Gå til innhold
Hundesonen.no

Å eie en hest - for newbies


Recommended Posts

Skrevet

:o neeei! :lol:

Jeg synes ikke man trenger å være verdensmester for å kunne ha et par hester hjemme og gi dem et godt liv. Men det koster både tid og penger. Bor man i gokk så må man gjerne svelge noen kameler i forhold til hovslagere og sånt enn man må om man bor sentralt.

God plass ute som ikke alt blir ei blaut hengemyr når det regner, tilgang på bra grovfôr, mye utetid (eventuelt utegang med fri tilgang til skikkelig skjul), en god hovslager, en veterinær som kan hest, tid og penger. Og ikke minst interessen og viljen til å lære, være ydmyk og spørre om hjelp. Da kommer man langt. I disse internetttider så er det lett å knytte kontakter.

Veldig enig. Man behøver absolutt ikke være noen verdensmester for å ha hest, akkurat som man ikke behøver å værecdet for å ha hund. Man kommer langt med litt sundt bodevett for begge arter :)

Men med hest har det langt mer å si hvor og hvordan man bor, vil jeg si. Bor du på gård og har tilgang på grovfôr og plass, kan det være nesten gratis å ha hest. Mens om du er avhengig av å leie stallplass i bynære områder, kan det være svindyrt (!)

For min del er det midt i mellom. Vi har egen, romslig uteplass og hall til hesta. Men har ikke eget fôr, og må kjøpe det. For to hester og en ponni koster det meg ca 600 kr i uka. Til sammenligning koster oppstalling på ridesenteret 400 meter unna 3700 i mnd - pr hest...

  • Like 1
  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er uansett ingen bra idè å ha hest hjemme om du er helt uerfaren. Jo ferskere dess mer avhengig er du av et godt nettverk. En begynnende kolikk legger du kanskje ikke merke til mens i et større mi

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdom

Skrevet

Veldig enig. Man behøver absolutt ikke være noen verdensmester for å ha hest, akkurat som man ikke behøver å værecdet for å ha hund. Man kommer langt med litt sundt bodevett for begge arter :)

Men med hest har det langt mer å si hvor og hvordan man bor, vil jeg si. Bor du på gård og har tilgang på grovfôr og plass, kan det være nesten gratis å ha hest. Mens om du er avhengig av å leie stallplass i bynære områder, kan det være svindyrt (!)

For min del er det midt i mellom. Vi har egen, romslig uteplass og hall til hesta. Men har ikke eget fôr, og må kjøpe det. For to hester og en ponni koster det meg ca 600 kr i uka. Til sammenligning koster oppstalling på ridesenteret 400 meter unna 3700 i mnd - pr hest...

Ikke sant. Vi har eget for frem til nå, nå må jeg kjøpe til Lusa. 3 kr kg. 12 kr dagen. Ca 360 + moms i mnd. Pluss litt svinn da. Og kjøper flis gjennom samdrifta til under 60kr sekken inkludert frakt og moms. Så kommer et par vitaminbøtter og noen saltsteiner i året. høver tar jeg mye selv og får hjelp og veiledning av en dyktig barfottrimmer, så hestene er ikke det dyreste i daglig drift her. Gjerder og stolper koster da, og må byttes og fornyes endel. Så holder hestene seg friske og man har dem under slike forhold så er det ikke så dyrt å ha i hverdagen.

Regnet ca 3000 i mnd da jeg hadde Bestas (fullblods) og Bugen (stor ponni) i bare foring, siden jeg måtte ha små plastpakka baller med ensilage og måtte få det fraktet. Hadde ikke lagerplass til tørrhøy og Bugen kan ikke spise det pga copd. Hoster ig blir dårlig i pusten av tørrhøy.

Vi tar 1200 for de som leier her, kun kraftfor og hovtrim (og vet.) de betaler utenom. Da skal de møkke og sjekke vann 3 dager i uka.

Skrevet

Tusen takk for ærlige svar alle sammen! :)

Som skrevet i startinnlegget; det er ikke noe mer enn en fjern fremtidsdrøm altså, ikke noe jeg har planer om å gå og gjøre i morgen ;)

Skrevet

Min "plan" er å få meg et småbruk hvor jeg kan leie ut 2-3 stallplasser til folk. Så kan jeg være rundt og stelle hestene så mye jeg vil, men noen andre har ansvaret for dem. :P Ihvertfall så lenge jeg ikke har helse til å ha hest selv. :)

Skrevet

Jeg holdt på med hest fra jeg var 8 til jeg var 25, og tilbragte hver eneste dag i stallen fra jeg var 12 til jeg var 16. Jeg er enig i at en ikke trenger være noen ekspert, men sjøl jeg, med alle mine år med hest under huden, ville aldri funnet på å skaffe meg hest nå, med mindre jeg ikke hadde lyst til å drive med noe annet enn det. Det handler litt om fingerspissfølelsen, hvordan en rett og slett håndterer og kjenner dyra. Hvis du ikke har vært i stallen og levd og pusta forståelse og kunnskap, så er det så mye som går deg hus forbi, og da snakker jeg ikke bare om sjukdomstegn, men hvordan en berører dem, kjenner hvordan de har det, hvordan en fanger inn en rømt og skremt hest, håndterer mye muskler som kaster på hodet, klyper eller er urolig, eller hvordan en ser at utstyret passer eller ikke.

Jeg ville i alle fall starta med å gå på ridekurs og feks en ukes rideleir innimellom, og på sikt være fôrrytter noen ganger i uka. Hester er de deiligste vesener, men de krever innsikt og forståelse. :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Samme tenker jeg. Det ble det hos meg. Har kun jobbet med hester før, aldri eid eller hatt på for, kun lånt og jobbet to sommere. Har nok ikke et perfekt hestehold og finner stadig ting jeg kan forbedre, men sånn er det jo med det aller aller meste.

  • Like 1
Skrevet

Som en tommelfingerregel kan man si at du må ha råd til å bruke 60.000 i året (pr hest du har).

Du kan ikke forestille deg hvor raskt tusenlapper flagrer på hestehold.

Jeg kaller nå én tusenlapp for én hestekrone, for ikke å bli deprimert :P

Har de siste 4 mnd brukt 12.000 i veterinærutgifter som ikke var planlagt, slikt må man ha rom i økonomien for ;)

Skrevet

Som en tommelfingerregel kan man si at du må ha råd til å bruke 60.000 i året (pr hest du har).

Du kan ikke forestille deg hvor raskt tusenlapper flagrer på hestehold.

Jeg kaller nå én tusenlapp for én hestekrone, for ikke å bli deprimert :P

Har de siste 4 mnd brukt 12.000 i veterinærutgifter som ikke var planlagt, slikt må man ha rom i økonomien for ;)

Det var litt overdrevent! Da må det være med stalleie og mat.. Hesteforsikring bør man ha, og det er overraskende billig i forhold til dyrlegeregningene på hest..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Forsikring er alfa og omega for hest, minst like viktig som på hund. Nautet meg har ikke fulgt med, så viste seg at forfangenhet ikke dekkes på forsikringen til lusa. Heldigvis ikke den dyreste sykdommen å ikke ha dekning på.

Skrevet

60.000 i året er ingenting. Tror jeg regna 100.000 da min var aktiv, jeg..

Men da har ikke dere en hest for tur og kos gående hjemme hos dere selv?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har ikke brukt over 100 000 på hest totalt engang på de 6 åra jeg har eid hest. :o Begynner vel å nærme meg det nå.

Skrevet
Det var litt overdrevent! Da må det være med stalleie og mat.. Hesteforsikring bør man ha, og det er overraskende billig i forhold til dyrlegeregningene på hest.. Sent from my iPhone using Tapatalk
Overdrevent? Ja seff må du beregne inn stall-leie og mat, det er jo langt fra gratis :P 60.000 er for å holde en hest i året. Utover det så kommer uforutsette veterinærregner (og de slår veterinærregninger på hund så langt nedi støvlene), så skal det nytt utstyr til. Og man drar gjerne på treninger som koster etc etc
Skrevet

Er man newbie så kjøper man ikke hest. Enkelt og greit. Det er langt vanskeligere å holde hest enn å holde hund.

Ta kontakt med en rideskole, hør i staller om de trenger hjelp med stallarbeidet, og når du har lært litt kan du bli fôrrytter. Det er en veldig grei måte å starte på :) Les teori (og jeg anbefaler forumet Equiforum, der kan du lære mye).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

*signerer*

Jeg har eid hest. Tok over en problemhest og fikset han ganske bra faktisk..

Unger er et par hakk mer kompliserte og krevende , jeg ser ingen formaninger om at man må jobbe årevis i barnehage etc før man får barn.

Og jeg har hatt hunder som har krevd mer enn hesten.

Tilgang på godt fór , gode uteplasser og en god hovslager er viktig, og viljen til å lære + evnen til å sile ut pisspreik.

Hadde jeg hatt tid , mulighet og lyst hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å skaffe meg hest nå til tross for at jeg ikke har drevet med hest på årevis.

De har neppe blitt så mye mer komplserte på de årene.

Godt stell og mye kjærlighet bringer deg langt..

  • Like 4
Skrevet

For å ikke snakke om at det ikke er slik at det selvsagt går bra bare du har sunn fornuft, praktisk erfaring burde ikke undervurderes når man skal håndtere svære, sterke dyr med sterke instinkter. På en stall der jeg hadde hesten ble jeg kjent med en dame som fikk seg hest da hun endelig fikk allergimedisin som fungerte (hun hadde alltid hatt lyst på, men hadde lite erfaring)... Og til slutt fikk hun ikke hesten med seg inn i stallen selv engang. Det forverret seg gradvis, da hesten i utgangspunktet var greit oppdratt, men den fant raskt ut at den like gjerne kunne buse i vei og spise gress/gå til de andre hestene. Ikke fikk hun den med seg på tur alene. På banen fikk de ikke til ''noen ting''. Hun var snill og fornuftig, damen altså, men ikke selvsikker og trygg nok til å vite hvordan hun skulle ta tak i situasjonen før det eskalerte. Heldigvis var ikke hesten nervøs eller stresset av seg, da kunne det fort vært enda verre...

I tillegg vil jeg nevne at min egen hest sannsynligvis hadde vært totalt ødelagt eller avlivet dersom jeg ikke hadde hatt litt kunnskap om hovtrim, behandling og saltilpassing. Jeg har alltid brukt faglærte folk, men hvis jeg utelukkende hadde stolt på dem uten å selv kunne vurdere hva de sa og gjorde kunne det gått veldig dårlig om jeg hadde fortsatt å bruke mange av de jeg har vært borti. Det var faktisk det som skjedde i mitt tilfelle - jeg satte han bort på helfôr i et halvt år-ett år da jeg flyttet til utlandet, og selv om han var fulgt opp av faglærte mennesker var høvene og kroppen helt ødelagt (han hadde til og med endret bevegelsesmønster) da jeg fikk han tilbake. Null trening og full rehabilitering i nesten et år, så begynte opptrening igjen, men hadde det fortsatt i samme spor hadde avliving vært eneste alternativ.

  • Like 2
Skrevet

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Gråtass
Skrevet

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det ikke litt fjernt å tro at folk ikke evner å tilegne seg kunnskap etterhvert som behovet melder seg, uansett hva temaet er. Men her på sonen er det oftest viktigere å fremme sin egen fortreffelighet, fremfor å erkjenne at man ikke trenger å være rakettforsker for å ha ansvar for individer med puls eller pels.
Skrevet

Poenget er at man trenger ikke være fiks ferdig utlært for å takle en hest. Litt erfaring og kunnskap er bra, men skaffer man seg en riktig nagla hest (her er det forøvrig greit å få hjelp), knytter kontakter med hestefolk og ikke er redd for å spørre om hjelp, men er kritisk til rådene man får, så er det ikke hokkus pokkus å gi en hest et godt liv om de andre forholdene ligger til rette.

  • Like 3
Skrevet

. Men her på sonen er det oftest viktigere å fremme sin egen fortreffelighet, fremfor å erkjenne at man ikke trenger å være rakettforsker for å ha ansvar for individer med puls eller pels.

Nå svarer jeg bare for meg selv og mine innlegg, men det handler ikke om å fremme egen fortreffelighet men sikkerhet både for hest og eier frem til den kunnskapen du nevner er så nogenlunde på plass. Det er mye forskjellige folk innom og leser disse trådene og å si til folk at det bare er å kjøpe seg en hest - man lærer seg det viktigste underveis kan ikke jeg gjøre ihvertfall

  • Like 2
Skrevet

Uansett, er det noen som er uenig i at det er en del arbeid og går med en del penger? I det aller, aller minste kan det kanskje være en idé å finne ut av om man faktisk liker det og synes at det er verdt det før man kjøper hest(er), bygger stall/utegang, og så videre? Så kan man selv vurdere hvor lenge man faktisk må prøve noe før man vet det, men jeg hadde aldri turt å anbefale noen å gjøre noe sånt uten at de har holdt på med hobbyen i noen år i alle fall, for deres egen skyld... Det er liksom ingen hemmelighet at mange har et romantisert syn på hvordan det er å ha hest - så og si alle jeg begynte på rideskole med/var fôrrytter på samme stall som/o.l. har sluttet med hest, selv om de også på et tidspunkt svært gjerne ville ha egen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...