Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Casper sin bestevenn/"niese" har alltid vært veldig begeistret for ham, og i de snart 5 årene de har kjent hverandre (fra hun var valp) har det alltid vært hun som har prøvd å erte med seg Casper til lek, og gire ham opp. De har lekt masse masse sammen, og alltid vært perlevenner. ALDRI noe tull mellom de to, hun har aldri kjeftet på ham, han aldri på henne, og han har ALDRI prøvd å ri på henne eller vist interesse for rumpa, selv ikke når hun har vært i starten eller slutten av løpetiden.

Men nå har dette forholdet endret seg. De siste 5 mnd har hun vært veldig hurpete mot ham, og han på sin side har vært overivrig på å snuse på bakparten, og prøver desperat å få henne med i lek. Noe hun ikke gidder. Han oppfører seg som om hun skulle være høyløpsk egentlig (men har ikke prøvd å ri). Helt kaos. Hun er jo frisk og fin, leker med den andre hunden hun bor med, svømmer og leker osv osv. så det er litt rart. Mot Casper blir hun dritsur, kjefter og smeller, og han får ikke engang se på henne omtrent (!). Han får kjeft bare han er i nærheten, uten å være pågående.

Er det slik at tisper etter de blir voksne kan endre lukt/sende ut mer hormoner eller noe sånt? Er lenge siden hun hadde løpetid. Men ikke lenge nok til at det er tid for neste enda. Uansett har det aldri vært slik før, noe sted i syklusen.

Så ble litt nysgjerrig på hva det kan være bare. Håper de finner tilbake til det harmoniske forholdet de har hatt før, ellers så kan de ikke være løs sammen lenger... (litt fordi hun synes han er plagsomt, men mest fordi Casper faktisk ødelegger ryggen sin mer på dette, han klarer ikke begrense seg. Så deilig er hun.)

Skrevet

Jeg hadde levert en urinprøve å fått den sjekket for krystaller i urinen. En tispe jeg trente med tidligere slet med det i perioder og da synes de fleste hannhunden at hun var megadeilig :P

Skrevet

Hmm interessant! Men det forklarer likevel ikke oppførselen hennes? Hadde det vært for ett år siden hadde hun vært overlykkelig for å få oppmerksomheten hans.

Skrevet

Om jeg forsto det riktig, så kunne krystaller i urinen og hormoner ha en sammenheng. Husker ikke årsaken/forklaringen på dette men verd å sjekke opp i :)

Skrevet

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Skrevet

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Hvilke symptomer hadde hun? Hvordan påviser man urinkrystaller og stener?

Skrevet

Jeg vet lite om historien altså. Bare nevnte det siden det var noe de selv ble så overrasket over og siden det ble nevnt over her. Sier ikke at det er greia i denne saken her.

Chess hadde en skikkelig drage-periode da hun var 8. Hun skulle ta alt som gikk på fire bein. Etter løpetiden ble hun seg selv igjen, og er snillere enn noen gang. Men det var noen måneder der jeg ikke kunne stole på henne. Hun var bare så innmari bitch! Hvorfor aner jeg ikke, men hormoner var nok en viktig faktor.

Det kan rett og slett bare være hormoner og voksen hund. Eller masse annet vi ikke skjønner fordi vi ikke får spurt hundene hvorfor de er som de er :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...