Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår lille havanais måtte gi tapt for nyresvikten for ikke så lenge siden. Det gikk bare halvannen måned fra vi fikk diagnosen til vi lot han slippe.. :(

Det er så alt for tomt her uten han, så jeg har begynt å se litt på andre hunder.

Jeg kom over en annonse om en bearded collie som omplasseres og lurer på om det kan være noe for oss. Vi har satt oss på venteliste på en havanais til, men jeg synes valpetida og tilvenningen til hjemme alene var fryktelig styrete.

Jeg er også litt redd for å få en valp til da vi har mistet to stk på åtte måneder..

Det lille jeg har funnet av informasjon om beardis synes jeg høres veldig bra ut, men jeg vil gjerne høre om det er noen her inne som kan fortelle litt? :)

Skrevet

Elsker bearded collie og har stort sett bare godt inntrykk av dem, både de jeg har kjent og de jeg har møtt. Jeg har bare kjent 1 som har vært lydsensitiv og vet at det finnes som en utfordring på rasen, så det er noe man bør være obs på. Typ redd raketter på nyttårsaften, redd torden og evt andre høye lyder. Det er jo forskjellige grader av dette og, noen er verre enn andre, men akkurat slike ting er som regel ikke gøy uansett. En hund man risikerer løper til skogs i panikk er slitsomt og raketter feks kan man høre mer enn bare på nyttårsaften.

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Skrevet

Sånn utenom det, hvor nøye har dere vært på valg av oppdretter med valpene dere har hatt nå? Ikke ment som kritikk altså, men om dere, som mange andre, bare har valgt en som dere fant via en annonse eller en dere har hørt om, en i nabolaget e.l. uten å ha sjekket noe særlig rundt det så kan det jo hende at ting blir bedre med et mer nøye valg. Uansett veldig trist, det skal ikke være sånn at man skal miste små valper, men det skjer jo noen ganger dessverre.

Takk for svar:)

Vi har vært nøye ved valg av oppdretter. Begbe var seriøse, og begge fulgte NKKs retningslinjer. Den ene ble avlivet pga hjertefeil og den andre pga nyresvikt. Begge deler er noe som kan skje uansett hvor nøye en har vært.. Ingen av de andre valpene i kulla har vært syke.. Og det er nettopp derfor jeg ikke vet om jeg tør å få ny valp. Når det har skjedd to ganger så kan det liksågodt skje igjen. Kall meg gjerne overtroisk, men jeg har alltid hatt veldig mye uflaks, så skulle ikke forundre meg om det skjer noe med den neste også :(

Skrevet

Fantastiske fantastiske hunder!

En rase jeg virkelig kunne tenkt meg. Jeg har aldri møtt en jeg ikke har hatt lyst til å ta med meg hjem. Og jeg har aldri møtt en som ikke har vært hoppende glad.

Fineste dyra :wub:

  • Like 2
Skrevet

@Tempus nei da er det ikke mye dere kan gjøre annerledes. Skjønner godt skepsisen din, det må jo være forferdelig å miste to valper sånn. Synes absolutt du bør ta en titt på beardisen, de er fantastiske :)

Skrevet

@Pippin&Symra har en beardisfrøken :)

Nydelige hunder. Glade, kosete, snille og greie! Noen er lydsensitive, men jeg synes Symra er flink til å slappe av hvis hun ser at wheatenterrieren Pippin og jeg slapper av. Hun klarer å ignorere høye lyder som hun har hørt før, men plutselige, nye lyder kan hun få (kortvarig) panikk av. Det er upraktisk hvis hun går løs og hun for eksempel hører et smell.

Det er jo litt pelsarbeid. Ok, det er mye pelsarbeid hvis du vil ha den fullpelset. Gjennombørsting minst en gang i uka, dusj kanskje en gang i måneden. Noen er vare for berøring av labber, særlig framlabber. Symra må stå i galge hvis jeg skal få børstet labbene hennes og klippet klør, men da gir hun seg.

Alt i alt er beardisene noen utrolig søte personligheter som folk flest blir veldig forelsket i. :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...