Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er oppvokst i oppdretterfamilie, og vi startet med kun tisper, men etter hvert hadde vi på det meste fire tisper og tre hannhunder. Det gikk veldig greit, alle visste hvor de hørte hjemme i rangen, og hannene visste når det var stådager og når det var uinteressant.

Det snedige er at de som regel kun var interessert i tispa som var øverst i rang. De kunne ignorere de andre tispene fullstendig, selv som høyløpske.

Dog stolte vi aldri nok på dem til at de fikk være alene disse dagene, dyr er dyr, men de trengte aldri å skilles når det var mennesker til stede, det var minimalt med uro, og matlysten mener jeg var som normalt.

Derimot fikk vil tilbake en hannhund fra et kull, og han bodde hos oss i en liten måned mens vi lette etter nytt hjem til ham. Han var så uheldig å komme tilbake til oss mens to av tre tisper hadde løpetid, og han måtte skilles fra dem på natta for at alle skulle få litt ro. I sin kåte frustrasjon ødela han en treseter, og lagde skumgummigulv til oss over natta. Men han hadde alltid vært alenehund, ikke vært mye sammen med andre hunder, og fikk nok litt overload når han kom til oss, slik at det kokte over for ham. Det er gjerne forskjell på å være vant til å omgås hunder og løpetidstisper, og å treffe det hvert skuddår.

Skrevet

Jeg har på det meste hatt to hannhunder sammen med fire tisper, og det gikk veldig fint. Hannene lærte fra de var små at de ikke fikk lov til å styre med tispene som de ville, løpetid eller ei (dvs. vaske dem, ri på dem og slike ting). De var ikke sammen uten tilsyn, selvsagt, og sov på hvert sitt rom under stådagene, men kunne luftes sammen. Jeg har dog ingen hannhunder nå, og har heller ikke planer om det, men det er pga. min kapasitet mtp. antall hunder hjemme.

Skrevet

Forferdelig slitsomt i løpetiden! Frustrerende for alle parter. Har du pass til hannen mens tispen har løpetid, er det ikke noe problem :)

Guest Gråtass
Skrevet

Her har det vært uproblematisk i over 15 år med en haug hunder ut og inn av huset. Alltid minst en av hvert kjønn.

Skrevet

Jeg hadde tispe og hannhund sammen i nesten ett år og det gikk faktisk overaskende bra, selv under løpetiden. Men jeg synes det er mest praktisk med samme kjønn, for selv om hannhunden ikke viser stor interesse for tispa under løpetiden hadde jeg aldri turt å ha dem sammen uten tilsyn.

Guest Yellow
Skrevet

Det er veldig gambling. Enten går det helt greit, eller så kan det bli helt forferdelig både for eier og hannhund når det står på.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er veldig gambling. Enten går det helt greit, eller så kan det bli helt forferdelig både for eier og hannhund når det står på.

Nei det er ikke gambling. Det handler også om hvilke rammer man setter i hundeholdet sitt. Det handler om hvordan man løser livet praktisk, men gambling betyr at det er usikkert og tilfeldig. Jeg våger å påstå at alle de hunder som var vært i vårt hus har vært høydriftige arbeidshunder hvor flere har gått i avl, selv de er det ikke gambling å ha samtidig med tisper.
Skrevet

Synes det er helt greit med to eller fler av forskjellig kjønn. Har vært ett par tilfeller der jeg har måtte telle til ti men sammeliknet med de tusen andre gangene det har gått bra så er det overlevlig. Vil alltid være hanner og tisper sammen i huset her :)

Skrevet

No problemo her. Men nå er hannen kastrert, eldre og har lært seg å oppføre seg. Dessuten har han aldri vært noe ekstrem av seg heller i sine yngre dager. Så det er veldig individuelt og sikkert rasebetinget også.

Guest Yellow
Skrevet

Nei det er ikke gambling. Det handler også om hvilke rammer man setter i hundeholdet sitt. Det handler om hvordan man løser livet praktisk, men gambling betyr at det er usikkert og tilfeldig. Jeg våger å påstå at alle de hunder som var vært i vårt hus har vært høydriftige arbeidshunder hvor flere har gått i avl, selv de er det ikke gambling å ha samtidig med tisper.

Så alle som har problemer, enten fordi de har begge kjønn selv eller at hannen reagerer voldsomt på nabotisper, har fullstendig skylden selv?

Vet om flere som aldri har hatt problem med det tidligere, før det ble plutselig ble et problem/veldig slitsomt når det stod på, og flere oppdrettere som sier de aldri hadde hatt hvert kjønn om de ikke hadde drevet med oppdrett, men jeg har ikke erfaring med å eie begge kjønn selv.

Jeg sier nå hvertfall at jeg selv bare har hatt flaks med at min hann aldri har vært noe problem iførhold til nabotispers løpetid (også samme oppgang, samme hageplass etc), eller bortsettfra én gang som unghund han ble litt slitsom. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...