeiet ble mer opplyst ;)

Ignorance is bliss?

Jeg husker fra mine unge år, på diverse rideskoler/rideleirer/privatstaller en håndfull med sure grinebitere som gjerne bukket av rytter eller stakk avgårde. Ører som ble lagt bak ved oppsaling og urolige munner. Hester som helst ikke ville svinge til høyre eller fatte galopp. De "var" bare sånn, skal vite.

I dag får slike kanskje en mer tilpasset sal og bitt. Blir røntget i ledd eller sjekket kiropraktisk. Får endret skomønster. Får tilpasset opptrening eller treningsfri, alt etter hva den trenger.

Biomekanikk innenfor bruk av hest er langt mer fremtreden i hestesporten enn tidligere.

Ingen av de som drev stallene jeg rei på når jeg var yngre var uvitende på noen måte. Tvert om. Deres fokus var hestens velferd. Og det faktum at hestene var glade og fornøyde, så sunne og velfødde ut, og veterinær kom omtrent kun når det var tid for tannrasp og vaksine forteller meg at de neppe var misforstått eller vanskjøtta av uvitende folk som ikke skjønte bæra. De gangene vet. kom utenom var når hester skada seg på ting.

Hestene ble hønngamle og jeg kan med få unntak ikke huske at hest ble sent til slakt pga kroniske smerter eller sykdom. Jeg sier - med få unntak - for en og annen rytter ble jo lurt i kjøp, og fikk katta i sekken, men jevnt over levde de lenge.

At man nå bruker diagnose verktøy er jo et pluss, det kalles utvikling - men at det skal være behov for så mye dill det er for meg en gåte.

Generelt ser jeg flere triste hester rundtom nå enn før. Og personlig mener jeg at det også er langt flere hester med adferdsproblemer nå enn før, og jeg ser det i direkte sammenheng med hvordan ting har utviklet seg.

Skrevet

Hester blir hunngamle nå også og de har det jevnt over bra. Vi har 100 hester på stallen når alle er hjemme , ingen vevere og ingen luftslukere , jeg nekter å tro at det er et enkeltstående eksempel. De gangene jeg går gjennom gjestestallene under stevner så er det ro. Det er ikke 'adferdsproblemer' over hele fjøla. At man oppdager flere skader nå enn før kan man adressere litt til bedre veterinærer ( selv om Norge fremdeles ligger på steinaldernivå når det gjelder utstyr) pluss at avlen også på hest må ta skylda for en del. Arvlige lidelser finnes ikke bare hos hund

Guest Belgerpia
Skrevet

Hester blir hunngamle nå også og de har det jevnt over bra. Vi har 100 hester på stallen når alle er hjemme , ingen vevere og ingen luftslukere , jeg nekter å tro at det er et enkeltstående eksempel. De gangene jeg går gjennom gjestestallene under stevner så er det ro. Det er ikke 'adferdsproblemer' over hele fjøla. At man oppdager flere skader nå enn før kan man adressere litt til bedre veterinærer ( selv om Norge fremdeles ligger på steinaldernivå når det gjelder utstyr) pluss at avlen også på hest må ta skylda for en del. Arvlige lidelser finnes ikke bare hos hund

Nå er ikke adferdsproblemer bare relatert til stallen da. Men også under ridning og handtering.

Føler meg heldig nå fordi jeg rir på en privatstall hvor alle går ute fra tidlig morgen til kveld. Nå er alle ute hele døgnet. Noen på beite, andre i romslige oadocker. Både beiter og padocker har leskur og de fleste er minst to sammen.

Litt utstyrshysteri er det jo, og jakt etter vondter, men hesta er glade og de ser ikke deppa ut.

Skrevet
Nå er ikke adferdsproblemer bare relatert til stallen da. Men også under ridning og handtering.

Forklar hva du mener her da , i sammenheng med forrige innlegget ditt.

Skrevet

Her på gården har vi 5 hester. 3 eier vi selv, 2 leier. Det som er med det å ha hest er å ha en stall som er godkjente mål på evt ha en godkjent utegangsstall som jeg mener er best for hesten. Vi har begge deler både stall med 6 bokser som vi bruker hvis det er skikkelig ruskevær også har vi utegangsbokser.

Våre rutiner:

De må fores enten 3 ganger om dagen i høynett eller så kan de stå på fri tilgang på rundballe med nett over.

De går alle barfot så da får de besøk hos hovskjærer hver 8 uke ca alt ettersom hvordan hovene ser ut.

De må raspe tenner/ få sjekk hvert år hos veterinær.

Vann må fylles hver dag, vi har ikke innlagt vann i stall så vi fyller i vanndunker og bærer de.

Dekken må skiftes når det er vått, og evt tas av når det er varmt.

Børstes over og sjekker hover daglig.

På sommerstid må vi flytte å sette opp gjerder og vannkar alt ettersom hvor vi setter de. Det kan gå alt fra 1 time til 4 timer med gjerdeoppsetting.

Og dette innebærer ikke ridning/ trening.

En dags stell tar minimum 30min per foring, å da er det hvis høynettene er fylt ferdig.

Da har du ett innblikk i hvordan det er å ha 5 hester på stall som ikke er inkludert trening.☺

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...