Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Går det Ann å se sånn ca. Hvor stor en valp blir som voksen? Har en rasehund der moren er på min. Størrelse, altså liten og faren på maks. Størrelse, altså stor for rasen. Kan man finne ut hva valpen blir ut i fra foreldrene eller ikke? Er så spent. Men det spiller ikke så mye rolle men er bare gøy å vite sånn ca.

Skrevet

Den vil ble et eller annet sted mellom mindre enn moren og større enn faren. Ingen ting har man garantier på når man kjøper valp, og store valper ved levering kan ende opp som små hunder og omvendt. Eneste du kan gjøre er å vente og se med tiden.

Skrevet

Foreldrene til min er ganske gjennomsnittlige i størrelsen. Men Koda var likevel svær som valp, og svær nå som 9 mnd. Han begynte vel å vokse fra de fleste andre bc'er da han ble rundt 6-7 måneder gammel.

Så er altså helt umulig å vite. :P

Skrevet

Min var størst i kullet ved levering og var en stor valp helt til han ble 6 måneder. Da stoppet han, og nå ligger han an til å bli i nedre del av rasestandarden. :) Så det er ingen garantier!

Skrevet

Jeg hadde et kull i fjor på fire valper.Foreldrene er rimelig store, men ikke for store i forhold til standard. Alle valpene er endt opp med å bli større enn begge foreldrene :o

Skrevet

:lol: Hvis det er helt umulig å forutsi hvor stor en valp blir som voksen, så faller vel argumentet om å kjøpe rasehund fordi det er forutsigbart bort, eller? :P

Joda, valper kan bli både større og mindre enn foreldrene sine, men på linjer der hundene ofte er små eller store, så blir gjerne avkommene like små eller like store som det som er vanlig på de linjene. Om man blander store og små linjer, kan man få hele skalaen fra små til store. Det man må huske på, er at det er ikke bare foreldrenes størrelse man drar med seg videre i avlen, det er søsken og foreldre og foreldres søsken osv også. Da hjelper det lite å bruke den ene lille hannen i et ellers stort kull, på den gjennomsnittelig store tispa fra et ellers stort kull, da får du sannsynligvis store avkom. Bare for å ta et eksempel :P

Skrevet

:lol: Hvis det er helt umulig å forutsi hvor stor en valp blir som voksen, så faller vel argumentet om å kjøpe rasehund fordi det er forutsigbart bort, eller? :P

Artig at du formulerer det slik, jeg møtte nettopp ei dame med en nydelig bisk som jeg ikke greide å se hva var fornoe. Jeg spør selvfølgelig, og hun svarer "Dansk-svensk gårdshund, han er renrasa altså! Bare veldig stor.." Den kom på autopilot gitt, tipper hun har fått spørsmålet om han er blandet med noe maaange ganger. Veldig høy og langlemma DG, kjempefin, men så ikke helt ut som en DG nei :P

Skrevet

Artig at du formulerer det slik, jeg møtte nettopp ei dame med en nydelig bisk som jeg ikke greide å se hva var fornoe. Jeg spør selvfølgelig, og hun svarer "Dansk-svensk gårdshund, han er renrasa altså! Bare veldig stor.." Den kom på autopilot gitt, tipper hun har fått spørsmålet om han er blandet med noe maaange ganger. Veldig høy og langlemma DG, kjempefin, men så ikke helt ut som en DG nei :P

Jeg har hatt terv som var høyere enn gjennomsnittet jeg også, så jeg veit selvsagt at det skjer :P Men det var overraskende at han ble over 70 cm høy, hverken foreldrene eller brødrene hans var spesielt store, de var vel innenfor standarden alle sammen. Det ville vært like overraskende om han ikke ble mer enn 50 cm høy :P

Men totalt uforutsigbart er det ikke. "Mine" valper er litt lavere enn jeg hadde forventa, men Leah er ikke spesielt stor, og selv om hun har foreldre og brødre som er i den øvre delen av skalaen, så har hun tanter, onkler og besteforeldre (med søsken) som ikke er spesielt store. Faren har ikke slekt jeg har sett, men han er en normalt stor hannhund sjøl, så at de ligger på 40 cm (pluss/minus) er ikke overraskende. At noen av de er bygget som Leah (som er ei kraftig frøken) og noen av de er bygget som Morris (som er en mer elegant type) er heller ikke overraskende, jeg forventa ikke å få en mellomting - det er jo det som er poenget mitt, du får ikke en mellomting, og du avler ikke bare på foreldredyrene, du får med gener som syns på søsken, foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og deres søsken osv, også.

@Belgerpia sin Malin er ei lav tispe, moren hennes er lav, mormoren er lav. Om vi bruker en stor hannhund på henne, så får vi ikke litt større enn Malin og litt mindre enn faren-valper, vi får noen som er små og noen som er store. Eller, fordi at dette er statistikk og gjennomsnitt, så vil vi få bare store eller bare små, men vi får neppe så mange som er "akkurat midt i mellom". Men det blir neppe toy eller storpudler (vel, en mellom på over 45 cm er fortsatt en mellom, så storpuddel blir det ikke uansett), vi kan få dvergpuddel og mellompuddel - såpass forutsigbart er det faktisk :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...