Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Går det Ann å se sånn ca. Hvor stor en valp blir som voksen? Har en rasehund der moren er på min. Størrelse, altså liten og faren på maks. Størrelse, altså stor for rasen. Kan man finne ut hva valpen blir ut i fra foreldrene eller ikke? Er så spent. Men det spiller ikke så mye rolle men er bare gøy å vite sånn ca.

Skrevet

Den vil ble et eller annet sted mellom mindre enn moren og større enn faren. Ingen ting har man garantier på når man kjøper valp, og store valper ved levering kan ende opp som små hunder og omvendt. Eneste du kan gjøre er å vente og se med tiden.

Skrevet

Foreldrene til min er ganske gjennomsnittlige i størrelsen. Men Koda var likevel svær som valp, og svær nå som 9 mnd. Han begynte vel å vokse fra de fleste andre bc'er da han ble rundt 6-7 måneder gammel.

Så er altså helt umulig å vite. :P

Skrevet

Min var størst i kullet ved levering og var en stor valp helt til han ble 6 måneder. Da stoppet han, og nå ligger han an til å bli i nedre del av rasestandarden. :) Så det er ingen garantier!

Skrevet

Jeg hadde et kull i fjor på fire valper.Foreldrene er rimelig store, men ikke for store i forhold til standard. Alle valpene er endt opp med å bli større enn begge foreldrene :o

Skrevet

:lol: Hvis det er helt umulig å forutsi hvor stor en valp blir som voksen, så faller vel argumentet om å kjøpe rasehund fordi det er forutsigbart bort, eller? :P

Joda, valper kan bli både større og mindre enn foreldrene sine, men på linjer der hundene ofte er små eller store, så blir gjerne avkommene like små eller like store som det som er vanlig på de linjene. Om man blander store og små linjer, kan man få hele skalaen fra små til store. Det man må huske på, er at det er ikke bare foreldrenes størrelse man drar med seg videre i avlen, det er søsken og foreldre og foreldres søsken osv også. Da hjelper det lite å bruke den ene lille hannen i et ellers stort kull, på den gjennomsnittelig store tispa fra et ellers stort kull, da får du sannsynligvis store avkom. Bare for å ta et eksempel :P

Skrevet

:lol: Hvis det er helt umulig å forutsi hvor stor en valp blir som voksen, så faller vel argumentet om å kjøpe rasehund fordi det er forutsigbart bort, eller? :P

Artig at du formulerer det slik, jeg møtte nettopp ei dame med en nydelig bisk som jeg ikke greide å se hva var fornoe. Jeg spør selvfølgelig, og hun svarer "Dansk-svensk gårdshund, han er renrasa altså! Bare veldig stor.." Den kom på autopilot gitt, tipper hun har fått spørsmålet om han er blandet med noe maaange ganger. Veldig høy og langlemma DG, kjempefin, men så ikke helt ut som en DG nei :P

Skrevet

Artig at du formulerer det slik, jeg møtte nettopp ei dame med en nydelig bisk som jeg ikke greide å se hva var fornoe. Jeg spør selvfølgelig, og hun svarer "Dansk-svensk gårdshund, han er renrasa altså! Bare veldig stor.." Den kom på autopilot gitt, tipper hun har fått spørsmålet om han er blandet med noe maaange ganger. Veldig høy og langlemma DG, kjempefin, men så ikke helt ut som en DG nei :P

Jeg har hatt terv som var høyere enn gjennomsnittet jeg også, så jeg veit selvsagt at det skjer :P Men det var overraskende at han ble over 70 cm høy, hverken foreldrene eller brødrene hans var spesielt store, de var vel innenfor standarden alle sammen. Det ville vært like overraskende om han ikke ble mer enn 50 cm høy :P

Men totalt uforutsigbart er det ikke. "Mine" valper er litt lavere enn jeg hadde forventa, men Leah er ikke spesielt stor, og selv om hun har foreldre og brødre som er i den øvre delen av skalaen, så har hun tanter, onkler og besteforeldre (med søsken) som ikke er spesielt store. Faren har ikke slekt jeg har sett, men han er en normalt stor hannhund sjøl, så at de ligger på 40 cm (pluss/minus) er ikke overraskende. At noen av de er bygget som Leah (som er ei kraftig frøken) og noen av de er bygget som Morris (som er en mer elegant type) er heller ikke overraskende, jeg forventa ikke å få en mellomting - det er jo det som er poenget mitt, du får ikke en mellomting, og du avler ikke bare på foreldredyrene, du får med gener som syns på søsken, foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og deres søsken osv, også.

@Belgerpia sin Malin er ei lav tispe, moren hennes er lav, mormoren er lav. Om vi bruker en stor hannhund på henne, så får vi ikke litt større enn Malin og litt mindre enn faren-valper, vi får noen som er små og noen som er store. Eller, fordi at dette er statistikk og gjennomsnitt, så vil vi få bare store eller bare små, men vi får neppe så mange som er "akkurat midt i mellom". Men det blir neppe toy eller storpudler (vel, en mellom på over 45 cm er fortsatt en mellom, så storpuddel blir det ikke uansett), vi kan få dvergpuddel og mellompuddel - såpass forutsigbart er det faktisk :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...