Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis en hund dreper en katt


Gjest
 Share

Recommended Posts

Er det noen som mener hva? At det er uansvarlig å slippe hund løs i båndtvangen? Jepp, så unyanserte er enkelte i båntvangs-diskusjoner. At det er uansvarlig å slippe katta løs? Ser sånn ut i tråden her - på grensa til dyremishandling er det og. At hare er mer verdt enn katt? Jeg tolker det i hvert fall sånn, når selv det å slippe en ikke-jaktende hund er uansvarlig, mens det er katteeieren som er uansvarlig om en hund knerter ei katte.

Hvor leser du det hen? at det er uansvarlig med løs hund som ikke jakter i båndtvangen , "OM jeg slapp en hund som jakta noe, så er jeg uansvarlig som har den løs om det er hare, men ikke om det er katt.." "Å slippe hund i båndtvangsperioden er uansvarlig uansett.". Eller "at hare er mere verdt enn katt?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er old fashion kjenner jeg. Katter er noe man har som kjæledyr og nyttedyr. De tar mus. Mus er skadedyr. Hadde nabobikkja tatt en av kattene mine hadde jeg blitt lei meg, men jeg hadde ikke

What she said. Kommer en hund og tar katten min, så skylder jeg på hundeeier, helt klart. Men jeg krever ikke avlivning. Ikke erstatning engang tipper jeg siden man får kasta huskatter etter seg og

Jeg er nok litt sær, for jeg mener at å ha innekatt er på grensa til dyreplageri. Katter er ville dyr i mye større grad enn en hund. De er sosiale, men ikke flokkdyr på samme måte som hunder er, og tr

Jeg mener dette er situasjonsavhengig. Men det forundrer meg stadig hvordan hunder har fått en så spesiell plass i samfunnet vårt at det faktisk forventes at hunder har hjernekapasitet på linje med mennesker og andre "høyerestående" dyr. I en tenkt situasjon der en hund dreper en katt på nøytral grunn der begge er løse er loven, slik den er utformet, avgjørende i skyldspørsmålet. Det er med andre ord vanskelig å unngå at hunden blir syndebukken fordi loven sier at en hund skal holdes forsvarlig i bånd eller være under kontroll. Tilsvarende lovskrifter finnes ikke for en katt.

Hvis en katt kommer inn på privat eiendom der en hund er forsvarlig sikret på eiendommen mener jeg det er urimelig å klandre hundeeier for et eventuelt kattedrap. Det er nå ennå slik at man har ansvar for egne dyr, enten det er hund, katt, marsvin eller hva det enn måtte være. Derfor mener jeg det er situasjonsavhengig. Jeg mener også at kattedrap ikke nødvendig vis er noens skyld. Og her kommer det jeg snakker om over her med hundens plass i samfunnet inn.

Hunder er dyr. Dyr med instinkter. Hunder finnes i et vanvittig mangfold, der noen har mye jaktinstinkt og jakter på "alt", mens andre jager katter med lite alvor, og noen jager ingen verdens ting. For meg er det en selvfølge at man skal ha kontroll nok på hunden sin til at den ikke dreper katter på offentlige områder, andres eiendom eller på tur i skogen. Men når uhellet er ute snes jeg det blir feil å utelukkende klandre hund/hundeeier for at hunden har instinkter som utfordres i et uoppmerksomt øyeblikk. Det ER en kalkulert risiko å slippe ut en katt. Ikke bare pga hunder, men pga biler og andre rovdyr også. Det betyr ikke at jeg er i mot at katter skal få bevege seg fritt, men det betyr at jeg mener en katteeier ikke kan påberope seg retten til å stevne enhver hund som utsetter katten for noe, når man tross alt velger å la den være ute uten tilsyn. Litt sånn "shit happens"... Man kan ikke være føre var i alle situasjoner, enten det er hund eller katt man har. Lovverket ligger til grunn, og sunn fornuft. Utover det skjer uforutsette ting man kanskje ikke liker.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, trodde jeg var i den nevnte tråden jeg..

Men uansett så løs hund vs løs katt så setter jeg oddsen på at katten klarer seg. Gjør den ikke det, så mener jeg at hundeeier har et ansvar.

Jeg og tror (og håper) at katten kommer seg unna :)

Det jeg lurer på er jo at dersom en av mine hunder skader eller dreper noens katt på vår eiendom. Har vi da noe form for ansvar for den katten som strengt tatt ikke hører hjemme her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor leser du det hen? at det er uansvarlig med løs hund som ikke jakter i båndtvangen , "OM jeg slapp en hund som jakta noe, så er jeg uansvarlig som har den løs om det er hare, men ikke om det er katt.." "Å slippe hund i båndtvangsperioden er uansvarlig uansett.". Eller "at hare er mere verdt enn katt?"

Det skreiv jeg jo - i enkelte båntvangs-diskusjoner har jeg blitt kalt uansvarlig for å ha den lydige ikke-jaktende hunden min løs. Loven sier, og loven er lik for alle. Fordi min ikke-jaktende og lydige hund forstyrrer viltet selv om hun ikke jager de. Hare er en av dyreartene hun forstyrret, og siden man er uansvarlig for å forstyrre en hare, men shit happens om man kverker en katt, er konklusjonen min at hare er mer verdt enn katt.

Hare er naturlig mat for hunder, katter er ikke, så hvorfor er det mer naturlig og greit at en hund knerter en katt, men ikke en hare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hare er naturlig mat for hunder, katter er ikke, så hvorfor er det mer naturlig og greit at en hund knerter en katt, men ikke en hare?

Det er jo ikke mere greit? Men som jeg ser det er det større sjanse for "shit happens" med en katt enn en hare fordi katter tar seg inn der det er både folk og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

Det siste der er vel de fleste her på hundesonen enige i? Dustefolk som ikke tar ansvar for hunden sin liker vel de færreste. Men det er ennå slik at hunder kan ta katter, og det kan like gjerne være et uhell som slurvete bruk av bånd og sikring av hund. Sistnevnte er ikke greit uansett, så lenge man har en hund som jakter. Som nevnt over her ser i alle fall jeg det som en selvfølge at man følger norsk lov og at man oppfører seg som folk og sikrer hunder man ikke kan stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

Men det er jo ikke snakk om en hund som tar seg inn i en hage hvor det står en katt fastbundet. Det er:

1 stk hundeier som slipper hunden sin løs uten tilsyn

1 stk katteeier som slipper katten sin løs uten tilsyn

Allikevel er det hundeeier som er den ansvarsløse når det ene dyret følger sine naturlige innstinkter. Det er altså snakk om to dyr, de slippes ut i naturen uten tilsyn, og man lar naturen gå sin gang. 100% like premisser, men hundeeier er dritten... Jeg finner det utrolig fascinerende hvor hjernevasket man er med dette. Det er ikke ofte man ser den slags forskjellsbehandling når det er snakk om samme handling og samme utgangspunkt, men ulikt utfall ifht hvilken "tilhørlighet" du har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke snakk om en hund som tar seg inn i en hage hvor det står en katt fastbundet. Det er:

1 stk hundeier som slipper hunden sin løs uten tilsyn

1 stk katteeier som slipper katten sin løs uten tilsyn

Allikevel er det hundeeier som er den ansvarsløse når det ene dyret følger sine naturlige innstinkter. Det er altså snakk om to dyr, de slippes ut i naturen uten tilsyn, og man lar naturen gå sin gang. 100% like premisser, men hundeeier er dritten... Jeg finner det utrolig fascinerende hvor hjernevasket man er med dette. Det er ikke ofte man ser den slags forskjellsbehandling når det er snakk om samme handling og samme utgangspunkt, men ulikt utfall ifht hvilken "tilhørlighet" du har...

Men det er ikke samme utgangspunkt, du forstår det?

Jeg er ikke så sikker på at det du kaller hjernevasket ikke bare er sunn fornuft.

Vel, jeg er egentlig sikker. Det er sunn fornuft..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Maria@ Virker ikke sånn for meg.

Kangerlussuaq@

Nå slipper jeg ikke katten min ut i naturen, men i nabolaget. Den holder seg i gata vår. Der forventer jeg en viss grad av oppførsel, respekt og kontroll - fra alle parter. Er katten min til sjenanse, har har han nr på seg, og da håper jeg folk informerer meg. Litt får man også tåle. Vi har stadig løse hunder i hagen og utenfor døren, men jeg sutrer ikke over det så lenge de ikke opptrer aggressivt.

Nei, det er ikke det samme. En løs hund synes mange er skremmende, en katt bryr de færreste seg om, med mindre de prøver å klappe. Realiteten er også at det er større kjangse for at en hund involverer seg med andre folk eller kjæledyr i negativ setting.

Det har lite med tilhørighet fra min side, jeg er hundemenneske til de grader.

Hva skjedde med "stor hund, større ansvar enn med liten" - med tanke på skadeomfanget. Hvor ble den fornuften av? Nei, det betyr absolutt ikke at småhund-eiere har frikort, det betyr bare at man har et ekstra ansvar om man har en stor hund. Er du ikke enig i det heller? Og blir ikke det litt samme greia?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig meg Grim, jeg.

Den som eier "morderen", er ansvarlig. Den ene katten min er innekatt fordi den jakter kaniner. Naboen har kaniner. Heldigvis trives katten som innekatt. Men dersom katten skulle klart å komme seg ut, og knerta en av kaninene, hadde jeg selvfølgelig lagt meg langflat, tilbudt erstatning, og vurdert alternative løsninger på katteholdet for å redusere risikoen for gjentakelse. Akkurat det samme som om hunden hadde knerta naboen katt/kanin/whatever.

Så må man og huske at det er en stor forskjell på katt og hund. En vanlig huskatt er pr definisjon ikke et tamt dyr. Den er ikke fullstendig domestisert. Det gjør at å holde dem innendørs vil for mange aldri være bra nok. Sammenlign gjerne med en jerv (ja, det er kanskje å dra det litt langt, men jeg syns det er en vel så god sammenligning som hund). Skal man holde dem forsvarlig i fangenskap, må man gi dem store (!) uteområder. Bånd er ikke bra nok, så da får man evt vurdere å ikke ha katter i det hele tatt. Rasekatter flest stilles litt annerledes fordi de i generasjoner har vært avlet til "innendørs bruk".

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bånd er ikke bra nok, så da får man evt vurdere å ikke ha katter i det hele tatt.

Der sier du noe jeg synes flere kan tenke litt over, faktisk. Det er ingen menneskerett å ha dyr. Det samme gjelder for hund og katt. Det vil altså si at jeg synes man skal la være å ha katt dersom man mener den ikke kan ha et fullverdig liv uten å gå ute alene hvis man bor i et område der løse katter lever under stor risiko for å bli tatt av hund, jerv eller whatever. Hvis man ikke kan ha den inne kan man heller ikke forvente at nabolaget skal forandre seg for at man skal kunne ha katten ute. Det er ingen her som har sagt at de tenker slik, men jeg har blant annet naboer som har sagt dette. De mener alle bør være ekstra forsiktige når de har hundene sine ute fordi de har katt. Og DET er ikke greit for meg. Jeg tar generelle forhåndsregler, men forventer at ikke katten til naboen reker på tomta vår på bekostning av mine hunders bevegelsesfrihet. De får jammen være forsiktige selv - de velger å ha sin katt løs uten tilsyn. Domestisert eller ei - kattene eies av menneskene, og det er ikke alle steder det er egnet å ha katt. Ei heller hund.

Og misforstå meg rett. jeg har ikke noe i mot katter. Men ansvarsfraskrivelse har jeg meget i mot. Jeg prøver selv å være en hensynsfull hundeeier, og forventer at andre i nabolaget som eier ymse slag av dyr også er hensynsfulle ovenfor meg. Da blir det mye mer harmonisk :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ikke samme utgangspunkt, du forstår det?

Jeg er ikke så sikker på at det du kaller hjernevasket ikke bare er sunn fornuft.

Vel, jeg er egentlig sikker. Det er sunn fornuft..

Forstår du at folk kan ha et annet verdenssyn enn deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår du at folk kan ha et annet verdenssyn enn deg?

Ja. JEG forstår det.

Helt uten å kalle folk hjernevaskede ansvarsløse dyremishandlere fordi de er uenige faktisk.

Jeg forstår også at ikke alle er utdelt like stor grad av selvinnsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. JEG forstår det.

Helt uten å kalle folk hjernevaskede ansvarsløse dyremishandlere fordi de er uenige faktisk.

Jeg forstår også at ikke alle er utdelt like stor grad av selvinnsikt.

Så du snakker om Raksha nå? For det er ingen andre enn hun som har brukt ordet dyremishandler.

Ansvarsløs er man jo når katten kan gjøre hva den vil, det kommer jo tydelig fram her.

At du ellers har lyst å gå over i personkarakteristikk er dørgende kjedelig, but whatever floats your boat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når katter angriper hunder er det som regel umulig å i det hele tatt finne eier. Min venninnes lille hund ble angrepet av katt på tur for litt siden. Hun måtte på veterinærvakta, sy flere sår og flenger, og det ble en dyr affære med mye vondter for hunden i ettertid. Katten hadde angrepet helt ut av det blå. Slike katter bør selvsagt ikke gå løse og eier burde betalt veterinærregningen, men siden det er umulig å finne eier vet eieren antageligvis ikke om at katten er "hundevond" en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når katter angriper hunder er det som regel umulig å i det hele tatt finne eier. Min venninnes lille hund ble angrepet av katt på tur for litt siden. Hun måtte på veterinærvakta, sy flere sår og flenger, og det ble en dyr affære med mye vondter for hunden i ettertid. Katten hadde angrepet helt ut av det blå. Slike katter bør selvsagt ikke gå løse og eier burde betalt veterinærregningen, men siden det er umulig å finne eier vet eieren antageligvis ikke om at katten er "hundevond" en gang.

Vi har (hos min mor vel og merke, mitt barndomshjem) naboer med 2 slike "hundevonde" katter. De går jo akkurat der de vil. Plutselig sitter de på terrassen vår eller i hagen. Jeg har avverget mang ett katteangrep fra disse to burmeserne. Ingen av mine hunder er spesielt gale etter katter, men Chess kan finne på å gå og snuse mot dem. Disse to kaster med labbene så fort både folk og hunder kommer i nærheten. Men det fanges ikke opp av noe lovverk jeg kjenner til - dersom en av disse faktisk hadde gjort skade på en av mine hunder. Det hadde blitt ord mot ord antakelig vis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde inngjerdet hadde der jeg bodde før, hvor hundene kunne være løse i, og der kom det stadig katter seg inn ( sikkert via trær eller noe) . En dag slapp jeg hundene ut i hagen og en katt var der. Hundene løp etter og katten ble trengt inn i ett hjørne av gjerdet og forsvarte seg. Så Nitro fikk seg ett klor i øyet og blødde. Måtte til dyrlegen og jeg fikk utgifter pga det. Ja det kunne jo gått skikkelig galt og han hadde blitt blind.. Jeg kunne vel ikke gått til naboen og bedt om betaling for dyrlegen, det hadde vel ikke blitt akseptert vil jeg tro. Men jeg vil tro at hadde min hund bitt katta, hadde sikkert JEG måtte ha betalt for dyrlege. Så vi hundeeiere taper uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyttenaboene her har verdens mest kørka Ragdoll. En gang hundene var inne,gudskjelov, gikk den langs stuevinduene og tittet inn mens hundene holdt på å rasere huset på andre siden av glasset. Vinterhageløsning med vinduer fra gulv til tak i stua. Jeg tok en prat med eierne for å høre om det var faste tider katten var ute på eller om det var mulig å innføre kanskje. Jeg kan jo sjekke hagen for katt før jeg åpner døra men jeg kan liksom ikke forhindre at den tar seg inn etter det. Da kan jeg heller holde hundene inne den tiden akkurat i juli mnd. Men nei, det gikk ikke an å begrense Primus for han likte så godt å gå inn og ut som han ville når han var på hytten :( Gah. Så da så. Da får vi bare håpe at det går bra da ... Jeg har ihvertfall opplyst om risikoen men det er ugreit uansett om den skulle være så dum å hoppe inn når de er ute

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har utallige ganger måttet snu på tur med bikkja fordi det sitter en volatil orange katt og freser til oss på stien. Men det er jo helt greit det, for katter får jo lov til alt. Hadde det vært en løs hund man måtte snu på vegen for hadde det jo vært på forsiden av VG før man hadde snudd seg. Og hadde katta på stien angrepet hadde det vært meg og hunden min sin feil, men hadde hunden på stien angrepet hadde det vært hundeeiers feil. Ubalansen er åpenbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Selvfølgelig er katten domestisert? Tam er den også faktisk, hadde den ikke vært tam, så hadde vi ikke kunnet levd med den og håndtert den. Nå vet ikke jeg hva slags katter folk flest har, men mine er ekstremt håndterbare og godtar all behandling. Katten er det vanligste dyret å holde i dag og har vært med mennesker i nærmere 10 000 år.


For meg er det litt delt. Jeg har innekatter ja, men ingen av dem vil ut alene heller. De føler trygghet til oss og vil at vi skal være der. Hannkatta vår prøvde vi å få trygg på å være ute, men etter han sleit seg ut av sela og løp hjem til trappa, så slapp han. Men hadde jeg endt opp med katt som bare jamra for å få komme ut, så hadde jeg selvfølgelig latt den gå ut, eller kanskje helst omplassert, da jeg ikke hadde tålt angsten rundt å la den være ute alene.

For å dra den enda lengre da, så lenge katter får gå ute og det finnes uansvarlige eiere som ikke kastrerer, så vil det alltid være et enormt hjemløsproblem. Og som fosterhjem er dette noe jeg får se på kloss hold. Det er sjeldent vakre saker som kommer inn. Kattunger med øyeinfeksjoner, skader, avmagring, dårlig pels og livredde 6 uker små, som har mista mamman sin og må lære seg å like mennesker. Kattemødre som egentlig bare er kattunger selv, som er så tynne at hjertet brister, men allikevel ofrer de alt for kattungene sine etc.

Ja jeg synes det er uansvarlig at katter får reke ute på egenhånd, er ikke dermed sagt at jeg mener det er feil i alle sammenhenger. Enklete katter takler ikke et liv i bånd, andre foretrekker det. Det er ingenting feil med katt i bånd, hvis katten ikke har et problem med det :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Selvfølgelig er katten domestisert? Tam er den også faktisk, hadde den ikke vært tam, så hadde vi ikke kunnet levd med den og håndtert den. Nå vet ikke jeg hva slags katter folk flest har, men mine er ekstremt håndterbare og godtar all behandling. Katten er det vanligste dyret å holde i dag og har vært med mennesker i nærmere 10 000 år.  

Det blir veldig ot, men:

Den er ikke det. Den er i et slags mellom-stadie, og der har den vært i nesten like lang tid som den har vært i tilknytning til menneske. Jeg skrev en oppgave om domestisering for en stund siden, og har flere relevante artikler å henvise til om du er interessert. Uansett så faller katten igjennom på nesten alle punkter som kreves av definisjonen. F.eks. Så er de ikke født tamme. De må temmes fra ung alder (sosialisering). En katt som ikke har blitt sosialisert i ung nok alder, vil i de aller fleste tilfeller fortsatt være ganske vill om den tas inn i vokse alder. Et domestisert dyr, sammenlignet med et temmet dyr, er endret på gennivå, og det er katten i svært liten grad. Videre er det naturlig seleksjon og ikke menneskestyrt avl som styrer evolusjonen. De er fremdeles særdeles dyktige jegere, og i store deler av verden kan de leve helt eller nesten helt uten hjelp fra mennesker. Og de holdes ikke i fangenskap mot sin vilje, men står fritt til å velge hvor de "bor". Det finnes også en liste med egenskaper hos en dyreart som er essensielle for vellykket domestisering, og der kommer ikke katten særlig heldig ut. Det har blitt gjord adferdsanalyser av ulike dyrearter, og den arten som er nærmest kattens forfar ble estimert til å være en av de vanskeligste sammenlignet med andre kattedyr. Ganske interessant tema igrunn.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir veldig ot, men:

Den er ikke det. Den er i et slags mellom-stadie, og der har den vært i nesten like lang tid som den har vært i tilknytning til menneske. Jeg skrev en oppgave om domestisering for en stund siden, og har flere relevante artikler å henvise til om du er interessert. Uansett så faller katten igjennom på nesten alle punkter som kreves av definisjonen. F.eks. Så er de ikke født tamme. De må temmes fra ung alder (sosialisering). En katt som ikke har blitt sosialisert i ung nok alder, vil i de aller fleste tilfeller fortsatt være ganske vill om den tas inn i vokse alder. Et domestisert dyr, sammenlignet med et temmet dyr, er endret på gennivå, og det er katten i svært liten grad. Videre er det naturlig seleksjon og ikke menneskestyrt avl som styrer evolusjonen. De er fremdeles særdeles dyktige jegere, og i store deler av verden kan de leve helt eller nesten helt uten hjelp fra mennesker. Og de holdes ikke i fangenskap mot sin vilje, men står fritt til å velge hvor de "bor". Det finnes også en liste med egenskaper hos en dyreart som er essensielle for vellykket domestisering, og der kommer ikke katten særlig heldig ut. Det har blitt gjord adferdsanalyser av ulike dyrearter, og den arten som er nærmest kattens forfar ble estimert til å være en av de vanskeligste sammenlignet med andre kattedyr. Ganske interessant tema igrunn.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Da har jeg isåfall feil kilder! Bare slenge med kilder ja, men trenger ikke, betviler ikke at du vet hva du snakker om :)

Jeg har forøvrig til dags dato ikke vært borti en katt som klarer seg uten mennesker. Alle får plager/skader i større eller mindre grad.

Men ja, dette blir jo veldig ot da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...