Gå til innhold
Hundesonen.no

Lammelse i strupehodet, erfaringer ang operasjon?


Recommended Posts

Etter uendelig med undersøkelser og funderinger i tre år viser det seg nå at Montis pesing skyldes en lammelse i strupehodet. "Klaffene" åpner og lukker seg ikke og hindrer derfor at han puster ordentlig.

Så er alternativene våre å la det være (han får forstørret hjerte og betennelser av dette) eller opererere. Operasjonen har dessverre en del risikoer, en lang operasjon som krever mange mennesker. Men jeg regner med det blir operasjon uansett til uken.

Har noen erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den kom ut uten problemer Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han t

Takk dere Jeg er SÅ glad for å kunne si at det går kjempefint! Dyrlegene var helt forfjamset over hvor "uforskammet" pigg han var i dag. Egentlig skulle han ligget på intensiv overvåking og slitt end

Da er Monti ferdig med operasjonen og so far so good. De måtte bane vei forbi både nerver og blodårer, så de neste timene blir også spennende. Men det verste er heldigvis over!

Etter uendelig med undersøkelser og funderinger i tre år viser det seg nå at Montis pesing skyldes en lammelse i strupehodet. "Klaffene" åpner og lukker seg ikke og hindrer derfor at han puster ordentlig.

Så er alternativene våre å la det være (han får forstørret hjerte og betennelser av dette) eller opererere. Operasjonen har dessverre en del risikoer, en lang operasjon som krever mange mennesker. Men jeg regner med det blir operasjon uansett til uken.

Har noen erfaringer med dette?

Oisann. Flott at de endelig fant ut av hva det var!!

Har ikke noe erfaring, men lurer på om det er begge sidene som er lammet, eller bare ene siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann. Flott at de endelig fant ut av hva det var!

Har ikke noe erfaring, men lurer på om det er begge sidene som er lammet, eller bare ene siden?

Veldig flott ja! En dyrlege herfra og to nyutdannede fra en stor klinikk i München la hodene sine i bløtt og klarte jammen å knekke koden til tross for at han ikke har noen av de typiske symptomene som rar bjeffing, hosting, rare lyder, etc.

Begge sider er lammet, det er rett og slett ingen bevegelse der i det hele tatt. Så sånn jeg skjønner det går de inn fra siden og syr fast den ene siden så de åpner opp for bedre plass til å puste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke personlignerfaring som i at jeg selv har hatt hunder med dette problemet, men jeg har vært med på tre-fire slike operasjoner(tie-back). Nå har jeg ikke hatt mulighet til å følge disse hundene i lengre tid, men det gikk bra med dem den tiden jeg fulgte dem.

Selv om begge sider er lammet så foretrekker man å kun operere én side i de fleste tilfeller, først og fremst fordi dette gir mindre sjanse for aspirasjonspneumoni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke personlignerfaring som i at jeg selv har hatt hunder med dette problemet, men jeg har vært med på tre-fire slike operasjoner(tie-back). Nå har jeg ikke hatt mulighet til å følge disse hundene i lengre tid, men det gikk bra med dem den tiden jeg fulgte dem.

Selv om begge sider er lammet så foretrekker man å kun operere én side i de fleste tilfeller, først og fremst fordi dette gir mindre sjanse for aspirasjonspneumoni.

Takk for svar! Gikk alle de operasjonene bra? Evt var det komplikasjoner? Jeg anker mest i forhold til at han har et ganske stort hjerte, men det er ikke sikkert det har så mye å si.. Veterinæren som skal gjøre dette måtte avlive en pga hjertestans under operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Gikk alle de operasjonene bra? Evt var det komplikasjoner? Jeg anker mest i forhold til at han har et ganske stort hjerte, men det er ikke sikkert det har så mye å si.. Veterinæren som skal gjøre dette måtte avlive en pga hjertestans under operasjon.

Alle operasjonene gikk bra og uten komplikasjoner relatert til operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vet om 3 hoffer som har vært gjennom slik operasjon (dog ikke i Norge) og alle de levde i mange år etterpå (de døde etterhvert av alderdom og ikke pga lammelsene i strupehodene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om 3 hoffer som har vært gjennom slik operasjon (dog ikke i Norge) og alle de levde i mange år etterpå (de døde etterhvert av alderdom og ikke pga lammelsene i strupehodene).

Så godt å høre! Operasjon blir på torsdag og tre flinke veterinærer skal være med, så da håper jeg det går fint og at han kommer godt ut av det. Ble de mye bedre etter operasjon?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Så godt å høre! Operasjon blir på torsdag og tre flinke veterinærer skal være med, så da håper jeg det går fint og at han kommer godt ut av det. Ble de mye bedre etter operasjon?

De ble bedre, den ene måtte slutte å jobbe som redningshund, men hadde mang fine år. De andre var familiehunder som levde noen år etter operasjonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er slik jeg har forstått det, en ganske vanlig operasjon på hest. Den pleier å være "ukomplisert" i den grad noe kan være det på så skjøre dyr, så krysser fingrene for at det går superbra med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slik jeg har forstått det, en ganske vanlig operasjon på hest. Den pleier å være "ukomplisert" i den grad noe kan være det på så skjøre dyr, så krysser fingrene for at det går superbra med dere.

Takk for det :) Så bra å høre. Av hva jeg har forstått er det ikke nødvendigvis selve operasjonen som er risikoen. Det er det at det tar lang tid fordi det er noe vanskelig å utføre og Monti har jo fra før av et overarbeidet hjerte feks. Men de skal være tre veterinærer som skal være på operasjonen, så satser på at det går fint. Også er jeg så heldig at @Marthe er på jobb og skal ta imot han, så da får vi bare krysse alt som krysses kan :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...